Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 1999 kl. 10

Dato: 27.05.1999

Dokumenter: (Innst. S. nr. 193 (1998-99), jf. St.prp. nr. 46 (1998-99))

Sak nr. 3

Innstilling fra sosialkomiteen om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS

Talere

Votering i sak nr. 3

Harald T. Nesvik (Frp) (ordfører for saken): Denne saken, St.prp. nr. 46, dreier seg om å godkjenne en avtale mellom Sosial- og helsedepartementet og den hollandske legemiddelgrossisten OPG om kjøp av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS.

Komiteen, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, stiller seg bak at departementet kan selge seg ned i Norsk Medisinaldepot AS med de foreløpige 17 pst. som denne avtalen omfatter, samtidig som at det samme flertallet godkjenner det framlagte forslaget til avtale mellom OPG og departementet. Flertallet ser denne saken som en oppfølging av Stortingets tidligere vedtak om salg av inntil 66 pst. av aksjene i Norsk Medisinaldepot AS, som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 252 for 1997-98. Komiteen deler seg imidlertid i spørsmålet om når det skal legges opp til at de neste 49 pst. av aksjene skal selges.

Komiteens flertall, bestående av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, støtter Regjeringens opplegg med at disse aksjene skal selges gjennom et spredningssalg på Oslo Børs innen år 2003, mens Fremskrittspartiet og Høyre derimot går inn for at dette må kunne gjennomføres innen utgangen av år 2000. Fremskrittspartiet og Høyre fremmer også forslag om å gi Regjeringen en fullmakt til å kunne selge seg helt ut av Norsk Medisinaldepot AS. Sosialistisk Venstreparti har fremmet en egen merknad der de viser til at de er imot et salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS.

Fremskrittspartiet ser ingen vektige argumenter for at staten skal sitte igjen med en stor aksjepost i Norsk Medisinaldepot AS, og jeg vil bare få lov til å vise til at Sosial- og helsedepartementet i St.prp. nr. 63 for 1996-97 tilrådde helt eller delvis salg av statens eierinteresser i Norsk Medisinaldepot AS. Fremskrittspartiet er overbevist om at dersom man hadde åpnet for at det skulle kunne selges en større aksjepost, og med mindre føringer enn det som er tilfellet, ville nok prisen på statens aksjer kunne blitt enda høyere, dette grunnet at det ifølge brev fra Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 for 1996-97 ble tilrådd helt eller delvis salg av statens eierinteresser, samtidig som det også i brev fra Sosial- og helsedepartementet til komiteen er vist til at det har vært flere interessenter med ønske om kjøp i dette selskapet, men at disse interessentene ønsket en større post enn det som var mulig å få kjøpe. Flere hadde bl. a. vist til at de ønsket en aksjepost på over 51 pst. i selskapet.

Helt avslutningsvis vil jeg ta opp de mindretallsforslag som Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet i innstillingen.

Lodve Solholm hadde her igjen teke over presidentplassen.

Presidenten: Harald T. Nesvik har teke opp dei forslaga han refererte til.

Einar Olav Skogholt (A): Saksordføreren har gitt en grei fremstilling av saken.

Arbeiderpartiet slutter seg til den fremforhandlede avtalen mellom Sosial- og helsedepartementet og den hollandske legemiddelgrossisten OPG.

Arbeiderpartiet er videre enig i Regjeringens forslag om at staten skal selge seg ned med ytterligere 49 pst. til 34 pst. gjennom et spredningssalg på Oslo Børs innen år 2003.

Det fremgår av St.prp. nr. 46 at de fleste industrielle investorene ønsket en eierandel på minimum 51 pst., men at dette var i strid med forutsetningene som et flertall i finanskomiteen la til grunn for fullmakten til Sosial- og helsedepartementet.

Har statsråden noen formening om et eventuelt salg av 51 pst. av aksjene til en industriell investor ville ha bidratt til en større fortjeneste pr. aksjeenhet enn det som ligger i den fremforhandlede avtalen?

Ytterligere salg, 49 pst. av aksjene, skal være gjennomført innen utgangen av år 2003. Hvis aksjemarkedet mot formodning skulle få et krakk som ville vare over flere år, vil vel dette måtte innebære at salgsgevinsten blir mindre enn forventet. Vil statsråden, hvis vi skulle få en slik situasjon, ta initiativ til å forlenge den salgsfristen Stortinget vedtar i dag?

Presidenten: Presidenten er noko i tvil om representanten Skogholt får svar på sine spørsmål, i og med at statsråden ikkje har møtt opp, men vi får vente og sjå.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg har registrert det.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil naturligvis ikke kunne svare på vegne av statsråden!

Når det gjelder SV, vil jeg vise til partiets merknad i Innst. S. nr. 252 for 1997-98 til salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS, der partiet gikk mot salg av Norsk Medisinaldepot, idet vi mener at NMD ivaretar en viktig statlig funksjon knyttet til den generelle tilgangen på legemidler, og at den funksjonen fortsatt bør ivaretas av staten og ikke av private aktører i et marked.

SV tar til etterretning at et flertall i Stortinget har gått inn for et slikt salg, og ser proposisjonens forslag til vedtak som en direkte konsekvens av det.

Når det gjelder forslag om å åpne for ytterligere salg av 49 pst. av aksjene, vil SV ut fra den begrunnelsen som er gitt her, stemme mot det. SV vil også, ut fra samme begrunnelse, stemme mot forslaget om å gi Regjeringen fullmakt til å foreta salg av 100 pst. av statens andeler i Norsk Medisinaldepot AS.

Harald T. Nesvik (Frp): Representanten Skogholt tok opp en del spørsmål i innlegget sitt som det kunne vært interessant å få noen tilbakemeldinger på, samtidig som det også kunne vært interessant å få noen tilbakemeldinger på de to forslagene som Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet i denne saken. Jeg vet ikke hvordan man vil gjøre dette, president, i og med at statsråden ikke er til stede – om det er noen annen som kan svare på vegne av statsråden?

Presidenten: Presidenten er noko i tvil. Regjeringa er jo representert i salen med ein statsråd; ein får seie det slik. Presidenten ser ingen grunn til å utsette møtet i påvente av at statsråden skal kome til huset, og vil la møtet halde fram.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.

Are Næss (KrF) (fra salen):President! Jeg bad om ordet, men jeg tror ikke presidenten så det.

Presidenten: Under sterk tvil – presidenten har nok ei kjensle av at ein prøver å dra ut debatten no – får Are Næss ordet.

Are Næss (KrF): Jeg kan berolige presidenten med at det ikke blir snakk om noe filibusterinnlegg fra min side i denne saken.

Kristelig Folkeparti og Senterpartiet slutter seg til avtalen som er inngått om salg av aksjene i Norsk Medisinaldepot. Når det gjelder mindretallsforslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre, og også de spørsmålene som representanten Skogholt tok opp her i dag, regner jeg med at helseministeren vil svare på dette. (Statsråd Høybråten var her kommet til stede.)

Jeg vil bare nevne at denne saken også er tatt opp i St. prp. nr. 67 for 1998-99 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. Saksordføreren var hensynsfull nok til ikke å påpeke at her har Finansdepartementet foregrepet en behandling i Stortinget. Men det er kommet en rettelse i brev til Stortingets finanskomite på dette punkt som viser at Finansdepartementet nå har mindre tiltro til sine profetiske gaver – og det tror jeg vi skal være glade for.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er min vurdering av den foreliggende avtalen at den både når det gjelder pris og når det gjelder vilkår, på en god måte ivaretar de intensjoner og de premisser som Stortingets flertall har trukket opp for det salget som her skal skje.

Når Regjeringen på tross av at den hadde fått en fullmakt til å selge, likevel valgte å legge saken fram for Stortinget, har det å gjøre med den mulige binding på Stortingets fremtidige handlefrihet som ligger i avtalen.

Når det gjelder spørsmålet om hva som eventuelt ville ha blitt situasjonen dersom man hadde hatt andre premisser fra Stortingets flertalls side for salg, synes jeg det er et vanskelig spørsmål å besvare på stående fot, all den tid saken har vært håndtert i overensstemmelse med Stortingets intensjoner. Det er det som har ligget til grunn. Men det er min oppfatning at det foreliggende forslag til avtale innebærer en meget god pris sett fra statens side.

Representanten Skogholt har reist spørsmål om ytterligere salg og om frist for det. Det er etter mitt syn slik at den frist som er satt i avtalen, gir staten den nødvendige handlefrihet til å vurdere hva som er et egnet tidspunkt for salg, med hensyn til utviklingen i selskapet og utviklingen i markedet for øvrig. Og jeg er nokså overbevist om at fristen er tilstrekkelig romslig til at man kan ivareta statens økonomiske interesser på en god måte gjennom dette. Når det gjelder spørsmålet om den situasjonen skulle oppstå at man får helt ekstraordinære forhold i markedet, er det en helt hypotetisk situasjon som jeg vanskelig kan gi noen vurdering av her og nå. Stortingets godkjenning av denne avtalen innebærer jo at også denne fristen blir godkjent, og da vil den være bindende for staten. Slik må det være. Men jeg mener, som sagt, at fristen er så romslig at det er godt rom for å ivareta statens økonomiske interesser på en optimal måte.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg takker statsråden for svaret.

La meg innledningsvis i mitt andre innlegg få understreke at Arbeiderpartiet støtter fullt og helt opp om Regjeringens forslag når det gjelder salg av aksjene i Norsk Medisinaldepot AS.

Mitt spørsmål om hvilken gevinst, hvilken pris, man kunne fått hvis man hadde solgt 51 pst. av aksjene til en større industriell investor, var vel kanskje litt med tanke på de beslutningene vi har gjort tidligere i Stortinget. For her ligger det faktisk an til at den hollandske legemiddelgrossisten OPG kan bli sittende med 51 pst. av aksjene etter at man en eller annen gang er ferdig med salget av aksjene i Norsk Medisinaldepot AS. Jeg skjønner godt at statsråden har store problemer med å svare på hva man kunne ha fått i gevinst om man hadde hatt andre forutsetninger for det salget som Sosial- og helsedepartementet har stått for.

Når det gjelder mitt andre spørsmål, er jeg klar over at vi i dag vedtar at departementet må gjøre et videresalg enten innen utgangen av år 2003 eller innen utgangen av år 2000. Men jeg forutsetter – selv om vi gjør et slikt vedtak – at skulle salget av aksjene innebære at staten vil lide store økonomiske tap, har statsråden og Regjeringen fullmakt og mulighet til å fremme den konkrete saken for Stortinget igjen. Jeg håper iallfall at det vil bli vurdert, om vi mot formodning skulle få en utvikling i aksjemarkedet som vil innebære store tap for staten ved å videreselge de øvrige aksjene.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet – unnskyld, statsråd Dagfinn Høybråten.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil bekrefte at Regjeringen og staten som part i denne avtalen for sin del vil gjøre en vurdering av hva som er et optimalt tidspunkt for salg. Men jeg må fastholde at det må skje innenfor rammen av den avtalen som vi i så fall inngår og forplikter oss på.

Presidenten: er det ikkje fleire som har bede om ordet til sak nr. 3.

(Votering, sjå side 3449)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen selge seg ned med ytterligere 49 prosent av aksjene til 34 prosent i Norsk Medisinaldepot AS innen utgangen av 2000.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å foreta salg av 100 prosent av statens andeler i Norsk Medisinaldepot A/S.»

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre vart med 79 mot 29 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 13.29.02)Komiteen hadde tilrådd:Stortinget samtykker i avtale av 15. mars 1999 mellom Sosial- og helsedepartementet og OPG om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS.

Inntektene av salget føres under nytt kap. 5332 Inntekter ved salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS, post 90 Salg av aksjer.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.