Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Karin Andersen og Harald Hove har fremmet forslag om at Regjeringen skal utrede en ordning med en fastsatt arbeidsinnvandringskvote hvert år. Forslagsstillerne understreker som bakgrunn for sitt forslag at framtidas samfunn vil være flerkulturelt, og at nasjoner og samfunn trenger den kulturelle og økonomiske stimulans som immigrasjon og emigrasjon gir. Dessuten pekes det på det økende behov for arbeidskraft og folk i produktiv alder som vårt land har for å fylle ledige stillinger. Den ordning forslagsstillerne ser for seg, er at en bestemt arbeidsinnvandringskvote skal fylles gjennom en nøytral og ikke-diskriminerende metode for utvelgelse blant dem som har søkt.

Komiteens flertall, som er alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, mener at forslaget allerede er utredet gjennom rapporten fra den interdepartementale arbeidsgruppen regjeringen Bondevik nedsatte våren 1998. Av den grunn avviser komiteen forslaget fra stortingsrepresentantene Andersen og Hove.

Det er imidlertid grunn til å understreke at to av forslagene fra arbeidsgruppen fikk tilslutning da Stortinget 7. mars i år behandlet innstillingen til St.meld. nr. 16, nemlig endringene i spesialistbestemmelsen og bestemmelsen om sesongarbeid. Jeg er klar over at forslagsstillerne mener disse regelendringene mer tar utgangspunkt i akutte arbeidskraftbehov, og at de fokuserer mindre på de mer langsiktige og holdningsmessige sidene ved norsk regelverk. Komiteens flertall er dog av den oppfatning at de vedtak Stortinget fattet i nevnte møte 7. mars, ivaretar intensjonene i foreliggende Dokument nr. 8-forslag.

Vi er også enig i at det er et viktig anliggende å bidra til at den oppfatning folk flest har av vårt samfunn med flerkulturelt innslag, ikke bare formes gjennom asyl- og flyktningpolitiske problemstillinger. Av den grunn vil det være et godt pedagogisk poeng å understreke det positive og berikende moment som arbeidsinnvandrere betyr for det norske samfunn. På dette punkt har vi en kommunikasjonsutfordring i forhold til de vedtak og oppmykninger som allerede er foretatt. For i tillegg til de to vedtakene jeg allerede har nevnt, har vi lempet på bestemmelsen om at utlendinger som har tatt utdanning i Norge, som hovedregel måtte oppholde seg minimum fem år utenlands før de kunne få arbeidstillatelse her. Det er også åpnet adgang for russiske borgere fra Barentsregionen til å ta arbeid i fiskeindustrien i Troms og Finnmark fylker. Så det har da skjedd en del på forslagsstillernes intensjonsområde. Framtida vil vise hva slags omfang det medfører i praksis.

For øvrig synes flertallet i komiteen det er viktig å understreke også i denne sammenhengen at i den grad det finnes innenlandsk arbeidskraft til jobbene, skal denne arbeidskraften utnyttes først. Det gjelder også utlendinger som er bosatt i Norge. Ikke minst er vi bekymret for den høye arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere. Det må treffes tiltak som resulterer i at disse kommer i produktivt arbeid.

I Kristelig Folkeparti er vi helt enig i at det er viktig å ta i betraktning de langsiktige og holdningsmessige konsekvenser i folkesjela som utestengning fra Norge signaliserer. Derigjennom oppdrar vi til å tenke at innvandring er truende og negativt. Dersom vi åpner for en økt, men begrenset arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området, gir vi derimot signal om at vår restriktive grensekontroll ikke er begrunnet i fremmedfrykt eller frykt for påvirkning fra andre kulturer.

I Kristelig Folkeparti vil vi heller ikke låse oss til bestemte ordninger som f.eks. innvandringslotteri, men er åpne for gode ordninger som sikrer enn nøytral utvelgelse der alle har samme mulighet. Vi vil heller ikke stå hardt på at dette skal gjennomføres umiddelbart, men vi overlater til Regjeringen å vurdere tidspunktet for når slike tiltak kan være aktuelle å innføre. Kanskje kan det av hensyn til norsk økonomi være like rundt hjørnet, kanskje lenger fram i tid. Det vil Regjeringen selv kunne vurdere ut fra den oppståtte situasjon. Med forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gir vi Regjeringen frie hender. Jeg tillater meg derfor på vegne av disse partiene å ta opp nevnte forslag.

Presidenten: Finn Kristian Marthinsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet er enig i at myndighetene må legge til rette for at behovet for arbeidskraft i årene fremover skal kunne dekkes. Økende behov for arbeidskraft er også en hovedbegrunnelse i foreliggende dokumentforslag om arbeidsinnvandringskvote. Før jeg går nærmere inn på det forslaget, finner jeg imidlertid grunn til å vektlegge at hovedoppgaven, å dekke behovet for arbeidskraft, må løses ved en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for full sysselsetting her i landet. Det er titusener arbeidsledige, det er titusener på attføring og titusener i deltid som ønsker mer arbeid. Dette er arbeidskraftressurser som må utnyttes, av hensyn til den enkelte og av hensyn til norsk økonomi.

Som saksordføreren nevnte, må vi ha spesiell oppmerksomhet rettet mot arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere. Vi har også påpekt at asylsøkere fikk utvidede muligheter til midlertidig arbeidstillatelse fra sommeren 1999, og mener det må følges opp for å hindre passivitet og lediggang. En viss rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS-området er positivt og kan bidra til å dekke kortsiktig mangel innen enkelte yrkesgrupper. Men samtidig må en vektlegge nødvendige tilpasninger av utdannings- og kvalifiseringstiltak til eget arbeidsmarked. Jeg vil understreke disse hensyn i utgangspunktet for å unngå at lettvinte løsninger velges fremfor langsiktig arbeid i forhold til behovene i vårt fremtidige arbeidsmarked.

Forslaget om en arbeidsinnvandringskvote er, som saksordføreren nevnte, utredet tidligere. Bondevik-regjeringen har fremmet to forslag som også har fått tilslutning fra Arbeiderpartiet, nemlig om endringer i spesialistbestemmelsen og bestemmelsen om sesongarbeid. Vi sluttet oss til det fordi vi mener det er riktig med en oppmykning av regelverket som kan gjøre det lettere å dekke behovet for faglært arbeidskraft og sesongarbeidskraft til aktuelle områder. Vi mener at også disse forslagene ivaretar intensjonene bak dokumentforslaget om arbeidsinnvandringskvoter. De dekker et uttrykt behov for arbeidskraft på spesielle områder og har et positivt utgangspunkt i forhold til arbeidsinnvandring som et verdifullt bidrag til det norske samfunn. I tillegg – innvandrere utenfor EØS-området vil her ha det beste utgangspunkt for å gå direkte inn i arbeidslivet, og det vil gjøre integreringen lettere.

Vi tar til etterretning at den forrige regjeringen ikke fremmet forslag når det gjaldt arbeidsinnvandringskvoter og innvandringslotteri. Det gir heller ikke grunnlag for en full realitetsgjennomgang. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg imidlertid her og nå uttrykke en generell skepsis mot en ordning med tilfeldige innvandringskvoter og en lotteriform, bl.a. med bakgrunn i synspunkter fra den interdepartementale arbeidsgruppen som det ble henvist til tidligere. Vi mener at intensjonene i foreliggende dokumentforslag om økt arbeidsinnvandring og lettere integrering må ta utgangspunkt i mulighetene arbeidsmarkedet gir, og skje i regulerte former. Arbeiderpartiet mener her at ytterligere vurderinger av eksisterende bestemmelser etter en tid kan være mer egnet for å ivareta ulike hensyn enn nye former for arbeidsinnvandringskvoter med eller uten lotteritilsnitt. Det virker noe overforenklet å tro at en slik kvote skulle ha noe spesielt fortrinn i forhold til å hindre negative holdninger til det flerkulturelle samfunn eller være noe særskilt signal i forhold til andre måter å organisere arbeidsinnvandring fra utenfor EØS-området.

Nå ble som nevnt ikke forslaget om kvoter og lotteri fremmet av den tidligere regjeringen. Fra Justisdepartementet ble det vist til at det nå er gjennomført en god del endringer i regelverket for arbeidsinnvandring den siste tiden. Arbeiderpartiet er det eneste partiet i justiskomiteen som er enig med tidligere statsråd Dørum fra Venstre – jeg understreker fra Venstre – om at disse endringene bør virke en tid før det kan bli aktuelt å vurdere eventuelt ytterligere tiltak med sikte på økt rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Men et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, forutsetter i innstillingen at Regjeringen, dersom den mener det er nødvendig, forelegger for Stortinget eventuelt ytterligere tiltak som faller utenfor de hovedprinsipper for regulering av arbeidsinnvandring som gjelder i dag. Sentrumspartiene har fremmet et eget forslag med tilsvarende innhold, altså en fullmakt til Regjeringen til å kunne vurdere ytterligere tiltak, men at vurderingen bør skje «i løpet av våren 2000», som vi ganske snart er på vei ut av. Nå merket jeg meg at saksordføreren sa at dette ikke var noe pålegg om noen umiddelbar vurdering, men jeg kan ikke skjønne annet enn at innholdet i forslaget nesten er slik at en burde ha gjort vurderingen i går. Med henvisning til det siste og flertallsmerknadene i innstillingen vil jeg anmode Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om å oversende forslaget uten realitetsbehandling. Vi har merket oss utålmodigheten og vektleggingen av behovet for arbeidskraft av hensyn til norsk økonomi.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg la spesielt merke til Arbeiderpartiets Vidar Bjørnstad, som vektla LOs paroler vedrørende arbeidsinnvandring i sin innledning. Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet deler det synet at man nærmest er mer moralsk forpliktet til å skaffe norske borgere arbeid fremfor fremmede fra andre land. Men vi er ikke enige med statsministeren fra det samme partiet, som sier at man skal vektlegge mer generell innvandring til landet – og at han samtidig ønsker et større byråkrati.

Da Mogens Glistrup i 1972 stiftet den nordiske fremskrittsbevegelsen, foreslo han å nedlegge de fleste danske ambassadene. Da han ble spurt om hva som da ville skje med de arbeidsledige danske diplomatene, svarte han at de eksempelvis kunne settes til å plassere nåler i damehattene. Det er jo mange måter å si ting på, men Glistrups poeng er sentralt: Den offentlige sektor er for stor. Det finnes for mange unødvendige lovreguleringer, forbud, påbud og konsesjonsordninger som fører til at en stor del av den norske arbeidsstyrken er opptatt med byråkratiarbeid og papirflytting. Papirflyttere og offentlige byråkrater som ser det som sin hovedoppgave å sette et nei-stempel på en søknad, skaper sjelden verdier. Dersom vi skal oppnå økt verdiskaping i et samfunn, er det nødvendig å redusere papirmøllen, fjerne reguleringer og overføre arbeidskraft fra papirflytting og søknadsbehandling til produktivt, skapende arbeid. I tillegg må vi effektivisere de private sektorene som i dag er avhengige av offentlige subsidier, selv om det vil føre til avgang av arbeidskraft.

Når Fremskrittspartiet har foreslått nødvendige moderniseringer av offentlig sektor og en effektivisering av norsk landbruk, har vi blitt stilt overfor følgende spørsmål: Hva skal da den ledige arbeidskraften ta seg til? Men i en periode med et stramt arbeidsmarked hvor det i det minste hevdes at problemet er at mange bransjer faktisk mangler arbeidskraft, kan dette arbeidskraftbehovet løses gjennom en rasjonalisering og effektivisering av offentlig sektor gjennom nedbygging av byråkrati, og det vil da samtidig føre til en varig gevinst i form av økt verdiskaping. Det er på denne måten problemet løses, ikke gjennom økt import av utenlandsk arbeidskraft. Vi vil derfor stemme mot det forslaget som foreligger. Skulle det til tross for en effektivisering og modernisering av offentlig sektor likevel være behov for arbeidskraft, minner jeg om at Fremskrittspartiet har foreslått en ordning med gjestearbeidere à la sveitsisk modell, som vil være en langt bedre ordning enn en import av arbeidskraft som vil bli værende i Norge også dersom vi igjen får problemer med arbeidsledighet.

Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder): Selv om komiteen avviser dette forslaget, fortjener forslagsstillerne å bli tatt på alvor når det gjelder intensjonen bak forslaget. Jeg leser i begrunnelsen at man for det første konstaterer at Norge får et økende behov for arbeidskraft for å fylle ledige stillinger, og det er helt riktig. For det andre tar forslagsstillerne opp det faktum at dagens innvandringspolitikk har som et slags utgangspunkt at det er uønsket med innvandring fra personer utenfor EØS-området, unntatt der vi selv etterspør dem. Disse to utgangspunktene er verdifulle og noe Høyre kan slutte seg til. Men det er løsningen på disse to utfordringene som er problemet, nemlig å velge en ordning med tilfeldige innvandringskvoter og en lotteriform.

Jeg synes det mest problematiske med denne måten å gjøre det på, er selve synet på en innvandrers arbeidskraft som ressurs. Når vi gjør det om til en slags lotteriform der vi påtar oss å dele ut lodd til den heldige vinner, er det på en måte vi som er rause og deler ut, og noen som er heldige og får. Virkeligheten er jo stikk motsatt. Vi har et grunnleggende behov for kompetanse fra mennesker på ulike områder, og fra ulike deler av verden, og det er vi som er heldige, hvis de tar sin ressurs og kommer til Norge og bruker den. Det gjør at jeg ikke kan støtte opp om selve forslaget, rett og slett på grunn av en grunnleggende uenighet omkring synet på dem som kommer hit som ressurs.

Fremtidens utfordring vil rett og slett være at alle land konkurrerer om arbeidskraften, og det å lage rammebetingelser som gjør at ulike mennesker fra ulike land og verdensdeler virkelig ønsker å komme til Norge og bidra, blir like viktig som gårsdagens utfordringer med å lage andre typer rammebetingelser for næringslivet. Det gjør at Høyre har hatt det prinsipielle utgangspunkt at alle som selv skaffer seg jobb i Norge, og som er sikret underhold og bolig, bør få lov til å komme hit og hjelpe til med å bygge landet sammen med oss som bor her fra før. Ethvert menneske som kan forsørge seg selv og sin husholdning, er et positivt tilskudd til samfunnet, og det bør møtes med en åpen holdning.

Vi hadde en debatt om dette den 7. mars, og det er ikke lenge siden. Da hadde Høyre et forslag som verken fikk SVs eller Venstres støtte. SV begrunnet det litt åpent med at de faktisk ikke sitter i komiteen og ikke alltid rekker å gå like dypt ned i de detaljene som komiteen befatter seg med, og det har jeg stor forståelse for. Men jeg vil minne om at da Stortinget den 6. juni 1997 behandlet dette temaet, var både sentrum og SV forslagsstillere bak et forslag som lignet svært mye på det forslaget Høyre har fremmet i dag. Så min oppfordring til SV og Venstre er at jeg håper at de når deres eget forslag blir stemt ned, i hvert fall subsidiært kan gi sin tilslutning til Høyres forslag, fordi vi langt på vei har det samme utgangspunkt i synet på utenlandsk arbeidskraft som ressurs. Og med disse ord vil jeg ta opp Høyres forslag.

Presidenten: Kristin Krohn Devold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rolf Reikvam (SV): Det menneskesyn som kom til uttrykk i representanten Stangs innlegg, er det all grunn til å være på vakt mot. Det er det første jeg vil få lov å si.

Framtidens Norge vil være et flerkulturelt samfunn. Vår politikk for innvandring og integrering må legge dette til grunn. Slik er det ikke i dag. I motsetning til stater som har tradisjon for å erkjenne at de trenger den kulturelle og økonomiske stimulans innvandring gir, er Norge så lukket at en kan få en følelse av at lovverket skaper fremmedfrykt og også holder liv i denne fremmedfrykten. Vi har en gammeldags, umoderne innvandringspolitikk som vi i SV mener må endres og liberaliseres. Vi må få et lovverk som signaliserer at mangfold er ønskelig, og dette lovverket skal aktivt bidra til at mangfold oppstår.

Målet med å legge fram forslaget om en grønt kort-ordning er å komme med et positivt alternativ, gi et positivt signal om at vi ønsker økt innvandring. Det må åpnes for at en på en lovlig måte kan komme til Norge, bo og arbeide her og opparbeide seg rett til statsborgerskap. Dette må være åpent for voksne fra hele verden. Og det skal fortsatt være en begrenset og kontrollert innvandring.

Regjeringens forslag til oppmyking av reglene og komiteens behandling av forslaget viser at en ikke klarer å fokusere nok på de langsiktige og holdningsmessige sidene av forslaget. I stedet beskjeftiger en seg med kortsiktige og mer akutte behov i det norske arbeidsmarkedet, som representanten Bjørnstad var en typisk talsmann for.

Fordelene med en grønt kort-ordning er flere. For det første: Det har en symboleffekt overfor innvandrere som bor i Norge i dag, at de er velkommen. I tillegg vil ikke statens restriktive politikk kunne brukes til å legitimere rasisme og fremmedfrykt.

For det andre: I europeisk og internasjonal sammenheng vil selv en slik begrenset innvandring gi et klart budskap. Vår restriktive grensekontroll er ikke begrunnet i frykt for andre kulturer og folkeslag.

For det tredje: Innvandring til Norge vil bli mer sammensatt. Vi kan gi kvoter til borgere fra land det er liten innvandring fra, for å styrke mangfoldet og motvirke gettofisering. Dette vil lette inkluderingen i samfunnet og gjøre at flere får kontakt med innvandrere i sin hverdag, og det vil være verdifullt for vårt samfunn.

Dagens flyktning- og asylpolitikk blir ofte misbrukt som arena for en debatt om det er bra med mangfold eller ikke. Flyktning- og asylpolitikk dreier seg overhodet ikke om det. Den dreier seg om at Norge har forpliktelser til å gi beskyttelse til mennesker som er forfulgt, og som trenger internasjonalt vern. Det er en del av et internasjonalt ansvar og dreier seg om solidaritet og humanisme. Det skal vi fortsatt drive med, og en ny innvandringspolitikk skal ikke komme isteden eller til fortrengsel for en human asylpolitikk.

Det vil bli mangel på arbeidskraft i årene framover. I flere sektorer vet vi at vi allerede mangler arbeidskraft. Det er nok å minne om IT-bransjen. Selv anslår de at de vil mangle over tusen arbeidstakere. I offentlig sektor vil vi trenge flere titalls tusen nye innenfor helse, omsorg osv. En kan ikke håndplukke alle disse menneskene i andre land. Det er ikke et mål, langt derifra. Men vi skal drive en aktiv utdannings- og opplæringspolitikk for våre egne ansatte, og dette kombinert med en ny innvandringspolitikk vil kunne dekke behovet for arbeidskraft i tiden framover.

Så kjapt en liten kommentar til slutt til de forslagene som ligger der. Vi kommer ikke til å stemme for forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. I sin argumentasjon er de langt på veg enig med oss, men når de skal konkludere, blir det en veldig vag og uforpliktende konklusjon. Vi kommer til å stemme for Høyres forslag. Høyres forslag er langt på veg i retning av det vi tidligere har fremmet. Vi er ikke fornøyd med det, og vi er ikke enig i alle bitene, men det er likevel det som ligger nærmest vårt forslag.

Så helt til slutt tar jeg opp det forslaget som står i innstillingen på side 1 og vil gjerne ha det votert over.

Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp det forslaget han refererte til.

May Britt Vihovde (V): Noreg har eit stort behov for arbeidskraft. Dette behovet ser berre ut til å auka i tida framover. Det er difor nødvendig å utvikla gode ordningar som kan sikra oss den arbeidskrafta Noreg treng.

Venstre sin leiar, Lars Sponheim, tok på Venstre sitt landsmøte i 1998 til orde for å sikra Noreg auka arbeidsinnvandring gjennom ein norsk variant av amerikanarane sitt «Green Card Lottery», der eit avgrensa tal arbeidstakarar frå andre land blir gitt opphalds- og arbeidsløyve i Noreg. Det er eit slikt forslag som nå ligg til behandling i dag, i form av eit Dokument nr. 8-forslag frå Karin Andersen frå Sosialistisk Venstreparti og Harald Hove frå Venstre. Venstre ser eit slikt forslag som ei av fleire moglegheiter for å invitera arbeidstakarar me treng, til Noreg.

Framtidas samfunn vil vera fleirkulturelt, og Noreg sin politikk når det gjeld innvandring og integrering, må ha dette som positivt utgangspunkt. Nasjonar og samfunn treng den kulturelle og økonomiske stimulansen som immigrasjon og emigrasjon gir. Framtidas arbeidsplassar skal skapast av menneske med mangfaldig kunnskap og evne til å kombinera utradisjonelt på tvers av fag og kulturar.

Haldninga til andre kulturar kjem også fram i innvandringspolitikken. Ei streng og lukka lovgiving gir signal om at innvandring er trugande og negativt. Ei opnare lov vil gi signal om at Noreg ønskjer eit mangfaldig samfunn og gjennom sin politikk ønskjer å medverka aktivt til det.

Endring av lovverket slik at det blir opna for ei avgrensa innvandring frå land i heile verda, vil gi signal om at innvandring er ønskjeleg og positivt og ikkje farleg i seg sjølv. Det vil difor vera eit positivt tiltak å laga ei legal, om enn avgrensa ordning som gjer det mogleg å busetja seg i Noreg ut frå eit positivt ønske om å bu her. Ei slik avgrensa ordning må vera open og ikkje diskriminerande i form.

USA har som nemnt eit velprøvt system for å sikra immigrasjon frå heile verda. Det såkalla «Green Card Lottery» sikrar slik innvandring. Eit tilsvarande system i Noreg kan kort gå ut på at Stortinget fastset ein kvote for innvandring kvart år. Alle vaksne statsborgarar i søkjarlanda som ønskjer det, kunne søkja arbeids- og opphaldsløyve og dermed over tid også opparbeida rett til norsk statsborgarskap.

Ei slik ordning vil trekkja til seg menneske med pågangsmot og initiativ. Same kva slags kompetanse dei som kjem, har, vil ein slik tilførsel av verketrong og arbeidskraft slå positivt ut for norsk økonomi. Det er naturleg at dei som kjem med i ein slik kvote, får tilbod om og forpliktar seg til opplæring i norsk språk og samfunnsliv.

Med eit slikt system vil innvandringa til Noreg bli mykje meir samansett og representativ for det faktiske mangfaldet som finst blant verdas land og kulturar. Samfunnet vil bli mangfaldig, samtidig som mange små grupper frå ulike land vil minska risikoen for danning av gettoar og auka moglegheitene for inkludering i det norske samfunnet.

Sentrumsregjeringa fekk fleirtal i Stortinget for å mjuka opp arbeidsinnvandringa tidlegare i år. Det dreier seg om endringar i spesialistføresegna og føresegna om sesongarbeid. Dette er positive tiltak som avhjelper behovet for arbeidskraft eit stykke på veg, men det er truleg ikkje nok.

Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet peiker difor i innstillinga vidare på at ytterlegare tiltak kan vera ei utviding av perioden for sesongarbeidstakarar til seks månader, eller utviding av ordninga med rekruttering av ufaglærd arbeidskraft frå Nordvest-Russland til fiskeindustrien i Finnmark og Troms til å gjelda primærnæringar over heile landet.

Sentrum foreslår å be Regjeringa vurdera endringar i reglane om arbeidsinnvandring dersom den i løpet av våren finn at det er behov for ytterlegare arbeidskraft av omsyn til norsk økonomi.

Eg merka meg at Vidar Bjørnstad meinte at våren snart er omme. Då har eg lyst til å seia: Statsminister Stoltenberg sa i si tiltredingserklæring:

«Samtidig må Norge møte en ny utfordring: voksende mangel på arbeidskraft.

Allerede i dag er det for få mennesker i pleie- og omsorgsyrkene. Det er stor etterspørsel etter folk med teknologikunnskaper. Vi vil trenge enda flere mennesker i disse viktige jobbene.»

Ut frå denne erkjenninga er det merkeleg at ikkje Arbeidarpartiet kan gå inn for forslaga frå sentrumspartia.

Sentrum peiker i innstillinga på det positive i ei ordning som ikkje favoriserer, men stiller alle interesserte arbeidsinnvandrarar frå land utanfor EØS-området likt med omsyn til moglegheiter for å koma til Noreg, og at dette mykje vel kunne skje gjennom ei «Green Card»-ordning. Det bør difor vurderast om ei slik ordning kan vera aktuell for å dekkja arbeidskraftbehovet, som vil auka i Noreg framover.

Venstre vil støtta forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Vidar Kleppe (Frp): Jeg satt og tenkte på at hvis det var Fremskrittspartiet som hadde foreslått at vi skulle ha et lotteri, et statlig spill, der innsatsen ikke skulle være høye pengepremier, men varig opphold i Norge, tror jeg reaksjonen i denne salen hadde vært en helt annen. Men når det er andre partier som foreslår slike ting, blir det liksom godtatt, og da er det greit.

Fra Fremskrittspartiets side synes vi det er avgjørende viktig at vi i Norge åpner opp for folk som har kompetanse som vi ikke har i Norge. Det er klart at vi som et lite land befolkningsmessig sett har behov for det. Men vi mener at det er tilstrekkelig at vi holder oss til de nordiske landene og innenfor EØS-området. Hvis ikke det skal være tilstrekkelig, er det klart at spørsmålet om lønn og å legge forholdene til rette for den arbeidskraften en vil ha, medfører at næringslivet helt sikkert vil se på de rammevilkårene som de vil gi den kompetansen de har. Det er klart at her har vi en utfordring. Det forslaget som vi har her i dag, anser ikke vi fra Fremskrittspartiet er noen løsning på de utfordringene som næringslivet og det norske samfunnet har når det gjelder spisskompetanse. Vi vil vise til den diskusjonen og debatten vi har hatt før på dette området.

Det er gledelig at aktører også innenfor arbeidslivet synes at det ikke er noe galt i at Fremskrittspartiet påpeker at vi har et stort ansvar overfor våre egne borgere som ikke er i arbeid i dag, og at vi også tar et ansvar overfor dem som har bidratt til verdiskaping her i landet, ved at vi stoler på dem og legger rammevilkårene til rette for at de kan få den arbeidskraften som de har behov for.

Derfor er det iallfall gledelig at spillegalskapen i Arbeiderpartiet og Høyre i denne saken ikke er på det nivået som den er i mellompartiene, som i sammenheng med alle andre forslag når det gjelder spill, og spesielt statlige spill, har vært meget skeptiske og har advart mot det. Det er iallfall blitt fastslått gjennom behandlingen i dag at det forslaget og det initiativet som er kommet, blir det ikke noe av. Da får vi holde oss til lover og regler, og når det gjelder å dekke behovet for kompetanse og arbeidskraft, må vi holde oss til normale forordninger, som gjør at næringslivet får det det trenger.

Statsråd Hanne Harlem: Forslaget om å utrede en ordning med fastsatt arbeidsinnvandringskvote hvert år ble som kjent ikke bifalt av min forgjenger som justisminister. Også jeg mener at en slik ordning synes tilstrekkelig utredet i den allerede omtalte rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe.

Jeg er også enig med min forgjenger og Stortingets flertall i at det ikke bør settes i verk slike tiltak, iallfall ikke på det nåværende tidspunkt. Jeg kan også slutte meg til de synspunkter som er gjort gjeldende fra representanter for komiteens flertall, og det gjelder med hensyn til respekt for intensjonene bak forslaget og ikke minst det faktum at Stortinget nylig har vedtatt endringer i innvandringsreguleringsbestemmelsene. Det er endringer som vil kunne avhjelpe det arbeidskraftbehov som bl.a. representanten Vihovde viste til.

Når jeg nå bad om ordet, var det imidlertid spesielt for å understreke at departementet og Regjeringen fortsatt vil følge med på arbeidsmarkedet med hensyn til om det er et arbeidskraftbehov som bør dekkes med utenlandsk arbeidskraft, og som det ikke er hjemmel til å innvilge tillatelse til i dag. Og dersom det skulle synes å være tilfellet, vil det bli utarbeidet og sendt på høring forslag til en eller flere nye innvandringsregulerende bestemmelser i forskriften. Med andre ord: Vi vil følge opp det som for så vidt ligger i forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, men på den annen side er det mulig at det ikke er lett å gi tilbakemelding og foreta den vurderingen såpass tidlig, fordi de nye innvandringsregulerende bestemmelsene er, som kjent, iverksatt delvis 1. april og vil delvis bli iverksatt pr. 1. mai.

Men skulle det oppstå behov for tiltak som faller utenfor de hovedprinsippene for regulering av innvandring som gjelder i dag, skal jeg forsikre om at en slik problemstilling vil bli forelagt for Stortinget.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Representanten Vidar Bjørnstad gav uttrykk for skepsis til tilfeldige utvelgelseskriterier som f.eks. lotteri, og andre har også vært innom det. Ja, vi har også gitt uttrykk for at det ikke er noe «must» for noen av oss. Men det vi er ute etter, er at Regjeringen finner fram til tilleggsordninger som gjør at man kan avhjelpe den situasjon som eventuelt måtte kalle på ytterligere arbeidskraft. Slik representanten Bjørnstad, og nå også statsråden, formulerte seg, har jeg merket meg at det vi er ute etter, vil bli ivaretatt. Jeg ser selvfølgelig også, som noen vil kalle det, det komiske i at man fremmer et forslag hvor man ber om å få en vurdering av dette allerede våren 2000, fordi, som det også har vært nevnt, våren kan merkes hos mange av oss allerede, ikke minst gjennom allergier. Så det kan virke som om dette er noe overilet.

Forslaget er ikke overilet, men poenget med det er å gi uttrykk for at dersom Regjeringen av hensyn til norsk økonomi finner at det er behov for ytterligere tiltak når det gjelder arbeidskraft, så vil ikke vi være noen sinke i den sammenheng. Vi vil tvert imot gi Regjeringen frie hender til å sette i gang uten store prosedyrer omkring dette. Også Kristin Krohn Devold var enig i utfordringene, men uenig i løsningene.

Når vi vil stemme imot Høyres forslag, skyldes det begrunnelsens innhold, for vi synes at man legger opp til å favorisere de ressurssterke med nødvendige kontakter både til arbeidsgivere og til boligformidling, og for oss vil dette bety en uønsket forskjellsbehandling. Med bakgrunn i det som jeg nå har sagt, og at det ikke foreligger noe forslag om lotteri, men at man her skal ha frie hender, som bekreftet av representanten Bjørnstad og statsråden, har jeg overhodet ingen problemer med å gjøre Senterpartiets og Kristelig Folkepartis forslag om til et oversendelsesforslag.

Rolf Reikvam (SV): Dette er jo blitt en typisk debatt: Fremskrittspartiet prøver å latterliggjøre dette ved å understreke dette med lotteri og spill. Poenget er å åpne for en økt innvandring for å skape et flerkulturelt samfunn og gi større rom for at flere kan få anledning til å komme til Norge og bosette seg her og også få norsk statsborgerskap.

Som alle vet, har ikke SV sugd dette av eget bryst; dette er jo et system som er utprøvd andre steder. Om modellen er god, kan vi selvsagt diskutere, og vi kan ønske å finne bedre modeller, men dette er en modell som er utprøvd, et system som er utprøvd, bl.a., som alle kjenner til, i USA. Så kan man diskutere om dette fungerer godt nok. Men i alle fall har det gjort at man i USA har tatt imot innvandrere fra en del land som man ellers sannsynligvis ikke ville ha tatt imot innvandrere fra, og åpnet for økt innvandring. Og det var det som var poenget med dette forslaget og et viktig moment for oss.

Det er grunn til å være bekymret når spesielt Arbeiderpartiet understreker dette med arbeidsinnvandring og behovet for arbeidskraft og setter dette forslaget opp mot det at vi har arbeidsledighet i Norge. Er det noe som er med på å fremelske rasisme, så er det nettopp den type argumentasjon der man trekker frem at vi fortsatt har arbeidsledighet – og vi har ganske stor arbeidsledighet i Norge – og setter det opp imot en økt innvandring og det at vi tar imot asylsøkere i Norge. Dette er altså med på å fremelske den rasismen som vi ikke ønsker skal fremelskes, og som da blir god mat for visse partier her i Stortinget. Og vi beklager at Arbeiderpartiet spesielt trekker frem dette som et viktig signal og i liten grad diskuterer det som egentlig er noe av intensjonen med forslaget, å åpne for økt innvandring for på den måten å stimulere til et flerkulturelt samfunn.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg kunne ikke dy meg for å komme med noen kommentarer til representanten Reikvam. Jeg mener han ikke bør overdimensjonere de gode hensikter bak det Dokument nr. 8-forslaget som foreligger, fordi det der sies rett ut at det er arbeidsinnvandring som også er hovedmålet, og ikke mer idealistiske grunner, som representanten Reikvam la vekt på nå.

Jeg kalte det litt overforenklet, men jeg vil kanskje si at det er litt naivt å tro at et slikt forslag om en kvote på f.eks. tusen mennesker skulle ha noe spesielt å si når det gjelder å bekjempe motstand mot et flerkulturelt samfunn i Norge, eller gi noe spesielt signal for å vise at vi ikke er rasister her i landet. Min umiddelbare reaksjon på lotteriformen går mer i retning av Kristin Krohn Devolds reaksjon, det å ha utlodning for at en liten andel skal kunne komme til velstandssamfunnet Norge. Når det gjelder henvisningen til USA, syns jeg også representanten Reikvam godt kan sette seg inn i arbeidslivets regler og lønnsvilkår i USA. Jeg syns det er bedre å ta utgangspunkt i norske samfunnsforhold enn den mer kyniske utnyttelse vi vil finne over dammen.

Som jeg sa, vi er åpne for å vurdere andre mulige måter å sikre norsk arbeidskraft på. Vi mener de to forslagene vi var med på, å endre spesialistbestemmelsen og reglene for sesongarbeidskraft, også hadde det positive utgangspunkt at folk utenfor EØS-området kunne dekke et behov i Norge for arbeidskraft, og at det var en enkel og god måte å lette integreringen på i det norske samfunn.

Når det gjelder forslaget fra Høyre, vil jeg bare si at en full åpning for det vil være det beste bidrag til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår. Derfor stemmer vi mot det forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.