Til Stortinget.
En lang rekke høyt utdannede enkeltpersoner fra forskjellige
steder i verden, med godkjent oppholds- og arbeidstillatelse i Norge,
får ikke godkjent sin kompetanse i Norge. Derfor blir de
ofte tilsatt som ufaglærte eller de gis tilbud fra Arbeidsmarkedsetaten
om passende opplæring, men de er også ofte klienter
av en eller annen sort i det sosiale system.
Lærerhøyskolene fikk i fjor mulighet til å gi
studenter med norsk som andre språk fritak fra sidemål. Det
har tidligere vist seg at en del godt kvalifiserte lærerstudenter
har måttet bryte utdannelsen fordi de ikke har behersket
sidemål. Selv om regelverket er endret for de som studerer
i dag gis det ikke unntak for de som har lærerutdannelse
fra utlandet eller som tok deler av lærerutdannelsen i
Norge før 1998. De får altså ikke utdannelsen
godkjent som tilstrekkelig for å kunne undervise i skolen.
Gjeldende regler om godkjenning av utdannelse fra utenlandske
universiteter og høyskoler virker til dels rigide. I tillegg
er det manglende samstemthet mellom norsk grunnutdanning ved opplæringsloven og
for eksempel lov om lærarutdanning. Videre finnes det forskrift
om lærer-, adjunkt- og lektorutdanning for skoleslag som
omfattes av § 1 i lov om lærerutdanning,
samt forskrift om godkjenning av lærarutdanning frå utlandet.
Nærmere regler er også tatt inn i Rundskriv F-47/87
og Håndbok for grunnskolen, del 3, pkt. 631, Vurderingsforskriften § 9-2, nr.
4, 2. ledd og forskrifter til opplæringsloven kap. 8, § 8-1,
3. avsnitt som er ute på høring. Viser også til
spørsmål nr. 27 i spørretimen fra Marit
Tingelstad til kirke-, utdannings- og forskningsministeren den 17.
februar 1999.
Den offentlige skolen, både grunnskole og videregående
skole, har i dag en relativt stor mangel på kvalifiserte
lærere. Mange kommuner mangler kvalifiserte lærere
i opp til 10 pst. av stillingene. For Oslo kommunes vedkommende
snakker en om mer enn 1 000 ledige lærerstillinger,
og prognoser viser at denne underdekningen av faglærte
vil være betydelig høyere allerede i år
2005, og denne trenden vil ytterligere forsterkes i et lengre perspektiv.
Dette er en meget betenkelig utvikling for skole-Norge som må snus.
Etter opplæringslovens bestemmelser om spesielle rettigheter
for samiske bosettingsområder i de tre nordligste fylker – L97S – hvor
norsk kan være enten første språk eller
annet språk med samisk eller finsk språk som første
eller annet språk (dette er valgfritt), vil man kunne havne
i den situasjon at elever fra disse områdene ikke kan bli
for eksempel autorisert som allmennlærere i den norske
skole på grunn av språklige forviklinger. Utdannede
personer fra utenfor EØS-området har ofte høy
kompetanse innenfor fag som matematikk, fysikk, kjemi og lignende,
og vil derfor kunne tilføre det norske skoleverket kompetanse
på disse områdene.
Manglende skriftlige kunnskaper i sidemål må derfor
ikke komme i veien for at ellers vel kvalifiserte mennesker kan
få sin utdannelse godkjent i Norge.
Vurderingen av om en person er kvalifisert må skje ved
en helhetlig vurdering av personens egnethet og kunnskapsnivå.
Det kan i denne sammenheng vises til lov av 12. mai 1995 nr. 22
om universiteter og høgskoler, § 54 c, som hjemler
en slik vurdering for alle lærerstudenter.
Forslagsstilleren fremmer på denne bakgrunn forslag
om at reglene på dette området blir endret slik
at vel utdannede og egnede innvandrere kan få godkjent sin
utdanning i Norge uten skriftlige kunnskaper i sidemål.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endring i gjeldende
regelverk, slik at bl.a. lærerutdannede med norsk som andre
språk kan få sin utdannelse godkjent i Norge,
uten skriftlige kunnskaper i sidemål.
1. mars 1999.