Astrid Marie Nistad (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til justisministeren:

«I Verdens Gang 7. februar 2000 sto det følgjande: «Innvandrere som etter reglene skal bli kastet ut, kan i fremtiden få bli, hvis ressurssterke mennesker garanterer for dem.» Til dette stadfesta statssekretær Atle Hamar at det vert arbeidt med å legge fram ei såkalla «sponsorship-ordning» denne våren, der innvandrarar kan bli redda av engasjement frå norske venner.

Vil statsråden utdjupe dette nærare, og vil det verte fremja eit slikt forslag for Stortinget?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Oppslaget i Verdens Gang gir ikke et korrekt bilde av spørsmålet slik som det utredes i departementet – og slik som det for øvrig også ble presentert i avisen dagen etter.

Det vi vurderer, er muligheten for å innføre en ordning med tidsbegrenset tillatelse på fra ett til to år til personer som ikke fyller andre vilkår for tillatelse i utlendingsloven. Ordningen er tenkt å ha et humanitært aspekt, i den forstand at det skal være en positiv opplevelse for den som kommer, og for dem som har ansvaret for vedkommende – en slags hospitantordning. Ordningen skal ikke belaste statsbudsjettet, men i sin helhet finansieres av en organisasjon, menighet eller kommune. På denne måten vil vi også kunne komme i møte det engasjement vi ofte opplever i lokalsamfunn. Nærmere formål, avgrensninger og øvrige detaljer gjenstår å utrede. Hva som imidlertid er klart, er at ordningen ikke er tenkt å gjelde personer som er i Norge, og som har fått avslag på søknad om tillatelse. Den skal heller ikke danne grunnlag for varig innvandring til landet. Og det er også slik at når denne saken er avklart fra min side, vil jeg fremlegge et forslag for Stortinget.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar for svaret.

Eg vart litt bekymra på bakgrunn av svaret, fordi eg føler at vi er på veg bort frå eit veldig viktig prinsipp som har gått på dette med likskap. Ein skal ikkje kunne kjøpe seg ein plass i samfunnet. Og i og med at ein opnar for at ein kan seie at ein er hospitant hos kyrkjelyd og kommunar og den slags: Ja, det er på mange måtar å bryte med det prinsippet som vi har hatt i rettssystemet – at ein ikkje skal kunne kjøpe seg ein plass inn i systemet. Eg er litt bekymra over at ein tenkjer slike tankar, sett i forhold til at vi har ein streng asyl- og innvandringspolitikk, og at ein på denne måten gir rom for å smiske seg – eg vil seie smiske seg – inn i køen blant dei som kan trenge opphald på humanitært grunnlag.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten tar feil. Dette er ikke en del av asyl- eller innvandringspolitikken. Det er ikke ment slik. Det er ikke ment å gjelde folk som er her og har fått avslag. Det er heller ikke ment som en snarvei inn i Norge. Det er ment som et tidsavgrenset opphold i Norge, og hvor det gjenstår å utrede reglene. Men skal man folkelig beskrive det, kjenner vi ordningen på ungdomsplanet – f.eks. kjenner vi det gjennom AFS-ordningen, hvor ungdom kan reise på tvers av verden og bli utvekslet. Vi antyder at den muligheten også kan gjelde for andre, men det må være klare regler for det, og det er regler som verken handler om å smiske eller om å gå fram på en uvederheftig måte, eller snike seg inn i riket. Det handler om et tidsavgrenset opphold for å kunne motta noe positivt og eventuelt yte noe positivt, og det er det. Det er ikke tenkt som noe som helst bidrag for å endre reglene i asyl- eller arbeidsinnvandringspolitikken. Det har aldri vært tema fra vår side når vi har tenkt på denne ordningen.

Stortinget vil selvfølgelig få saken, og de skal da drøfte den og vurderer den slik som de finner det nødvendig, når saken kommer til Stortingets kjennskap.