Terje Knudsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Om ett år skal Stortinget vedta Nasjonal transportplan og legge rammene for transport 12 år frem i tid. Bladet Samferdsel nr. 3 1999 har en artikkel som beskriver jernbaneprosjekt som vil gi reisetid mellom Østlandet og Vestlandet som er kortere enn via fly fra bysentrum til bysentrum.

Vil statsråden ta initiativ til at tallmaterialet blir gjennomgått for prosjektet høyhastighetstog over Haukeli, slik at Stortinget kan se om dette kan være aktuelt å satse på?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg vil innledningsvis vise til tidligere samferdselsminister Dørums skriftlige svar av 16. februar 1998 på spørsmål nr. 74/1998 fra representanten Hallgeir H. Langeland.

Av dette svaret framgår at prosjektet Haukelidbanen verken er prioritert i Norsk jernbaneplan 1998-2007 eller er innpasset i de kriteriene som jernbaneplanen bygger på om hvor det først og fremst skal satses på jernbane i årene framover.

Den overordnede strategien som er lagt for den videre utviklingen av jernbane i Norge gjennom Norsk jernbaneplan 1998-2007, vil kreve betydelige statlige bevilgninger, også utover den tiårsperioden som gjeldende plan omhandler. Som også de tidligere samferdselsministrene Opseth og Dørum har uttalt, er det derfor uaktuell politikk for staten nå å engasjere seg i omfattende utredningsarbeid og planlegging av helt nye banestrekninger.

Prosjektet Haukelidbanen vil eksempelvis være et betydelig større økonomisk løft enn den nye hovedflyplassen på Gardermoen, inklusiv Gardermobanen, eller om lag fem ganger så stort som det planlagte nye dobbeltsporet Skøyen-Asker, og ville, dersom det skulle finansieres over statsbudsjettet, binde opp alle midler til jernbaneinvesteringer over en 20-25 årsperiode dersom en legger dagens statlige investeringsrammer til grunn.

Dersom det skulle fremkomme vesentlig nye momenter i denne saken utover det som tidligere er mottatt i departementet, vil jeg imidlertid ikke motsette meg at spørsmålet om å utrede Haukelidbanen nærmere, vurderes på nytt. Jeg er imidlertid ikke kjent med at det foreligger slike nye opplysninger nå.

Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Men statsråden viser til eksisterende politikk – Norsk jernbaneplan, som ble vedtatt i juni 1997, og skal være i politikken fram til og med 2007. Nasjonal transportplan ser enda lenger fram, til 2012.

NSB sier at togene skal bli best på mellomdistansene, Oslo-Voss, Oslo-Dombås, Oslo-Sira. Haukelidbanen vil bli best mellom byene Bergen-Oslo og Haugesund-Oslo.

Mellom de tre store vestlandsbyene og hovedstaden reiste det i fjor 2,6 millioner flypassasjerer; togene fraktet bare en tjuedel.

Høyhastighetsbanen over Haukeli vil gi fremtidsrettet, miljøvennlig transport, som også kan ha regionalpolitisk gevinst. Reisetiden Odda-Bergen vil f.eks. bare bli halvtimen. I dag tar denne reisen over tre timer.

Folk bosatt i det ensidige industrisamfunnet Odda vil med høyhastighetstog kunne dagpendle til jobb i Bergen. Reiseveien fra Kongsberg til Flesland vil bli raskere enn Kongsberg-Gardermoen i dag.

På bakgrunn av dette må det være grunn til å få tallmaterialet analysert godt nok. Skal ikke norsk transport gjøre fremskritt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jo, i høyeste grad skal norsk transport gjøre fremskritt. Og la meg, for ikke å bli misforstått, si om innslaget som gikk i gårsdagens dagsrevy – som jeg ikke fikk sett fordi jeg var her i Stortinget, og som sannsynligvis er et redigert klipp fra et større intervju som ble gitt til Brennpunkt-redaksjonen rundt påsketider om jernbanetransport i Norden og Europa – at i dette er det en bred innfallsvinkel til en rekke felt som jernbanepolitikken i Norge berører.

Denne statsråd synes det er positivt at noen finner ut at privat planlegging skal gjøres. Det er ikke forbudt med privat planlegging i dette land. Kanskje jeg også kan tillate meg å spørre: Dette prosjektet – kanskje det kunne være det første privatfinansierte og kommersielle jernbaneprosjekt i Norge? Det er med andre ord ikke slik at alt som skal skje i transportsammenheng i fremtiden, trenger å gå over offentlige budsjetter. Det er å tenke nytt.

Jeg vil kvittere ut denne saken i Nasjonal transportplan neste år.

Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for dette svaret også. Det var jo hyggelige toner det at man kan tenke seg en privat finansiering, for jeg tror faktisk at investorene står i kø nede på kontinentet. Både tyske og franske interesser skal visst være i siget – om de får lov.

Jeg tillater meg å være litt uhøytidelig og si at norsk jernbaneadministrasjon ikke har sett hvor fremskrittet går. Om Stortinget hadde fulgt den jernbanefaglige innstillingen i forrige hundreår, ville ikke Bergensbanen blitt en realitet. Og den gangen fremskrittsvennlige bergensere ville legge om til elektrisk drift, gikk NSB-ledelsen imot slike «luftslott», som de kalte det. NSB sa det var kull og olje som hadde fremtiden for seg.

Det er Stortinget som skal legge premissene for fremtidens transport. Jeg er sikker på at statsråden mener at vi ikke skal være sandpåstrøere for etatenes byråkratiske tanker om hva som er fremtidsrettet politikk. Og så håper vi på at det er mulig å slippe til private i neste omgang.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden og Regjeringen er opptatt av å se norsk samferdselspolitikk i en helhet. Det har Stortinget bedt oss om, og det har Stortinget tidligere forutsatt. Vi vil fremlegge en helhetlig plan i begynnelsen av år 2000, Nasjonal transportplan, der flere av de prosjektene vi var inne på, både i går og i dag, vil være omtalt.

Denne statsråd har ingen problemer med å se at på enkelte områder kan det være behov for privat planlegging og privat gjennomføring. Men det skal i siste omgang også være med i et helhetlig syn på planlegging av transportopplegg i Norge, så jeg forutsetter at det er behov og bruk for både privat aktivitet, privat initiativ og offentlig initiativ.