Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rolf Reikvam (SV) (ordfører for saken): Blant våre nye landsmenn og nye landskvinner finnes det folk med lang utdanning og høy kompetanse som de har problemer med å få godkjent innenfor det norske godkjenningssystemet. I beste fall tar det iallfall veldig lang tid før de får godkjent sin utdanning. I den grad de får arbeid, er det ofte arbeid som ikke er tilpasset deres kompetanse.

Dette er samfunnsøkonomisk en dårlig utnyttelse av ressurser. For dem som har en god og lang utdanning og som er kvalifisert for et bestemt yrke, men med utdanning fra sitt hjemland, er det frustrerende å måtte ta til takke med arbeidsoppgaver som ikke er tilpasset den utdanningsbakgrunnen de har. Når vi i tillegg vet at mange av disse har en kompetanse og en utdanning som det er stort behov for i vårt samfunn, så blir dette galt – det blir riv ruskende galt!

Jeg er derfor glad for at en enstemmig komite nå ønsker å få fortgang i arbeidet med disse sakene. En enstemmig komite ber om at det blir fremmet forslag for Stortinget høsten 1999 om tilrettelegging for internasjonalisering. Så sier vi i tillegg – og det er viktig – at ansvaret for godkjenning av utdanning for å bli autorisert for et yrke og godkjenning av nordmenns utdanning i utlandet legges til et nytt, eventuelt et allerede etablert, organ. Vi har flere etablerte organer som kan ta den oppgaven, men poenget – det som er viktig og som komiteen gjerne vil understreke – er at vi må få fortgang i dette arbeidet. Vi må sette inn ressurser, slik at vi får utnyttet den kompetanse som finnes blant våre nye landsmenn og landskvinner. Derfor er jeg glad for at en enstemmig komite står bak dette.

Når det gjelder den andre delen av innstillingen, som går spesielt på lærerutdanning, allmennlærerutdanning og førskoleutdanning, så er komiteen delt. Jeg regner med at Fremskrittspartiet vil redegjøre for sine merknader og sitt forslag. Jeg oppfatter vel at uenigheten, i den grad det er uenighet, går på forståelsen av det departementet og statsråden så langt har gjort – tolkningen av brevene og tolkningen av svarene vi har fått fra statsråden. Jeg oppfatter det i alle fall slik at uenigheten ligger på det planet.

Flertallet i komiteen tar i sine merknader til etterretning at statsråden har tatt initiativ i forhold til høgskolene. De har nå fått anledning til å ikke kreve eksamen i sidemål for dem som tilhører fremmedspråklige minoriteter, og det samme gjelder for dem som kommer og som har en utenlandsk utdanning, de vil få den godkjent i forhold til norsk lærerutdanning, og de som skal ta utdanning i norsk eller eksamen i norsk. Vi oppfatter det slik at det er den riktige forståelsen av disse brevene. På denne bakgrunn, med den forståelse og den tolkning av korrespondansen som har vært, mener vi at intensjonene i Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet er oppfylt, og regner med at statsråden i sitt innlegg vil kommentere dette – at vår oppfatning er riktig. Og hvis vår oppfatning, flertallsoppfatningen, er riktig, som jeg er sikker på den er, føler jeg at denne saken egentlig er opp- og avklart i forhold til det som går på lærerutdanning generelt.

Jeg vil da bare vise til innstillingen og avslutte med et ønske om at dette må vi få fortgang i, dette må vi få gjort noe med: få ryddet opp i disse forholdene, som er uverdige både for den enkelte og også for oss som samfunn. Vi har behov for den type arbeidskraft.

Ursula Evje (Frp): Det er helt riktig som representanten Reikvam sa, at det dreier seg om tolking og intensjoner når det gjelder lærerutdanningen generelt, fordi flertallet har bygd opp sin argumentasjon rundt et svarbrev av 15. april i år, og viser til det når det gjelder allmennlærerutdanning. Men bak statsrådens brev ligger det også et brev fra departementet til institusjoner som tilbyr allmenn- og førskolelærerutdanning og til Statens utdanningskontorer. Begge disse brevene og flertallets innstilling er etter Fremskrittspartiets mening uklare. Og jeg skulle tro det var bedre å slippe å tolke og slippe å forstå ved å ha klare, tydelige og skriftlige besvarelser enn å komme opp i dette uføret vi nå er i.

I tillegg vil jeg påpeke at Dokument nr. 8-forslaget, som er bakgrunnen for Innst. S. nr. 157, ikke kun gjelder lærerutdanning, men høyere utdanning generelt mottatt i land utenfor EØS-området. Lærerutdanningen er i forslaget brukt som et eksempel. Lærerutdanningen har vi meget godt fått redegjort for, men når det gjelder godkjenning av alle andre høyere utdanninger, har vi ikke fått så veldig mye av det.

Videre vil jeg si at saken i forbindelse med Innst. S. nr. 173 for 1996-97, som blir brukt som en mal, gjelder godkjenning, økonomi, likestilt økonomi og autorisasjon. Det blir påpekt – og det er også etter vår mening helt korrekt – at dette er et nasjonalt ansvar, og at det derfor må forutsettes at godkjenningen er forutsigbar og enhetlig uansett hvem som måtte foreta den – om det er Lånekassen eller et eget kontor ved universitetet. Nå blir det imidlertid hevdet at godkjenningen etter delegeringsmyndighet fungerer tilfeldig. Da blir ikke dette hensynet til helhetlighet og forutsigbarhet godt nok ivaretatt etter Fremskrittspartiets mening. Dette har vi alle som leser aviser, fra tid til annen når uheldige ting har forekommet, blitt gjort oppmerksom på gjennom presseoppslag. Jeg vil derfor igjen få lov å vise til flertallets merknad som sier:

«Flertallet merker seg at studenter fra språklige minoriteter som er fritatt fra eksamen i sidemål i videregående opplæring, fra høsten 1998 får fritak fra kravet om eksamen i norsk I i begge målformer i allmennlærerutdanningen. Høgskolene er dessuten gitt anledning til å gi dispensasjon for studenter som har avsluttet lærerutdanningen uten å ha bestått eksamen i norsk på begge målformer. Departementet har delegert til høgskolene å gi dispensasjon.»

Alt dette er vel og bra, men jeg er ut fra erfaring med allmennlærerutdanningen meget engstelig for at vi igjen kan komme i den situasjon at vi utdanner og godkjenner f.eks. lærere som ikke har norsk på sin timeplan overhodet. Det er et veldig stort skritt for Fremskrittspartiet å slutte seg til det. Vi har jo ofte nok fra denne talerstolen presisert at norsk språk er spesielt viktig, ikke bare for norske statsborgere – vi har jo minoritetsgrupper som samer og kvener i Norge med historiske rettigheter til landet – men også for innvandrere.

Jeg vil igjen peke på at det opprinnelige forslaget gjelder alle høyere utdanninger som er tatt utenfor EØS-området, og ikke bare lærerutdanning.

Jeg vil ta opp mitt forslag, slik det er referert i Dokument nr. 8:35, da jeg føler at den korrespondanse som har vært ført, ikke gir tilstrekkelig klarhet i om man oppnår det Fremskrittspartiet ønsket.

Presidenten: Ursula Evje har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Jon Lilletun: Representanten Ursula Evje har i sitt opphavlege forslag teke opp korleis ein kan få til ei endring i regelverket slik at bl.a. lærarutdanna med norsk som andrespråk kan få si utdanning godkjend i Noreg, utan skriftlege kunnskapar i sidemål.

Departementet har i brev av 3. mars delegert til høgskulane å gje dispensasjon frå kravet om norsk på begge målformer i lærerutdanninga for framandspråklege studentar som har fritak frå kravet om sidemål i vidaregåande opplæring og utanlandske studentar som starta opp lærarutdanning før 1998. Tilsvarande fritak frå krav om norskkunnskap i begge målformene er gjeve der forskrift krev tilleggsprøve for godkjenning av lærarutdanning. I den mellombels godkjende rammeplanen for allmennlærarutdanning kan studentar frå språklege minoritetar som er fritekne frå eksamen i sidemål i vidaregåande opplæring, frå hausten 1998 få fritak frå kravet om eksamen i norsk i begge målformer i allmennlærarutdanninga. I Ot.prp. nr. 77 for 1997-98 er det sagt at tilsvarande ordning skal gjelde for utanlandske studentar. Det vil seie at departementet har fastsett den endringa som vart foreslått i Dokument nr. 8:35 for 1998-99. Og eg stadfester òg den forståinga representanten Reikvam hadde i høve til korleis han hadde oppfatta departementet.

I innstillinga rår komiteen Stortinget til å gjere fylgjande vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag, senest høsten 1999, om tilrettelegging for internasjonalisering. Ansvaret for godkjenning av utdanning for å bli autorisert for et yrke og godkjenning av nordmenns utdanning i utlandet, legges til et nytt, eventuelt et allerede etablert, organ.»

Den akademiske godkjenninga av utanlandsk utdanning og privat utdanning frå Noreg er etter universitets- og høgskulelova § 48 lagd til institusjonane under lova, dvs. til universiteta og høgskulane. Dette er eit system som vi finn igjen i mange land. På dette området har vi no eit godt verktøy med Europaråds-/UNESCO-konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjonar for høgre utdanning. Noreg tiltredde denne såkalla Lisboa-konvensjonen torsdag 29. april 1999. Mellom anna set den krav til at sakshandsaminga av søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning ikkje bør overskride fire månader etter at alle relevante dokument i saka er sende godkjenningsinstansen.

Når det gjeld tildeling av yrkestittel/autorisasjon, skal den, etter norsk lov, gjevast av den myndigheita som gjev autorisasjon. Dette gjeld både norske og utanlandske søkjarar.

Når det gjeld godkjenning av utanlandsk lærarutdanning, har Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i St.meld. nr. 28 for 1998-99 Mot rikare mål, foreslått at det frå 1. august 2000 vert oppretta eit nasjonalt utviklingssenter for vurdering og kvalitetsutvikling for grunnskulen og vidaregåande opplæring, og at dette senteret skal kunne godkjenne utanlandsk lærarkompetanse.

Myndigheitsfordelinga i det gjeldande lovverket som regulerer godkjenning av utanlandsk utdanning og yrkesautorisering, gjer at godkjenningsmyndigheit ikkje kan leggjast til eit eige organ utan omfattande lovendringar, som av t.d. lov om universitet og høgskular, lov om helsepersonell, straffeprosesslova, revisorlova, veterinærlova osb. Dette vil verte ein lang prosess. Eg har merka meg at sosialkomiteen i si innstilling til forslag om lov om helsepersonell ikkje foreslo å endre ordninga for autorisasjon av helsepersonell.

Eg vil halde fram med å leggje til rette for betre prosedyrar for godkjenning av utanlandsk utdanning. Informasjonssenter for internasjonal utdanning, NAIC, er no organisert som ein del av Noregsnettrådets sekretariat og skal dekkje nasjonale funksjonar. Søknadsprosedyrane for akademisk godkjenning er forenkla i høve til tidlegare, og sakshandsamingstida er forkorta.

NAIC/Noregsnettrådet gjev informasjon om godkjenningsordninga og tilrettelegg søknadshandsaming. NAIC kan også gje ei omfangsvurdering av den utanlandske utdanninga som kan brukast ved arbeidssøking. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet bør vere med på å gjere denne ordninga betre kjend, slik at arbeidsgjevarar veit kva ho går ut på.

Gjennomgangen av NAIC og evalueringa av systemet for godkjenning, vil kunne danne grunnlag for eventuelle endringar. Stortinget vil verte halde informert om dette arbeidet. Som det framgår av innlegget mitt, er vi allereie komne langt med å iverksetje mange av Stortingets intensjonar i vedtaket. Men sidan det her vil krevjast lovendringar, vil departementet trenge lengre tid enn det som er foreslått. Samstundes er målet å betre godkjenningssystemet for utanlandsk utdanning så fort som råd og i tråd med Stortingets intensjonar.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ursula Evje (Frp): Jeg synes ut fra alt som har blitt sagt – presiseringer og gjentakelser, og alt det gode arbeidet som statsråden har gjort fra 1. mars da mitt forslag var offisielt og fram til i dag, både med tanke på retningslinjer til utdanningsinstitusjonene og med tanke på andre fora – at arbeidet er meget vel tatt hånd om, og jeg vil da trekke tilbake mitt forslag.

Presidenten: Ursula Evje har dermed trukket tilbake det forslaget hun selv fremsatte.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.