Stortinget - Møte onsdag den 23. februar 2000 kl. 10

Dato: 23.02.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til justisministeren:

«I dag bor 510 norske kvinner på hemmelig adresse av frykt for voldelige eksmenn. Mange har bedt om nye personnumre for å kunne «forsvinne» helt, men dagens regelverk gir ikke adgang til slike endringer. Krisesentrene rettet allerede i 1991 en henstilling til Justisdepartementet der de bad om at kvinner i slike situasjoner må få lov til å skifte personnummer. Henstillingen er ennå ikke tatt til følge.

Hva vil statsråden gjøre for at disse kvinnene skal få mulighet til nye liv i full trygghet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Mange kvinner som har brutt ut fra voldelige samliv, føler seg fortsatt truet av overgriperen og opplever at denne fortsetter å utøve vold og fremsette trusler. Gjerningsmannen finner ofte fram til kvinnen selv etter at denne har flyttet eller tatt andre forholdsregler for å holde seg skjult.

Folkeregisterloven pålegger i utgangspunktet taushetsplikt om private forhold. Som private forhold regnes imidlertid ikke en persons fulle navn, personnummer, adresse m.m., såfremt ikke slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Slike opplysninger kan utleveres til personer og private institusjoner når opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter.

Det er anledning til å søke om at adresse ikke skal oppgis til private personer og institusjoner. De øvrige personopplysningene i folkeregisteret er det ikke hjemmel for å treffe tiltak for å skjerme, utover hva som er nevnt.

Etter gjeldende rett er det ikke mulig å få et nytt eller fingert personnummer med den begrunnelse at man kan bli utsatt for vold eller trusler. I henhold til dagens regler er det kun adgang til å få nytt personnummer dersom det hefter feil ved personnummeret eller etter kjønnsskifte.

Jeg er enig i at vernet for de mest utsatte ofrene ikke er godt nok. Det må arbeides mot regelendringer som gir et bedre vern om personopplysninger og eventuelt adgang til skifte av personnumre i enkelte tilfelle.

Jeg tar nå initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skal arbeide for å utrede og avklare spørsmålet om endret personnummer for å beskytte voldsutsatte kvinner. Dette arbeidet er en oppfølging av handlingsplanen «Vold mot kvinner», som ble oversendt Stortingets justiskomite den 24. november 1999. Der er dette spørsmålet omhandlet, og det fremmes som særskilt tiltak i planen at spørsmålet om økt vern av personopplysninger for personer utsatt for alvorlig vold og trusler skal utredes nærmere.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og er glad for at justisministeren nå setter ned en arbeidsgruppe for å kunne gi kvinner og andre som er utsatt for grov vold, det vernet som de trenger. Jeg oppmoder justisministeren til å la dette bli en hurtigarbeidende gruppe og å komme tilbake igjen til Stortinget med de nødvendige endringene så snart som mulig.

Jeg vil også gjøre justisministeren oppmerksom på de ordningene man har i Sverige, der man faktisk har et sett av ordninger, for det første «sekretesslagen», som gir muligheter for kvinner til å endre både personnummer, navn osv. osv., som gir dem muligheter til å ta tak i livene sine, og også den såkalte «kvarskrivningen», hvor nye bostedsadresser ikke blir registrert i folkeregisteret og bare skattevesenet vet hvor kvinnen bor på nytt sted. Så jeg vil spørre justisministeren: Vil han ta tak i dette veldig, veldig raskt, og vil han vurdere de ordningene som er i Sverige?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar tak i dette raskt, fordi det er nødvendig. Jeg er vel kjent med de svenske ordningene, som gir adgang til en såkalt sikkerhetsmarkering i folkeregisteret, som ikke er lovregulert, men som gjør at man da kan være veldig forsiktig med å utlevere personopplysninger, til det punkt at man kan få benytte en gammel adresse, selv om man har flyttet, og til det punkt som representanten antydet, at man kan ha et fingert personnummer. Det er også slik at dette forholdet som representanten tok opp, ble tatt opp i det høringsbrev departementet sendte ut i september i fjor, som gikk på kildevern og anonymitet i forbindelse med straffeprosessen. Så dette er et spørsmål som har mitt engasjement, og jeg har hatt så mange kontakter at jeg er innstilt på å drive det fram så raskt som mulig.