Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige partigrupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil tre minutter.

– Det anses vedtatt.

Inger Stolt-Nielsen (H) (ordfører for saken): By- og bygdelister er lokale grupperinger uten felles partiorganisasjon, etablert for å ivareta lokale behov. Det eneste regionale eller rikspolitiske fellestrekk ved by- og bygdelistene er at de er sammensatt av engasjerte mennesker i lokalsamfunnene, ofte tverrpolitisk. Det er ikke helt uvanlig at en kommunestyrerepresentant fra en bygdeliste er fylkestingsrepresentant for et parti. Men vi finner også kandidater uten forankring i et partiapparat. De som stiller opp på disse listene uten partiforankring, er mennesker med lokalt engasjement som ikke ønsker å være bundet av andre programmer enn de rent lokale.

Statsstøtte til politiske partier er en nødvendig kostnad som vi betaler for å ha et levende demokrati med partier som skal ivareta mer enn et lokalsamfunns behov. De etablerte partiene har en tredelt organisasjon med lokal-, fylkes- og hovedorganisasjon, og partistøtten skal bidra til at arbeidet kan drives både på de ulike nivå og på tvers av disse. De etablerte partiene skal utarbeide en helhetlig politikk som ivaretar både lokale, regionale og rikspolitiske hensyn, og partiprogrammene skal distribueres i befolkningen. Programmene er velgernes grunnlag for å velge mellom de ulike partiene og derfor av den største betydning for et fungerende demokrati. Alt dette gir de etablerte partiene en kostnad som by- og bygdelistene ikke har. Derfor vil det være urimelig om denne støtten som skal sikre partiene økonomi til å gjøre dette overordnede arbeidet, skal utdeles likt til lokale grupperinger som ikke har eller tar ansvar utover lokalnivå.

Det har vært raslet med sablene i Bygde-Norge. By- og bygdelistene har «truet» med å organisere seg i en landsdekkende sammenslutning for slik å tvinge frem stemmestøtte. Men da forsvinner det som er deres særpreg, det ensidig lokale engasjement som samler mennesker med ulik ideologisk plattform til felles innsats for lokalmiljøet. Demokratiet må ha plass til slike tverrpolitiske lokale grupperinger. Derfor gis disse gruppene støtte til det arbeidet de driver lokalt, men det er ingen grunn til at de skal gis støtte for et arbeid som de ikke driver, på regional- og riksplanet.

På denne bakgrunn vil flertallet i komiteen avvise forslaget.

Siv Jensen (Frp): Sakens kjerne er at det er i dag en betydelig forskjellsbehandling mellom politiske partier og andre politiske grupperinger som lovlig stiller til valg. I 1999 var det 225 by- og bygdelister som stilte til valg. De gis i dag et representanttilskudd fra kommunene, men de mottar ikke stemmestøtte på lik linje med andre politiske partier.

I den senere tid har det vært en omfattende debatt også her i huset om hvordan vi skal vitalisere befolkningen, få mer liv i lokaldemokratiet, ja rett og slett skape mer engasjement. Det har vært en stor bekymring over at andelen velgere som stemmer, er fallende, og at man på en måte ser en større grad av apati og av politikerforakt.

På Hamar fikk by- og bygdelisten ca. 25 pst. av stemmene ved valget i høst. De fikk ordføreren, og det arbeidet de utfører i denne kommunen, har like mye kvalitativt i seg som det arbeidet som etablerte politiske partier utfører. Da synes jeg det er merkelig at et flertall i komiteen i innstillingen nøyer seg med å henvise til at man behandlet denne saken grundig i 1974. Man har altså ikke tatt seg bryet med å argumentere i forhold til lokaldemokratiske rettigheter, spilleregler osv., man har bare vist til denne innstillingen fra 1974. Og det er 26 år siden! Jeg synes det vitner om en form for monopolistisk lyst til å beskytte egne særinteresser. Vi burde ikke som etablerte politiske partier være redd for politiske grupperinger som aktivt engasjerer seg i lokaldemokratiet, som arbeider i kommunestyrene på lik linje med de etablerte partiene. Om man defineres som en politisk gruppering eller et politisk parti, så har man akkurat de samme oppgavene i det arbeidet man utfører i kommunestyret. Man må forholde seg til det samme budsjettet. Man må forholde seg til de samme sakene. Man må gjøre nøyaktig det samme arbeidet uavhengig av om man har de samme interessene hva gjelder rikspolitikk, eller ikke.

Det dette dreier seg om, er hvorvidt man skal gi samme økonomiske behandling for samme utførte arbeid i kommunestyrene. Det vil altså ikke flertallet gjøre, noe jeg synes det er all mulig grunn til å reagere på. Det er en viktig prinsipiell debatt som vi burde tatt mye mer alvorlig enn bare å avvise forslaget med at man i 1974 mente sånn og slik. Det overrasker meg. Det overrasker meg også at dette åpenbart på en måte virker som en trussel mot etablerte partier. Jeg vil påstå at konsekvensen som dette eventuelt vil kunne få, er at disse by- og bygdelistene samler seg og etablerer et nytt politisk parti – hva det måtte bety, og hva det måtte være verdt. Jeg synes i alle fulle fall at for å hevde demokratiets rettigheter, styrke demokratiet, styrke velgernes oppfatning av hva de ønsker å stemme på ved valg, burde vi i denne salen være store nok til å likebehandle alle som har et engasjement i lokalpolitikken. Jeg synes det er veldig synd at dette forslaget blir avvist uten så mye som en begrunnelse fra komiteen.

Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gunnar Kvassheim (V): Venstre har stor sympati for mindretallets forslag og for den begrunnelsen som er framført i innstillingen, og som er uttrykt gjennom innlegget til Siv Jensen. Jeg er ikke skeptisk til likebehandling med partiene, som også har andre oppgaver. Det tåler partiene. Jeg er enig med Siv Jensen i at denne saken hadde fortjent å bli diskutert i lys av de utfordringer som lokaldemokratiet vårt i dag er stilt overfor. Vi har en felles oppgave i å vitalisere lokaldemokratiet, og der spiller disse listene vi i dag diskuterer, en viktig rolle, og de vil gjøre det også i framtiden. Det er ikke denne forsamlingen uvedkommende at forholdene legges til rette for at de kan videreføre sitt arbeid.

Når vi likevel vil følge flertallets innstilling, henger det sammen med at de spørsmål som her diskuteres, berøres av Valglovutvalget, som er i innspurten av sitt arbeid. Valglovutvalget legger fram sin innstilling rundt årsskiftet, og det vil være naturlig å diskutere alle de spørsmålene Valglovutvalget berører, i etterkant av innstillingen. Det er Venstre beredt til å gjøre, og vi kommer til å gjøre det med utgangspunkt i den type tenkning som jeg her har redegjort for.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg må si at jeg stiller meg meget undrende til saksordførerens argumentasjon for å si nei til det forslaget som ligger i denne saken. Men de argumenter som hun fremførte, får stå for hennes egen regning.

Mange by- og bygdelister har et håp om at Stortinget slutter opp om at alle grupper som stiller til valg, skal behandles på samme måte når det gjelder økonomiske forhold, som de etablerte partier. Dette er jo ikke et urimelig krav.

By- og bygdelisteorganisasjonene har i lengre tid prøvd å få de partiene som er representert på Stortinget, i tale. Det ser ut til at dette har vært fånyttes, fordi det kun er ett parti som tar dette seriøst, og det er landets nest største parti, som har tilstrekkelig vilje til å behandle by- og bygdelistene på lik linje med partiene. Denne forskjellsbehandlingen som flertallet i komiteen legger til grunn, kan resultere i at by- og bygdelistene i stedet starter et nytt parti i ren skuffelse. I den sammenheng bør man være klar over at denne politiske gruppering samlet sett representerer godt over 100 000 stemmer. I dag har disse listene totalt 25 ordførere, 31 varaordførere og hele 1 000 kommunestyrerepresentanter. Når disse samlet sett er større enn enkelte partier på Stortinget som mottar økonomisk støtte i dag, blir det ikke bare diskriminerende – det blir nærmest parodisk.

I dag får registrerte partier sågar økonomisk støtte selv om de ikke får representasjon verken i kommunestyre eller fylkesting. Slik er reglementet. Dessuten gjør by- og bygdelistenes representanter akkurat det samme politiske arbeidet som andre politiske grupperinger eller partier. Skal man ha noen troverdighet i dette spørsmålet, skulle man normalt ha kommet til at by- og bygdelister burde ha stemmestøtte på lik linje med de etablerte partier.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.