Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000)
bad Stortinget departementet komme tilbake med opplegg for finansiering
av blant annet norsk-russisk videregående skole. Skolen
er et samarbeidsprosjekt mellom norske og russiske myndigheter.
Prøveperioden går ut til høsten, og det
foreligger en evalueringsrapport. For å sikre driften er
det viktig at staten og Akershus fylkeskommune setter fortgang i
arbeidet.
Hvorledes står saken, og kan vi regne
med at det blir avklaring i god tid før neste skoleår?»
Statsråd Jon Lilletun: Spørsmålet frå representanten Rolf
Reikvam handlar i realiteten om to forskjellige saker.
I Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1999-2000 vert
det vist til handsaminga av Innst. S. nr. 173 for 1996-97, der ei forsøksordning
med ti skular i utlandet vert drøfta. I denne forsøksordninga
deltek norske elevar i vidaregåande skular med utdanningsstipend
i eitt eller to semester ved einskilde skular i utlandet.
Skedsmo vidaregåande skule har delteke
i denne utvekslingsordninga og sendt elevar til skulen i Moskva. Utvekslingsordninga
er nett vorten evaluert, og evalueringa er gjennomgåande
positiv. Eg vil no vurdere om ein bør gå vidare
med utvekslingsordninga, og korleis det eventuelt kan skje. Når
denne vurderinga ligg føre, vil eg leggje saka fram for
Stortinget, slik komiteen har bede om.
Så er det den andre delen av saka.
Finansieringa av drifta av den norsk-russiske vidaregåande
skulen i Moskva er ei heilt anna sak.
Skedsmo vidaregåande skule har sidan
Utanriksdepartementet starta Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Aust-Europa
i 1993 søkt om midlar til ulike prosjekt, m.a. til etablering
av ein norsk-russisk skule etter Reform 94-mønster. Skulen
vart starta opp i 1995. Utanriksdepartementet gav i ein avgrensa
periode støtte til prosjektet under føresetnad
av at prosjektet kunne førast vidare utan norsk støtte
når Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Aust-Europa vart
avslutta i 1996.
Skedsmo vidaregåande skule og Akershus
fylkeskommune søkte på nytt om støtte
frå Utanriksdepartementet i 1998, og denne søknaden
fekk avslag. Grunngjevinga var at midlane frå Samarbeidsprogrammet
med Sentral- og Aust-Europa ikkje kan nyttast til drift av skular.
I 1999 og 2000 har Akershus fylkeskommune søkt
departementet om å dekkje det meste av driftskostnadene til
den norsk-russiske skulen i Moskva på permanent basis.
Dette har departementet avslått. Grunngjevinga har vore
at staten ikkje bør ta økonomisk ansvar for samarbeidsprosjekt
som fylkeskommunane sjølve initierer, og som inneber ordinære
driftskostnader for enkelte skular som styresmaktene i andre land
eig og driv. Eg kan nemne at det også er kome søknader
om å opprette vidaregåande skular både
i Murmansk og i Riga. Søknaden for Murmansk hadde eit budsjett
på 9,4 mill. kr. Truleg kan ein vente fleire søknader.
Eg vil sjølvsagt følgje opp
oppmodinga frå komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 om å kome
tilbake til Stortinget med vurderingar av korleis ordningar om utveksling
kan finansierast. Sidan dette gjeld budsjettspørsmål,
vil Stortinget få saka tilbake til avgjerd i dei årlege
budsjettdokumenta. Eg vil presisere at eg i likskap med
komiteen ser på utveksling av elevar over landegrensene
som riktig og viktig i vår internasjonale tidsalder. Men
eg vil gje uttrykk for tvil om driftsmidlar til skular i andre land
er den beste vegen å gå for å fremje
elevutveksling innanfor dei prioriteringane som til kvar tid må gjerast.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, selv om det kanskje
ikke var så positivt og klart som jeg hadde håpet
på.
Jeg vil understreke at evalueringsrapporten
som Møreforsking har laget, er ubetinget klar på at
det vi har hatt i gang, har vært et vellykket prosjekt.
Men det som er viktig med dette prosjektet, er å sikre
den videre driften av denne skolen, fordi den er viktig for styrkingen
av russiskundervisningen i norsk videregående skole og
norskundervisningen for russiske elever. Det er viktig at vi kan ha
dette tilbudet, slik at norske elever som har russisk ved norske
videregående skoler, kan ta siste og tredje året
i Moskva, og på den måten få russisk
som fag. Det å styrke russiskundervisningen i norsk skole
er et viktig og prioritert område. Dette er helt klart
en av de viktigste måtene vi kan gjøre det på.
Jeg har et tilleggsspørsmål
til statsråden: Vil statsråden ta initiativ overfor
Akershus fylkeskommune, som har et ansvar for dette, og eventuelt
Utenriksdepartementet, med sikte på et møte for å se
om en kan finne fram til hvorledes dette prosjektet kan drives videre?
For det er viktig og avgjørende.
Statsråd Jon Lilletun: Då eg merka meg at representanten
Reikvam hadde oppe peikefingeren fem gonger i løpet av
tilbakereplikken til statsråden, skjønte eg at
dette er djupt alvor, så eg skal sjølvsagt svare
skikkeleg på tilleggsspørsmålet som representanten
Reikvam hadde.
Generelt står eg fast på at
driftsstøtte til vidaregåande skular ute som hovudregel
ikkje er føremålstenleg. Det vil verte galt når
det skal initierast frå fylkeskommunane, og ein skal føre
dette vidare frå statleg hald. Men eg ser ei grunngjeving
i argumentasjonen til representanten Reikvam, at denne skulen i
Akershus på ein måte vil vere ein slags type landsline
utan at det skal verte landsline, der norske elevar som er interesserte
i russisk, kan få ei moglegheit til å auke kompetansen,
og det vil då vere med og sikre norskkompetansen i Russland.
(Presidenten klubber.) På den bakgrunn skal eg følgje
oppmodinga frå representanten Reikvam og ta initiativ til
eit møte med fylkeskommunen og med KS for å setje
dette inn i ein samanheng og vurdere akkurat denne skulen på nytt. (Presidenten
klubber.)
– Orsak, det vart nok ein sekund for
lenge, president!
Presidenten: Det er tilgitt.