Bror Yngve Rahm (KrF) (ordfører for saken): Det er en nesten enstemmig komite som i dag anbefaler utbygging og drift av Ringhorne, slik det fremkommer i St.prp. nr. 36 for 1999-2000. Proposisjonen viser til at Esso Norge AS den 8. november 1999 søkte om godkjennelse av plan for utbygging og drift av Ringhorne, som består av ni større og mindre oljeakkumulasjoner i Balderområdet. I proposisjonen er det grundig redegjort for hovedtrekkene i planen for både utbygging og drift samt konsekvensanalyser for næringsvirksomhet og allmenne interesser. Produksjonen fra Ringhorne vil etter planen starte opp i 2001 og antas å vare fram til år 2027.

Komiteens mindretall, bestående av Sosialistisk Venstreparti, påpeker i sine merknader at proposisjonen bør sendes tilbake til Regjeringen, begrunnet i en pågående rettssak mellom Esso Norge AS og Smedvig-gruppen. Jeg kan imidlertid ikke se at dette har relevans for selve saken og tar det også for gitt at departementet på en grundig måte har vurdert dette i forberedelsen av saken. Flertallet har også merket seg at det for behandlingen av CO2 og NOx vil bli benyttet de beste teknologiske løsninger innen en forsvarlig økonomisk ramme, og at det vil bli tilrettelagt for at kraftgeneratorene tilpasses til lav-NOx-teknologi så snart det er tilgjengelig.

Komiteen viser også til at utbyggingen av Ringhorne utgjør en samlet investering på opp til 8,14 milliarder kr med en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse på nåverdi 2,8 milliarder kr. Dette gjør at Ringhorne vil være robust økonomisk også i forhold til perioder med lav oljepris.

Jeg føler som saksordfører ikke behov for å si mer i denne sak. Det er en sak som det er relativt stor enighet om i komiteen, og jeg vil derfor anbefale innstillingen til St.prp. 36, slik den i dag foreligger.

Aud Blattmann (A): Saksordføreren har redegjort for realitetene i saken på en utmerket måte, og jeg er redd en kan oppfattes som møteplager når en tar ordet i en sak som det er så godt som enstemmig tilslutning til. Jeg vil allikevel knytte noen få kommentarer til St.prp. nr. 36 og innstillingen.

Prosjektet er, som saksordføreren sa, lønnsomt og ifølge departementet tilstrekkelig robust overfor både lave oljepriser og økte kostnader. Utbyggingen av Ringhorne betyr arbeidsplasser i en bransje som i dag står så godt som uten oppdrag.

Allikevel, det som slår meg, er hvor stor vekt det i dag legges på de miljømessige sidene av utbyggingen på sokkelen – både i proposisjonen og i innstillingen. Det er bra. Den sterke fokuseringen på de miljømessige sidene ved norsk olje- og gassproduksjon har uten tvil ført til at vi har en petroleumssektor som er absolutt i forkant på dette området. Dette er et resultat både av at myndighetene i høy grad har inkludert miljøhensyn i sektorens rammebetingelser, og av industriens store satsing på området.

I innstillingen til oljemeldingen som ble behandlet i Stortinget sist vår, sier komiteens flertall at det må være et mål å forene Norges rolle som energinasjon med å være et foregangsland i miljøspørsmål. Komiteens flertall understreket at petroleumsindustrien må være med på å ta ansvar for at Norge oppfyller sine internasjonale klimaforpliktelser. Men utålmodigheten med å få ytterligere miljøforbedringer må ikke få overskygge det faktum at norsk sokkelvirksomhet miljømessig er i verdenstoppen som et resultat av myndighetenes miljøkrav og virkemidler, og fordi virksomheten drives av selskaper som stiller egne og strenge krav.

Petroleumsindustrien selv har vært aktiv for å begrense miljøeffektene av aktiviteten. Det betyr ikke at det ikke fortsatt vil finnes muligheter til ytterligere forbedringer. Vi må stadig søke forbedringer.

Det jeg ønsker å understreke her, som i mange andre saker, er: Med klare krav og rammer til næringen blir veien til mens vi går.

Hallgeir H. Langeland (SV): Oljeprisen er høg, og oljeselskapa har til salt i grauten – og vel så det. Stortingsfleirtalet vedtok nyleg å setta ned CO2-avgifta, og dermed blei eit viktig miljøincitament svekt, noko som betyr at lønnsemda i f.eks. bygging av gasskraftverk som skil ut og deponerer CO2, blei meir tvilsam.

I ei tid då klimaproblema er aukande, er det derfor synd at alle partia unntatt SV godtar bygging av ordinære gasskraftverk. Totalutsleppa frå plattforma vil nå kunna bli 70 000 tonn CO2 pr. år totalt, men desse kunne altså blitt mykje mindre om ein valde ei såkalla CO2-fri løysing.

At klimautsleppskameratane i Framstegspartiet, Høgre og Arbeidarparitet ikkje bekymrar seg for dette, er nå ein ting, men at sentrumskameratane som ønskjer å framstilla seg som modernistane i gasskraftdebatten, òg trekker inn årene, er meir forunderleg. Løysinga er sjølvsagt, som SV foreslår, at ein gjer ei ny vurdering av kraftforsyningsproblemet. Dersom ein gjer dette raskt, samtidig som ein hevar CO2-avgifta, vil ein kunna få denne saka behandla før sommarferien, nettopp for å sikra det som var viktig i gasskraftdebatten, nemleg å utvikla teknologi for CO2-fri gasskraft. Det er òg viktig å presisera at dersom ein gjer dette raskt, kan ein altså klara det før sommaren. Då tar ein klimatrusselen på alvor.

Petroleumsskattelovgjevinga er under revisjon – og det trengst. Det er behov for å få effektivisert systemet, slik at fellesskapet kjem betre ut. Det er etter SVs oppfatning urimeleg at store, kapitalsterke, multinasjonale selskap skal kunna gå til sak mot mindre selskap, og på den måten bl.a. trua arbeidsplassane, for så i neste omgang å kunna senda 78 pst. av rekninga tilbake til det norske folket. Dette må det ryddast opp i i samband med det nye skatteregimet. Men det burde òg ut frå samfunnsmessige vurderingar kunna vera mogleg for norske myndigheiter å pressa fram forlik i saker som truar inntekter, verksemder og arbeidsplassar.

SV ønskjer saka send tilbake til Regjeringa, og eg tar hermed opp forslaget om dette.

Presidenten: Hr. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Kvassheim (V): Venstre slutter seg til flertallet og mener dette er en relativt kurant sak. Det er et robust prosjekt, det er lagt stor vekt på miljøet, og det vil gi et viktig bidrag til arbeidsplassutviklingen knyttet til verftsindustrien.

Representanten Langelands innlegg kan gi grunnlag for visse refleksjoner. Langeland viste til at det i forbindelse med Ringhorne skal være energiproduksjon med gass, og at han ønsker å utsette dette til det foreligger muligheter for å kunne gjøre denne produksjonen med såkalt CO2-frie gasskraftverk. Det kunne være nærliggende å spørre om SV ønsker å utsette alle utbyggingsprosjekter i Nordsjøen der det er slik produksjon, til den nye teknologien er tilgjengelig.

Langeland sa at en utsettelse kunne kombineres med å få en avgjørelse før sommeren. Det trodde jeg var en forsnakkelse, men det ble gjentatt. Det er helt åpenbart at en utsettelse, slik SV ønsker, vil bety at dette prosjektet blir utsatt over lang tid.

For øvrig har jeg notert at SV i media opprinnelig begrunnet sitt engasjement i denne saken med den uavklarte rettssaken mellom Esso og Smedvig-gruppen. Senere har han frisert standpunktet med å hive på en miljøbegrunnelse, og jeg synes ikke at den ble vesentlig forbedret gjennom det innlegget Langeland hadde i dag.

Presidenten: Ber hr. Langeland om replikk?

Hallgeir H. Langeland (SV): Han ber om eit kort innlegg.

Presidenten: Da får hr. Langeland et slikt innlegg.

Hallgeir H. Langeland (SV): Venstres innlegg gjev grunnlag for at SV må presisera ein del ting.

Det SV legg vekt på, er nemleg det faktum at Venstre saman med stortingsfleirtalet sette ned CO2-avgifta og dermed tok vekk eit viktig incitament for nettopp å få i gang dei såkalla CO2-frie gasskraftverka. Det har industrien sjølv sagt. Hadde det vore høgare CO2-avgift, hadde det vore lettare å skapa lønnsemd for den nye teknologien. Det er sjølvsagt òg Venstre klar over, men det lar dei vera å seia.

Det er riktig som Venstre seier, at SV irriterer seg stort over at store, multinasjonale selskap tar seg til rette på den måten dei gjer, og meiner at norske myndigheiter bør kunna spela ei rolle for å pressa fram forlik når det dreier seg om arbeidsplassar, sysselsetting og store inntekter.

Statsråd Olav Akselsen: Eg er glad for at det er såpass stor tilslutning til utbygging og drift av Ringhorne i komiteen.

Leverandørindustrien er no inne i ein svært vanskeleg periode. Det er så godt som tomt i ordrebøkene ved mange norske verft. Mange er allereie blitt sagde opp eller permitterte – fleire kan det bli i tida framover. Utbygginga av Ringhorne er derfor viktig for å få opp aktiviteten, og ikkje minst for å få tilbake optimismen i ei vanskeleg tid for veldig mange innanfor næringa.

Det har i den seinare tida festna seg eit inntrykk av at oljenæringa i Noreg er på hell, at denne næringa er utan framtid. Det er heldigvis ikkje rett. Olje- og gassnæringa er ei av Noregs aller viktigaste næringar, og det vil den vera i mange år framover enno. Me har drive utvinning av olje og gass i nærmare 30 år, og eg håper og trur at me kan gjera det i minst 30 nye år.

Dei felta som ein no finn, er dessverre mindre enn dei felta me fann før, og derfor blir det vanskelegare å få økonomi ut av utvinning av olje og gass frå desse felta. Desse felta er altså mindre, men det blir sannsynlegvis fleire av dei, slik at me likevel kan ha ein viss aktivitet på sokkelen.

Oljenæringa er høgteknologisk og har behov for arbeidskraft med høg kompetanse. På mange område er me heilt i verdstoppen. Det er viktig at me greier å ta vare på det teknologiske nivået me har innanfor denne næringa. Skal me greia det, må me ha ein viss aktivitet i sektoren, elles er det stor fare for at veldig mange av dei som jobbar innan næringa og har kunnskap, finn seg andre jobbar andre plassar.

Arbeidarpartiet har lenge vore opptatt av å styrkja denne næringa, både for å sikra sysselsetjinga, vidareutvikla den kompetansen som finst, og ikkje minst for å sikra inntekter til fellesskapet.

Eg føler at me no ser resultat av dei forbetringane som er gjorde i rammevilkåra, ikkje minst i samband med revidert nasjonalbudsjett i fjor vår. Det var viktige tiltak som blei vedtatt den gongen, og dei tiltaka har etter mitt syn vore med og medverka til å få opp den aktiviteten som no skjer.

Etter regjeringsskiftet har Regjeringa gjeve løyve til å byggja ut Tambar og Heidrun, Norne og Draugen gasseksport. I tillegg har me sendt ei sak over til Stortinget der me anbefaler utbygging av Kvitebjørn og Grane. Desse prosjekta har ei samla investeringsramme på 35 milliardar kr og vil gje sysselsetjingseffekt for mange tusen som ikkje har nemneverdige alternativ i dag. Den utbygginga som me snakkar om i dag, vil gje nye oppgåver for leverandørindustrien og vera viktig for å halda oppe sysselsetjinga.

Nye utbyggingar som er under planlegging, vil vonleg bli avgjorde i løpet av året, slik at òg dei kan skapa nødvendig sysselsetjing, og på den måten medverka til å halda oppe kompetansen på dette området.

Representanten frå SV meiner at me no på nytt skal leggja om dei avgiftene som me letta på i fjor vår. Me må vera klare over at det i så tilfelle betyr at ein har justeringar av rammevilkåra ein gong i året, med den negative verknaden det vil ha. Ikkje minst føler eg at ein i den vanskelege situasjonen som me no er inne i, ville vera på ville vegar dersom ein skulle påleggja denne næringa nye, negative rammevilkår. Eg er heilt sikker på at dersom me hadde gjort det som SV no går inn for, ville resultatet ikkje blitt auka aktivitet ved norske verft, men tvert imot redusert, og det i ein periode der situasjonen allereie er svært vanskeleg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hallgeir H. Langeland (SV): Statsråden refererte til SV på slutten av innlegget sitt, som gjer det nødvendig for meg å presisera SV sitt standpunkt. I heile debatten då stortingsfleirtalet gjekk inn for å senka miljøavgifta på sokkelen og lét seg pressa til det av m.a. oljeindustrien, hadde SV det same standpunktet. Grunnlaget var nettopp at dersom ein har ei høg CO2-avgift, kan ein få ei teknologiutvikling òg på miljøområdet, og det er viktig for SV å få fram.

Då stortingsfleirtalet lét seg pressa, var oljeprisen relativt låg. Nå ligg oljeprisen på eit nivå som er utruleg høgt, og då hadde det ikkje vore problematisk å ha ei høgare CO2-avgift. Men den burde aldri vore redusert.

Statsråd Olav Akselsen: Eg trur det er rett å presisera at Noreg har verdas høgaste CO2-avgift når det gjeld oljeutvinning. Så det er ingen – iallfall ikkje det partiet eg representerer – som meiner at ein ikkje skal ha prising av miljøkostnadene ved denne næringa. Men det som er heilt sikkert, er at dersom me ikkje hadde gjort dei endringane som me gjorde i fjor, hadde det ikkje blitt utvikling av ny og meir miljøvennleg teknologi. Då hadde det blitt nedlegging, og det hadde blitt reduksjon i dei teknologiske miljøa me har på dette området.

Sjølv om eg deler Langeland sitt syn, at ein skal ha prising av miljøkostnadene, må me likevel finna ein balanse som gjer at ein kan halda oppe miljøet og òg halda oppe aktiviteten. Eg er altså – for å gjenta det – svært redd for at dersom me ikkje hadde gjort dei endringane som me gjorde i fjor vår, hadde me ikkje hatt denne saka og heller ikkje hatt dei sakene som eg har oversendt, og som no ligg i komiteen. Me er nøydde til å finna ein balanse her, elles blir det iallfall inga utvikling av ny teknologi.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.