Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka): Eg oppfattar at det Dokument nr. 8-forslaget som me no behandlar, uttrykkjer eit sterkt utolmod med oppfølginga av den store bustadskattesaka frå 1996-1997.

Skattlegging av bustad er ei viktig sak. Det var eit stort engasjement då saka var til behandling i Stortinget i 1996-1997, og eg kan slå fast at det framleis er eit stort behov for å få gjennomført endringar slik at me får eit system for bustadtaksering og bustadskattlegging som vert oppfatta som meir forståeleg, rimeleg og rettferdig enn det me har i dag.

Då finanskomiteen fekk dette Dokument nr. 8-forslaget oversendt, hadde regjeringa Bondevik varsla at ein proposisjon om bustadtaksering og vurdering av andre omleggingar i bustadskatten ville koma til Stortinget i april i år. Dette, saman med at Dokument nr. 8-forslaget hadde eit par element som truleg ikkje ville gje den nødvendige forenkling og klårgjering, gjorde at eit fleirtal i komiteen valde å gå inn for å senda saka over til Regjeringa for vurdering i samband med den nemnde proposisjonen.

No har eg registrert at den nye finansministeren har sagt at han treng litt meir tid før han legg fram proposisjonen. Eg håpar at han i debatten i dag er heilt tydeleg på at dette ikkje inneber ei særleg lang utsetjing.

Me var utolmodige etter å få fram denne saka under den førre regjeringa, og utolmodet har ikkje minka. Det ville difor vera svært positivt om proposisjonen kom til Stortinget før sommaren.

Eg tek opp det forslaget som er innlevert i dag.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Siv Jensen (Frp): Jeg registrerer at Ingebrigt Sørfonn fra Kristelig Folkeparti gir uttrykk for en svært passiv holdning til hva partiet egentlig mener om boligtakseringssystemet. Jeg forstår i og for seg at man da saken ble behandlet i finanskomiteen, valgte å oversende den til den daværende Bondevik-regjeringen, men da saken i sin tid ble behandlet våren 1997, var Kristelig Folkeparti og Venstre svært klare på at boligen ikke skulle være et skatteobjekt, og at den ikke var egnet som skatteobjekt, og at man ønsket å skape trygghet for at hjemmet ikke skulle være et skatteobjekt for myndighetene. Men da stod Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og hadde en noe annen holdning til dette.

Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti nå er skjønt enig med både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, men jeg vil gjerne utfordre representanten Sørfonn på hva Kristelig Folkeparti nå mener om boligtakseringssystemet. Er boligen plutselig blitt et skatteobjekt, eller er den ikke et skatteobjekt? Hva er Kristelig Folkepartis holdning til dette spørsmålet? Har man endret oppfatning siden innstillingen fra våren 1997?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Nei, Kristeleg Folkeparti har ikkje ei passiv haldning i dette spørsmålet – og heller ikkje i andre – og me har heller ikkje endra standpunkt. Når det gjeld vårt standpunkt og vår programformulering om bustadskattlegging, går det på at me ønskjer å fjerna skattlegginga av fordelen ved eigen bustad. Me sa noko i førre runde om formuesskattlegginga, men no ventar me på kva som skjer med heile formuesskattlegginga.

Når me ønskjer å sjå dette Dokument nr. 8-forslaget i samanheng med den varsla proposisjonen om heilskapen i bustadtakseringa og bustadskattlegginga, har det ingenting med passivitet å gjera, men me ønskjer altså å sjå dette i samanheng, me ønskjer å sjå konsekvensane av det og gjera vedtak som verkeleg verkar på ein slik måte at heimen ikkje vert oppfatta som eit skatteobjekt, men at me får eit opplegg for bustadskattlegging som blir sett på som forståeleg, rimeleg og rettferdig, så langt det lèt seg gjera.

Børge Brende (H): Nå er representanten Sørfonn velvilligheten selv, så jeg forstår godt at han gjerne vil understreke den delen av sin politikk hvor han vil fjerne fordelsbeskatningen av bolig. For det andre er det litt overraskende at den tidligere regjeringen Bondevik, med utgangspunkt i Kristelig Folkepartis programformulering om fjerning av hele fordelsbeskatningen av bolig, først måtte øke takstgrunnlaget med 20 pst. for så eventuelt å komme tilbake med en fjerning. Men nok om det.

Det som også er overraskende, er at det har tatt så lang tid å få det nye takstgrunnlaget på bordet. Våren 1997 skrev flertallet i finanskomiteen at det takstgrunnlaget som da var, var «høyst utilfredsstillende, og må erstattes av et bedre system.» Det systemet som vi har nå, er veldig urettferdig, for det er meget tilfeldig hvordan boligen blir taksert, og den måten boligen blir taksert på, blir avgjørende i forhold til fordelsbeskatning på bolig, eiendomsskatt og eventuelt formuesskatt.

Mitt spørsmål til Sørfonn på vegne av Kristelig Folkeparti er: Når partiet egentlig ønsker fjerning av boligskatten, hvorfor kan man ikke da gå inn for et forslag fra Høyre som setter en grense på 30 pst. av markedsverdi eller oppføringskostnader, for å skape større rettferdighet i dagens system inntil man får det nye systemet på plass? Poenget er at det finnes boliger som har en takst på 80 pst. av markedsverdi, og så er det boliger som har en takst på 10 pst. Det kan være i samme boligområde. Vil man fra Kristelig Folkepartis side også gå imot et slikt forslag hvis det viser seg at det nye boligtakseringssystemet tar tid?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I innlegget mitt gav eg uttrykk for at me hadde vore utolmodige etter å få fram denne saka, òg under den førre regjeringa, og eg sa at utolmodet har ikkje minka. Det håpar eg at finansministeren noterer seg. Eg sa vidare at me ville sjå det som svært positivt om proposisjonen kjem til Stortinget før sommaren. Så utolmodet er der. Det skal ingen trekkja i tvil.

Så spør representanten Brende kvifor me ikkje kan gå inn for forslaget frå Høgre. Eg skal prøva å grunngje det litt meir inngåande. For det første har eg alt sagt at me synest det er greitt å sjå alt i samanheng og ikkje plukka ut enkeltelement. Men går me inn på dei enkeltelementa som ligg i Dokument nr. 8-forslaget frå Høgre, er det nemnt omgrepet «observerbar markedsverdi» som eit utgangspunkt for denne 30 pst.-fastsetjinga. Sjølv om ein har eit fast omgrep i 30 pst., er det usikkert kva som er observerbar marknadsverdi, og me veit at ulike takseringsselskap og andre som takserer, kan koma fram til veldig ulike verdiar. Det er ei svak side ved dette forslaget som kjem frå bl.a. representanten Brende. Det andre er at ein har avgrensa dette til å gjelda berre dei som ankar taksten. Dette skal altså ikkje gjelda generelt alle som vert skattlagde for eigen bustad, men berre dei som ankar takstfastsetjinga. Me veit at det slett ikkje er alle som ankar, og dei som kanskje har mest behov for å få ein lågare takst, har av ein eller annen grunn ikkje kapasitet til å gjera bruk av høvet til å anka.

Siv Jensen (Frp): Det blir jo nesten litt underholdende å høre Sørfonn fortelle om sin utålmodighet etter å få frem denne saken. Jeg vil bare minne om at Bondevik-regjeringen satt ved makten i to og et halvt år, og vi så ikke tendenser engang til at et slikt system skulle legges på bordet. Det er hyggelig å registrere at Sørfonn fortsatt er utålmodig, men det er også lett å konstatere at Bondevik-regjeringen ikke gjorde noen verdens ting med boligtakseringssystemet.

Det er greit å konstatere at Sørfonn kan Kristelig Folkepartis partiprogram. Det har jeg i og for seg ikke vært i tvil om. Men nå som sentrumspartiene på en måte har alliert seg også i opposisjon i Stortinget med Kjell Magne Bondevik som såkalt felles talerør, vil det være interessant å få vite om de synspunkter som representanten Sørfonn gir uttrykk for fra denne talerstolen, også er representative for Venstre og Senterpartiet, eller om det er slik at Kristelig Folkeparti står her og fremfører sine partiprogrammessige formuleringer og kanskje vil komme til å mene noe annet når vi på et eller annet tidspunkt får en slik sak frem til behandling. Jeg vil gjerne vite om denne holdningen er felles for disse tre partiene, eller om det står for Kristelig Folkepartis regning alene.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): For det første synest eg det er veldig hyggeleg at representanten Siv Jensen synest det har vore underhaldande å høyra på meg. Det set eg stor pris på. Eg håpar ho vil halda fram med det.

Så seier representanten Jensen at regjeringa Bondevik ikkje hadde gjort noko for å få fram denne saka. Det er direkte feil. Det var varsla ein proposisjon om denne saka som skulle koma i april i år. Så det er gjort ein god del. Me veit at dette er ei tung og komplisert sak. Den førre runden, bakgrunnen for saka, skjedde i terminen 1996-97, eg hugsar ikkje akkurat kva tid. Det er eit ikkje lite bakgrunnsmateriale som skal skaffast fram slik at ein får lagt fram ein seriøs dokumentasjon. Noko meir av saksbehandlinga kan eg ikkje gjera greie for. Eg har sagt at me var utolmodige. Saka var på trappene, så det er ikkje korrekt at det ikkje var gjort noko. Snarare tvert imot, saka var mogen til å verta lagd fram.

Så stiller representanten Jensen spørsmål om korleis Senterpartiet og Venstre stiller seg til dette. Eg trur at desse partia sjølve er i stand til å svara på kva dei meiner om denne saka. Me har til no ikkje fått noko frå Regjeringa. Men når proposisjonen kjem, vonleg ganske snart, går me laus på behandlinga av dette. Det vert ei interessant behandling. Eg trur me skal finna fram til ei god løysing på dette.

Til slutt ei melding eg har fått: Det forslaget som me set fram, ønskjer også SV å vera medforslagsstillar til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Erik Dalheim (A): Boligtakseringssystemet er i høyeste grad ikke underholdning for folk flest. Det er bittert alvor. Veldig mange opplever nok veldig stor urettferdighet knyttet til det de noen ganger opplever i sin egen gate, at noen sitter med gamle takseringer, som gir store ulikheter i forhold til nyere takseringer.

Da vi hadde dette til behandling i finanskomiteen i 1996-1997, var det et stort engasjement. I ettertid tror jeg noen hver kunne ha tenkt seg at engasjementet hadde vært noe bredere politisk forankret. Behandlingen i finanskomiteen den gangen ble veldig preget av de partiene som ønsket skatt på bolig, mens de som ikke ønsket skatt på bolig, hadde et heller lite engasjement i forhold til det systemet som skulle være til stede hvis skatten nå en gang var der.

Det vi vedtok i Stortinget, som ble et kompromiss mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, var et krevende kompromiss. Jeg har personlig hatt forståelse for at Regjeringen har hatt noe vanskeligheter knyttet til å sette kompromisset ut i livet, men de små lekkasjer vi har fått – og de har vært ytterst små – fra den tidligere regjeringen i denne sammenhengen, har iallfall tegnet et bilde av at man var i ferd med å få fram et system som skulle avløse et til de grader uhensiktsmessig system, sett med de aller, aller flestes øyne.

Fra Arbeiderpartiets side har vi den ambisjon at den nye Regjeringen helt naturlig er nødt til å gå gjennom det materiell som de har fått overlevert fra tidligere regjeringer, på en grundig måte, men at de så raskt som mulig kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan et framtidig takstsystem på bolig bør være. Når vi kommer så langt, får jeg håpe at det fortsatt er et engasjement i forhold til hvordan et riktigst mulig takstsystem bør være, også fra partier som kanskje i utgangspunktet ikke gleder seg spesielt mye i forhold til det at det er skatt på bolig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siv Jensen (Frp): Erik Dalheim har helt rett i at det fortsatt finnes noen partier i Stortinget som ikke mener at boligen er egnet som skatteobjekt, og som har stått fast på det i alle år.

Representanten Dalheim satt i finanskomiteen i forrige periode også. Jeg har lyst til å gjengi et sitat fra innstillingen om det daværende boligtakseringssystemet:

«Flertallet mener derfor at det er på høy tid at det nå innføres et nytt, enhetlig og mer rettferdig takseringssystem for boliger.»

Det ble begrunnet av det samme flertallet, nemlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med at det å eie egen bolig var viktig, og at det i tillegg var et betydelig spareincitament for folk flest. Det ble også skrevet i merknadene fra disse to partiene at det ikke var riktig å ha en tung beskatning av boliger.

Jeg kunne tenke meg å få vite hva som er Arbeiderpartiets definisjon av et rettferdig takseringssystem. Hva er rettferdig skatt på bolig? Hva er rettferdig skatt på boliger av ulik standard, av boliger som blir eldre, som det gjerne er eldre mennesker som sitter på? Mener Arbeiderpartiet at det er riktig at disse boligene skal beskattes hardt? Eller er det mer riktig at man bruker de hardt oppsparte midlene man har, til f.eks. å holde boligen ved like? Her er det en del momenter som jeg synes det kunne være interessant å få høre Arbeiderpartiets syn på. Jeg regner jo med at Arbeiderpartiet har en holdning til dette, selv om de nå sitter i regjering. Jeg kunne godt tenke meg å høre om Erik Dalheim og Arbeiderpartiet har endret oppfatning siden innstillingen fra våren 1997.

Erik Dalheim (A): Arbeiderpartiet har ikke endret oppfatning i forhold til boligbeskatning fra innstillingen i 1997. Det vi har som grunnlag for boligbeskatning, er naturlig nok ikke en beskatning som skal eller bør virke på en slik måte at folk nærmest må gå fra gård og grunn. Nåværende beskatning ligger heller ikke der. Men at skattegrunnlaget er veldig forskjellig vurdert, er en virkelighet som vi har måttet se i øynene nå i altfor mange år.

Når Siv Jensen viser til den veldig grundige behandlingen vi hadde i 1996-1997, avdekket vel den at noen millimeterrettferdighet er det ikke mulig å oppnå her. Dertil er eksempelvis verdifastsettelsen på bolig veldig svingende. Det betyr at man må ta utgangspunkt i noen objektive kriterier som kan ligge fast over tid. Den skissen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet gav fra seg, og som ble innstillingen, tok utgangspunkt i dette. Likevel har det vist seg vanskelig for den tidligere regjeringen å komme til Stortinget med et forslag. Men som Sørfonn nå har vist til, var altså det nå på beddingen, og jeg går ut fra at den nåværende finansminister på en god måte vil følge opp det, og at vi får en skisse til behandling i Stortinget som er god, og som også vil få flertall.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Per Erik Monsen (Frp): Fremskrittspartiet ønsker å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig og også å fjerne formueskatten, fordi vi ser med bekymring på virkningen av dagens system. Det bygger nemlig på stor grad av tilfeldighet og er derfor grunnleggende urettferdig, ikke bare mellom ulike deler av landet eller ulike deler av en kommune, men faktisk også innenfor det enkelte boligområdet. Takstene varierer fra under 10 pst. til opptil 80 pst. av virkelig verdi på boligen. Dette skjer da helt uavhengig av skatteevne. Denne urettferdigheten er stadig økende med den årvisse prosentvise økningen av takstgrunnlaget. Man kan jo spørre: I hvilken annen skatteart vil vi innkreve på et så tilfeldig grunnlag? Noe av det viktigste når det gjelder skatt, må jo være at utskrivningen skjer slik at den oppfattes som rimelig, forståelig og rettferdig.

Det er derfor spesielt skuffende at sentrumspartiene ikke vil være med på å støtte forslaget fra Høyre, og det med tanke på hva de sa i valgkampen om redusert boligskatt. Etter to og et halvt år i regjering har ingenting skjedd. Nå har vi i hvert fall mulighet til å gjøre noe med de mest urimelige utslagene av dagens praksis.

Flertallsforslaget betyr dessverre en utsettelse, sannsynligvis på flere år, for å få gjort noe for dem som blir rammet av dagens uheldige praksis. Vi beklager det. At det er svakheter i forslaget, er nok riktig, men det vil uansett gi vesentlig bedre situasjon for svært mange, og eventuelle svakheter er jo bare småtteri i forhold til dagens praksis.

Presidenten: Kanskje representanten vil ta opp det forslaget som ligger i innstillingen?

Per Erik Monsen (Frp): Jeg regnet med at en av representantene fra Høyre ville gjøre det.

Presidenten: Da kommer vi tilbake til det.

Børge Brende (H): Jeg tar da hermed opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, så jeg ikke glemmer det på slutten – nå er det i hvert fall fremmet.

Vi hadde selvsagt håpet at vi skulle få mer støtte for det forslaget, spesielt fra sentrumspartiene, som – i hvert fall to av dem – har programfestet at de vil fjerne boligskatten. Vi hadde faktisk forventet å få støtte for et forslag som i bunn og grunn bare ville rette opp urettferdighetene som er i dagens takstsystem.

Som jeg også sa i en replikk til representanten Sørfonn, er beskatningen av bolig i dag sterkt tilfeldig og urettferdig, bl.a. fordi ligningstakstene varierer sterkt, uavhengig av boligens reelle verdi. For Høyre er det et selvstendig mål at så mange som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig, og av den årsak vil vi også skjerme folks bolig mot beskatning. De tidligere regjeringspartiene, altså sentrumspartiene, gikk jo i 1997 også til valg på klare løfter om redusert boligskatt. Senterpartiet skulle fjerne boligskatten på alminnelige boliger, mens Kristelig Folkeparti og Venstre skulle fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig. Venstre gikk faktisk så langt som å kalle beskatningen av bolig for en husleie til staten, husker jeg – jeg husker at det var et artig ordspill i det. Til tross for dette er den foreløpige utviklingen at boligbeskatningen for alminnelige boliger blitt økt gjennom skattevedtakene for 1998 og år 2000. Denne økningen er foretatt på et takseringsgrunnlag som flertallet i Innst. S. nr. 143 for 1996-97 våren 1997 karakteriserte slik:

«Flertallet viser til at det derfor er et påtrengende behov for avklaring av takstgrunnlaget slik at likeartede boliger over hele landet verdsettes noenlunde likt. Dagens takseringssystem er høyst utilfredsstillende, og må erstattes av et bedre system.»

Så det Høyre ber om i dag, er bare en sikkerhetsventil inntil et nytt system er på plass, nemlig at det som står i Lignings-ABC-en som veiledning til ligningskontorene, at en bolig ikke bør verdsettes til mer enn ca. 30 pst. av oppføringskostnadene, bør være utgangspunktet. Vi reagerer veldig sterkt på at det i Oslo finnes eksempler på at man kan ha en bolig, f.eks. på Bygdøy, som har 10 pst. av markedsverdi, og så kan man ha en mye mindre bolig, som kanskje har 40–50 pst. av markedsverdi, et annet sted i byen. Man har altså en flott bolig som man da betaler mindre boligskatt av i forhold til en mindre. Dette forslaget er uavhengig av hele diskusjonen om hvilket nivå vi skal legge boligskatten på. Det er rett og slett et forsøk på å skape rettferdighet i systemet. Fortsatt baseres jo takstgrunnlaget for beskatningen av fordel av å bo i egen bolig, formuesskatt og eiendomsskatt på et takstsystem som er vilkårlig, og hvor like boliger behandles ulikt selv innenfor samme boligområde. Til tross for dette er boligbeskatningen økt.

Så sies det at vi kanskje må avvente det nye boligtakseringssystemet som skal komme på plass. Da har jeg et spørsmål til finansministeren, som jeg registrerte kommer etter meg, om hvilken fremdrift statsråden og Regjeringen har tenkt for det nye boligtakseringssystemet. Det var jo meningen at det skulle fremlegges nå i april. På det tidspunktet hadde sentrumspartiene i og for seg en adekvat begrunnelse, i forhold til at dette forslaget skulle ses i den sammenheng. Man kan selvsagt diskutere det. Jeg mente jo også på det tidspunkt at det vil ta såpass lang tid før et nytt takseringssystem er på plass, at i mellomtiden bør Regjeringen instruere ligningskontorene om at det som ligger til grunn i Lignings-ABC-en, også bør være utgangspunktet. Det var poenget. Og jeg står faktisk fast ved at det bør være likhet i forhold til hvordan likningskontorene fortolker Lignings-ABC-en på det punkt.

Det kan være spennende å høre hva Regjeringen har tenkt når det gjelder fremdrift i denne saken. Sentrumsregjeringen brukte jo to og et halvt år på å fremme Lundteigen-modellen – det rakk man ikke. Og vi har vel fått forlydender om at hvis den hadde kommet i løpet av våren, så hadde Lundteigen hatt grunn til å være skuffet. For det systemet var ikke veldig praktikabelt. Jeg syns faktisk litt synd på den nye finansministeren som skal slite seg gjennom det, men han finner sikkert en løsning. Nå har selvsagt ikke Arbeiderpartiet det problemet at de er for fjerning av fordelsbeskatningen av bolig, som enkelte andre hadde da man faktisk skjerpet beskatningen.

Presidenten: Børge Brende har tatt opp det forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Erik Dalheim (A): Da vi behandlet boligtakseringssystemet våren 1997, var det, sett med mine øyne – jeg får begrense det til det – et problem at Høyre den gangen ikke hadde noe engasjement i forhold til hvordan et boligtakseringssystem burde være. Den prinsipielle begrunnelsen for det var at man ikke ønsket skatt på bolig. Nå registrerer jeg at Børge Brende, og i og for seg også Siv Jensen, har et engasjement i forhold til hvordan et takstsystem bør være hvis vi har boligskatt. Jeg vil spørre Børge Brende: Vil det engasjementet også konstruktivt være til stede når arbeiderpartiregjeringen kommer med sitt forslag til nytt takseringssystem? Jeg tror det vil være en styrke for dem som blir berørt av boligskatt, at takseringssystemet har en bredest mulig forankring også i Stortinget.

Børge Brende (H): Jeg takker for invitten, den var sikkert velment fra Dalheims side. Han kjenner jo Høyre, og vi er selvsagt konstruktive og tar ansvar.

Men det er jo det å si om denne saken at våren 1997 forelå det faktisk et flertall i Stortinget – og det samme flertall foreligger nå – som stilte seg bak det vedtak som Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk igjennom, nemlig vedtaket om Lundteigen-modellen når det gjaldt taksering av boliger. Vi var imot det systemet. Vi mente det hadde veldig mange svakheter og advarte den gangen mot det, så hvis Regjeringen er i nærheten av å fremme noe som likner Lundteigen-modellen, tror jeg denne saken vil ta utrolig lang tid. Ikke bare vil det ta lang tid å fremme saken, det tror jeg kan bli problematisk nok for finansministeren, men signalene fra likningskontorer og takstmenn rundt omkring i landet tyder på at det også vil ta veldig lang tid å få systemet på plass og få takstgrunnlaget klart. Det vil bli bonanza for dem som driver i takstbransjen, for det blir mye oppmåling, mye etasjehøyder, kvadratrøtter og liknende. Så for å få i havn et slikt system tror jeg man bør prøve å finne andre samarbeidspartnere.

Vårt prinsipielle syn er at vi bør avskaffe fordelsbeskatningen av bolig, men det er også riktig at vi våren 1997 sa at hvis vi inntil videre skal videreføre det systemet vi har i dag, bør det være slik at like boliger behandles likt. Så vi vil konstruktivt bidra til, og det gjør vi også gjennom dette forslaget, større rettferdighet i dagens system – og da bør ingen betale mer enn 30 pst. av boligens markedsverdi eller oppføringsverdi i boligskatt. Det kan være den første biten, så kan vi komme tilbake til et større system – og da har jo Regjeringen Senterpartiet å støtte seg til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Dagens takseringssystem har utvilsomt uheldige sider, ved at det ikke gir et entydig grunnlag for takseringen og derfor kan gi relativt tilfeldige utslag både mellom kommuner og innen en og samme kommune. Det var altså utgangspunktet for at regjeringen Harlem Brundtland la fram forslag til et nytt takseringssystem, som er blitt omtalt av flere av talerne her i dag.

Som kjent trakk et flertall i finanskomiteen opp hovedlinjene for et nytt system under behandlingen i Stortinget, med til dels vesentlige avvik fra det forslag den daværende regjering hadde lagt fram. Finansdepartementet har vurdert en nærmere konkretisering og virkning av flertallets opplegg, og uten å gå inn i de enkelte forhold kan jeg slå fast at det er svakheter ved deler av det opplegg man den gang kom fram til.

Jeg ser det generelt ønskelig å få fram et nytt takseringssystem raskt, slik også flertallet i finanskomiteen uttalte ved behandlingen av saken, nettopp på grunn av at det er viktig å få et takseringssystem som framstår som mest mulig rimelig og rettferdig. Jeg ber imidlertid om forståelse for at det er 25 dager siden denne regjeringen tiltrådte, og dette er en komplisert sak. Jeg har derfor behov for å gå grundig igjennom saken. Jeg vil herunder vurdere om det er mulig å legge fram saken slik at den kan behandles i Stortinget i vår.

Jeg har merket meg at saksordføreren på vegne av Kristelig Folkeparti har bekreftet at Kristelig Folkeparti vil medvirke til en konstruktiv behandling med sikte på å få fram et bedre takseringssystem, og det ser jeg på som et positivt signal. Jeg er for øvrig enig med representanten Dalheim i at det bør være et siktemål å oppnå bredest mulig enighet om takseringssystemet, så får vi eventuelt være uenige om satsene. Uavhengig av de politiske synspunkter når det gjelder nivået på denne beskatningen, er det viktig å ha et system som det er rimelig bred enighet om, og som har rimelig bred legitimitet. Det vil også være Regjeringens og mitt siktemål i det videre arbeidet med saken.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Børge Brende (H): Mitt spørsmål til finansministeren går på hva vi skal gjøre inntil et sånt system er på plass. Statsråden understreket selv at vi ikke har noe entydig system i dag, og at det kan være ulikheter mellom f.eks. kommunene som ikke oppfattes som rettferdig. Da er spørsmålet om statsråden ikke syns at det kunne være en grei affære at han sier fra til ligningskontorene at man skal forholde seg til det som ligger i Lignings-ABC-en, som veiledning til ligningskontorene. Problemet er at mange ligningskontor ikke forholder seg til Lignings-ABC-en på dette punktet, hvor veiledningen er klar: En skal ikke overstige 30 pst. av oppføringsverdi.

Vi har i komiteen hatt høringer i forbindelse med Dokument nr. 8-forslaget, og Huseiernes Landsforbund var der og fremla dokumentasjon på at man innenfor en og samme kommune kan ha to helt like boliger, som har omtrent samme markedsverdi, hvor takstgrunnlaget er helt forskjellig. Er dette til å leve med på kort sikt for dem som blir rammet av det? Det er min forespørsel til statsråden – han kan jo med et pennestrøk instruere ligningskontorene på dette punktet. Han kan iallfall ikke klage over urettferdigheten hvis en ikke benytter seg av den muligheten en har til instruksjon.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Inntil et eventuelt nytt system kommer på plass forholder vi oss til det systemet som vi allerede har, med de svakhetene som måtte være i det. Det understreker også behovet for raskt å komme fram til en avklaring med hensyn til et nytt system.

Når representanten Brende stiller spørsmål om hvilket grunnlag det enkelte ligningskontor skal forholde seg til, vil jeg generelt si at det selvsagt er slik at det enkelte ligningskontor skal forholde seg til de veiledninger og til den instruksjon som skjer fra Skattedirektoratet – det legges generelt til grunn. Jeg vil ikke i denne sammenheng konkret gå inn i de spørsmålene som gjelder denne saken, men generelt er det selvsagt slik at det er Skattedirektoratet som utøvende organ som på vegne av Finansdepartementet har et ansvar for å trekke opp hvordan arbeidet skal skje ved det enkelte ligningskontor, og det må selvsagt det enkelte ligningskontor forholde seg til.

Så tror jeg vi må ha med oss at det er et meget stort antall boliger i dette landet, og at det å skulle gå inn i en vurdering av hver enkelt bolig når det ikke foreligger et takstsystem som man generelt har lagt til grunn, slik som det nye takstsystemet eventuelt vil være, er en krevende operasjon. Jeg har forståelse for at det enkelte ligningskontor kan ha problemer med å forholde seg til det. Men som sagt: Generelt gjelder de retningslinjene som er gitt fra Skattedirektoratet i denne saken som i enhver annen sammenheng.

Siv Jensen (Frp): Siden finansministeren ønsker å fremstå som en generalist, skal jeg prøve å formulere Børge Brendes spørsmål noe mer generelt. Det er faktisk slik at dette gjelder ikke bare spørsmålet om taksering av boliger, men det gjelder også en rekke andre spørsmål hvor man dessverre ser en utglidning når det gjelder praksis rundt omkring i landets ligningskontorer, hvor det altså ikke er en harmonisert praksis; det er betydelige svingninger avhengig av hvor en bor i landet, og avhengig av både ligningskontorenes evne til å sette seg inn i sakene, og ligningsnemndenes vilje til å følge dem opp.

Det er åpenbart sånn at Finansdepartementet via Skattedirektoratet kan foreta seg mye for å samordne den praksis man i dag har ved alle landets ligningskontorer. Og da blir mitt spørsmål til finansministeren: Ønsker han å ta et slikt initiativ på generelt grunnlag, slik at de overordnede rammer, lover og føringer som Stortinget setter i ulike skattespørsmål, blir ensartet praktisert landet rundt, slik at man ikke må være prisgitt å bo i en snill kommune med et snilt ligningskontor for på en måte å føle at man får en rettferdig behandling? Vil finansministeren ta et slikt initiativ, eller vil han ikke gjøre det?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er nokså selvsagt, etter min vurdering, at skattemyndighetene skal tilstrebe en mest mulig ensartet praksis. I så måte er det ikke noe behov for å ta et særskilt initiativ, for det forutsetter at det må ligge til grunn som en generell retningslinje.

Så står vi selvfølgelig overfor det dilemmaet at i beskatningen forholder vi oss til en enorm mengde enkeltobjekter enten det er boliger eller gjenstander; ulike forhold som skal verdifastsettes. Det er komplisert, svært komplisert. Det vil i mange tilfeller bero på et skjønn hvordan fastsettelsen skjer. Da er det i mange sammenhenger også slik at selv om man har et generelt siktemål om at det skal være en ensartet praksis, vil det måtte foretas vurderinger i det enkelte tilfellet av hva den faktiske verdien er. Det gjør at det ikke er mulig å gi en detaljert instruksjon fra sentralt hold om hva som er verdien av det og det objektet.

Til det generelle spørsmålet fra representanten Jensen: Ja, det skal være en ensartet praksis, så langt det lar seg gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.