Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jon Olav Alstad (A) (ordfører for saken): Dokument nr. 8-forslaget er fremmet for å få satt i gang et arbeid for å styrke norskundervisningen for barn i førskolealder som har dårlig norskforståelse. I utgangspunktet foreslås det fra forslagsstillerne at dette skal være et frivillig tilbud som over tid bør gjøres obligatorisk, og 4-årskontrollen blir pekt på som en mulig fungerende silingsinstans.

Det er ingen tvil om at utviklingen av språk er et viktig punkt for et barns mulighet til også å tilpasse seg bl.a. den obligatoriske skolen. Derfor har det de senere årene vært forsøk med bl.a. gratis barnehagetilbud i en bydel i Oslo som har høy grad av fremmedspråklige. Dette forsøket er bare ett av flere som viser at sosial omgang, pedagogisk veiledning og trening kombinert med lek og naturlig utvikling, fungerer. Derfor har vi fra Arbeiderpartiet vært skeptisk til å være med på et opplegg som forutsetter at det skal utvikles obligatorisk undervisning for 4-åringer. Vi har ingen tro på at det er den rette metoden for å bedre norskkunnskapene til barn i førskolealder.

Derimot er det en enstemmig komite som ser at dette er et felt det må settes inn større ressurser på. Derfor er det også en enstemmig komite som nå ber Regjeringen å utrede ulike prøveprosjekter i tillegg til dem som allerede er i gang, nettopp for å bedre norskkunnskapene for små barn, og komme tilbake til Stortinget med dette.

Nå har vi ennå ikke fått evalueringen av hvilke konsekvenser innføringen av kontantstøtte vil ha for målsettingen om å bedre norskkunnskapene for disse barna. Men det er liten tvil om at det ikke er et heldig bidrag for å styrke integreringen, noe det ble pekt på allerede ved innføringen av denne ordningen. Dette bidrar til at Arbeiderpartiet i dag finner det nødvendig å være med og presse fram ytterligere tiltak på dette området. Det er, som jeg tidligere var inne på, ingen tvil om at barnehagene er det viktigste tiltaket vi i dag har for å integrere og trene språket til små barn. Det bør være unødvendig å gå inn på alle problemene språklige minoriteter har for å lære seg norsk og i integreringsarbeidet, men kontantstøtten bidrar bare til å forsterke disse problemene. Desto mer bekymringsfullt er det at sentrumspartiene i dagens innstilling ikke er villig til å akseptere at dette faktisk er et problem, et problem vi må bruke ressurser på å redusere.

At Fremskrittspartiet fortsatt holder fast på å bruke barnevernsloven som det viktigste virkemidlet, er tidligere avvist av Stortinget, og det blir slett ikke noe bedre av at det blir gjentatt. Noe problem vil det i hvert fall ikke løse, selv om Fremskrittspartiet later til å tro det.

I motsetning til Høyre har vi heller ikke noe behov for å uttrykke noen mistillit mot Regjeringen for dens holdning i denne saken, selv om jeg har en mistanke om at dette kun er en språklig miss som litt trening i stortingspråk kunne bidratt til å luke ut. Men vi ønsker å være i forkant av de konklusjonene vi får i forbindelse med evalueringen av kontantstøtten. Derfor er det viktig å drive et kontinuerlig arbeid for å finne fram til effektive måter for å redusere de problemene som barn med dårlig norskforståelse møter.

Per Sandberg (Frp): Forslagsstillerne fra Høyre har her lagt fram et Dokument nr. 8-forslag hvor de ønsker at det skal settes inn tiltak overfor barn i førskolealder som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper. Forslagsstillerne ber i utgangspunktet om at det igangsettes prøveprosjekt for barn som har så dårlig norskforståelse at det vil bli til hinder for deres muligheter til å følge med i undervisningen når de begynner på skolen. Det foreslås at det foretas kontroll av barnas norskforståelse i forbindelse med 4-årskontrollen, og at det deretter igangsettes tilbud. Forslagsstillerne peker i forslaget på de problemene som oppstår og eksisterer når norskkunnskapene ikke er tilstrekkelige, og de samfunnsproblemene som kommer i kjølvannet av dette. Fremskrittspartiet er enig i disse konklusjonene og vil vise til at Fremskrittspartiet har fokusert på dette over lang tid.

Det er et faktum at barn fra innvandrermiljø presterer dårligere resultater på skolen enn norske barn i alle fag. Dette går igjen hos barn av første-, andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere. Det skulle da ikke være vanskelig å forstå at disse dårlige resultatene også vil forplante seg videre i livet ved høyere frafall i videregående skole og vanskeligheter med sysselsetting. Dette kan godt betegnes som dårlig integrering.

Regjeringen har i brev fra statsråd Svarstad Haugland redegjort for hvilke tiltak som eksisterer, og konkludert med at departementet ikke vil igangsette flere nye prosjekter. Prosjektene gjelder morsmålsundervisning og gratis korttidstilbud i barnehager, og noen prøveprosjekt ute i kommunene.

Fremskrittspartiet har hele tiden lagt vekt på norskundervisning og deler ikke Regjeringens syn på morsmålsundervisning. En har drevet med dette i en årrekke og kan ikke vise til at det har gitt resultater. Her vil jeg bare vise til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med St. meld. nr. 25 for 1998-1999, der vi hadde følgende merknad i Innst.S. nr. 110:

«Det bør være samme plikt for foreldre til barn fra språklige minoriteter til, på samme måte som det er norske foreldres plikt, etter barneloven, å sørge for at barn født i Norge har tilstrekkelige norskkunnskaper når de presenteres for opptak i de ordinære offentlige skoler.»

I tillegg vil jeg også nevne våre merknader når det gjelder barneloven:

«Det regnes som omsorgssvikt dersom foreldre med norsk statsborgerskap eller permanent opphold i landet ikke treffer forsvarlige tiltak for å sikre at barn bosatt i landet har tilegnet seg nødvendige norskkunnskaper når de skal begynne i den offentlig finansierte skole.»

Fremskrittspartiet har vurdert forslaget. Vi støtter også det forslaget som ble lagt fram av Arbeiderpartiet om at det utredes ulike prøveprosjekt for å bedre norskkunnskapene for barn i førskolealder. Jeg vil imidlertid presisere at Fremskrittspartiet ikke har til hensikt å utrede nye prosjekter som inneholder en fokusering på morsmålsundervisning. Det må gis norskopplæring til de aktuelle barna og norskundervisning når de kommer i skolen.

Her må jeg få lov til å si at forslagsstillerne, og Høyre, ikke har vært blant dem som har stilt kritiske spørsmål rundt morsmålsundervisningen i skolen. Forslaget fra Høyre bærer stort preg av at det er det offentlige som skal ta ansvaret for norskopplæring av barn under skolepliktig alder. Dette tar selvfølgelig Fremskrittspartiet avstand fra. Vi ønsker fortsatt å vie vår oppmerksomhet om hvor ansvaret skal ligge – altså hos foreldrene. Det er klart at jeg er enig med representanten Alstad når han i sitt innlegg peker på at Høyre her går imot den obligatoriske undervisningen for 4-åringene i stedet for å konsentrere seg om hvor ansvaret skal ligge og rette noen tiltak mot foreldrene.

Jeg greier heller ikke å avstå fra å kommentere det Alstad sa om kontantstøtten. Kontantstøtten har virket i svært kort tid. De eksisterende problemene med norskkunnskaper hos innvandrerbarn har eksistert over svært lang tid. At kontantstøtten skal være årsaken til at Arbeiderpartiet blir med på dette for å tvinge gjennom nye tiltak, syns jeg er noe merkelig. Istedenfor å se realitetene i det som skjer ute i skolene, går altså Arbeiderpartiet tilbake til sin kritikk av kontantstøtten, og finner der årsaken til all elendigheten rundt omkring i samfunnet. Jeg kunne tenkt meg at Arbeiderpartiet på en konstruktiv måte ville bidratt til å fremme noen tiltak for å gjøre noe med problemet, istedenfor stadig å vise til kontantstøtten som årsak.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Skoleelevene i dagens Norge representerer et etnisk, religiøst, kulturelt og språklig mangfold. Barna møter skolehverdagen med svært ulike forutsetninger. Det er registrert ca. 120 morsmål blant elevene i Norge. På enkelte skoler kan det være mellom 20 og 30 forskjellige språk. Dette faktum viser litt av hvilke utfordringer skolen står overfor.

Det Dokument nr. 8-forslaget vi behandler i dag, tar opp viktige forhold rundt tiden før skolestart, slik at både barn og lærere i skolen skal få så gode lærings- og arbeidsvilkår som mulig. På dette området er språkopplæring av avgjørende betydning. Vi vet at førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av muntlig språk.

For barn med minoritetsbakgrunn snakker vi om å lære to språk: morsmålet og norsk. Det er viktig å mestre begge språk. Det er udiskutabelt helt avgjørende å mestre norsk meget bra for å finne seg til rette i det norske samfunnet. Dette gjelder både sosialt, på skolen og i arbeidslivet. I tillegg til å mestre språket er det nødvendig å kjenne spillereglene i landets kultur. Dette gjelder selvfølgelig også nordmenn som i kortere eller lengre perioder bosetter seg i utlandet.

For å forstå en annen kultur er det en forutsetning at en er bevisst egen kultur og de verdier den står for. Tverrkulturell kompetanse, som etterlyses bl.a. i arbeid med barn og unge, er ikke bare kunnskap om andre kulturer, men like mye en utfordring til våre egne holdninger. Det flerkulturelle samfunnet settes på prøve både i barnehagen og på skolen.

I den offentlige debatten har det vært fokusert mye på at innvandrerbarn skal lære norsk, og det er vel og bra. Men når vi snakker om norskforståelse, må det presiseres at begreps- og kulturforståelse henger nøye sammen med norskopplæring.

De tospråklige assistentene er en veldig viktig ressurs i barnehagene. Men det er verdt å merke seg at de tospråklige assistentenes rolle ikke primært er å trene barn i norsk språk. Deres oppgave er å stimulere barnas eget morsmål og å gjøre barna kjent med egen kulturbakgrunn. En like viktig oppgave for tospråklige assistenter er å bistå som brobyggere mellom de ulike kulturene, skape tillit mellom de ulike kulturene og skape tillit mellom barna i barnehagen.

Å trene og stimulere barn i norsk språk er en oppgave som tilligger førskolelærerne i barnehagen. De har ansvar for alle barns språkutvikling. Dette ligger nedfelt som et viktig prinsipp i Rammeplanen.

I skolen skal morsmålsopplæringen primært være et middel for å lette læring i andre fag for elever med begrensete ferdigheter i norsk. Forskning tyder på at barn og unge som behersker sitt eget morsmål og emosjonelle språk godt, lettere finner seg til rette i en ny kultur og lettere tilegner seg et nytt språk. Det er viktig, spesielt for barn, å kunne uttrykke følelser pås et så presist språk som mulig.

Tospråklige assistenter i barnehagen har stor betydning for elevenes språklige trygghet. Begrepsutvikling og språklig forståelse er avhengig av trening i eget morsmål. Kristelig Folkeparti mener fortsatt at det må avklares ved skolestart om barna har tilstrekkelige norskkunnskaper, slik at de ikke trenger morsmålsopplæring.

Minoritetsspråklige barn har språklig og kulturell base i andre land. Det er viktig at minoritetsspråklige lærer seg godt norsk når de skal bli boende i Norge. Et vel utviklet morsmål har en verdi i seg selv for alle grupper og bidrar til å utvikle identitet og selvfølelse.

Kristelig Folkeparti vil understreke at foreldrene og hjemmet har hovedansvaret for barnas utvikling av morsmålet. Barnehage og skole skal supplere med støtte i en overgangsperiode. Det er også foreldrene som har hovedansvaret for barnas språkutvikling de første årene i barnas liv. Men jeg må allikevel si at Fremskrittspartiet strekker dette poenget vel langt når de kaller det omsorgssvikt dersom barna ikke har tilegnet seg nødvendige norskkunnskaper ved skolestart. Vi må vokte oss vel for å la det gå inflasjon i et så alvorlig ladet ord som omsorgssvikt. La oss bruke dette ordet ved vel passende anledninger.

Kristelig Folkeparti mener at barnehagene har en viktig funksjon både i forhold til integrering og norsktrening. Vi er derfor glade for de forskjellige prosjektene som er i gang, som har språkutvikling og integrasjon som målsetting. Barne- og familiedepartementet finansierer bl.a. et treårig prøveprosjekt med gratis korttidstilbud i barnehager for alle femåringer i bydel Gamle Oslo. Barne- og familiedepartementet og Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet vil i samarbeid ta initiativ til et prosjekt med vekt på systematisk språktrening for gruppen femåringer i noen kommuner. Det er viktig at vi får utredet ulike prøveprosjekt for å bedre norskkunnskapene for barn i førskolealder.

Trond Helleland (H): Høyre er glad for at en enstemmig komite har fulgt opp intensjonene i vårt Dokument nr. 8-forslag og støtter kravet om at Regjeringen skal utrede ulike prøveprosjekt og legge dette fram for Stortinget. Det må også sies at det er litt ulike begrunnelser for å støtte forslaget. Jeg kan vel si med en gang at jeg er for så vidt glad for at Per Sandberg så klart uttrykker hva Fremskrittspartiet egentlig mener. Høyre kan ikke støtte den linjen som Fremskrittspartiet har lagt seg på i denne saken.

For innvandrere er det å lære seg språket i det nye landet kanskje den viktigste faktor for vellykket integrering og mulighet til å ta aktivt del i arbeids- og samfunnsliv. For bedre å kunne integrere barn med innvandrerbakgrunn i det norske samfunnet har vi derfor fremmet dette forslaget om norskundervisning for barn i førskolealder som ikke behersker norsk.

Det har vist seg i Norge at barn som vokser opp i innvandrermiljø, ofte har mangelfulle norskkunnskaper ved skolestart. Det blir et betydelig hinder for deres muligheter til å få utbytte av undervisningen og bidrar til å forsterke de vanskelighetene med å finne sin egen identitet og plass i samfunnet som ligger i det å vokse opp mellom to kulturer. Resultat av manglende språkferdigheter er at en i utgangspunktet vanskelig integreringsprosess blir enda vanskeligere. Økt satsing på norskundervisning blant barn som ikke behersker norsk, vil kunne gi et vesentlig bidrag til en mer vellykket integreringsprosess.

Internasjonale studier har vist at elever fra språklige minoriteter i Norge har betydelig svakere skoleprestasjoner enn hva tilfellet er for barn av norske foreldre. Et eksempel er TIMSS-undersøkelsen, som omfatter 45 land. Norge er blant de land i denne undersøkelsen som har størst andel minoritetselever blant de svakeste elevene i matematikk og naturfag. Store deler av undervisningen når ikke fram til mange minoritetselever fordi manglende ferdigheter i norsk gjør at de ikke forstår lærebøkene og oppgavetekstene.

Forskere peker på flere forhold som kan forklare at minoritetselever presterer dårligere enn norske elever. Sosioøkonomisk bakgrunn og et trygt skolemiljø betyr mye. Den avgjørende barrieren er imidlertid språket. Minoritetselever får opplæring på et språk mange ikke behersker ved skolestart i klasser med elever som har norsk som morsmål. Ofte blir minoritetselever flyttet altfor tidlig inn i en vanlig klasse med norske elever uten at de har språklige forutsetninger for å kunne følge undervisningen eller ta aktivt del i klassens sosiale miljø. Språkbarrieren blir et hinder for at disse elevene skal kunne få utvikle sine faglige evner og finne seg til rette i det norske samfunn. Det er et betydelig tap for dem som individ og for samfunnet som helhet. Vi har sett eksempler på at elever som vokser opp i krysspress fra ulike kulturer uten å føle at de hører hjemme i noen av dem, søker sammen i det fellesskapet ulike gjenger gir. Disse har sine egne normer på tvers av de som gjelder i samfunnet for øvrig. I verste fall kan resultatet av at barn på skolen faller igjennom faglig og utenfor sosialt, bli ungdommer uten utdanning i full gang med en kriminell løpebane.

Vi mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med norskundervisning for barn i førskolealder som har dårlig norskforståelse. For at barn med bakgrunn fra andre kulturer skal kunne følge undervisningen når de begynner på skolen, er ferdigheter i norsk avgjørende. Et tilbud om norskundervisning til barn som har dårlig norskforståelse, vil være et målrettet integreringstiltak. Over tid mener vi faktisk at dette bør etableres som et obligatorisk treningstilbud for de barn som skårer særlig lavt på norskforståelse i fire-femårsalderen. Men det er riktig å starte opp prøveprosjekt basert på et frivillig tilbud der kommunene gis betydelig frihet når det gjelder organisering og gjennomføring av tiltaket. Vi er kjent med det prosjektet som er i gang i bydel Gamle Oslo, og for så vidt også de andre prosjektene som barne- og familieministeren viser til i sitt svar til komiteen. Jeg skal gjerne ta til meg den smule godt råd fra representanten Alstad om å være litt forsiktig med språkbruken her, men jeg finner i alle fall grunn til å si at vi er litt misfornøyd med det svaret som departementet har gitt når det gjelder dette. Det er ganske store konsentrasjoner av fremmedspråklige elever i mange andre deler av landet enn i Oslo. Blant annet har jeg hatt møter på Fjell i Drammen. Fjell barnehage har 20-årig praksis med å ta imot fremmedspråklige elever. Bydel Gamle Oslo kom på studiebesøk til Fjell da de skulle sette i gang sitt prosjekt, og det vil være rimelig at andre byer og større steder som har stor andel av fremmedspråklige elver, også kan få prøve ut ulike prosjekt, slik som vi legger opp til i forslaget.

Selvsagt har foreldrene et hovedansvar for at barna skal lære seg norsk. Men når heller ikke foreldrene kan norsk, må samfunnet ta et ansvar. Dette trenger ikke nødvendigvis å være i offentlig regi. Vi har jo svært mange private barnehager i dag som også kan ta seg av dette. Men det er viktig at de får et tilbud. I Drammen gis det tilbud om norskundervisning seks timer i uken til en del foreldre og barn som ikke har barnehageplass. Det er et veldig populært tilbud. Det er blant de forslagene som en kan vurdere, og som en kan gjennomføre uten store kostnader.

Unn Aarrestad (Sp): Å gi tilbod om trening i norsk er eit viktig verkemiddel for å integrera menneske med minoritetsbakgrunn. Derfor må det skje eit kontinuerleg arbeid for å betra dei verkemidla som vert tilbydde. Likeins må det utviklast nye tilbod retta mot ulike målgrupper, som t.d. born i førskulealder. I dette er det viktig å streka under at det er eit frivillig tilbod til desse borna. Her må det til ein grundig prosess med utvikling av nye tilbod og igangsetting av desse for å få god oppslutnad frå målgruppa.

Me er klar over at når det gjeld morsmålsopplæring i grunnskulen, vil Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet ta initiativ til eit prosjekt med vekt på systematisk språktrening for grupper av femåringar i nokre utvalde kommunar.

Her er det svært viktig å peika på den funksjonen barnehagane har, både i høve til integrering og til norsktrening. Derfor må arbeidet med å skaffa nok barnehageplassar til dei som ønskjer det, halda fram. Dette er noko Senterpartiet har arbeidd for lenge.

Her kan også nemnast at Barne- og familiedepartementet har finansiert eit treårig prøveprosjekt med gratis korttidstilbod i barnehagar for alle femåringane i bydel Gamle Oslo. Føremålet med prosjektet er å bringa fleire born med innvandrarbakgrunn inn i barnehagane, slik at dei vert betre integrerte og får betre språkopplæring før skulestart. Elles er dette ei problemstilling som i høgste grad er aktuell òg i andre delar av landet.

Det er eit viktig mål å få så likeverdige tilbod som mogleg over heile landet. Her kan det vera viktig at kommunar legg opp til samarbeid tvers over kommunegrensene der det høver, dersom det er mangel på førskulelærarar eller andre som kan arbeida med dette. Målet må vera å finna gode og praktiske løysingar på dette.

Det er viktig at borna lærer å meistra norsk så tidleg som mogleg. Det vert lært gjennom leik og sosial omgang. Om dette for mange likevel ikkje gir nok innføring i norsk, er det no viktig å få utgreidd ulike prøveprosjekt for å betra norskkunnskapane for born i førskulealder.

Elles må eg få seia at eg tek avstand frå Framstegspartiets merknad i innstillinga om foreldre som ikkje har lært borna sine norsk før skulestart. Her siterer dei sin eigen merknad frå innstillinga til St.meld. nr. 25 om morsmålsopplæring i grunnskulen. Dermed vert det dobbelt opp av noko eg trudde måtte vera feilskriving då eg las det første gongen:

«I de tilfeller der det avdekkes at foreldre ikke har fulgt opp sine plikter på dette felt, bør det medføre reaksjoner som bøter og/eller oppfølging fra barnevernet.»

Samstundes uttrykte Framstegspartiet seg i fjor slik i innstillinga om foreldremeldinga:

«Disse medlemmer vil sterkt påpeke at foreldrene er barnas viktigste ansvars- og autoritetspersoner. Foreldre må derfor behandles som selvstendige og likeverdige forhandlingsparter i forhold til skolen.»

Med dette er det berre å konstatera at Framstegspartiet ikkje har same synet på foreldre i desse to innstillingane. Partiets påstand om at det skal vera likebehandling for alle, gjeld altså ikkje her. Kan det ha noko å gjera med at her gjeld det innvandrarforeldre, og at det då er fritt fram å trua med bøter eller oppfølging frå barnevernet? Det kan vel ikkje vera slik at foreldre berre er viktige ansvars- og autoritetspersonar og likeverdige forhandlingspartar dersom dei er norskfødde!

Ågot Valle (SV): Utgangspunktet til forslagsstillerne er bra. Våre nye landsmenn skal ha sjanse til å inkluderes i det norske samfunnet, og da er det viktig å kunne språk. Så er det enighet om at her må det flere forsøksprosjekt til. Forslagsstillerne mener at det over tid må etableres et obligatorisk treningstilbud for barn som skårer særlig lavt på norskforståelsen i fire-femårsalderen. Der slutter altså enigheten.

SV mener nemlig at det er feil å tenke slik når man skal lære opp unger i førskolealderen i norsk. Læring skjer når unger er motiverte og når de skjønner vitsen med det. I førskolealderen læres språk best i samspill og leik med andre unger, og med voksne. Vi har derfor et godt virkemiddel i form av barnehager, som er den største fellesarenaen for unger, hvor en gir unger med et annet morsmål enn norsk et veldig bra tilbud i forhold til det å få utviklet språket og bli inkludert i det norske samfunnet.

Derfor mener vi at det aller viktigste virkemidlet for at unger skal kunne utvikle språket, er at vi har nok barnehager. SV har i flere sammenhenger påpekt den manglende satsinga på barnehager, som Regjeringa nå bidrar til med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet. Hvis vi skal nå målet om full barnehagedekning innen år 2000, må det helt andre virkemidler til enn det vi er vitne til nå. Hvis forslagsstillerne vil bidra til inkludering og norsktrening for barn med minoritetsbakgrunn, må de være villige til å satse på andre løsninger enn kontantstøtta. Problemet med kontantstøtta er nettopp at den bidrar til mindre bruk av barnehager og mer bruk av private løsninger, som ikke gir det samme gode grunnlaget for språkutvikling som barnehagene gir. Det gjelder for alle unger.

I bydel Gamle Oslo har en allerede et treårig prøveprosjekt – det har jo flere fortalt om i debatten – med tilbud om gratis korttidsopphold i barnehage for alle 5-åringer. Et av formålene er å bringe flere barn med innvandrerbakgrunn inn i barnehagene, slik at de får mulighet til inkludering i det norske samfunnet og språktrening før de begynner på skolen. Jeg syns det er gledelig at de aller, aller fleste har takket ja til dette tilbudet. Vi mener at tilbud som dette bør bygges ut og gjøres permanente for flere barn. Vi vet også at prisene på barnehageplass gjør at mange foreldre ikke har økonomisk mulighet til å ha barna sine i barnehage. Derfor må en del av strategien for å gjøre barnehagene mer tilgjengelige slik at de kan fungere i forhold til språktrening, være å se på foreldrebetalinga i barnehagene.

I en undersøkelse som ble gjort av forskningsstiftelsen Fafo i 1998, så en på forskjellige oppfatninger om barnehager i fem etniske grupper i Oslo. Det den viste, var at mange innvandrerforeldre ønsker barnehageplass, men de får det ikke, til tross for at de ønsker det. Tilbakemeldinga fra foreldre som har eller har hatt barn i barnehage, tyder på at et flertall i alle etniske grupper er svært fornøyd med kvaliteten på barnehagetilbudet. De er også godt fornøyd med at barna gjennom barnehagen får anledning til å lære norsk, og til samvær med andre.

Barnehagebruken blant de hjemmeværende kvinnene med minoritetsbakgrunn er betydelig høyere enn blant norske hjemmeværende kvinner. Barnehagebruk er ikke utelukkende et spørsmål om foreldres ønsker, men er også påvirket av tilgjengelighet. Blant foreldre med minoritetsbakgrunn var det mer enn dobbelt så mange som oppgav avslag på søknad som årsak til at de ikke hadde barn i barnehage, som blant norske foreldre. Den markert viktigste grunnen for ønske om barnehageplass for de eldste barna er betydningen av at barna lærer seg norsk.

Denne undersøkelsen understøtter det synet SV har påpekt gang på gang om viktigheten av full barnehagedekning og lav foreldrebetaling, slik at alle foreldre skal kunne ha barna sine i barnehage uavhengig av økonomisk situasjon.

SV oppfordrer og utfordrer forslagsstillerne og Regjeringa til å bidra til å utvikle flere tilbud slik at vi kan sikre barna best mulige tilbud som ikke er bundet opp til dagens kontantstøtteordning – altså med andre ord: sikre at flere kan få mulighet til å få barna sine i barnehage.

For øvrig støtter vi selvfølgelig opp om det enstemmige forslaget fra komiteen.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Grethe G. Fossum (A): Vi er alle enig om at det er viktig at barn med fremmedkulturell bakgrunn lærer norsk før de begynner på skolen. Ja, til og med Fremskrittspartiet syns det er en god idé. Hvordan disse kunnskapene skal oppnås, tror jeg det er en viss meningsforskjell om mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Jeg har opplevd ganske mange budsjetter – barnehagebudsjetter – og så lenge jeg har vært på Stortinget, har Høyre og Fremskrittspartiet kuttet ut driftstilskuddet til morsmålstrenere i barnehagen. Jeg har lyst til å understreke at morsmålstrening er en viktig forutsetning for å kunne lære et nytt språk, og derfor har Arbeiderpartiet funnet det riktig at disse morsmålstrenerne, som ikke bare er trenere i morsmål, men også brobyggere mellom det norske samfunn og den fremmedkulturelle familien, får muligheten til å følge ungene ikke bare i barnehagen, men også i skolen.

Da er det for meg en form for dobbeltmoral at Høyre kutter bevilgningene som kunne gjøre ungene gode i norsk, for å sette i gang prøveprosjekter med norskundervisning for barn i førskolealderen som har en dårlig norskforståelse. Gjennom behandlingen av Dokument nr. 8-forslaget har nok Høyre fått en forståelse av at obligatorisk undervisning for førskolebarn kanskje ikke er et så veldig godt forslag, og de har derfor vært med på flertallets forslag om at ulike prøveprosjekter for å forbedre norskkunnskaper for barn i førskolealderen skal undersøkes.

Jeg tror det er viktig at norskundervisningen har to tilnærmingspunkter, nemlig å kunne sitt eget morsmål godt, og spesielt norsktrening for barn i førskolealderen.

På tirsdag besøkte jeg innvandrerbarnehagene i Gamle Oslo, og det de var opptatt av der, var å samle innvandrerbarn med ulik kulturell bakgrunn slik at deres felleskommunikasjon ble det norske språk. Det var interessant å se de metodene de brukte for å lære disse barna å snakke norsk, både med hverandre og med det voksne personalet.

I slike barnehager tror jeg det er viktig at voksentettheten er stor, og at personalet har kontakt ikke bare med ungene, men også med hele familien, slik at familien får støtte og oppmuntring som de kan gi til barnet, og trygghet til barnehagepersonalet.

I barnehagen understreket de at det var viktig at voksenpersonene som følger barna, også får veiledning av det pedagogiske personell i barnehagen, slik at deres norskkunnskaper også kunne bli bedre. De fortalte at de til og med hadde fulgt mødre til norskkurs for at de også skulle bli interessert i å lære norsk. Da har barnehagen dobbelt betydning for hele familien.

For at førskolebarn skal få bedre norskforståelse, er det viktig at man begynner så tidlig som mulig. Kanskje burde prosjektet vurderes å settes i gang allerede fra barna er fire år. Det er vesentlig at disse barnehagetilbudene blir målrettet til de bydelene som har en stor prosent av innvandrere, og at det ikke bare skjer i Oslo. Det vi ser nå, er at det er en innvandrerforflytning innenfor Oslo, og at man er nødt til å sette i gang tiltak i flere bydeler enn det man har til nå.

Jeg ser fram til at departementet tar på alvor viktigheten av å få til systematisk språktrening for 4- og 5-åringer. Jeg tror det er en god investering i framtida dersom vi skal hindre en del av språkproblemene.

Så til Fremskrittspartiet: Jeg tar faktisk ikke det partiet spesielt på alvor når det gjelder integrering og fremmedkulturelle. Når representanten fra Fremskrittspartiet hevder at barnehagene ikke er spesielt viktige for denne gruppen, har jeg lyst til å si at et av de stedene hvor man legger grunnlag for norsk kultur og norsk språkforståelse, er faktisk i barnehagen. Der har man en felleskunnskap som man kan bygge på når det gjelder skole. Så jeg håper representanten vil støtte opp om de ulike tiltakene som er frivillige og ikke obligatoriske, som kommer fra Barne- og familiedepartementet når de har sett på denne alvorlige problemstillingen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Sandberg (Frp): Jeg hadde aldri forventet at representanten Fossum skulle ta Fremskrittspartiet på alvor, da ville vi få lang vei å gå. Men jeg registrerer det og tar det med meg. Dette bekrefter også det jeg har uttrykt overfor Arbeiderpartiets synspunkt tidligere. Representanten Fossum sier det ganske grunnleggende og enkelt: Grunnlaget for barns oppvekst, kultur og språklig utvikling legges i barnehagene. Det er der Fremskrittspartiet er uenig. Vi mener at det grunnlaget skal legges i hjemmet, sammen med barnas foreldre.

Hvis det er så urovekkende at Fremskrittspartiet gir uttrykk for sine meninger, og hvis det skremmer representanten Fossum så voldsomt, så kunne jeg ha satt opp en hel liste med referanser til mennesker som har drevet forskning på akkurat dette området, som faktisk støtter opp under det Fremskrittspartiet gir uttrykk for. Men jeg skal ikke bruke tiden til det.

Jeg ble også litt skuffet over at Senterpartiets representant ikke greier å se sammenhengen mellom de to merknadene hun viste til. Det er jo akkurat den samme målsettingen som ligger i begge merknadene. De viser til foreldrenes ansvar, og det er det som er det grunnleggende for oss, i motsetning til for resten av Stortinget, som vil flytte ansvaret fra foreldrene over på det offentlige. Og her prøver altså representanten Helleland fra Høyre også å vri seg unna – han sier at språkundervisningen ikke nødvendigvis må være i offentlig regi, men det eneste eksemplet han viser til her, er at det finnes da private barnehager. Det er altså ikke et offentlig engasjement. Selvfølgelig er det det samme prinsippet som blir lagt til grunn her fra Høyre. De ønsker på lik linje med Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og alle de andre å ta ansvaret ut fra hjemmet, ut av foreldrenes hender og overføre det til offentlige eller private barnehager, som da Helleland viste til.

Innstillingen kan virke litt misvisende. Det står at flertallet fremmer forslaget. Jeg tror det må være gjort en feil fra Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen, for det var i hvert fall intensjonen fra oss at vi også skulle støtte det forslaget. Jeg tror faktisk vi var den første fraksjonen som støttet forslaget fra Arbeiderpartiet. Så her skal det nok stå at komiteen fremmer forslaget. Det skal bli interessent å se hva som kommer tilbake fra departementet og Regjeringen her. Hvis det forslaget som kommer, er knyttet til ytterligere bruk av barnehager for å drive språkundervisning, vil selvfølgelig Fremskrittspartiet på det tidspunktet ta avstand fra det.

Ågot Valle (SV): Representanten Sandberg tilbakeviser at fellesarenaer for barn er det viktigste stedet der barn lærer seg kultur, og der språk utvikler seg. Da må jeg si at han ikke har lyttet særlig til de forskere som sier at det nettopp er på fellesarenaene barn utvikler seg. Jeg er ganske sikker på at også Per Sandberg har utviklet seg på fellesarenaer med andre barn. Det er i barnehagene de største fellesarenaene er i dag. Jeg vil spørre representanten Sandberg: Hvordan i all verden skal han sikre seg at barn lærer norsk hvis de utelukkende skal overlates til heimen og til foreldrene, og foreldrene ikke kan norsk? Dette er da en brist i logikken.

Så var det dette forslaget fra Fremskrittspartiet om at barnevernet skal inn dersom foreldrene ikke har lært barna sine norsk. Gjelder det alle foreldre? Gjelder det også norske foreldre dersom de ikke har gitt barna sine vesentlig kunnskap for å kunne fungere i det norske samfunnet? Skal barnevernet også inn overfor dem? Jeg har, i likhet med representanten fra Senterpartiet, en mistanke om at det her er snakk om «oss» og «de andre» – denne stigmatiseringen: «oss», vi norske, og «de andre», som kommer utenfra, som skaper grobunn for konflikter i det norske samfunnet. Det er denne holdningen, hvor folk blir ekskludert, som skaper grobunn for konflikter i det norske samfunnet.

Jeg hadde bare lyst til – det var meget påtrengende for meg – å si dette.

Trond Helleland (H): Representanten Ågot Valle er opptatt av at kontantstøtten egentlig er et hinder for å gjennomføre dette forslaget. Da tør jeg minne representanten om at kontantstøtten gjelder for 2- og 3-åringer. Her snakker man om prosjekter for 4- og 5-åringer.

Så snakker hun varmt for barnehager. Det gjør Høyre også. Vi ønsker full barnehagedekning, i likhet med de fleste partiene her på Stortinget. Alle partiene har sluttet seg til det målet. Så jeg syns ikke den argumentasjonen holdt mål.

Så over til Grethe G. Fossum fra Arbeiderpartiet, som i kjent stil prøver å ta æren for et forslag Høyre har fremmet, ved å si at Høyre har sluttet seg til flertallets forslag. Det er altså saksordfører og Arbeiderpartiet og komiteen som har sluttet seg til vårt forslag, med enkelte språklige endringer. Jeg synes ikke det er noen grunn til å krangle så mye om det, fordi vi her er enige om målet. Men det er klart at det kan være vanskelig for Arbeiderpartiet å se at også andre tar initiativ som fører fram i denne salen, særlig når partiet har så store problemer med å få gjennomslag for sine saker som det for tiden har.

Representanten Sandberg er bekymret over at Høyre nå har forlatt den linje hvor vi alltid har stått trygt og godt plantet, nemlig at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas oppvekst. Og han er bekymret over at det offentlige skal spille en rolle. Det trenger ikke nødvendigvis være det offentlige som tar hovedansvaret gjennom barnehager. Det kan også være andre som tar seg av denne språktreningen. Det er på en måte der litt av problemet ligger, særlig hos SV og Arbeiderpartiet, nemlig at det kun er barnehagen som kan gi dette tilbudet.

Erfaringene viser – bl.a. i Drammen – at det er mange innvandrerbarn, eller mange foreldre med fremmedspråklig bakgrunn, som ikke ønsker barnehageplass. Men med en gang de får et tilbud om språktrening, et par dager i uken eller tre dager i uken, sier de ja. Da stiller de opp, da kommer de på foreldremøter – da kommer til og med fedrene på foreldremøter – fordi dette er språktrening, dette er opplæring og dette er viktig.

Det må være mulig – og jeg håper at departementet og statsråden kan se litt fordomsfritt på dette – å la kommunene prøve ut ulike prosjekter nå, slik at man ikke kun blir hengt opp i at det skal være SV-modellen, med gratis barnehager til alle.

Så tar SV avstand fordi Høyre på sikt ønsker et obligatorisk tilbud. Det vi ønsker, er at vi skal gi et tilbud til dem som virkelig trenger det. Om det er i barnehagen, i forbindelse med frivillige lag og organisasjoners virksomhet, i tilknytning til helsestasjonen eller andre steder, er underordnet. Det som er overordnet, og som er en god samfunnsinvestering, er at de barn som har fremmedspråklig bakgrunn, mestrer norsk når de begynner på skolen. Det vil faktisk samfunnet spare store beløp på, og de fremmedspråklige barna vil senere i livet tjene stort på det.

Presidenten: Ågot Valle har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ågot Valle (SV): Jeg er helt enig i at det overordnede perspektivet er at alle barn skal kunne lære seg norsk for på den måten – ved å kunne norsk – å kunne fungere bedre i skolen.

Når vi snakker om et obligatorisk tilbud, forstår jeg det slik at da skal barna hankes inn og ha en eller annen trening. Det er slik at barn lærer best når tilbudene er frivillige, når motivasjonen er på topp og når det skjer i samspill, på fellesarenaene og i lek med andre. Det er nettopp barnehagene som er vår største fellesarena. Det er derfor vi er opptatt av at barnehagene skal kunne utvikles, og at det skal bygges flere barnehager som gjør tilbudet tilgjengelig for flere. Når foreldre ikke benytter barnehagen til 2- og 3-åringene sine, tar de også ofte ut 4- og 5-åringene, der hvor det er mange barn i familien.

Jon Olav Alstad (A): Jeg skal verken prøve å ta æren for noe forslag eller noe annet, og kan gjerne gi Høyre ros for å ha tatt opp saken. Men når Høyres representant prøver å framstille det som om Arbeiderpartiet har støttet det som var Høyres opprinnelige forslag, føler jeg et visst behov for å rette opp det, for Høyre fremmet faktisk et forslag som Arbeiderpartiet er direkte imot. Høyres forslag innebærer en obligatorisk norskundervisning for 4-åringer, og hvis det er noen som har fått det inntrykk at Arbeiderpartiet vil gå inn for det, tar man feil. Det en felles komite går inn for, er et forslag for å bedre norskkunnskapene hos barn i førskolealder. Det er noe helt annet enn en obligatorisk norskundervisning fra 4-årsalderen.

Det er en kjent sak at fellesarenaene, møteplassene eller hva man nå velger å kalle dem, er et viktig sted for utviklingen av et sosialt og kulturelt fellesskap, enten det gjelder de voksne eller dem i yngre alder. Representanten fra SV påpekte at barnehager er en viktig fellesarena for barn i dag. Ja, det er faktisk en av de få vi har for små barn, spesielt i distriktene, der man opplever at det er store avstander. Postkontorene er en annen arena vi har. De vil ikke egne seg så bra for 4-åringer som for voksne folk. Derfor tror jeg det er viktig at vi prøver å ta vare på en del av fellesarenaene og bruke dem aktivt, for å skape den sosiale treningen og den kulturelle utviklingen som barn i 4-5-årsalderen, eller voksne, er avhengig av. Det betyr ikke at det fratar foreldrene noe av det ansvaret foreldre skal ha. Men samfunnet må være med på å stille opp også for barna, som det gjør det for de voksne.

Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Sandberg (Frp): Da må jeg være rask.

Hvem er det det gjelder, spør Ågot Valle fra SV. Jeg vil oppfordre representanten Valle til å lese det som står i merknaden. Der står det at det er en «plikt for foreldre» «fra språklige minoriteter», og likedan står det også: «Det regnes som omsorgssvikt dersom foreldre med norsk statsborgerskap eller permanent opphold» osv. I opplæringsloven står det at alle plikter å lære sine barn norsk. Da skulle det ikke være så vanskelig å skjønne at det gjelder alle.

Jeg ser at representanten Valle har sterke ønsker om å framstille dette som om representanten Sandberg nå skal skille mellom innvandrere og nordmenn. Det er ikke det som er saken. Vi vil vise hvor ansvaret ligger. Da må representanten Valle gjerne fortsette kjøret med at hun vil overføre alt ansvar, all opplæring, all trening og kulturell virksomhet til barnehagene og de fellesarenaer som hun ønsker å bygge opp.

Presidenten: Trond Helland har hatt ordet to ganger tidligere og får 1 minutts taletid til en kort bemerkning.

Trond Helleland (H): Den skal være kort.

Jon Olav Alstad hevder at Høyre har et helt annet forslag enn det komiteen har gått inn for. Jeg vil da lese de to forslagene, så får de få som er til stede, vurdere det.

Høyres forslag i Dokument nr. 8:28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette ulike prøveprosjekter» – jeg understreker prøveprosjekter – «med norskundervisning for barn i førskolealderen som har dårlig norskforståelse, og legge frem et opplegg for dette senest i budsjettet for år 2000.»

Så kommer Alstads versjon, som komiteen har sluttet seg til:

«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike prøveprosjekter for å bedre norskkunnskapene for barn i førskolealder, og legge fram dette for Stortinget på en egnet måte.»

Jeg vet ikke hvem som har rett, men jeg har en følelse av at det er 1-0 til meg på dette punktet.

Presidenten: Jon Olav Alstad har hatt ordet to ganger og får 1 minutts taletid til en kort bemerkning.

Jon Olav Alstad (A): Jeg vet ikke hvordan Høyres representant klarer å få det til at vi fant det nødvendig å fremme et annet forslag enn det de fremmet. Hvis Høyres representant ennå ikke har fått med seg at det er forskjell på et forslag som tar utgangspunkt i norskundervisning, som riktignok skal være et prøveprosjekt, men som gradvis skal utvikles til å bli et obligatorisk tilbud fra 4-årsalderen, og et forslag om å bedre norskkunnskapene for barn i førskolealder med den mal som ligger i merknaden, skjønner jeg Høyres problem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Hans J. Røsjorde gjeninntok her presidentplassen