Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til kommunal- og regionalministeren,
vil bli tatt opp av representanten Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI)
for de to første månedene i 1999 viser at barn
som søker asyl i Norge uten følge av foreldre,
kan risikere å vente i over ett år før
de får et permanent sted å bo – dette
på tross av UDIs målsetting om plassering innen
seks måneder.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at målsettingen om bosetting innen
seks måneder overholdes?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Først vil jeg få presisere
at målsettingen er at enslige mindreårige skal
være bosatt i en kommune innen tre måneder etter at de eventuelt har fått
innvilget oppholdstillatelse. Det er altså ikke fra ankomst
til Norge, men fra det eventuelt foreligger et vedtak om oppholdstillatelse.
Når det er sagt, vil jeg si at rask
bosetting i en kommune utvilsomt er en bedre løsning for
disse barna enn et lengre opphold i mottak. Av den grunn kan de,
etter en individuell vurdering, bosettes i en kommune før de eventuelt har fått innvilget
oppholdstillatelse. Et flertall av de enslige mindreårige
asylsøkerne omfattes av denne ordningen, og flere kommuner
har etter hvert gjort avtaler om å ta imot enslige mindreårige.
Dessverre har det vært vanskelig å få nok
plasser i kommunene. Samtidig er antallet enslige mindreårige
som kommer til Norge, nær fordoblet det siste året.
Mange enslige mindreårige har derfor fått et lengre
opphold i mottak enn det som er ønskelig.
Utlendingsdirektoratet prioriterer enslige
mindreårige høyt, og har en løpende dialog
med kommunene om behovet for bosetting av enslige mindreårige.
Den situasjonen som har oppstått, har også gjort
det nødvendig å foreta en vurdering av tilbudet
for enslige mindreårige asylsøkere i mottak. Kommunal-
og regionaldepartementet arbeider derfor med dette i samarbeid med øvrige
departementer og Utlendingsdirektoratet.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, og
jeg registrerer at statsråden viser vilje til å se
på dette. Det er jo et faktum at det er liten eller ingen
bedring å spore i forhold til i fjor når det gjelder
denne problematikken, selv om det er gjort flere forsøk
på å få til bosettingen raskere. Det
er også bra at det er enighet om at asylsøkerbarna
bør ha et kortest mulig opphold i mottak, og at de bør
flytte dit de kan ha en tilnærmet normal livssituasjon
så fort som mulig.
Jeg vil også si at det å ta
hånd om enslige mindreårige asylsøkere
ofte krever en mye mer omfattende og langsiktig planlegging enn
det å ta imot hele familier. Det gjelder både
i forhold til oppfølging og kanskje ikke minst i forhold
til nettverk. Vi vet at mange av disse barna har en tung bagasje
med seg fra hjemlandet, og det kolliderer ofte med den voksenverdenen
de må forholde seg til her.
Så mitt spørsmål
blir egentlig: Hva har statsråden konkret tenkt å gjøre
for at bosettingen kan skje raskere og for å sikre at vi
har en tettere oppfølging av disse barna?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Av de tiltak som er iverksatt, kan det bl.a.
nevnes at Utlendingsdirektoratet prioriterer arbeidet med å få etablert
såkalte basiskommuner for bosetting av enslige mindreårige.
Det er inngått avtale med 20 kommuner.
Det særskilte tilskuddet til kommuner
som gis ved bosetting av enslige mindreårige, er økt
til 90 000 kr med virkning fra 1. januar 1999 for å medvirke
til at man skal få til økt bosetting. Dette er
altså et tilskudd som kommunene får i tillegg
til integreringstilskuddet.
Videre har Utlendingsdirektoratet i samarbeid
med Barne- og familiedepartementet satt i gang et prosjekt for utvikling
av gode modeller for kommunalt arbeid med enslige mindreårige.
Jeg er enig med representanten Brustad i at vi står overfor
spesielle utfordringer på dette området som krever
et aktivt engasjement, og man har også gjennom det prosjektet
prøvd å ta tak i disse problemstillingene. Dette
prosjektet skal gjennomføres i seks kommuner og skal avsluttes
høsten 2001. Hensikten med det er å prøve
ut forskjellige modeller som sikrer gode bo- og omsorgsløsninger
for enslige mindreårige.