Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli
besvart av justisministeren på vegne av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til
fiskeriministeren:
«Konflikten mellom havnemyndigheter
og næringslivs- og boligutbyggere tilspisser seg rundt
om i landet. For eksempel i Tromsø brygger det opp til
rettssak om disponering av havna, og i Harstad er det planlagt et
stort kjøpesenter i havneområdet til stor fortrengsel
for brukerne av havna. Fiskeridepartementet gir årlig store
summer i tilskudd til havneutbygginger beregnet på skipsfart.
Synes statsråden denne utviklingen
er akseptabel, og hva vil han gjøre for fortsatt å ivareta
havnebrukernes interesser?»
Statsråd Hanne Harlem: Representanten Bastesens spørsmål
berører både trafikkhavner og fiskerihavner.
Når det gjelder fiskerihavner bygd
med midler over Fiskeridepartementets budsjett, kreves det etter
havne- og farvannsloven § 8 andre ledd
tillatelse fra Kystdirektoratet for tiltak som berører
disse anleggene. Kystdirektoratet skal gjennom sin behandling se
til at statens formål med utbyggingen blir ivaretatt. Dersom
det er sannsynlig at tiltaket vil kunne komme i strid med fiskeriinteressene
i havnen, blir det normalt ikke gitt tillatelse.
Der det ytes tilskudd over Fiskeridepartementets
budsjett til utbygging av fiskerihavner, søker man både
gjennom tinglyste heftelser på de gjeldende eiendommer
og gjennom aktiv bruk av den kommunale arealplanlegging å sikre
formålet med tilskuddet.
Når det gjelder de offentlige trafikkhavnene,
er de eid av kommunene. Utvikling og drift av trafikkhavner er derfor
i utgangspunktet et kommunalt ansvar. En viktig forutsetning for
at gods skal kunne bli håndtert på en tilfredsstillende
måte er at trafikkhavnene får tilgang til store
nok landarealer. Dette må først og fremst sikres gjennom
de kommunale planprosessene med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Kystverket får som fagetat for havnespørsmål
de kommunale planene til uttalelse og kan gi faglige merknader til
planene. Kystdirektoratet kan som fagetat også nedlegge
innsigelse dersom kommuneplanens arealdel er i strid med havne-
og sjøtransporthensyn. Dette har vært gjort i
enkelte saker, og man har funnet fram til løsninger som
også ivaretar hensynet til havnen og sjøtransporten.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 46 for 1996-97, Havner
og infrastruktur for sjøtransport, sluttet Stortinget seg
til Regjeringens forslag om å utpeke nasjonale og regionale
havner. Dette er havner som anses å ha nasjonal eller regional
betydning som knutepunkter mellom land- og sjøverts transport.
Tromsø er utpekt til nasjonal havn, og Harstad er utpekt
til regional havn. Jeg anser det som spesielt viktig at de nasjonale
og regionale havnene har gode rammevilkår, slik at transportbehovet
for industri og næringsliv i hele landet blir dekket på tilfredsstillende måte.
Når det gjelder arealsituasjonen i selve havnen, er det
viktig med en god dialog mellom staten og kommunene. I tillegg til
den kommunale planprosess med medvirkning fra Kystverket er det
også opprettet en dialog gjennom bl.a. kontaktmøter
mellom Fiskeridepartementet og representanter fra Norsk Havneforbund.
Gjennom aktiv medvirkning i kommunale planprosesser og en god dialog
har jeg tro på at man kan løse de problemer som måtte
oppstå.
Der hvor kommunal planlegging likevel ikke
fører til at de nasjonale havnene sikres tilstrekkelige
arealer og en tilfredsstillende integrasjon i forhold til samferdselsnettet for øvrig,
er det i stortingsmeldingen som jeg tidligere nevnte, varslet at
Regjeringen vil kunne vurdere bruk av statlig planleggings- og reguleringsmyndighet
knyttet til disse havnene. Dette omfatter også havnenes
egne arealer.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for et fyldig
svar.
Det er likevel et faktum, som jeg sier i mitt
spørsmål, at mer og mer av havneområdene
overtas av – jeg vil si det så sterkt – utenforliggende
interesser. Det er nå en gang slik at et kjøpesenter
eller et hvilket som helst annet næringsbygg kan man bygge
hvor som helst, om så i skogen – men det er umulig,
etter min oppfatning, å flytte en båt opp i skogen!
Havnene som blir bygd med store, statlige tilskudd for å betjene
båttrafikken, skal vel i anstendighetens navn ikke overtas
av andre næringsinteresser! Det får så være
at kommunale myndigheter har disposisjonsretten over trafikkhavnene,
men i utvalgene sitter det ofte folk som ikke har det minste begrep
om den maritime næringen. Det er da staten må bruke
sin rett og gå inn og overstyre.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg tror ikke det er noen stor uenighet mellom
representanten Bastesen og verken fiskeriministeren eller meg selv
om at det er viktig å ivareta havnenes interesser
ved videre utbygging i havneområdene.
Det er jo selvfølgelig snakk om en
konkret vurdering hver gang. Dette er en kommunal planprosess, men
hvor havnemyndighetene har mulighet til innflytelse både gjennom å nedlegge
innsigelse og for så vidt, i siste instans, gjennom bruk
av statlig regulerings- og planmyndighet. Det vil altså være
en konkret vurdering knyttet til utviklingen av den enkelte havn
og knyttet til den kommunale plan som eventuelt skulle komme i så sterk
strid med havneinteresser at det er nødvendig å gjøre
noe med det.