Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Her svinger det fort fra opera til rock, dvs. det heter ikke rock i den offisielle terminologien, det heter rytmisk musikk.

Bakgrunnen for dagens sak er den fellesmerknaden som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hadde i budsjettet for 1999. Departementet har gjennom denne proposisjonen kommet med forslag til hvordan dette skulle følges opp. Etter intens jobbing i komiteen har flertallet – alle unntatt Fremskrittspartiet – kommet fram til fellesmerknader.

Stridens kjerne har vært disponeringen og fordelingen av de midlene som fordeles til rock, eller rytmisk musikk, som det heter på departementsspråk.

Flertallet mener at det må være et mål å få til en koordinert og samlet innsats for å få mest mulig ut av de bevilgningene som blir den rytmiske musikken til del.

Flertallet er lite tilfreds med den splittelsen som har oppstått vedrørende disse bevilgningene, og ber om at man i årene framover samler seg om løsninger som kan komme arrangører, spillesteder, musikere og publikum til gode.

En viktig del av den enigheten man nå har kommet fram til, baserer seg på at Kulturdepartementet kommer tilbake til spørsmålet om organiseringen av turné-, festival- og transportstøtten i budsjettet for år 2000. Flertallet ber departementet gjennomgå behovet for driftstilskudd til Norgesnettet og samtidig etablere prinsipper for fordeling av midlene knyttet til ordningen. Departementet bes komme tilbake til dette også i budsjettet for år 2000.

Når det gjelder fordelingen av de 2,1 mill. kr til organisasjonene, foreslår flertallet en fordeling med en fjerdedel til Norsk Rockforbund, og at resten deles likt mellom de to medlemsorganisasjonene i Samlet Norsk Rock, Aktivt Kvinne Kultur Senter – AKKS – og Grammofonartistenes Forening – GramArt.

Når det gjelder midlene knyttet til prosjektet Norgesnettet, ber flertallet om at disse midlene som en midlertidig ordning for 1999 fordeles av Rikskonsertene i samråd med SNR, Organisasjonen NorgesNettet og Norsk Rockforbund. Vi forutsetter at bevilgningen disponeres fullt ut. Dersom dette ikke skjer, skal midlene føres over til organisasjonene etter den foreslåtte fordelingsnøkkel.

Høyre vil for sin del understreke at vi ikke støttet den fellesmerknaden fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som kom i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. Nå vil vi få disse sakene nærmere belyst ved neste års budsjett. For vår del er det viktig å understreke at turné-, festival- og transportstøtten i dag blir administrert av Rikskonsertene. Denne ordningen omhandler alle typer musikk, og det vil være byråkratiserende å ta ut rocken og gi den sin egen ordning med egen administrasjon. Meg bekjent har det ikke vært mye misnøye med den måten TFT-støtten har blitt forvaltet på. Da er det heller ingen saklige grunner for å gjøre endringer.

Etter at komiteen hadde lagt fram sin innstilling, har AKKS kommet på banen med dramatiske meldinger om nedleggelse av virksomheten som en følge av Stortingets behandling. Stortinget har bare satt av 2,1 mill. kr til formålet organisasjonsstøtte. Fordelingen av disse midlene er nå vridd i AKKS" favør som en følge av flertallets merknader. Det kan synes som om noen har trodd at Stortinget har hatt mulighet til å bevilge nye, friske midler i denne saken. Den muligheten har vi ikke hatt. Dette må også bli et spørsmål i forhold til neste års budsjett. På den bakgrunn er utspillet fra AKKS feilplassert, og neste års budsjettbehandling vil være rett tidspunkt.

Når det gjelder de øvrige spørsmål knyttet til saken, går jeg ut fra at andre medlemmer av komiteen vil ta dette opp, og at vi får belyst også dette nærmere når vi kommer fram til budsjettet neste år.

Jon Olav Alstad (A): Det var betegnende at da vi gikk fra opera til rock, forsvant mesteparten av pressekorpset og også interessen i salen. Det er ikke slik verden er utenfor dette huset.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne i denne saken. Det er en sak som har frustrert meg, ikke i forhold til innholdet i saken, men i forhold til den manglende vilje og evne som tydeligvis har vært fra departementets side.

Men det er én ting jeg har erfart. Det er siste gangen jeg stoler på at det et flertall uttrykker i en merknad, vil bli fulgt opp. Derfor blir det nok langt hyppigere bruk av vedtak for å sikre at flertallets ønsker heretter blir fulgt opp.

Departementet har avslørt liten vilje til å følge opp det som var flertallets vedtak. De har bl.a. gjennom svar til komiteen avslørt en mangel på kunnskap om rock og rytmisk musikk. Det som kanskje er enda verre, når vi vet at kunnskap kan skaffes, er at også vi – i hvert fall jeg – har opplevd en manglende vilje og evne til å gjøre det. Det er også forstemmende at ikke departementet har bedre kontakt med aktørene enn det som har vært avdekket i denne saken.

Nå har jeg jobbet såpass lenge med rock og rytmisk musikk at jeg vet hvordan tradisjonen i departementet har vært. Der har det aldri vært noen vilje eller noen pådriverrolle i forhold til å utvikle dette feltet. Det har alltid stort sett skjedd etter initiativ fra Stortinget, og jeg har en mistanke om at det kommer til å skje videre også.

Flertallet gikk i merknads form inn og omstrukturerte midlene til rock og rytmisk musikk før jul. Det var en helhetlig omstrukturering der man ikke kunne begynne å bryte opp, slik som departementet har gjort i St.prp. nr. 60, i mindre deler, og så påvise at det ikke henger sammen.

Hvis flertallets merknad hadde blitt fulgt, hadde Samlet Norsk Rock fått til sammen ca. 10,8 mill. kr til fordeling mellom organisasjonene og Norgesnettet. Etter driftsstøtte til SNRs organisasjoner ville det da ha gjenstått 5,8 mill. kr til Norgesnettet, noe som er en betydelig økning til Norgesnettet.

Men når Regjeringen velger ikke å overføre de bevilgninger til TFT-ordningen gjennom Rikskonsertene til Norgesnettet som hadde vært mulig, vil det medføre at Norgesnettet mister betydelige driftsinntekter. Det er i strid med flertallets ønske, og den resterende omstruktureringen og støtteordningene kan derfor heller ikke gjennomføres. Men jeg regner med at vi får mulighet til å komme tilbake til dette fra neste år.

Jeg konstaterer også at Regjeringen foreslår å omorganisere Norgesnettet uten å ha gjennomført en evaluering av dagens ordning, eller å ha avklart vesentlige spørsmål i den forbindelse. Framdriften av Norgesnettet var heller ikke avklart da prosjektperioden utløp i år. På den bakgrunn fremstår det noe underlig at departementet foreslår å omorganisere prosjektet når det gjenstår seks måneder av den totale prosjektperioden på fem år. Derfor har vi ønsket å gå imot denne ordningen. I tillegg understrekes det fra vår side at den opprinnelige målsettingen om å fortsette utbyggingen av antallet steder tilknyttet Norgesnettet, fortsatt står fast. Den opprinnelige målsettingen om ikke-kommersielle framførings- og øvingslokaler er en annen påpeking som ble gjort i budsjettet før jul, og som fortsatt vil stå fast. Den åpningen for driftstilskudd til steder tilknyttet Norgesnettet som i hvert fall gikk inn før jul, vil man også kunne komme tilbake til ved budsjettet neste gang.

Når det gjelder turné-, festival- og transportstøtteordningen, er det vel ingen som synes at det er en dårlig ordning eller at den har fungert dårlig. Derfor har vi heller ingen problemer med å opprettholde den ordningen dersom Regjeringen mener det er verdifullt å legge inn de ekstra pengene som skal til for å opprettholde den. Men holdningen vår til ordningen er ikke forandret.

Departementet har i proposisjonen lagt til grunn at flertallsmerknaden ikke har skapt noe rettskrav for de angjeldende organisasjonene. Nei, men de er i hvert fall påført betydelige tap i driftstilskudd når flertallets merknad ikke blir fulgt opp. Og vi har ganske lenge vært klar over at AKKS har varslet at de har måttet avvikle driften i to avdelinger. Det vises videre til at departementet ikke har tatt hensyn til at to av SNRs organisasjoner har gått sammen til én, og bl.a. på bakgrunn av spørsmålet fra komiteen er det lite som tyder på at departementet har behandlet saken grundig nok til å ha kunnskap om det.

Nå har vi derimot fått klarlagt at de midlene som er tiltenkt Norsk Rockforbund fra den potten som før gikk til Samlet Norsk Rock, nå skal tildeles gjennom Norsk Musikkråd. Norsk Musikkråd er jo en organisasjon som tildeler penger etter kriterier, og jeg forutsetter at de midlene som Norsk Rockforbund tidligere har fått gjennom SNR, går til Norsk Rockforbund også heretter. I den forbindelse har jeg lyst til å peke på det som stod i Statskonsults gjennomgang og evaluering av de statlige tilskuddene til rock:

«Risikoen ved dagens tette koblinger mellom departementet og de frivillige organisasjonene på rockeområdet er at de kan bli for «profesjonelle», dvs. bruke for mye tid på å forvalte/administrere/rapportere slik at staten blir fornøyd, fremfor å drive kreativ nyskapende virksomhet på rockeområdet.»

Det er en utvikling som jeg tror vi skal være veldig oppmerksom på, og hegne om de kreative miljøene innenfor rockemiljøet og prøve å stille opp for dem på en best mulig måte.

Nå skal jeg ikke gå nærmere inn på det som var saksordførers opplisting, bl.a. i forhold til at AKKS blir prioritert. Det har jo ikke vært slik at midler har gått til organisasjonene direkte, de har gått til SNR, og så har SNR fordelt dem videre, så hvordan de midlene har blitt fordelt videre til organisasjonene, er ikke noe Stortinget har hatt innflytelse på før. Jeg synes det er helt på sin plass at AKKS, som mottar driftstilskudd fra staten som eneste bevilgning, får det over SNR-systemet og blir prioritert. Det er andre organisasjoner som får fra flere.

Enden på visa ble – for i det hele tatt å få et vedtak som kan hjelpe organisasjonene videre i en situasjon der det er tørke på penger fordi det ikke finnes ordentlig vedtak om driftstilskudd – at komiteen stort sett har samlet seg om et slags kompromiss. Arbeiderpartiet kunne også tenkt seg å gå nærmere inn på Fremskrittspartiets forslag. Det som er forskjellen på Fremskrittspartiets forslag og Arbeiderpartiets holdning, er at det ikke er uttrykkelig forutsatt, som Arbeiderpartiet har gjort helt fra starten, at prosjektet Norgesnettet skal opprettholdes. Derimot er det en ting jeg vil understreke. Flertallet har sagt i sin innstilling at midlene til Norgesnettet fordeles av Rikskonsertene etter samråd med SNR, Organisasjonen NorgesNettet og Norsk Rockforbund, som en midlertidig ordning for 1999. Jeg regner med at det er et vedtak som vil bli tatt meget seriøst, og jeg kan forsikre statsråden at Stortinget vil følge nøye med på hvordan utviklingen er på dette området. Forutsetningen er selvsagt at midlene disponeres fullt ut. Dersom det ikke skjer, skal de resterende midlene føres over til organisasjonene etter den foreslåtte fordelingsnøkkelen. Så her ligger det en mulighet for at AKKS også i tiden framover kan få opprettholdt sine avdelinger og den aktiviteten de har hatt de senere årene. Det som skjer med AKKS nå, er i tråd med det flertallet forutså før jul, og dermed ryddet opp i. Derfor har kulturministeren et personlig ansvar for det som nå skjer.

Jeg vil også si som en avslutning at jeg forutsetter, i lys av evalueringen av turné-, festival- og transportstøtteordningen, at det verken skjer utlysing eller tildeling før man kommer tilbake til Stortinget med dette i budsjettsammenheng.

Per Roar Bredvold (Frp): Det blir som regel debatt når økonomiske midler, eller hvordan disse skal fordeles, skal opp til behandling, så også i denne saken vedrørende kap. 323 Musikkformål post 78 Ymse faste tiltak.

Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1998-99 kap. 323 post 78 som inneholdt en helhetlig omstrukturering av midlene til rytmisk musikk. Når departementet i St.prp. nr. 60 for 1998-99 ikke behandler flertallets bevilgning og premisser i sin helhet, men velger å utsette deler av innstillingen for å behandle denne i forbindelse med neste års statsbudsjett, vil dette medføre problemer for flere organisasjoner, f.eks. AKKS, som vil måtte legge ned sin virksomhet.

St.prp. nr. 1 for 1998-99 fastslo:

«Departementet legger opp til at alle disse tilskuddene fra 1999 gis på friere grunnlag som samletilskudd, og at organisasjonene får et utvidet ansvar.»

I tråd med dette og Statskonsults rapport vil flertallet gi tilskuddet som direkte støtte til organisasjonene. Dermed ville de ønskede effekter vært oppnådd. Ved å gjennomføre flertallets merknad om representasjon i råd og utvalg fra organisasjonene ville departementet bidratt til å gjennomføre en ytterligere styrking på dette området ved at TFT-ordningens intensjoner hadde blitt ivaretatt gjennom eksisterende justerte ordninger. På denne måten ville det i inneværende år blitt gjennomført en kraftig styrking av rytmisk musikk.

Fremskrittspartiet vil vise til at Norgesnettet ble etablert ut fra et behov for ikke-kommersielle fremførings- og øvingslokaler, organisert som en turnérute rundt i landet. Fremskrittspartiet konstaterer at nettet har utviklet seg etter forutsetningene. Norgesnettet har i dag 18 aktive spillesteder. Resultatrapportene fra driften viser at disse stedene fungerer etter intensjonen. Ordningen drives med utgangspunkt i sjangerens egne forutsetninger og ekspertise, en løsning Fremskrittspartiet mener det er viktig å bygge videre på. Det er påpekt fra flere faglige hold at Norgesnettet vil være avhengig av noe driftsstøtte for å kunne drive og videreutvikle sin struktur etter de målsettinger som ligger til grunn.

Fremskrittspartiet konstaterer også at Regjeringen foreslår å omorganisere Norgesnettet uten å ha gjennomført en evaluering av dagens ordning eller avklart vesentlige spørsmål i den forbindelse. Fremskrittspartiet har i tillegg også registrert at det norske platesalget falt kraftig i 1998, samtidig med en nedadgående tendens i det totale markedet. Det vises til de merknader flertallet hadde i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1998-99. Flertallet viser til at digital kopiering i den senere tid har hatt en kraftig økning. Departementet bes om å utrede og vurdere å etablere vederlags- og fondsordninger som kompenserer for det betydelige inntektstap som norske utøvere og komponister nå er utsatt for på grunn av nye teknologiske muligheter. Dette må også ses i lys av den betydelige konkurransen norsk musikk er utsatt for fra utenlandsk musikk.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig for nasjonen å legge forholdene til rette slik at det er mulig å overleve som musiker, og vil vise til at det er muligheter for norske artister til å etablere seg i det kommersielle markedet innenlands og utenlands, som vi nå i den senere tid også har sett eksempler på. En forutsetning er at det legges til rette slik at også norske artister gis muligheter til dette. Derfor er Fremskrittspartiet av den oppfatning at tilskudd til rock bør fordeles på færrest mulig ledd, slik at man oppnår en best mulig ressursutnyttelse. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at disse midler bør tildeles et sentralt ledd, som så fordeler midlene videre ut til de respektive organisasjoner, etter beslutninger fattet ved demokratiske prosesser. Vi har merket oss at Samlet Norsk Rock er en organisasjon som kan spille en slik rolle som et sentralt ledd, og går derfor inn for at alle midler som fremover tildeles rock, tildeles denne organisasjonen. Fremskrittspartiet tror at en slik løsning vil inspirere til samarbeid mellom rockeorganisasjonene, slik at hensynet til rockens beste blir ivaretatt, og fremmer forslag om dette. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at det av den gitte bevilgning på statsbudsjettet for 1999, kap. 323 Musikkformål post 78 Ymse faste tiltak, tildeles et samlet tilskudd på 7 283 000 kroner til organisasjoner på rockområdet. Hele bevilgningen tildeles Samlet Norsk Rock til drift av deres medlemsorganisasjoner og til deres prosjekter.»

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen

Presidenten: Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han selv refererte.

Ågot Valle (SV): Når vi går fra opera og så videre til rytmisk musikk, viser det spennet i musikklivet. Det er også det mangfoldet som vi gjennom en aktiv kulturpolitikk skal bidra til. Heller ikke rytmisk musikk kan overlates til markedet. Fremskrittspartiet innser at det kan ikke rytmisk musikk, men de vil overlate resten av musikklivet til markedet. Det er et paradoks!

Gjennom fellesskapsløsninger skal vi sikre at alle, uansett kjønn og størrelse på lommeboka, har mulighet til å delta i rockemiljøet. Jeg poengterer kjønn, fordi bevilgningene til Aktivt Kvinne Kultur Senter, AKKS, er blitt noe mer problematisk enn i hvertfall jeg var klar over da vi gikk inn i denne saka.

SV var med på fellesmerknaden i budsjettinnstillinga fordi vi ville være med på å sikre rammene rundt den rytmiske musikken. Og jeg er ganske overbevist om at mye av det som vi gikk med på da, var det rette. Men så så vi at resultatet ble uro i rockemiljøet, og det er ikke første gangen. Det viser at dette er et spennende miljø, men noe uoversiktlig, for å si det mildt, for en som ikke kjenner historia til tidligere rockesaker. Det viser også at her må alle parter tas med på råd i den videre prosessen.

Jeg er tilfreds med at departementet vil jobbe videre med de viktige problemstillingene som ble reist i flertallsmerknaden i budsjettinnstillinga før jul. Jeg er også glad for at vi får komme til saken ved budsjettbehandlinga til høsten. Vi skal da gå fordomsfritt inn i behandlingen.

Det flertallet gjør i denne saka, er å skjære gjennom og sikre at organisasjonene får penger å drive for, og sørge for at ordninger blir videreført på den måten som det er mulig å gjøre det på. Flertallet slår fast at det er et mål å få til en koordinert og samlet innsats for å få mest mulig ut av de midlene som bevilges til den rytmiske musikken. Så får organisasjonene sjøl komme fram til hva de vil at Samlet Norsk Rock skal være. Noe av problemet med Fremskrittspartiets forslag i dag er jo at organisasjonene ikke har kommet fram til hva Samlet Norsk Rock skal være.

Det er også viktig at Norgesnettet fortsetter å være det det var ment å være, nemlig et nettverk av spillesteder der artister i startgropa får slippe til. SV har fått innspill om at utøvere må være representert i styringa av Norgesnettet. Noe av misnøyen har vært at det ikke har vært satsa nok på å skaffe øvingslokaler. Vi støtter derfor kravet om at både utøvere og arrangører må være med og styre det som forvaltes av offentlige midler.

Så til det som ble vanskelig, nemlig bevilgningene til AKKS. Resultatet av flertallsvedtaket er mer penger til AKKS enn det departementet gikk inn for, men mindre enn det AKKS ble forespeilet etter behandlinga før jul. Jeg synes det er ugreit, for å si det mildt, at resultatet av behandlinga i dag kan bli at sentralleddet og Oslo-avdelinga legges ned. I Oslo betyr det at 30 band mister øvingslokalene, og at kurs og konserter kanskje må avlyses. Jeg vil derfor utfordre kulturministeren til å se spesielt på bevilgningene til AKKS, se om det finnes muligheter også i år, slik at kvinnene i rockemiljøet ikke blir rammet.

Jeg tror det her er noen utfordringer for oss som komitemedlemmer og for departementet at vi må sette oss mer inn i det spesielle som AKKS representerer – og for jentene i AKKS til ikke å stole på at gutta som driver lobbying i Stortinget, automatisk ivaretar jentenes interesser. Derfor var det en flott markering jentene hadde foran Stortinget i går. AKKS er en ideell musikkorganisasjon med overordna målsetting å øke jenters muligheter og deltakelse innen rytmisk musikk. AKKS rekrutterer, følger opp og synliggjør jenter i alle ledd i musikkbransjen. Jeg blir imponert når jeg leser om aktivitetene deres, og skjønner at dette er helt unike tilbud som det må tas vare på.

Så er også historia til AKKS historia om jenter som vil og kan, og som har gjort en formidabel innsats gjennom dugnadsarbeid, men som også kommer i klemma når først KAJA-midlene og senere sivilarbeiderordninga blir tatt bort. Det viser noe om knappheten i kulturlivet, og det er en utfordring som gjelder flere. Men i denne omgangen gjelder det å redde jentetilbudet i AKKS.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil bare ganske kort vise til den greie gjennomgangen som saksordfører Helleland hadde. Han var også inne på bakgrunnen for hele saken, nemlig den fellesmerknaden som kom i forbindelse med budsjettet for 1999, og som gjorde det nødvendig å legge fram en ny sak her i Stortinget.

Jeg har registrert at noen mener at det er liten vilje til å følge opp merknader i departementet. Det stemmer ikke. Vi har etter beste vilje og mening forsøkt å forstå og få dette til. Og jeg konstaterer at til tross for den frustrasjon som kommer til uttrykk her, er det et bredt flertall – bortsett fra Fremskrittspartiet – som i hovedsak slutter opp om det som var vårt forslag.

Vi har lovet at vi i budsjettet for 2000 vil komme tilbake til denne saken. Jeg synes da det er maktpåliggende også å si til Stortinget at vi må få dette til, slik at vi slipper den type ekstrarunder som vi har hatt her i dag. Det er uheldig for Stortinget, det er svært uheldig og arbeidskrevende for departementet, og det er selvfølgelig også uheldig for de organisasjonene som her er blitt forespeilet noe som det ikke var grunnlag for.

Med disse ord skal jeg love å ta med meg de signalene som er kommet her, tilbake til departementet, og uttrykke håp om at vi i forbindelse med budsjettbehandlingen for neste år kan komme fram til en enighet som gjør at vi kan få klarhet i disse tingene, basert på et forslag fra vår side i proposisjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.