Lodve Solholm (Frp): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål
til miljøvernministeren:
«I noen kommuner opplever nå beboere
langs villaveier at kommunen overfører ansvaret for veien
fra kommunen og til beboerne. Dette medfører at det er
beboerne som må ta kostnadene med vedlikehold og ikke kommunen,
slik det tidligere har vært. Dette kan tyde på at
kommunene bruker sin omreguleringsmyndighet til å slippe unna
plagsomme utgifter. I mange boligområder skaper dette også konfliktsituasjoner
mellom naboer.
Er statsråden enig i at dette er en
uheldig utvikling?»
Statsråd Guro Fjellanger: Spørsmålet om hvem som har
drifts- og vedlikeholdsansvaret for en vei, følger av bestemmelsene
i veiloven. For kommunale veier er det kommunen som har dette ansvaret.
Kommunen kan fatte vedtak om at en vei skal nedlegges som kommunal vei.
Slike vedtak fattes gjerne i forbindelse med utarbeidelse av planer
etter plan- og bygningsloven fordi det kommer fram at veien ikke
lenger skal ha en funksjon som offentlig vei. Eksempel på dette
er at den skal tjene som adkomst for et begrenset antall eiendommer.
Det vil da også være riktig å overføre
vedlikeholdsansvaret til de eiendommene som er brukere av veien.
Det ligger innenfor kommunens oppgaver etter
veilov og plan- og bygningslov fortløpende å vurdere
hvilke veier som har en slik funksjon at de bør omfattes
av det kommunale veinettet.
Dersom kommunen regulerer en vei med klare
offentlige funksjoner til adkomst for flere eiendommer eller privat
vei, vil reguleringsvedtaket kunne overprøves av fylkesmannen.
Departementet er ikke kjent med saker hvor reguleringsplan er misbrukt
på denne måten.
Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for svaret,
men ho svarte jo ikkje på spørsmålet.
Eg spurde om statsråden er einig i at dette er ei uheldig
utvikling. Slik svaret var, må eg tolke det slik at ho
ikkje synest at dette er ei uheldig utvikling.
Det ein skal vere klar over, er at i dei fleste
tilfella har bebuarane betalt kommunen refusjon for tekniske anlegg,
og dei betaler årleg veg-, vann- og kloakkavgifter. Dette
er også offentlege bustadfelt, som ofte – iallfall
på landsbygda – kan oppfattast som sosial bustadbygging der
folk ikkje har råd til å gå inn i eit
privat byggjefelt på denne måten. At det ikkje
har vore så mange klager, trur eg faktisk har samanheng
med at mange kjenner ei form for avmakt. Det er nok av døme,
det er til og med døme på at det er eit skilje
innafor eitt og same bustadfelt, og då blir det ikkje semje
mellom naboane. Men eg tolkar det slik at statsråden ikkje
synest at dette er ei uheldig utvikling.
Statsråd Guro Fjellanger: Hvis kommunen overfører veier som
også har en offentlig funksjon, mener jeg at det er en
uheldig utvikling. Som jeg sa i mitt første svar, har man
da muligheten til å klage den type avgjørelser inn
for fylkesmannen.
Ellers mener jeg at det bør være
et viktig prinsipp at spørsmål skal avgjøres
så nær som mulig dem de angår, og i de
aller fleste sammenhenger vil det være fornuftig at dette
er vedtak som fattes på kommunalt plan.