Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordfører for saken): Det er en enstemmig sosialkomite som ber Regjeringen nedsette en uavhengig granskingskommisjon som skal vurdere alle forhold omkring pionerdykkingen i Nordsjøen.

Komiteen mener at Stortinget selv bare unntaksvis bør oppnevne granskingskommisjoner, og fremmer derfor ikke Dokument nr. 8-forslaget. Men budskapet er tydelig og klart: Vi ber Regjeringen oppnevne en uavhengig granskingskommisjon, og det bør vurderes om en representant fra Nordsjødykkeralliansen får observatørstatus i kommisjonen, da dykkerne selv har lang erfaring og stor kompetanse å bidra med.

Som saksordfører må jeg medgi at i arbeidet med saken stilte jeg flere spørsmål enn jeg fant svar på. Hvorfor skulle det ta nesten 20 år fra arbeidsmiljøloven ble iverksatt i 1977 til den først i 1995 også ble gjort gjeldende for arbeidsdykkerne i Nordsjøen? Da arbeidsmiljøloven ble utarbeidet, ble det poengtert at den skulle komme yrkesgrupper med særlig tungt arbeid til gode, og dykkeryrket ble nevnt som eksempel.

Det har vært vanskelig å finne offisielle tall på ulykker og ikke minst på antall selvmord. Ifølge dykkerne selv er tallene høye.

Det er etter hvert blitt grundig dokumentert en sammenheng mellom yrkesdykking og økt risiko for senskader, som bl.a. redusert lungefunksjon, hørselstap, kognitiv svikt og depresjon. Under høringen ble det beskrevet som et syndrom en finner hos krigsseilere og personer som har vært i konsentrasjonsleirer. Det gjorde et dypt inntrykk å høre om dette under høringene.

Ved Haukeland sykehus finnes det nå en god medisinsk kompetanse som en må ta vare på.

Det har skjedd en del positivt etter at Kromberg-utvalget i 1993 la fram sin innstilling om helse og sikkerhet i dykkervirksomheten. I kjølvannet av denne var det særlig to områder som var viktig for dykkerne. Det ene var en utvidelse når det gjaldt sykdommer ervervet under dykking som godkjennelse for yrkesskadetrygd, og det andre var opprettelse av et fond for å hjelpe dykkerne til omskolering.

Habberstad-utvalget – et rådgivende dykkerforum – ble oppnevnt for å følge opp, få en felles forståelse av problemstillingene i ulike departement og realisere anbefalingene i Kromberg-utvalget. Forumets virksomhet avtok på 1990-tallet og opphørte uten at saken nådde Stortinget.

I fjor fikk trygdekontorene melding om å henvise personer med mulige dykkersykdommer til Haukeland sykehus. Det er viktig at disse får en grundig vurdering i forhold til gjeldende regler om yrkesskade i folketrygden. Nye retningslinjer for helseundersøkelser av yrkesdykkere er utarbeidet.

Regjeringen Bondevik sørget også for at det ble sendt ut et høringsnotat om en økonomisk kompensasjon på inntil 200 000 kr til tidligere nordsjødykkere med varig helsesvikt. Staten erkjenner dermed et moralsk ansvar. Regjeringen Stoltenberg har fulgt dette opp i revidert nasjonalbudsjett.

Beredskap, regulering, dykkerprosedyrer og tilsyn med dykkervirksomheten er gradvis blitt forbedret. Nye forskrifter kom i 1991.

Problemene og uklarhetene rundt situasjonen for de første offshoredykkerne er fremdeles ikke løst. I høringsnotatet bekrefter departementet at en i den første fasen ikke kan se bort fra at det

«forekom dykking som senere har resultert i varige helseskader. En høy frekvens av trykkfallssyke i denne perioden er et forhold som styrker denne antakelsen.»

Direktør i Oljedirektoratet Gunnar Berge har sagt at når en yrkesgruppe får vanskeligheter, slik dykkerne har fått, må vi være villig til å gå inn i det, slik at de får en rettferdig behandling.

Sosialkomiteen tror at en uavhengig granskingskommisjon kan bidra med dette. Komiteen mener det er viktig å få belyst hva som skjedde både i forkant av oppstartingen av dykkervirksomheten, og hva som har skjedd underveis. Det er behov for å finne ut hvilke kunnskaper norske myndigheter og oljeselskaper hadde på daværende tidspunkt, og hvilke kunnskaper man hadde i andre land.

Vi skylder våre pionerdykkere dette. De ofret seg for at vi skulle få del i en ufattelig rikdom. I respekt og takknemlighet til våre pionerdykkere og for vår egen del i en historisk sammenheng, er det viktig at den hele og fulle sannheten om vårt oljeeventyr når overflaten.

Bendiks H. Arnesen (A): Det er ingen tvil om at pionerdykkerne har gjort en fantastisk stor jobb for det norske samfunn, en jobb som både har bidratt til verdier og internasjonal anseelse for Norge.

I komitehøring og i samtaler med representanter for denne yrkesgruppen har jeg fått en liten innføring i hva dette arbeidet egentlig gikk ut på, og hva disse menneskene ble utsatt for, men jeg innrømmer gjerne at jeg nok ikke forstår helt ut hva dette egentlig innebærer. Dette er en følelse som jeg tror deles av alle i sosialkomiteen.

Sosialministeren sier i et brev til komiteen at den foreslåtte ordningen i revidert nasjonalbudsjett med særskilt kompensasjon for dem som har fått helsesvikt av dette arbeidet, bygger på en erkjennelse av at samfunnet har et visst moralsk ansvar i forhold til denne yrkesgruppen.

Jeg synes statsråd Ingebrigtsen raskt tok tak i denne saken ved at hun allerede i revidert nasjonalbudsjett fant å ville legge inn midler til en økonomisk kompensasjon for dem som er kommet i en slik uheldig situasjon.

Slik jeg ser det, har det i lang tid vært gjort et omfattende arbeid i de berørte departementer for å finne ut flere enkeltheter om situasjonen for pionerdykkerne.

Når nå en samlet sosialkomite går inn for at forholdet skal granskes ytterligere gjennom en egen, uavhengig granskingskommisjon, understreker dette med all tydelighet hvor alvorlig sentrale myndigheter tar denne saken.

Jeg føler meg sikker på at statsråden vil gjøre alt som står i hennes makt for å få denne saken behandlet så raskt som mulig og på en måte som gir pionerdykkerne og oss andre svar på de forhold som fortsatt synes å være uavklart.

Alt skulle nå ligge til rette for at denne viktige saken kan få et akseptabelt utfall.

Gunnar Kvassheim (V): Venstre er ikke representert i sosialkomiteen, så jeg vil gjerne nytte denne anledningen til å komme med noen kommentarer til en meget viktig sak.

Venstre stiller seg helhjertet bak forslaget om at det skal opprettes en granskingskommisjon som skal utrede alle forhold i tilknytning til dykking i forbindelse med oljevirksomheten i pionertiden. Jeg syns komiteen har en god begrunnelse for den fremgangsmåten som er valgt, og jeg syns denne begrunnelsen ytterligere er forsterket gjennom de innlegg som så langt har vært.

Det vedtak som det legges opp til i dag, er viktig og etterlengtet. Mange uavklarte problemstillinger har i lang tid versert i tilknytning til pionerdykkernes situasjon. Det var ikke mulig på en verdig måte å sette punktum nå. Vi trenger flere svar. Ikke minst respekten for dem som er involvert, tilsier det.

Pionerdykkernes situasjon har opptatt meg og Venstre over lang tid, og i fjor stilte jeg to skriftlige spørsmål til besvarelse av sosialministeren, med utgangspunkt i den manglende oppfølging det var av Kromberg-utvalget og Habberstad-utvalgets innstillinger. Daværende sosialminister fulgte opp med flere konkrete tiltak, som er omtalt i innstillingen. Det ble også bebudet at en skulle se nærmere på flere forhold, og det fulgte også forslag om et engangsbeløp på 200 000 kr til pionerdykkere med varige helseskader.

Det vedtaket som det legges opp til i dag, er en naturlig oppfølging av det som ble gjort av tidligere sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa, og det er et viktig og naturlig neste skritt i arbeidet med å få klarlagt omstendighetene rundt dette pionerarbeidet.

Harald T. Nesvik (Frp): Saken vi nå har til behandling, dreier seg om å få nedsatt en granskingskommisjon for å få kartlagt hva som har skjedd vedrørende dykkerne under pionertiden i Nordsjøen.

Stortingsrepresentantene Siv Jensen og Øyvind Vaksdal fra Fremskrittspartiet tar i sitt Dokument nr. 8-forslag opp en rekke problemstillinger som det helt klart er sterkt behov for å få vurdert nærmere.

Sosialkomiteen har lagt fram sin innstilling, og det er med stor glede en nå kan si at det er en enstemmig komite som slutter seg til at en ber Regjeringen nedsette en uavhengig granskingskommisjon som skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i Nordsjøen i pionertiden. Jeg vil også få lov å berømme saksordfører Åse Gunhild Woie Duesund for det meget grundige og ryddige arbeid hun har gjort, slik at vi faktisk i dag har en enstemmig innstilling fra komiteen.

Når det gjelder selve saken, er det helt klart at det er på tide at dette arbeidet nå blir satt i gang. Det er en sak der en opplever at jo mer en prøver å gå inn i dette sakskomplekset, jo mer blir en faktisk sittende igjen med stadig flere spørsmål.

Uten å foregripe det arbeidet kommisjonen skal gjøre, må jeg bare stille spørsmålet om det ikke er underlig at denne gruppen bl.a. ble unntatt arbeidsmiljøloven i så lang tid. Jeg vil videre få henlede oppmerksomheten til innstillingen, der en viser til den vanskelige økonomiske situasjonen som en rekke av disse dykkerne nå befinner seg i. Jeg vil derfor be om at statsråden griper fatt i denne problemstillingen raskt, slik at disse personene kan få hjelp til å få en ordnet økonomi. I den anledning er det ikke den erstatningen som det legges opp til i revidert nasjonalbudsjett, inntil 200 000 kr, som er løsningen på denne problemstillingen. Disse personene har en rekke problemer med å nå fram i systemet. De har problemer med å få stilt en diagnose som gjør at de kan få yrkesskadeerstatning. De har problemer med å komme gjennom byråkratiet og få på plass de papirene som skal til for å få de ytelsene de har krav på. Kanskje er det en hjelpende hånd i denne saken som skal til for å lose dem gjennom systemet. Kanskje bør en prøve å finne en ordning rundt den gjeldssituasjonen disse personene har kommet opp i, slik at vi faktisk kan gi dem et verdig liv tilbake igjen. Mange har fått en type sykdom som gjør at de sitter apatiske i en stol og faktisk har problemer med å lese et A4-ark. Jeg håper virkelig sosialministeren vil gripe fatt i dette, slik at vi kan få loset dem gjennom systemet og gi dem den hjelpen de virkelig så sårt trenger.

Det er naturlig at når granskingskommisjonen er ferdig med sitt arbeid, må eventuelle spørsmål knyttet til erstatning igjen komme til ny vurdering dersom forholdene som blir avdekket i forbindelse med en granskingskommisjon, tilsier det.

Jeg er også glad for at en enstemmig komite ber Regjeringen vurdere å gi dykkerne en observatørplass i kommisjonen. Det er viktig med tanke på den kampen disse dykkerne har ført gjennom en rekke år uten å ha blitt hørt i systemet. Da er det viktig at de kan få en observatørplass, slik at de også får vite hva som skjer underveis, og kan føle den tryggheten som ligger i det arbeidet. Observatørplassen er viktig med tanke på å få avklart alle forholdene i dette sakskomplekset.

Dette er en sak som har fått et positivt utfall i komiteen, og nå ser ut til å få det i Stortinget. Men det er først og fremst en erkjennelse av at det ikke har vært gjort nok, og at det ikke har vært en tilstrekkelig oppfølging for denne gruppen når det gjelder å få vite hva som ble gjort under pionertiden.

Avslutningsvis vil jeg få rette en stor takk til disse dykkerne for den innsats som de har gjort for oljenasjonen Norge. La oss nå få alle kortene på bordet slik at disse hedersmenn får vite hva som har skjedd med dem. La ikke denne gruppen bli vår tids krigsseilere. La oss sørge for å følge dem opp på en skikkelig måte. La oss sørge for at vi får svar på alle de spørsmål som vi stiller oss. Og la oss for all del sørge for å gi dem verdigheten tilbake. De er en av de yrkesgruppene som kanskje har gitt denne nasjonen de høyeste inntektene – i generasjoner fremover.

Jeg håper vi nå virkelig snart skal få svar på de spørsmålene som de stiller, og – som sagt – gi dem verdigheten tilbake.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er allerede sagt mye i en sak som det er stor enighet om i sosialkomiteen. Men jeg har lyst til å understreke at det er svært gledelig at pionerdykkernes situasjon nå blir tatt på alvor, og at denne saken, som begynte å rulle alt i fjor, nå ser ut til å få en konkret løsning ved at det blir nedsatt en kommisjon.

I fjor bidrog daværende sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa til at det ble sendt ut nye retningslinjer for helseundersøkelser av yrkesdykkere. Det gikk melding til trygdekontorene om at personer som muligens hadde dykkersykdommer, skulle henvises til Haukeland Sykehus. Det ble også gjort et arbeid interdepartementalt, som munnet ut i en høringsuttalelse, et notat. Der foreslås det bl.a. annet at det blir gitt særskilt økonomisk kompensasjon til tidligere nordsjødykkere som har fått varig helsesvikt.

NOPEF har sagt at det så langt er positivt, men det er også klart at det er enkelte kategorier dykkere som kan falle utenfor denne ordningen – f.eks. de som ikke har søkt om uførepensjon, og de som kravet om å ha arbeidet i minst tre år som dykker før 1990, kan slå feil ut for. Derfor er det gledelig at en nå får nedsatt en uavhengig granskingskommisjon som kan se både på det som har med ansvarsforhold å gjøre, på kompetansen omkring den fare slik dykking medfører, og på de skadevirkninger som dykkervirksomheten har påført disse pionerdykkerne.

Det er også – som flere representanter har nevnt– viktig at disse dykkerne nå blir tatt på alvor og kan følge den prosessen som settes i gang. Det skulle kunne skje på en svært grei og positiv måte ved at en representant fra Nordsjødykkeralliansen får observatørplass i kommisjonen.

Det må være en styrke både for pionerdykkerne og deres sak at innstillingen er enstemmig i Stortinget i dag.

Steinar Bastesen (TF): Som dykker og representant for kystbefolkningen: Dette er en gledens dag, spesielt for de dykkere som i pionertiden ble brukt – og forbrukt, som forbruksvarer – i Nordsjøen.

Denne saken har ligget som en verkebyll helt siden oljens spede begynnelse. Det ble tøyd grenser: Folk dykket mye, mye dypere, de dykket med blandingsgasser som ikke var utprøvd, og de dykket med dårlige blandingsgasser – fordi oljeselskapene skulle spare penger. Jeg skal love at når granskingen begynner, vil man helt opplagt finne veldig mye rart. Det finnes ikke medisinsk ekspertise – det fantes i hvert fall ikke medisinsk ekspertise; nå begynner den vel å komme på plass litt etter litt, forståelsen av hva disse menneskene, som ennå lever, har vært utsatt for.

Jeg er veldig glad for å være en del av dem som i dag vedtar at det skal nedsettes en granskingskommisjon for å få på bordet de faktiske forhold. De menneskene dette dreier seg om, lever i dag under store smerter, og de lever under elendige sosiale forhold. 200 000 kr, som er foreslått i revidert budsjett, kan ikke kompensere for de plagene og de lidelsene som de er utsatt for. Derfor er det viktig at det her blir en rask oppfølging, og at kommisjonen blir hurtigarbeidende, men grundig. Og det er særdeles viktig, som det står i II i forslaget, at en representant for dykkerne får plass i kommisjonen som observatør. For det er den som har skoen på, som vet hvor den trykker. Nettopp de erfaringene som disse menneskene har, det de har opplevd, er det viktig for granskingskommisjonen å sette seg inn i.

Vi for vår del støtter fullt ut det forslaget som er fremmet.

Siv Jensen (Frp): Som forslagsstiller må jeg få lov til å si at jeg er svært glad for at en enstemmig sosialkomite nå går inn for å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon.

Da jeg første gang møtte representanter for disse dykkerne, tror jeg at jeg opplevde kanskje noe av det tøffeste jeg har vært utsatt for som politiker, nemlig å sitte og få presentert i detalj så mye menneskelig lidelse. Så mange groteske historier om lidelse, om arbeidsbelastninger og om mangel på arbeidskultur gjorde det i hvert fall ikke vanskelig å ønske å sette frem dette forslaget.

Bakgrunnen for at jeg i utgangspunktet foreslo at vi fra Stortingets side skulle sette ned denne kommisjonen, var at det har vært utført et betydelig arbeid i Regjeringen knyttet til dette, uten at det på en måte har ført frem til noe resultat. Men jeg er ikke det minste redd for at Regjeringen ikke vil gå til denne oppgaven med den nødvendige åpenheten som skal til. For jeg vil be statsråden om å sørge for at dette blir en gransking som har full åpenhet i seg, en gransking hvor man også er villig til å erkjenne eventuelle feil, både fra myndighetenes side og fra oljeselskapenes side – hvis de foreligger. Det er det all mulig grunn til å tro at de gjør.

Det er særlig en moralsk side ved dette. Jeg har registrert at Sosial- og helsedepartementet har uttrykt at staten verken kan anses å ha opptrådt kritikkverdig eller lovstridig i sakens anledning. Det er selvfølgelig mulig, men denne saken har også en moralsk side som jeg tror vi absolutt bør fokusere mer på.

Det som er ille, er at disse dykkerne har slåss for sin sak i så mange år. Underveis har mange av dem tatt sitt eget liv. Det sitter igjen et betydelig antall etterlatte og pårørende med store spørsmål, med store savn, og ikke minst også av hensyn til dem fortjener denne saken stor oppmerksomhet. Som også saksordføreren sa, finner man flere spørsmål enn man finner svar når man går inn i materien knyttet til denne saken. Derfor er jeg veldig glad for at det ser ut til å være et enstemmig storting som støtter denne saken.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg tar til etterretning at komiteen ønsker en kommisjon som skal granske alle forhold rundt dykkerne i den såkalte pionertiden i Nordsjøen.

Den tidlige fasen av petroleumsvirksomheten var en pionertid for de fleste yrkesgrupper som var involvert, og kanskje særlig for dykkerne. Felles for dem alle er at det etter den tid har vært en betydelig utvikling innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, noe jeg må si meg veldig glad for.

Som kjent har det gjennom årene vært investert betydelige midler i forskning og utvikling, og det har gitt et erfaringsgrunnlag for en jevnlig forbedring av dykkerprosedyrer med hensyn til sikkerhet og helse. Denne saken har det vært arbeidet med i lang tid. Etter min oppfatning er det tvilsomt om en granskingskommisjon vil kunne frambringe ny kunnskap på området. Jeg har likevel ingen merknader til en uavhengig gransking, slik at forholdene kan bli belyst og undergitt en samlet vurdering, og jeg vil selvfølgelig følge opp det forslaget som foreligger her.

Forslaget om en kompensasjonsordning for dykkere med varig helsesvikt ble først fremmet av regjeringen Bondevik. Det forslaget har den nåværende regjeringen fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett.

Vi har i Norge tradisjon for at erstatning er lite brukt med hensyn til å løse slike problemer. Derimot bruker vi folketrygden, som f.eks. uføretrygd, når sykdom gjør at man ikke lenger kan være i arbeid. Når Regjeringen likevel har foreslått en erstatning, er det ut fra en erkjennelse av at vi har et visst moralsk ansvar overfor denne yrkesgruppen.

Gjennom forslaget har man ønsket å tilgodese en gruppe dykkere som har gjort en risikofylt jobb, og som har blitt arbeidsuføre på grunn av senvirkninger. Jeg slutter meg til komiteens honnør til pionerdykkerne som utførte et banebrytende og krevende arbeid.

Som påpekt av komiteen, skal ordningen omfatte dem som har utført dykking i et visst omfang før 1990. Komiteen synes å mene at mange med varig helsesvikt da vil kunne falle utenfor ordningen. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det imidlertid at også de som har fått senskader på grunn av bestemte hendelser, skal være omfattet. Det er altså ikke satt noe ubetinget krav til varighet av arbeidet som dykker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.