Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«I lang tid har det vært
konflikt mellom de store autolinebåtene og kystflåten
som fisker innenfor grunnlinjen og inne på fjordene. De
store havgående autolinefartøyene har fortrengt
sjarkflåten i deres eget kjerneområde. En autoliner
setter og trekker like mye bruk på 24 timer som mange sjarker
bruker ett år på. Det er opplagt at dette har ført
til alvorlige konflikter som har gått over flere år.
Hva har statsråden tenkt å gjøre
for å løse problemet?»
Statsråd Lars Peder Brekk: Fiskerimyndighetene har fulgt konflikten mellom
autolineflåten og kystflåten i mange år.
Myndighetene har i det lengste avventet resultatene av frivillige
ordninger som har vært igangsatt gjennom avtaler innenfor
Norges Fiskarlag, der det bl.a. henstilles til autolinefartøyene
om å ta hensyn til de mindre kystfartøyenes behov
for areal og stabilt driftsgrunnlag i sine nærområder.
Ettersom det viste seg at henstillingsavtalen
ikke var tilstrekkelig for å løse konflikten,
fant Fiskeridepartementet det nødvendig å foreta
en endring av regelverket. I juni 1999 ble det, på det
begrensede hjemmelsgrunnlaget som departementet har i dag, fastsatt
en midlertidigforskrift som setter forbud for autolinefartøyer
over 28 m mot å fiske innenfor en grense trukket fire til
seks nautiske mil ut fra grunnlinjen i Vest-Finnmark. Høsten 1999
oppnevnte Fiskeridepartementet en arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer
fra Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Havforskningsinstituttet,
Fiskeriforskning, Kystvaktinspektøren, Fiskeridirektoratet
og Fiskeridepartementet. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å vurdere hvor
en permanent sjøgrense langs kysten for havgående fartøyer
som fisker med faststående redskaper, bør gå,
og hvilke fartøystørrelser den bør gjelde
for. Det lå i oppdraget at man skulle vektlegge
hensynet til en bærekraftig utnyttelse av de lokale og
stasjonære bunnfiskeslagene langs kysten og hensynet ikke
minst til de mindre kystfartøyene og til kystsamfunnene.
I januar i år la arbeidsgruppen fram
sin innstilling. Innstillingen konkluderer med at det skal være
forbudt for autolinefartøyer over 21,35 m å fiske
innenfor en grense trukket langs hele kysten fire nautiske mil fra grunnlinjen.
Denne grensen skal gjelde hele året med unntak av to områder
utenfor Finnmark og Troms og ett område utenfor Nordland
der grensen i en periode av året trekkes ut til ti nautiske
mil fra grunnlinjen.
Innstillingen er sendt på høring
med frist til 25. april i år. Jeg vurderer forslagene i
innstillingen som et godt grunnlag for grensedraging, og jeg tar
sikte på å fastsette forskrift om en landsomfattende
grensedraging snarest mulig.
Ettersom det er behov for en klarere hjemmel
i saltvannsfiskeloven for en slik grensedraging som foreslås
i innstillingen, har departementet allerede laget utkast til en
odelstingsproposisjon om endring av loven. I proposisjonen blir
det foreslått en ny bestemmelse i loven som skal gi hjemmel
for å innføre områdebegrensninger for fiske
med større fartøy som nytter annet redskap enn
trål. Utkastet har vært ute til høring
i næringen og i berørte departementer. Jeg tar
sikte på å legge fram en proposisjon om lovendring
for Stortinget innen svært kort tid.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var for så vidt avklarende og positivt.
Denne konflikten har jo utviklet seg over lang
tid. Når man er så pass gammel som jeg er blitt,
har man fått leve med beskyldninger om at nordlendinger
ikke var i stand til å komme seg ut på havet.
De måtte ligge i kjerringræva for å drive
sitt fiske langsmed kysten. Når man da opplever at de samme
eksponentene for dette uttrykket kommer i nordlendingenes kjerringræv
og fisker fisken som nordlendingene skulle hatt, blir det galt,
og da blir folk, for å si det mildt, veldig irriterte.
Det er jammen på høg tid at dette problemet blir
løst. Det er et beklagelig faktum, dessverre, at det er
noen få skippere som har klart å framprovosere
denne lovendringen, som nå sannsynligvis kommer til å gjelde
samtlige havgående fartøyer, også de
som fisker med garn, som aldri har vært noe problem for
lokale fiskere. Men det er ofte sånn at når enkelte
ikke kan oppføre seg som folk, så blir det galt
for alle.
Presidenten: Presidenten er noko i tvil om alle
uttrykk som representanten Bastesen brukte, var særleg
parlamentariske, men presidenten set også pris på saftig dialekt.
Statsråd Lars Peder Brekk: Når bor ikke jeg og Steinar Bastesen
så langt fra hverandre, men jeg skal prøve å unngå den
type begrep. Jeg kjenner imidlertid godt til hans billedlige språk
og synes det er bra at vi kan bruke det her.
Det som er viktig i denne saken, er at denne
grensedragingen nå gjennomføres. Det var den første
saken jeg tok tak i etter at jeg ble statsråd.