Morten Lund (Sp) (komiteens leder og ordfører for saken): Næringskomiteens flertall har i innstillingen støttet alle departementets forslag slik disse ble satt fram i St. prp. nr. 41 for 1999-2000. Dette innebærer at det samtykkes i at staten kjøper Raufoss ASAs aksjer i Nammo AS for 340 mill. kr, og at det åpnes for at statens eierandel i Raufoss ASA blir redusert ned mot 34 pst. ved en eventuell påfølgende emisjon i dette selskapet. Videre gis det anledning for departementet til å justere statens eierandel i Nammo AS i intervallet 34-51 pst. ved eventuelle fremtidige emisjoner eller børsnoteringer eller omstruktureringer i internasjonal forsvarsindustri som denne bedriften kan bli berørt av.

Innstillingen har vært forelagt forsvarskomiteen som særlig har vurdert de beredskapsmessige aspekter. Denne komiteen har sluttet seg til Forsvarsdepartementets vurderinger om at det som her behandles, ikke er betenkelig.

Av partiene i næringskomiteen er det bare Fremskrittspartiet som motsetter seg at Raufoss ASAs aksjer i Nammo blir overtatt av staten. Høyre ønsker at staten raskt selger seg ned til 34 pst. eierandel i Nammo. Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at staten skal selge seg helt ut av Raufoss ASA etter at den planlagte emisjonen er foretatt.

Behandlingen og konklusjonene i komiteen må ses i lys av det akutte behovet i Raufoss ASA for ny kapital, særlig med bakgrunn i den omfattende bildelkontrakten med General Motors Europa. Det er opplyst til komiteen at aksjesalget setter bedriften i stand til å undertegne kontrakten og sette i gang de investeringene som trengs. Uten en rask og positiv behandling i Stortinget vil den muligheten gå tapt.

På grunn av tidspresset har komiteen valgt å ferdigbehandle innstillingen før de bebudede «due diligence»-rapportene foreligger. Komiteens standpunkt bygger således på de opplysninger som departementet har kunnet gi før de nevnte undersøkelser ble igangsatt. Jeg finner det riktig å presisere det fra Stortingets talerstol.

Etter aksjesalget vil Raufoss ASA fremstå som en sivil bedrift, der forsvarsbedriften Nammo bare blir en god nabo. Det er å håpe at det fortsatt blir et nært samarbeid til beste for begge bedriftene og for Raufoss-samfunnet.

Stortinget har gjennom høringer og på annet vis blitt kjent med den betydelige uro på Raufoss omkring de omorganiseringene som nå skjer. Særlig har de ansatte reagert på planene om å flytte produksjonen av småkalibret ammunisjon fra Raufoss til Sverige og Finland. Jeg har stor forståelse for det. Jeg mener det vil være gunstig om Norge gjennom aksjeoppkjøp og avtale med de andre eierne i Nammo kan få en avgjørende innflytelse i akkurat den fasen vi er inne i nå. Det er et flertall i komiteen som har uttrykt et slikt ønske.

Uavhengig av eventuelle endringer på eiersiden er det sterkt ønskelig at produksjonsomleggingene i Nammo kan gjennomgås på nytt med tanke på å beholde de mest lønnsomme produksjonene der man har bevist at man gjør jobben best. Det er grunn til å tro at strukturendringene innen forsvarsindustrien vil gå videre, slik at også Nammo på Raufoss om noen år vil bli vurdert av ledelsen i et selskap som er langt større. Med tanke på en slik situasjon er det viktig at Nammo Raufoss får beholde produksjoner som man er aller best på, samtidig som man greier å være i teten når det gjelder nye produkter.

Komiteens flertall har understreket at det for Nammo som konsern er avgjørende viktig for selskapets lønnsomhet at de ulike produksjonene blir lagt der man kan dokumentere de beste resultater. Videre har komiteen understreket at det forutsettes at staten skal være en aktiv eier i Nammo. Det burde være unødvendig å understreke. Å være en aktiv eier betyr til beste for Norge og til beste for Raufoss.

Raufoss-bedriftene er store og viktige både lokalt og nasjonalt. Eksportandelen er stor. Dagens beslutninger er en fortsettelse av en utvikling der de mest lønnsomme virksomhetene skilles ut fra den delen som produserer forsvarsmateriell. Det er viktig at det man gjør, har framskritt og trygghet for arbeidsplassene som aller viktigste siktemål. Redusert statlig deltakelse må ikke få bli et mål i seg selv. Jeg synes det er rett å signalisere at Senterpartiet vil bidra til trygghet ved å beholde det statlige engasjementet som nå er angitt. Ved neste korsvei håper jeg det ikke er en hastesak som avgjør utfallet av slike forhold.

Så vil jeg til slutt få ønske Raufoss-bedriftene lykke til.

Erling Brandsnes (A): Dagens sak om statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo AS er en svært viktig sak for flere parter, først og fremst for de to selskapene, Raufoss ASA og Nammo AS, men også for Raufoss-samfunnet og staten, som nå blir største eier i begge selskapene.

Styret i Raufoss ASA gjør det klart at Raufoss-konsernet har et betydelig investeringsbehov for omstilling og videre utvikling. I denne forbindelse er det slått fast at eneste realistiske alternativ er at Raufoss ASA selger sin aksjepost i Nammo AS til staten. Den usikkerhet som er knyttet til statens lån til Raufoss, vil også med dagens behandling bli ryddet av veien. Dette vil i sin tur gi grunnlag for en emisjon av selskapets aksjekapital mot nåværende eiere, men kanskje også mot nye eiere. En slik emisjon vil kunne komme på plass allerede i inneværende år og vil bedre selskapets situasjon ytterligere.

Det som etter min mening også styrker arbeidet med omstilling i begge selskapene, er at de for noen få uker siden har fått samme styreformann. Dermed vil det bli lettere å se utviklingen av disse selskapene i sammenheng. En slik omstilling og omstrukturering ses ofte på som en fare for arbeidsplasser og selskapenes framtidige eksistens.

En omstilling og omstrukturering betyr slett ikke bare en trussel, den gir også nye og ofte store muligheter for framgang. Dette gjelder også for Raufoss og Nammo.

Raufoss har fått en stor kontrakt for bilindustrien. Denne kontrakten kan nettopp bety en videreutvikling av Raufoss i positiv retning. Vi vil at denne nye produksjonen skal forbli i Norge, og da er den foreslåtte kapitalinngangen i dagens sak helt nødvendig.

Nammo har også store muligheter i framtida med sin virksomhet på Raufoss. Slik jeg leser sakspapirene, ligger både hjerte og hjerne i Nammo på Raufoss, og det er på Raufoss at de beste økonomiske resultatene ligger. Her er det høy kunnskap og lang tradisjon for ammunisjonsproduksjon. Ikke minst gjelder dette for mellomkaliber, og det er her gode muligheter for leveranser til flere land i Europa.

Det er tydelig en stor konkurranse i Europa når det gjelder ammunisjon, og det ser ut til at større europeiske leverandører blir hjemmeleverandører til flere land. Hvert land er altså ikke lenger nødt til å produsere all ammunisjon innenfor landets grenser. Dette er også noe av bakgrunnen for at komiteens flertall gå inn for at staten øker sin eierandel i Nammo til 51 pst.

La oss nå se mulighetene for at Raufoss ASA og Nammo AS blir to sterke bedrifter med robuste og solide produksjoner i Norge. Selskapene har kompetanse helt i første klasse. For å få til ny utvikling trengs det midler, og i første omgang er staten den eneste mulige kapitalkilde. Dette vil i neste omgang gjøre det mulig å få mer kapital inn i selskapene. En aktiv rolle fra statens side som eier i denne fasen vil også styrke arbeidet med den omstilling og omstrukturering som er nødvendig.

Arbeiderpartiet stiller seg bak flertallsforslaget.

Øystein Hedstrøm (Frp): Igjen har Raufoss blitt en sak for Stortinget. Selskapet har en rekke ganger tidligere fått forhøyet sin aksjekapital gjennom statlige bevilgninger. På begynnelsen av 1990-tallet var det ikke lenger politisk vilje til å tilføre flere statlige midler. Da ble privat kapital akseptert som den nest beste løsningen, og som en nødvendighet dersom virksomheten og arbeidsplassene skulle sikres. Dette resulterte i en delprivatisering og børsnotering av Raufoss. En privatiseringsløsning for virksomheten ble luftet og diskutert så tidlig som i 1981 i forbindelse med at Willochs mindretallsregjering satte bom for fusjonsplanene mellom Raufoss AS og Årdal og Sunndal Verk.

Tradisjonen tro er spørsmålet brakt på banen under ikke-sosialistiske regjeringer og like fort begravet igjen når Arbeiderpartiet har inntatt regjeringskontorene. Det var derfor overraskende at Arbeiderpartiet sluttet seg til en delprivatiseringsløsning for Raufoss AS ved Stortingets behandling av saken i 1990. Partiet hadde tidligere vært motstander av en slik privatisering av statsbedrifter. Dette gjaldt jo ikke bare en tradisjonell industriell virksomhet, men den produserte forsvarsmateriell i tillegg. Like overraskende var det at fagforeningen og de ansatte aksepterte denne løsningen. Man tok et standpunkt av praktisk og ikke-ideologisk karakter og avfant seg med situasjonen. Ikke langt tilbake i tid ville man betraktet et ja til privatisering fra en LO-klubb for å være like ille som om presten bannet i kirken.

Vi konstaterer at selv om bedriften i perioder har gått godt og det er utdelt aksjeutbytte, er selskapet gjennom en rekke år preget av svake årsresultat, anstrengt likviditet og begrensede muligheter til å lånefinansiere nye prosjekter. Det er åpenbart at statens engasjement i RA ikke har gitt de nødvendige resultater med tilstrekkelig økonomisk handlefrihet; man har ikke lykkes helt.

Raufoss ASA har nylig fått en avtale med General Motors Europa som betegnes som gullkantet, og som hvis den realiseres, vil bety en storsatsing på aluminiumkomponenter for biler. For å kunne gjennomføre GM-ordrene vil det være nødvendig å investere i hundre millioners-klassen, og man roper igjen på staten for å løse selskapets investeringsproblemer. Fremskrittspartiet vil motsette seg Regjeringens forslag om dette fordi vi ikke ønsker å fortsette å støtte opp om gårsdagens løsninger med statlige bevilgninger som innebærer en betydelig økonomisk risiko for det offentlige. Vi ønsker derimot at staten skal kvitte seg med alle sine aksjer i selskapet. Ja, hvorfor ikke? Vi kan ikke finne noe grunnlag for at staten skal beholde aksjene. RA er en moderne produksjonsbedrift som opererer i et marked på lik linje med andre norske bedrifter. Dessuten har myndighetene gjennom lovverket full kontroll med ammunisjonsproduksjon og eksport.

Fremskrittspartiet mener helprivatisering er å foretrekke. Erfaringer med dette fra land det er naturlig å sammenlikne seg med, viser at det har medført en helt nødvendig omstilling på alle plan. Det viser seg at nye kompetente eiere ikke bare bidrar med tilførsel av frisk kapital, men medvirker til et høyt tempo i en utviklingsprosess. Stikkord vil være ansettelse av sterke, kommersielt innstilte ledertyper i toppstillinger, stram kontroll med kostnader og økt vekt på produktivitet, strenge krav til ledelse og ansatte, større oppmuntring av innsats, men også samme konsekvenser for feil og udyktighet som i det øvrige private næringsliv. Privatisering er selvsagt ingen absolutt garanti mot feilinvesteringer. På den annen side burde vi ha lært av de smertefulle erfaringer staten har gjort som industrieier. Vi har en meget lang tapsliste som et resultat av mange års statlig industrireising.

Jeg vil kort berøre RAs engasjement i det nordiske ammunisjonsselskapet Nammo AS. Utviklingen i denne forsvarsvirksomheten er preget av betydelig usikkerhet. Det er helt åpent om man vil lykkes med det som er hensikten, nemlig restrukturering og dermed realisering av det verdiskapingspotensialet som ligger i et nordisk ammunisjonsselskap. Vi finner det derfor uheldig at staten engasjerer seg gjennom en overtakelse av RAs aksjepost i selskapet. Det bør ikke være en offentlig oppgave å bedrive spekulativ forretningsvirksomhet i ammunisjonsbransjen. Det er en klar trend i den omstruktureringsprosess som nå pågår i europeisk forsvarsindustri, at statlig eierskap reduseres. Vi ser bl.a. i Frankrike, Storbritannia og Spania eksempler på at statens rolle som eier reduseres eller avvikles.

Det er i tillegg nødvendig å minne om at det ikke foreligger en forsvarspolitisk begrunnelse for et statlig engasjement i Nammo AS. Hvis produksjonen av ammunisjon som i dag finner sted ved divisjonen på Raufoss, avvikles eller flyttes til andre land, kan Forsvaret inngå avtaler om leveranser med alternative leverandører i NATO-kvalifiserte produsentland.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, som er referert i innstillingen.

Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslag han refererte til.

Ansgar Gabrielsen (H): Saksordføreren redegjorde for så vidt også for det som er Høyres standpunkt, og våre to forslag. Mens jeg husker det, tar jeg opp forslagene nr. 2 og 3 som er inntatt i innstillingen.

Når Høyre i sitt forslag nr. 3 går inn for å redusere statens eierskap i Nammo til 34 pst. – og når vi i det hele tatt går for et eierskap i Nammo – er det gjort ut fra en forsvarspolitisk begrunnelse. Jeg viser i den sammenhengen til brevet fra Forsvarsdepartementet v/statsråden.

Når det gjelder Raufoss ASA, må jeg si at en del av det som er sagt i de innleggene vi har hørt, er interessant. Det siste innlegget fra Hedstrøm var et påregnelig og godt innlegg. Jeg skulle ønske han hadde sagt noe tilsvarende da vi behandlet IT-Fornebu-saken, men jeg skjønner at Fremskrittspartiet ikke har så stor tro på ammunisjon som på IT.

Når jeg hører komiteens leder, Morten Lund, og for så vidt også Arbeiderpartiets talsmann, rinner det meg i hu at dobbeltkommunikasjonen fortsetter – liksom når man snakker om Hydro og Hydro Seafood og hva statsråden skal gjøre og ikke gjøre. I proposisjonen står det helt klart hvilke hensyn staten og Næringsdepartementet har tenkt å ta når det gjelder rollen som eier og aksjonær. Det er helt klart definert i proposisjonen, men når Lund sier at eierskapet skal utøves «til beste for Norge og til beste for Raufoss» nevnte han så vidt jeg kan se, ikke det som er departementets anliggende, nemlig at man er aksjonær på forretningsmessig grunnlag etter aksjeloven.

Dette er jo et børsnotert selskap. Jeg tror ikke vi har behov for utøvelse av mer hvisk i øret-eierskap. Og jeg synes det hadde vært enda mer redelig å si at her er staten inne som en ordinær eier, man vil forvalte det etter de prinsippene som gjelder for utøvelse av eierskap i børsnoterte selskap. Jeg kan ikke se hvorfor den historiske begrunnelsen som var til stede for å opprette Raufoss ASA, det statlige eierskapet, skal fortsette etter at man slutter med det som var selve begrunnelsen for etableringen. Og når man nå går over til virksomhet som andre private selskap driver i Norge, nemlig aluminiumsproduksjon av deler til bilindustrien, kan jeg ikke se at de grunnene som var til stede opprinnelig, er der lenger. Av den grunn ønsker Høyre at man selger seg ut av dette sivile selskap.

Presidenten: Ansgar Gabrielsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Reidun Gravdahl (A): Jeg er glad for at dagen for denne behandlingen i Stortinget endelig har kommet. Hele Raufoss-samfunnet har ventet på at den forrige næringsministeren skulle komme med denne saken, men det drøyde helt til i tolvte time for Bondevik-regjeringen før den ble lagt fram for Stortinget.

Jeg vil berømme komiteen for rask behandling når saken først kom, og for en i det store og hele bra innstilling.

Hele samfunnet på Raufoss er bygd opp rundt fabrikken. Et ensidig industristed som dette er svært sårbart. Derfor er det viktig at staten som hovedaksjonær tar ansvar for viktige grep og tilrettelegger for nødvendig kapital for videre industriell utvikling og sikring av arbeidsplasser – ja, jeg vil si det er en nødvendighet for eksistensen av hele samfunnet, som omfatter flere kommuner rundt bedriften.

RA vil etter denne behandlingen framstå som et rendyrket sivilt industrikonsern hvor hovedsøkelyset er rettet mot bilindustrien, men også mot vann, gass og kompositter, som er viktige produktområder på Raufoss. Det er gode framtidsutsikter på disse områdene, og den fullmakt flertallet i Stortinget i dag vil gi Nærings- og handelsdepartementet til å gjennomføre en aksjeemisjon slik det er skissert i proposisjonen, vil gi bedriften utviklingsmuligheter. Samtidig er det av stor betydning at staten beholder minst 34 pst. for å ha mulighet til å følge den videre utviklingen. Det er viktig at resultatene av den kompetanse, forskning og utvikling som har funnet sted på Raufoss, medfører sivil produksjon og videre utvikling av stedet.

Forsvarsproduksjonen, tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikker, er i sin helhet en del av det forholdsvis nye selskapet Nammo, som Raufoss inntil i dag har eid 45 pst. av. Resten er fordelt med 27,5 pst. på hver av svenske Celsius og finske Patria.

Det er behov for en mer beslutningsdyktig styring av Nammo, og styret i RA, særlig de ansattes representanter i styret, er opptatt av at den norske stat skal ha aksjemajoritet i selskapet.

Aksjonæravtalen kunne med fordel ha vært bedre, særlig med tanke på måten styrerepresentasjonen blir ivaretatt på, og de ansattes representasjon, som er dårligere enn etter aksjeloven. Sak om dette ligger i Bedriftsdemokratinemnda og er så vidt jeg vet, ennå ikke avgjort. Jeg håper og tror at den behandlingen vil sikre de ansatte representasjon i tråd med norsk lovgivning i dette norske selskapet.

Det ville også hatt betydning om det nye styret i bedriften hadde behandlet restruktureringsplanen. Jeg er i alle fall glad for de føringer som flertallet har gitt i innstillingen, om at det er avgjørende viktig for selskapets lønnsomhet at de ulike produksjoner blir lagt der man kan dokumentere de beste resultatene.

Hele Raufoss-samfunnet med de ansatte i spissen har over tid engasjert seg for å beholde produksjonen av håndvåpenammunisjon på Raufoss, en produksjon som helt klart er lønnsom. Jeg håper at styringen av selskapet i framtida gir lønnsomhet slik at man kan få til videre utvikling og derved ivareta arbeidsplasser.

Jeg er også glad for at komiteen har påpekt betydningen av å sikre Norge tilgang på NATO-kvalifisert ammunisjon også i krisesituasjoner. De pågående forhandlinger mellom de tre lands forsvars- og utenriksmyndigheter er viktig for å få på plass et avtaleverk om leveransesikkerhet.

Så vil jeg nevne at den norske stat etablerte virksomheten på Raufoss i 1896 fordi vi kunne komme i krig med svenskene, mens vi i dag, vel 100 år senere, slår sammen vår forsvarsproduksjon. Det viser en positiv utvikling og at vi lever i et fredelig hjørne av verden. Men fortsatt norsk styring i selskapet er viktig. Jeg setter min lit til at departement, bedriftsstyre og administrasjon gjør en god jobb og klarer å få til 51 pst. eierskap i selskapet.

Statsråd Grete Knudsen: Den forrige regjeringen la den 3. mars i vår frem St.prp. nr. 41 for 1999-2000 om statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo AS. Vår regjering har funnet det riktig å følge opp dette forslaget, og vi er glad for at det også har fått bred tilslutning i næringskomiteen.

Staten tar her på seg et betydelig eieransvar som majoritetsaksjonær i Raufoss ASA. Satsingen på til sammen 340 mill. kr innebærer en risiko, men vi mener at det på sikt vil kunne gi en økning av statens aksjonærverdier i de berørte selskapene. Alternativet hadde vært å forholde seg passiv og la Raufoss ASA prøve å spare seg gjennom den vanskelige situasjonen konsernet nå er inne i. Dette hadde imidlertid med ganske stor sikkerhet gått ut over fremtidige kontrakter og dermed også arbeidsplassene innenfor Raufoss-konsernet. Da var det bedre å forsøke å sikre verdiene med en aktiv holdning. Raufoss ASA blir heretter et selskap som satser på sivile markeder. Fremtidig vekst bør skje ved å hente inn egenkapital i markedet. I denne forbindelse er staten innstilt på å redusere sin eierandel i Raufoss ASA ned mot 34 pst. Raufoss ASA vil imidlertid også i fremtiden ha behov for stabilt og forutsigbart eierskap, og jeg er for tiden ikke innstilt på at staten skal slippe seg ytterligere ned, slik Høyres fraksjon foreslår.

Kjøpet av Raufoss" aksjer i Nammo AS gir staten aksjer i et nytt selvstendig selskap innen nordisk ammunisjonsindustri. Med positiv medvirkning fra de svenske og finske aksjonærene er allerede styrelederen ved Raufoss ASA, Karl Glad, valgt til ny styreleder i Nammo. Staten ønsker som norsk aksjonær å være en pådriver for å få gjennomført de strukturelle endringer som må til for å realisere de mulighetene for synergieffekter og bedrede felles resultater som var bakgrunnen for etableringen av selskapet. Nammo vil i fremtiden møte store utfordringer i en omstrukturert og i stor grad privatisert europeisk forsvarsindustri, og vi håper at staten kan bidra til at selskapet skal lykkes i dette markedet.

Jeg merker meg at næringskomiteens flertall ber Nærings- og handelsdepartementet arbeide for å øke sin andel til 51 pst. av aksjene i Nammo AS og få laget en strategisk plan for utviklingen av Nammo AS, som skal sikre selskapet en god utvikling i fremtiden. Dette forutsetter vi at styret følger godt opp. For min del ser jeg det imidlertid ikke nå som statens oppgave å vurdere hvilken ammunisjonstype som skal produseres i hvilket land. Dette er en klar forretningsmessig vurdering som tilligger selskapets styre og administrasjon. Jeg mener videre at dersom selskapet på et senere tidspunkt finner det nødvendig å styrke egenkapitalen for fortsatt satsing, må dette i utgangspunktet være noe alle de tre eierne skal delta i. Jeg forstår imidlertid komiteens merknader også slik at dersom våre svenske eller finske medeiere ikke har anledning til å delta, vil staten eventuelt ha fullmakt til å ta et slikt løft alene, og derved øke sin eierandel opp mot 51 pst.

På kort sikt synes det lite aktuelt for staten å selge seg ned i Nammo, men europeisk forsvarsindustri er under stadig omstrukturering, og det kan etter hvert bli aktuelt å åpne for andre eiere som ledd i et strategisk samarbeid. Som det fremgår av aksjonæravtalen, er partene også enige om å vurdere børsnotering og et mulig spredningssalg av aksjene i Nammo AS innen 24 måneder etter avtaleinngåelsen, og det kan også bli aktuelt å justere statens eierandel i en slik sammenheng.

Helt til slutt vil jeg si meg glad for at komiteen har funnet å kunne behandle saken så raskt og effektivt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Tiden for formiddagsmøtet er straks omme. Presidenten foreslår derfor at møtet nå heves, og at nytt møte settes kl. 18.00. – Det anses vedtatt.

(Fortsett til kveldsmøtet kl. 18.00)