Olav Gunnar Ballo (SV) (ordfører for saken): St.prp. nr. 81 omhandler takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer. Forhandlingene omkring oppgjøret var ikke sluttført da vi fikk oversendt den, slik at det var snakk om å gi en godkjenning i forhold til bevilgningen for det oppgjøret som skal finne sted. I den forbindelse viser komiteen til brev av 4. juni 2000 fra finansministeren til Stortinget, der det fremgår at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter i all hovedsak er disponert, slik at det ikke lenger er dekning for utgifter til takstoppgjørene for leger, fysioterapeuter og psykologer, i motsetning til det som var opplyst i St.prp. nr. 81 for 1999-2000.

Da det ikke var angitt noen dekning på statsbudsjettet for de utgiftene det her var snakk om, forutsetter komiteen i sine merknader at Regjeringen avklarer den budsjettmessige inndekningen og kommer tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning i proposisjon til høsten, og at inndekning da ikke tas fra formål Stortinget allerede har bevilget midler til.

Komiteen viser i sine felles merknader også til bevilgningsreglementets § 11, Endringer i det løpende budsjett, om at saker som gjelder en større sum, bør legges fram for Stortinget som forslag om tilleggsbevilgning.

Komiteen påpeker videre at man ser det som uheldig at grunnlaget for behandling av den saken som her foreligger, er preget av flere uavklarte forhold som er av vesentlig betydning. Komiteen vil derfor samlet sterkt understreke at en slik saksbehandling og fullmaktsavgivelse ikke må skape presedens.

Komiteen har videre vært opptatt av det rent praktiske hvis man ikke skulle gi en fullmakt her, i forhold til konsekvensene for det oppgjør som skal finne sted. Dersom dette ikke hadde vært avklart, og man skulle la gjeldende takster gjelde for de yrkesgruppene som er referert, ville det ha fått en rekke praktiske og uheldige konsekvenser. Det betyr at man etterskuddsvis skulle begynne å oppjustere takstene, for så å få et fornyet oppgjør, noe som ville gjelde svært mange. Det ville være et veldig byråkratisk apparat mellom den ulike lege, fysioterapeut eller psykolog og Rikstrygdeverket, og komiteen ser ikke for seg at det fantes noen praktisk håndterlig måte å løse det på. Komiteen gir derfor fullmakt – gjennom forslag om at Regjeringen får

«fullmakt til å gjøre endringer i trygderefusjonene, fastlønnstilskuddene og tilskuddene til driftsavtale for leger, fysioterapeuter og psykologer fra 1. juli 2000 på grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske lægeforening, Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening om regulering av honorartakster og driftstilskudd fra samme dato».

I merknadene har komiteen som forutsetning «at Regjeringen avklarer den budsjettmessige inndekning og kommer tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning i proposisjonen til høsten, slik at inndekning ikke tas fra formål Stortinget allerede har bevilget midler til».

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.