Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med fem minutter på hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil tre minutter.

– Det anses vedtatt.

Dagrun Eriksen (KrF) (ordfører for sak nr. 8): Norge deltar i dag også i andre operasjoner enn den som opptar oss alle for tiden. St.prp. nr. 34 gjelder finansieringen av nettopp denne deltakelsen.

Når det gjelder FN-styrkene, deltar vi i dag med 16 offiserer pluss 5 offiserer i Multinational Force and Observers i Sinai og en offiser som er plassert ved et planleggingselement i Danmark.

Når det gjelder NATO-styrkene, vil jeg presisere at Norges bidrag i Kosovo er unntatt fra denne proposisjonen. Regjeringen legger opp til at det norske bidraget i Bosnia videreføres innenfor samme ramme som for første kvartal 1999.

De totale utgiftene det legges opp til, er forventet å bli 220 mill. kr.

Regjeringen har i langtidsmeldingen forutsatt at finansieringen av internasjonale fredsoperasjoner skal løftes utenfor forsvarsrammen. Det er en forutsetning som ligger fast, men Regjeringen klarte ikke dette før andre halvår på grunn av den budsjettmessige situasjonen.

Regjeringen hadde lagt opp til en finansiering hvor man overførte fra materiellinvesteringer til dette formål. På bakgrunn av den inngåtte budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre mener komiteen at finansieringen av bevilgningen til de nevnte internasjonale fredsoperasjoner også for andre kvartal skal finansieres utenom det ordinære forsvarsbudsjettet. Regjeringen bes derfor komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 1999 med forslag til inndekning av denne utgiftsøkningen. Når det gjelder de sakene som Røsjorde tok opp i forrige sak, hvor det kanskje var litt dårlig kommunikasjon, kan jeg tippe at dette kanskje var en av de sakene han refererte til, hvor en forutsetning i langtidsmeldingen ikke ble fulgt opp. Det har vi hatt runder på før, og da var det den økonomiske situasjonen der og da som gjorde at vi ikke maktet å løfte disse utenfor rammen før andre halvår.

Med dette anbefaler jeg Stortinget å stemme for innstillingen.

Siden vi har to saker til behandling samtidig, vil jeg – selv om jeg da kommer i forkant av saksordfører – si litt om St. prp. nr. 62 for 1998-99. Da proposisjonen ble fremlagt, var det ingen tegn til løsning på situasjonen i Kosovo. Nå kan vi gjennom media se en viss optimisme i Kosovo. La oss alle håpe at vi nå går med små skritt mot en løsning. Denne proposisjonen er ikke en melding om situasjonen i Kosovo eller hvordan vi skal løse dette. Det vi tar opp her, er finansieringen av de utgiftene som påløper i forbindelse med Luftforsvarets innsettingsstyrke, samt de humanitære tiltak Forsvaret bidrar med, bl.a. C-130 transportflyet som er stilt til disposisjon for transport av materiell og flyktninger.

De påløpne utgifter blir av Regjeringen foreslått finansiert utenfor den ordinære forsvarsrammen. Dette støtter en enstemmig komite opp om. Kristelig Folkeparti mener sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet at denne bevilgningen bør være «friske» penger, og at dette eventuelt kan gjøres gjennom en endring av budsjettbalansen i revidert nasjonalbudsjett.

Hvor Høyre vil ta pengene, har de, til manges store forskrekkelse, vist. Jeg håper jeg har misforstått når Høyre vil ta sårt tiltrengte bistandsmidler fra noen mennesker i nød for å gi til andre. Det ville vært veldig pinlig hvis det skulle skje. Vi som nasjon kan ikke være bekjent av det. – Så gi meg litt tiltro til at Høyre tar verdier på alvor og revurderer sitt standpunkt.

Men det jeg da lurer på, er: Når Arbeiderpartiet vil vurdere dette i sammenheng med budsjettet sammen med Høyre, vil de da finne sammen med Høyre i en slik løsning? En krise som den vi har på Balkan, kunne ingen budsjettere med. Regjeringens opplegg er den beste måten å løse dette på.

Ingvald Godal (H) (ordførar for sak nr. 9): Lat meg seia litt om den saka som eg har ansvaret for, fyrst.

Partigruppene her i Stortinget har i andre fora tidlegare gjeve si tilslutning til dei militære operasjonane som vårt land er med på no i samband med NATOs aksjonar i Kosovo. Ein samla komite gjentek dette i innstillinga. Ein samla komite er òg einig i at utgiftene blir finansierte som tillegg til forsvarsbudsjettet, i samsvar med føresetnaden i langtidsmeldinga. Korleis dette skal dekkast inn, kjem me tilbake til i samband med revidert nasjonalbudsjett, og eg finn ingen grunn til å gå inn på det no.

Det er fremma nokre forslag frå SV i samband med dette, og eg skal berre kommentere dei litt med ein gong, slik at eg slepp å gå inn på det seinare. Når det gjeld forslag nr. 1, vil eg sterkt åtvare mot at me skal drive noka form for stortingsregjereri i denne saka. Her er det Regjeringa som heilt naturleg har initiativet, og me vil reagere på det som måtte koma frå Regjeringa. Det same gjeld for forslag nr. 2.

Når det så gjeld sak nr. 8, var det slik at Regjeringa i langtidsmeldinga i fjor gjekk inn for at utanlandsoperasjonar skulle koma som tillegg. Det fekk dei full tilslutning til i Stortinget. Likevel vart dette brote i Regjeringas budsjettforslag i fjor haust. Under behandlinga måtte ho gå tilbake til sitt opphavlege standpunkt om at dei skulle vera utanfor. Likevel kom Regjeringa her med eit forslag der det på nytt skulle takast pengar frå materiellkapitlet i forsvarsbudsjettet og brukast til heilt andre ting. Eg er veldig glad for at dette er sett på plass i komiteen, og eg håpar at det no ein gong for alle blir slutt på at ein brukar kapitlet for kjøp av materiell i Forsvaret som ein slags ymsepost for alle moglege andre tiltak.

Bjørn Tore Godal (A): Jeg tror det er alminnelig tilfredshet med at vi etter hvert får gjennomført det prinsipielle, nemlig finansiering av internasjonale militære operasjoner utenfor rammen. Og begge innstillingene vitner jo om at her er vi på rett vei.

Jeg vil også si at når vi snakker om inndekning, hender det av og til – føler jeg – at noen representanter tror at det å ta det på oljefondet, betyr at man ikke dekker inn. Sånn er det jo ikke. Hvis man bestemmer seg for å ta det på oljefondet, som det heter, betyr det bare at man tar penger fra oljefondet i forhold til det framtidige generasjoner skal ha av det fondet. Så alt har sin inndekning, men teknikken og måten å gjøre det på, kan selvfølgelig alltid diskuteres, og det kommer vi tilbake til. Men la det bare være sagt, fordi det er ikke slik at det er en Sareptas krukke som vi forsyner oss av hvis det er viktig nok. Det skal altså dekkes inn før eller siden i en eller annen fasong. Det tror jeg det er veldig viktig at vi er klar over, og ikke forsøker å skjule verken for salen, eller for den saks skyld, for velgerne.

Når det så gjelder Kosovo, bærer innstillingen preg av bred politisk enighet. Det sier seg selv at vi kjører etter et dobbeltspor, som alle andre NATO-land. Det er et bredt flertall i samtlige NATO-land som støtter den strategi som er blitt valgt, men den strategien går selvfølgelig sammen med en omfattende offensiv for en politisk løsning.

Alle, tror jeg, er klar over at en ikke kan bombe seg fram til fred. Bombingens hensikt er å redusere og helst ødelegge den serbiske militære kapasiteten så den ikke noen gang i framtiden støtter opp under den form for etnisk rensing som det serbiske maktapparatet har vært en forutsetning for å gjennomføre så langt. Og nå ser det ut til at bombingen etter hvert begynner å gi mer håndfaste resultater. Men jeg gjentar: Det skaper i seg selv ingen fred. Fred kan bare skapes gjennom en bred diplomatisk offensiv, og NATO-landene, Russland, EU-landene og mange andre land arbeider på den fronten.

Dette bringer meg til en nødvendig kommentar til SVs forslag. Jeg ser dem som forslag som i innhold i og for seg er greie nok, det er bare det at det er en selvfølge. Jeg kjenner ikke noe parti som er på en annen linje enn dette. Og det er heller ikke slik at det er nødvendig for Norge å fremme disse forslagene overfor NATO, som det står. Vi er NATO, like mye som alle andre er NATO. Og når utenriksministeren kontinuerlig er på reise, er det selvsagt for å følge opp mulighetene for å fremme konstruktive fredsinitiativ gitt situasjonen til enhver tid. Slik sett ser vi forslagene som indremedisin, og jeg er noe i tvil om hvor langt Stortinget skal drive det når det gjelder å doktorere internt i SV.

De blir i og for seg ikke så veldig mye sterkere som forslag når det står «henstilles til», som betyr en ren oversendelse til Regjeringen. Slik sett er det kanskje vanskelig å gå imot dem, men forslagene er altså komplett unødvendige. Hadde det vært realitetsforslag, hadde det vært enda verre, for å si det slik.

Jeg er helt enig i det som er sagt: Det kan ikke være slik at Stortinget opphøyer seg selv til å bestyre Norges diplomatiske innsats gjennom vedtak i Stortinget. Slik har det aldri vært, og slik bør det aldri bli. Det forutsetter egentlig en grunnlovsendring når det gjelder oppgave- og arbeidsfordelingen mellom storting og regjering. Her har vi et organ som enhver regjering betjener seg av – særlig en mindretallsregjering – nemlig Stortingets utvidede utenrikskomite, og den fungerer faktisk på en god måte.

Anders Anundsen (Frp): Innledningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet i hovedsak støtter det syn representanten Ingvald Godal gav uttrykk for i sitt innlegg.

Kostnadene forbundet med internasjonale fredsoperasjoner viser seg å være større enn tidligere antatt, bl.a. vil NATOs operasjoner mot Den føderale republikken Jugoslavia vare lenger enn forventet.

Stortinget har tidligere vedtatt at kostnadene forbundet med internasjonale operasjoner skal inndekkes utenom rammene for forsvarsbudsjettet. Fremskrittspartiet var tilfreds med dette vedtaket, og vil poengtere viktigheten av at dette prinsipp fastholdes. Det er ikke aktuell politikk at hele eller deler av disse kostnadene pålegges inndekket innenfor rammene av forsvarsbudsjettet. Forsvarets budsjett er i dag så vidt lavt at en ytterligere svekkelse av det ordinære budsjett vil få negative konsekvenser for landets forsvarsevne. Ved forslag om inndekning forventes det at Regjeringen foreslår friske penger, som eventuelt kan komme som følge av endring av budsjettbalansen.

Det er for øvrig gledelig at de øvrige partier ser ut til å støtte dette syn, for et avvik fra dette prinsipp vil få voldsomme følger for Forsvarets virksomhet. Dette er en nødvendig del av den langsiktige tenkning som er avgjørende for dagens og fremtidens forsvarsevne. Fremskrittspartiet forutsetter at en eventuell debatt om budsjettbalansen gjennom behandling av revidert nasjonalbudsjett ikke vil rokke ved dette prinsipp. For øvrig vises det til merknadene i Innst. S. nr. 161, hvor det står bl.a. at:

«Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil presisere at de legger til grunn at proposisjonens forslag til bevilgninger i sin helhet bevilges som tillegg til forsvarsbudsjettet og at dette eventuelt kan gjøres gjennom en endring av budsjettbalansen i revidert nasjonalbudsjett slik at bevilgningen fremstår som «friske penger».»

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Tron Erik Hovind (Sp): Når det gjelder sak nr. 9 om Kosovo, legger Regjeringen opp til at Forsvarets ulike oppdrag i forbindelse med krisen der nede finansieres ved et tillegg til det ordinære budsjettet. Og dette er det full tilslutning til.

Regjeringen legger også opp til at oppdraget til Luftforsvarets innsettingsstyrke, som er stasjonert ved Grazzanice-basen i Italia, forlenges utover den planlagte sluttdato, som var 1. mai. Kostnadene forbundet med en forlengelse av oppdraget er innarbeidet i denne proposisjonen. I tillegg er også kostnader som påløper på grunn av de forskyvninger og praktiske konsekvenser en forlengelse av oppdraget får for det såkalte «Mid Life Update»-programmet, som våre F-16 jagerfly skal gjennom, innarbeidet i proposisjonen. Utover jagerflyoperasjonene bidrar Forsvaret også med transportkapasitet til nødhjelp til Kosovos nærområder og uttransport av flyktninger som skal til Norge. Forsvaret bidrar også med personell i andre enheter, samt personell i hjemmeberedsskap i Norge som er klare til å delta i en eventuell styrke etter at en eventuell avtale om Kosovos fremtid er undertegnet.

Disse militæroperasjoner er startet opp under forutsetning av at de skulle finansieres utenfor det ordinære budsjett. Kostnadene er anslått til 305 mill. kr, men Regjeringen fastslår at det hefter usikkerhet ved kostnadenes størrelse på grunn av den usikkerhet som er forbundet med den fremtidige utviklingen i området, slik at endringer ikke kan utelukkes. Senterpartiet, i likhet med resten av komiteen, har forståelse for dette.

Kun når det gjelder hvordan disse kostnadene skal håndteres i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, har komiteen delt seg. Men Senterpartiet mener den situasjonen vi står overfor i Kosovo, er helt ekstraordinær og følgelig må kunne finansieres ved et tillegg til de budsjettrammer vi vedtok ved budsjettbehandlingen i fjor høst. Det blir etter vårt syn feil hvis disse tiltakene skal finansieres ved at andre allerede vedtatte tiltak skal vurderes utsatt eller kansellert. Det er bakgrunnen for at vi er med på fellesmerknaden med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 161 om Forsvarets bidrag i forbindelse med krisen i Kosovo.

I Innst. S. nr. 143 om finansiering av internasjonale operasjoner i sak nr. 8, bekreftes langtidsmeldingens intensjoner om at internasjonale operasjoner skal finansieres utenfor ordinære forsvarsrammer, og Senterpartiet støtter dette.

Så litt til slutt til SVs forslag: Det som skisseres i SVs forslag, er Regjeringen allerede i full gang med, og ikke minst er den jobbingen vår utenriksminister, enten i egenskap av utenriksminister eller som formann i OSSE, har stått for hele tiden mens krisen i Kosovo har pågått, helt i tråd med det som skisseres fra SV. Så jeg føler i likhet med representanten Bjørn Tore Godal, ikke noe behov for at Stortinget fatter noe vedtak om et arbeid som allerede er i gang, og når det er enighet om hvilke rammer som skal ligge til grunn for det.

Men hvis SV vil opprettholde forslaget, vil jeg henstille til SV at det oversendes uten realitetsvotering, at det ikke tas opp til realitetsbehandling her. Hvis SV gjør det, får vil heller komme tilbake.

Karin Andersen (SV): Mens den brutale krigen i Kosovo fortsetter og bombene faller hver natt, står de politiske paradoksene i kø, og vi skal bevilge penger til fortsatt NATO-aksjon. Da må det være lov og grunn til å spørre om hva slags rolle Norge skal spille framover. Stortinget skal ikke regjere, men Stortinget skal gi Regjeringen ryggdekning for den vegen Regjeringen skal kunne gå. I den svært alvorlige situasjonen som er på Balkan, er det avgjørende at vårt politiske hovedfokus flyttes fra krigsstrategi til å våge å ta noen steg på en strategi for fred. Jeg vet at Regjeringen også jobber med dette, men det må bli tydeligere.

Norsk politisk tyngde må settes inn på å støtte, utarbeide og fremme konkrete fredsinitiativ – både de som er tatt av FN, Russland, Tyskland og nå G8-landene og andre. Det er bare ved forhandlingsbordet det kan komme fred, det er bare politiske løsninger som kan gjøre noe med konfliktene. Jeg tror det er få som ønsker å forlenge den militære aksjonen mer enn nødvendig, men å ønske det er ikke nok. Man må gi tydelige politiske signaler om at Norge aktivt og på eget initiativ nå må jobbe i NATO for at de skal gjøre til en realitet det de sjøl har sagt var en mulighet, og som Kristin Halvorsen tok opp i sitt innlegg den 27. april, nemlig å stanse bombeaksjonene innenfor en tidsbegrenset periode, for å se om det kan åpne veien for forhandlinger.

Dette dreier seg ikke om manglende mot eller å skjelve i buksa, som noen har valgt å kommentere det. Det dreier seg om mot til å gi forhandlinger en mulighet, til å teste ut forhandlingsviljen til Milosevic. Krigslogikk og prestisje har startet og forlenget mange kriger. Slik logikk og prestisje styrer Milosevic. Derfor er mistroen mot hans fredsvilje stor. Men slik prestisje må ikke styre oss og låse oss fast i et handlingsmønster som ikke ender før alt er flatt.

Den militære strategien som så langt er valgt, har gjort målene som vi alle har om å beskytte kosovoalbanerne i eget land, fjernere enn noensinne.

Muligheten til å få internasjonal enighet om FN-mandat for en internasjonal militær styrke i Kosovo er nå nær. Det ene punktet det ikke går an å fire på, er at styrken må være militær og sammensatt slik at den respekteres, ikke bare politisk, men også militært, av alle parter. Et signal, et politisk tydelig signal, om midlertidig bombestans fra NATO kan skape et rom for å få et slikt mandat på plass og forhandlinger i gang.

SV ønsker at Stortinget skal gi Regjeringen et klarsignal slik at en slik strategi kan få større politisk tyngde. Vi er klar over at Stortinget ikke kan eller skal instruere Regjeringen i dette spørsmålet, og derfor har forslaget fått den formen det har – som et henstillingsforslag.

Regjeringen bad Stortinget om et råd i oktober, og de fikk det. Nå må Regjeringen få politisk ryggdekning fra Stortinget for å åpne for alternative handlingsmåter fra NATOs side. Vi må også gjøre konkrete vedtak om forpliktende gjenoppbyggingsplaner. Nå er det bare forpliktende planer om fortsatt militære aksjoner. Jeg må legge til at en del av de pengene som også brukes i NATO, går til humanitære oppgaver, så ikke det skaper misforståelser. Men signalet om slike forpliktelser er også noe som kan gi rom for å få stopp i krigshandlingene, og rom for å komme i gang med forhandlinger og styrke de demokratiske kreftene som ennå er igjen i området, og som desperat leter etter et håp.

Ordlyden på det siste forslaget kunne vært langt bedre. En slik plan må sjølsagt omfatte langt mer enn Kosovo og Serbia. Montenegro, Makedonia, Albania og Vojvodina er områder som må omfattes, og det er sikkert også flere. Noen vil kanskje si at dette ikke hører til dagens bevilgningssak, men det gjør det, fordi våre forpliktelser og behovet for å bygge opp øker for hver dag. Vegen tilbake blir lengre for hver dag, fallet ved nederlaget blir høyere for hver dag. Våre og Vestens forpliktelser på Balkan øker for hver time. Håpet er at ikke en krone av de pengene vi bevilger i dag, skal bli brukt til krigsoperasjoner, men at de kan brukes til å sikre at kosovoalbanerne trygt kan komme hjem.

Forslaget er ikke ment som indremedisin i SV. Jeg ber om respekt for det syn som nå også representanter for Arbeiderpartiet og for regjeringspartiene sier at de deler. Nå er det spørsmål om å tørre å si dette høyt, slik at Regjeringen skjønner at de har ryggdekning for å gå langs denne vegen.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Regjeringen varslet i budsjettet for 1999 at den ville komme tilbake til Stortinget med forslag om å finansiere internasjonale fredsoperasjoner for annet kvartal gjennom omdisponeringer innenfor rammen. I tråd med dette legger Forsvarsdepartementet i denne proposisjonen fram et konkret forslag om finansiering av norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, der det pr. i dag bare er bevilget midler for første kvartal 1999. Dette gjelder norsk deltakelse med til sammen 21 offiserer til FNs ulike observatørkorps, og en offiser til planelementet til FNs «stand-by»-styrker SHIRBRIG, samt Norges engasjement ved SFOR i Bosnia.

Deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia og uttrekningsstyrke i hjemmeberedskap – opprinnelig planlagt for OSSEs Kosovo Verification Mission, som nå videreføres med tanke på en eventuell fredsavtale – er ikke med i denne proposisjonen. Som kjent har FN ikke forlenget mandatet til UNPREDEP utover 28. februar 1999, og misjonen er således terminert. Utgifter til uttrekningsstyrken og den øvrige norske innsats i Kosovo har Regjeringen redegjort for og fremmet forslag om tilleggsbevilgning til i St. prp. nr. 62 for 1998-99.

Totale utgifter til internasjonale fredsoperasjoner for annet kvartal, eksklusive ovennevnte, er beregnet til 220 mill. kr.

Jeg har merket meg at forsvarskomiteen i sin innstilling ber Regjeringen komme tilbake med et forslag om inndekning av disse utgiftene i et tillegg til forsvarsrammen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har en klar og uttrykt målsetting om å legge langtidsmeldingens ressursforutsetninger til grunn for Forsvarets virksomhet, og på prinsipielt grunnlag kan jeg uten videre slutte meg til premissene for komiteens innstilling, uten at jeg dermed har forskuttert Regjeringens beslutning vedrørende revidert nasjonalbudsjett.

Så til Kosovo. Som vi alle er kjent med er luftoperasjonene mot Den føderale republikken Jugoslavia gått inn i sin sjuende uke. Situasjonen i Kosovo er i den senere tid blitt ytterligere forverret, og tross diplomatiske bestrebelser ser vi ingen utsikter til en umiddelbar løsning. Overgrepene mot sivilbefolkningen i Kosovo fortsetter, og det synes som om den jugoslaviske krigsmaskin fremdeles er i stand til å føre krig, selv om NATOs luftoperasjoner er blitt ytterligere intensivert i den senere tid. President Milosevic har ikke på noe tidspunkt vist tegn til å gi etter for NATOs krav. Det er derfor på det rene at luftoperasjonene mot Den føderale republikken Jugoslavia må fortsette inntil så skjer.

Forsvarets bidrag i forbindelse med krisen i Kosovo er omfattende. Som det framgår av proposisjonen, har Regjeringen valgt å fremme Forsvarets samlede støtte, som inkluderer Forsvarets rene militære bidrag og Forsvarets humanitære bidrag, i en og samme proposisjon. Av vårt militære bidrag er Luftforsvarets innsettingsstyrke, bestående av seks F-16 kampfly fra 338-skvadronen med støttepersonell, det viktigste. Etter min mening må dette bidraget fortsette, og vi har i første omgang planlagt å videreføre engasjementet ut august måned. I tillegg bidrar Norge på militær side med et element til Kosovo Verification Coordination Centre i Makedonia og med en uttrekningsstyrke i hjemmeberedskap, opprinnelig tiltenkt OSSEs Kosovo Verification Mission, men som er videreført med tanke på en eventuell fredsavtale.

For Norges humanitære bidrag rundt krisen i Kosovo har vi stilt et av Luftforsvarets C-130 transportfly til disposisjon for transport av materiell og flyktninger mellom Italia, Albania og Makedonia. Videre har vi bl.a. stilt fire transportkontrollag på totalt 12 personer til disposisjon i forbindelse med hjelpearbeidet. Seks av disse er allerede utplassert i Makedonia, og de resterende seks er underveis til Albania. Regjeringen har også avsatt et ekstra beløp på 30 mill. kr til å imøtekomme anmodninger om bistand av mindre omfang. I denne forbindelse har vi allerede etter anmodning fra NATO utplassert seks stabsoffiserer til Albania og bistått med sending av nødhjelpsutstyr fra Polen til Makedonia. Det kan ikke utelukkes at det vil komme flere anmodninger om støtte til hjelpearbeidet rundt Kosovo.

Når det gjelder finansieringen av operasjonene, er langtidsmeldingens ressursforutsetninger om en økning av forsvarsrammen til denne type operasjoner lagt til grunn. Jeg har med tilfredshet merket meg at det i innstillingen er bred oppslutning om en slik finansieringsmåte. Til merknadene i innstillingen om hvordan finansieringen skal behandles i forhold til budsjettbalansen og helheten i statsbudsjettet, kan jeg i dag bare si at vi her må avvente revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Karin Andersen får ordet utanom tur for å sette fram eit forslag.

Karin Andersen (SV): Jeg vil få lov til å ta opp de to forslagene som er omdelt på representantenes plasser.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har teke opp dei forslaga som ho refererte til.

Dei talarar som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Inger Lise Husøy (A): Jeg vil si noe om forslag nr. 1, fra SV, men aller først vil jeg si at jeg har vært imot at NATO skulle gå til luftangrep mot Jugoslavia helt fra før en eneste bombe var sluppet. Alternativet var ikke å sitte stille og se på det som skjedde i Kosovo, jeg tror at det var andre muligheter. Nå vil vi aldri få vite konsekvensene av et slikt alternativ.

De forslag som SV legger fram i dag, er til ren indremedisinsk behandling av de sår partiets sjel fikk under landsmøtet. Det er et forsøk på å ri to hester samtidig, en for krigen og en annen imot den. Jeg oppfatter det som et rent markeringsforslag fra SVs side, og jeg lurer på hva som blir det neste. Hva skjer når partilederen og utenrikspolitisk talsmann er tilbake? Da blir det vel foreslått bakkekrig igjen! Hvem skal vurdere og avgjøre serbernes fredsvilje? Skal SV foreslå å starte bombingen igjen, og hvordan vil SV stemme da?

Jeg forsøker med dette å si hva jeg og andre bombemotstandere i mitt parti mener om dette partitaktiske spillet til SV. Det mener en bombemotstander som, i likhet med alle andre, inderlig ønsker at krigen skal opphøre så fort som mulig.

Det ligger i krigens natur at man ikke uten videre gir seg, at man bomber for ikke å miste ansikt.

Krig er uforutsigbart. Det er derfor vi helst må unngå krig. Ikke minst har denne krigen vist oss det både i tid og omfang, at det ikke er noe klart skille mellom sivile og militære mål, at terrorbombing brukes og at såkalt kirurgisk bombing bommer på målene, og at bomber kan kommer på avveie.

I etterkant av denne krigen er det viktig å få grundige analyser av hva som egentlig skjedde før beslutningene ble tatt. Ikke minst er det viktig å få vite hva statsministeren sa ja til når han omtalte luftangrepene som «en begrenset militær aksjon».

Det blir også viktig å få en grundig diskusjon om hvordan vi skal møte vanskelige konflikter. Vi må få en diskusjon om trusseldiplomati, og om at NATO setter kniven på sin egen strupe, slik som det etter min mening skjedde i denne konflikten. Vi må også ha en omfattende debatt om NATOs rolle, om folkeretten og om bruk av moral i andre konfliktområder.

Hans J. Røsjorde (Frp): Bare noen få kommentarer til forslagene fra Sosialistisk Venstreparti. Jeg skal ikke blande meg inn i den pågående krigen mellom Arbeiderpartiet og SV, med eller uten bomber. Det får gå som det kan.

Men bare ganske kort: Når det gjelder forslag nr. 1, deler vi fullt ut den oppfatning som representanten Bjørn Tore Godal gav uttrykk for, og har ikke noen kommentarer utover det.

Når det så gjelder grunnlaget for det vi debatterer, er det altså Innst. S. nr. 161, som omhandler dekning av de militære kostnader under de pågående operasjoner. Det er etter min mening slik at de forslag som her er fremsatt, i liten grad er relevante i forhold til det som er debatten. Ikke minst gjelder det forslag nr. 2. Det er etter vår oppfatning ikke naturlig at et slikt forslag fremmes under den sak som er til behandling. Men når forslagene nå er formet som oversendelsesforslag, er det bare for oss å si: Om enn malplassert i denne sammenheng, er vi aldeles uenig i intensjonene i begge disse forslagene. Selv om det kunne vært fristende å votere også når det gjelder et oversendelsesforslag – vi har ikke noe behov for å få dette oversendt – skal vi følge den vanlige praksis her i huset på dette området.

Karin Andersen (SV): Representanten Husøys innlegg tvang meg til å ta ordet en gang til.

Denne saken har gjort vondt hos mange, sikkert også hos Husøy, og også i SV. Men jeg ber om respekt for at i SV har denne debatten faktisk vært ført. Det har den ikke vært i de andre partier, i hvert fall slett ikke på samme måte.

Jeg ber også representanten Husøy om å lytte til hva Arbeiderpartiets egen forsvarspolitiske talsperson var oppe og sa her i stad, nemlig at han støttet intensjonen i forslagene, og at dette lå implisitt i opplegget. Det sa også representanten Hovind, som representerer regjeringspartiene. Men merk at dette sa ikke representanten fra Høyre eller representanten fra Fremskrittspartiet. Det betyr at det er en viss politisk uenighet om Regjeringen har ryggdekning for å gå langs den vegen som vi ønsker. Derfor er det viktig at denne debatten blir reist, slik at Regjeringen får bakking til å tørre å gå denne vegen, som vi mener kanskje kan føre til en stans i krigshandlingene tidligere enn en ren krigsstrategi, som går etter den gammeldagse logikken.

Så til om forslagene er irrelevante. Nei, de er ikke det. Men vi har formulert dem slik både fordi vi vet at vi ikke skal instruere Regjeringen i slike saker, og fordi vi ser at det kan være vanskelig for andre å gi annet enn muntlig støtte til dem. Det er faktisk gjort i stor respekt for at andre partier også kan ha problemer med å uttrykke seg, og kanskje også blir misforstått, slik som SV har blitt misforstått i dag ved at de uttalelsene vi kommer med, blir trukket for langt og blir brukt i en indre politisk debatt f.eks. i Arbeiderpartiet, som vi nå har skjønt heller ikke har det så lett med seg sjøl.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg skal selvfølgelig ikke blande meg inn i diskusjonen om forslagene. Jeg bare understreker at vi alle er svært interessert i å finne en diplomatisk løsning på denne saken.

I mitt innlegg sa jeg at «tross diplomatiske bestrebelser ser vi ingen utsikter til en umiddelbar løsning». Men jeg har nå fått opplysninger om at det på et møte i G8-gruppen i Petersberg i Bonn i dag faktisk ser ut som om man har kommet et skritt videre gjennom de drøftelser som har vært mellom USA, Russland, ledende EU-land, Canada og Japan. At også Russland er inkludert, er noe som Norge på mange måter har jobbet svært lenge for å få til. Hvis det nå er slik at Russland er med på betydelige prinsipielle forslag for å få til en fredsløsning til, syns jeg det er bra.

Norge har også lagt stor vekt på FNs rolle i å oppnå en fredsløsning, noe som ble understreket av Vollebæk i hans samtaler både med Kofi Annan og Tsjernomyrdin i New York. Vi er veldig glad for at FN og Sikkerhetsrådet nå er engasjert for fullt.

Etter det som er kommet ut fra møtet i Petersberg, ser det også ut til at OSSE vil få en viktig rolle i oppfølgingen og implementeringen av en fredsløsning.

Så det kan finnes håp, og Regjeringen jobber på alle de måter den kan for å bidra med sitt i et slikt opplegg.

Bjørn Tore Godal (A): Kort til en stemmeforklaring, som kanskje ikke er nødvendig, siden vi skal oversende forslag uten realitetsvotering.

Det som fikk meg til å ta ordet, var det som ble sagt fra Karin Andersens side, nemlig at hensikten nå er å gi Regjeringen en «ryggdekning» – underforstått: som den ikke har fra før. Det er ingen realitet i dette. Vi har et bredt inntrykk av i de egnede organer at Regjeringen har ryggdekning for det den gjør både på det diplomatiske området og når det gjelder støtte til NATOs militære aksjoner, og det blandingsforholdet som til enhver tid skal være i den forbindelse.

Jeg sier bare dette for å reservere meg mot at en oversendelse uten realitetsvotering medfører ryggdekning for det ene eller det andre. Det er vi altså ikke med på. Men jeg har ikke lyst til å gi SV gleden av å få nedstemt et forslag som attpåtil ikke er til realitetsvotering. Det er grunnlaget for vår holdning til denne saken.

Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Karin Andersen (SV): Jeg merket meg at Bjørn Tore Godal i sitt første innlegg argumenterte med at SVs forslag var «unødvendig», fordi det gikk på at NATO skulle kunne bruke en strategi med midlertidig bombestans, som er en strategi som ligger der, og som Regjeringen har ryggdekning for å følge når situasjonen tilsier det. Jeg bare gjentar at jeg har merket meg at representanter fra andre partier har uttrykt seg svært annerledes. Jeg har også merket meg at det nå er et flertall i denne salen som sier at dette er en mulighet som man bør vurdere å bruke når situasjonen er der. Jeg oppfatter at det er et positivt steg, at denne debatten har klargjort at det finnes andre muligheter enn de som til nå er blitt valgt, og at disse mulighetene ikke hadde blitt synliggjort i denne debatten hvis SV ikke hadde reist dette spørsmålet.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg vil bare ta ordet for å peke på at når representanten Karin Andersen nå nærmest innkasserer den ene gevinsten etter den andre, må det bero på en gedigen misforståelse. Jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for det ut fra noe av det som er sagt. Da ville man fått en helt annen håndtering og en helt annen argumentasjon. Så det SV nå forsøker å gjøre – mens utenrikspolitisk talsmann er ute av landet – er å erobre banen. Det får SV håndtere som de selv vil, men jeg reserverer meg på vegne av Fremskrittspartiet for de konklusjoner som representanten Andersen her har trukket. La nå det stå.

Presidenten: Dermed er debatten om sakene nr. 8 og 9 slutt.