Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola Røtvei (A) (ordfører for saken): Proposisjonen som vi behandler nå, inneholder mange saker. Flere av disse skal vi både debattere og stemme over i morgen i forbindelse med finansinnstillingen for revidert nasjonalbudsjett. Derfor vil jeg bare kommentere noen få punkt i denne samleproposisjonen.

Det første punktet gjelder helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel. Departementet orienterer nå om at det blir nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere organiseringen av ansvar og roller for myndighetene når det gjelder helikoptervirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og videre at det skal utarbeides konkrete mål og tiltak for å fremme flysikkerheten. Dette er en sak som har vært behandlet tidligere både i komiteen og i Stortinget, og en enstemmig komite legger nå til grunn at dette arbeidet får høy prioritet, og at det legges fram konkrete forslag for Stortinget så raskt som mulig.

Det neste punktet som jeg vil kommentere, gjelder det nye økonomisystemet i Luftfartsverket, som òg er en sak til orientering for Stortinget. Riksrevisjonen tok i Dokument nr. 1 for 1999-2000 opp innføringen av nytt økonomisystem i Luftfartsverket. Saken ble satt «Til observasjon». En enstemmig komite har merket seg de betydelige kostnadene i samband med omlegging til dette økonomisystemet, ikke minst i forhold til flere av våre statsbedrifter og statsetater. Komiteen stiller spørsmål ved om det ikke har vært mulig eller er mulig å opparbeide en statlig kompetanse som kan bistå statsetatene i dette arbeidet.

Den teknologiske utviklingen går fort. Den fører til at både økonomi og styringssystemer må endres om ikke så altfor lang tid, og jeg er overbevist om at her kommer det nye runder.

Det tredje punktet gjelder bompengefinansiering av delprosjektet på ny Rv 546 Huftarøy-Hundvåkøy i Hordaland. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Høyre, understreket òg i Budsjett-innst. S. nr. 13 for 1999-2000, altså budsjettet for 2000, at her kunne det åpnes for at utlegging av disse massene kunne finansieres med bompenger. Det samme flertallet er tilfreds med at departementet følger opp flertallets tilråding om at utlegging av disse overskuddsmassene i fyllinger mellom de to øyene kan dekkes med bompenger. Jeg finner det da noe merkelig at ikke resten av komiteen kan slutte seg til et sånt opplegg, og spesielt finner jeg det litt underlig at ikke Senterpartiet støtter opp om flertallets merknad.

Det fjerde punktet som jeg vil berøre, gjelder sammenslåing av poster på vegbudsjettet. Post 31, Tilskot til rassikring, blir nå foreslått innlemmet i de ordinære riksvegbevilgningene fra og med statsbudsjettet for 2000.

Når det gjelder post 32, Legging av fast dekke på riksveger, legges den posten nå inn i kap. 1320 post 30, som er riksveginvesteringer. Grunnen til denne omleggingen er at fast dekke på riksveger er en aktivitet innenfor riksveginvesteringer på lik linje med en rekke andre tiltak. Samferdselsdepartementet understreker nokså sterkt at målsettingen om fast dekke på alle riksveger innen 2003 står ved lag. Jeg har lyst til å understreke at nettopp legging av fast dekke kanskje ikke er så klokt dersom underbyggingen på disse vegene er for dårlig. Derfor er det mange tiltak som skal på plass før man kan legge svart dekke. Vi har eksempler i dette landet på fylker som har gått rimelig fort fram i så måte, som vi i dag ser resultatene av, med betydelig stor slitasje på disse vegene.

Når det gjelder post 31, Tilskot til rassikring, understreker en enstemmig komite at man ønsker å få en samlet omtale i de årlige budsjettene med oversikt over rassikringsinnsatsen som blir gjort for hvert år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre holder fast på at rassikring skal være en egen post. Jeg tror det er klokt at det nå ikke blir en egen post, for det vi allerede har merket etter at sentrumsregjeringen la fram sin rassikringsplan, er at det er skapt enormt store forventninger, ikke minst om at her skal det komme ekstra midler.

Til slutt vil jeg omtale kap. 1370, som gjelder kjøp av posttjenester. Her er det en enstemmig komite som i likhet med Posten er opptatt av at kravene til de samfunnspålagte tjenestene i konsesjonen til Posten må være i tråd med statens vilje til å betale for disse tjenestene. Når denne posten nå blir redusert i revidert, understreker komiteen at departementet må komme tilbake til dette i forbindelse med framleggelsen av meldingen om Posten Norge BAs virksomhet, som kommer høsten 2000. Der peker komiteen på at det kan være mulig å finne en modell for statens kjøp av posttjenester, som har likhetstrekk med den vi har for statens kjøp av tjenester fra NSB BA.

Jeg har lyst til å si at det er uheldig når vi endrer statens kjøp av tjenester midt i et budsjettår. Derfor må vi få et opplegg som gir mye større forutsigbarhet, ellers vil jeg nok tro at dette på sikt, hvis det fortsetter, vil føre til at tjenestetilbudet fra dem som utfører tjenestene, vil måtte endres i og med at staten endrer sine forutsetninger for offentlige kjøp.

Med disse ord vil jeg anbefale innstillingen.

Thore Aksel Nistad (Frp): I St. prp. nr. 60 for 1999-2000, som inneholder en rekke saker, er også tildelingen av de fire nye mobilkonsesjonene en av sakene.

Fremskrittspartiet mente til å begynne med at disse burde gå ut på ordinært anbud. Etter at det ble auksjonert bort lisenser i Storbritannia – og dette ble gjort i hele EØS-området – viste det seg at interessen var atskillig større enn det man tidligere hadde forutsatt.

I Storbritannia fikk man hele 320 milliarder kr for lisensene, i Tyskland forventer man seg mer, og Danmark vil nå også bruke det samme prinsippet, og de antar å ta inn omkring 20 milliarder kr.

I Norge har man kalkulert med at ved en utlysing innenfor EØS-området, er om lag 10 milliarder kr en realistisk sum å få inn ved en auksjon på disse fire mobilkonsesjonene. Regjeringen ville ha en tildelingskonsesjon på 100 mill kr pr. stk. samt en årlig frekvensavgift, som sikkert vil stige hvert eneste år. Nå er denne tildelingskonsesjonen kommet opp i 200 mill. kr pr. stk. i forliket.

Fremskrittspartiet har kommet til at ved å auksjonere bort disse fire lisensene i det nye systemet og også tillate integrasjon i det eksisterende, så skulle det ligge godt til rette for økt konkurranse og lave priser for forbrukerne. Fremskrittspartiet mener at det vil være mer forutsigbart for utbyggerne at vi benytter auksjonsprinsippet. Fremskrittspartiet har derfor fremmet forslag om at de fire nye mobilkonsesjonene – UMTS – tildeles ved auksjon. Forslaget vil ikke bli lagt fram her, men det vil bli lagt fram under finanskomiteens debatt og tatt opp der.

Av andre saker under samleproposisjonen vil jeg nevne at Fremskrittspartiet går imot å redusere bevilgningen til Jernbaneverket med 30 mill. kr. Arbeiderpartiet og Høyre har her flertallet som står for reduksjonen på 30 mill. kr. Her sier man også at krengetogene skal unntas, så det går vel ut over pendlerne, som igjen er flittige brukere av nærtrafikken og intercitybanene. Fremskrittspartiet har alltid i sin kollektive satsing hevdet at nærtrafikk og intercitybanene må moderniseres og bli mer effektive, og vil derfor opprettholde de 30 mill. kr denne gang.

Så vil jeg få nevne at bestandig når man foreslår reduksjoner, er det veivedlikehold og veiutbygging det skal gå ut over. Det er ikke måte på iver når denne posten skal reduseres. Stoltenberg-regjeringen ville redusere vedlikeholdet. Legging av fast dekke på grusveier ville de redusere med hele 50 pst., og fylkesveiene gikk de også løs på.

Jeg vil få minne om at statens utgifter både til drift, vedlikehold og investeringer i nye veier ikke er på mer enn om lag 10 milliarder kr pr. år, mens staten nå tar inn om lag 40 milliarder kr pr. år fra bilistene. Det er faktisk blitt slik at bileierne bidrar mer til statskassen enn statsskatten på inntekt og formue gjør.

Til slutt vil jeg bare rette opp en inkurie i post 31, under Samanslåing av postar. Der skal Fremskrittspartiet stå sammen med sentrum istedenfor med Arbeiderpartiet, Høyre og SV.

Jan Sahl (KrF): Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett svarte på ingen måte til de forventningene som på forhånd var bygd opp. Kanskje gjelder dette i særlig grad samferdsel, som vår proposisjon omhandler, der sigarføringen til tider var svært høy mens Arbeiderpartiet var i opposisjon. Tidligere samferdselspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, kjørte det ene stormløpet etter det andre mot sentrumspartiene for løftebrudd og manglende oppfølging av bevilgninger til samferdsel.

I Kristelig Folkeparti hadde vi derfor ventet oss at Arbeiderpartiet i revidert nasjonalbudsjett ville gi noen små – jeg gjentar små - signaler om et framtidig løft for samferdselssektoren.

Det Regjeringen la fram, innebærer i virkeligheten kutt på svært mange samferdselsområder, og det kan derfor etter mitt skjønn, på bakgrunn av tidligere uttalelser, ikke oppfattes som noe annet enn et skikkelig tilbaketog.

Det største kuttet rammet kjøp av ulønnsomme posttjenester. Men også riksveginvesteringer, legging av fast dekke på grusveger, fylkesveginvesteringer og jernbaneinvesteringer ble rammet.

Den vinteren som ligger bak oss, har ført til store ekstrautgifter til drift av vegnettet i flere landsdeler. Både Vestlandet og Nord-Norge har hatt uvanlig store snømengder. Det har selvsagt også gitt store utgifter.

Vinteren og våren har også vært kjennetegnet av en høy oljepris. Det har fått konsekvenser, bl.a. i form av økt pris for drivstoff til fergene. Ekstrautgiftene til drift av fergene er anslått til 145 mill. kr, og ekstrautgiftene til drift av vegnettet til 195 mill. kr.

Regjeringen foreslår å kompensere for det meste av disse ekstrautgiftene. Men problemet, sett fra Kristelig Folkepartis side, er inndekningen, som rammer en rekke andre viktige samferdselsformål.

Riksveginvesteringene foreslås redusert med 130 mill. kr, hvorav 110 mill. kr er ment disponert til drift, vedlikehold og ferger. De disponible midlene til legging av fast dekke på riksveger halveres. Rett nok skriver Regjeringen at målet om fast dekke på alle riksveger innen 2003 står fast, men når de kutter 50 av 100 mill. kr midt i året, må det nødvendigvis få konsekvenser for aktiviteten i år. Dette rammer i særlig grad distriktsfylker, som i utgangspunktet har svært små rammer fra før av.

Tilskott til fylkesvegformål kuttes kraftig, med 102 mill. kr. Det er også nødt til å få konsekvenser for aktiviteten.

Når regjeringspartiet så raskt løper fra sine løfter, er det til gjengjeld for Kristelig Folkeparti gledelig at sentrumspartiene sammen Høyre og Fremskrittspartiet retter opp en del av de etter mitt skjønn dramatiske kuttforslagene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Sentrumspartiene har funnet inndekning og sikret at det er mulig å øke midlene til vegvedlikehold med 80 mill. kr.

For oss er det helt avgjørende at dette bl.a. skal sikre tilstrekkelig med midler til at en ikke risikerer at fergetilbudet blir svekket. Proposisjonen antyder at det er mulig å spare penger ved å redusere noe på fergetilbudet der det er trafikkmessig grunnlag for det. Det kan bety å kutte første eller siste ferge. Det vil vi fra Kristelig Folkepartis side advare sterkt mot. De delene av landet som er avhengig av ferge, skal ikke fratas sine kommunikasjonsmuligheter over større deler av døgnet enn det som allerede er tilfellet. For Kristelig Folkeparti er det tvert imot en målsetting å utvide fergetilbudet på kveld og natt for å øke trivselen og legge til rette for større bo- og arbeidsmarkedsregioner, som jo er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan.

Kristelig Folkeparti har også bidratt til å sikre at noe av kuttet i midlene til fast dekke på riksveger blir lagt tilbake. I tillegg har vi skaffet flertall for å legge tilbake noe av kuttet på tilskuddet til fylkesveger. Desverre har vi ikke fått med oss et flertall på å legge tilbake de 30 mill. kr Arbeiderpartiet har kuttet i sterkt tiltrengte jernbaneinvesteringer.

Proposisjonen omhandler en rekke bompengeprosjekt. I omtalen av flere av dem nevnes det at overskridelser utover 10 pst. skal dekkes av staten, i tråd med standardavtalen. Fra Kristelig Folkepartis side er vi i tvil om det er lurt med et slikt punkt i standardavtalen. Hvis en ser på den saken som Stortinget nettopp har debattert, Gardermoprosjektet, pekes det der på muligheten for strategisk budsjettering. Det kan ikke være tvil om at dette punktet i standardavtalen kan medføre samme mulighet innenfor vegsektoren. Vi skulle derfor gjerne ha sett at nettopp dette punktet i standardavtalen ble tatt opp til vurdering, gjerne i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Rassikring er et høyt prioritert område innen samferdsel for Kristelig Folkeparti. Vi er redd for at innsatsen kan bli svekket dersom rassikring ikke føres videre som en egen post i budsjettet. Rett nok blir også midler under andre poster brukt til tiltak med rassikringseffekt, men det trenger ikke å være noen motsetning mellom dette og det å ha en post for reelle rassikringstiltak. Vi må selvsagt unngå at midler over denne posten går til tiltak der andre motivasjoner ligger til grunn for ønske om utbygging.

Vi opplever her på nytt at Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet – og SV, og det forundrer meg spesielt – drar inn en post i samferdselsbudsjettet som har spesielt stor betydning for Distrikts-Norge. Det finnes få rassikringsprosjekt i det sentrale østlandsområdet, og da kan det kanskje være lurt å skjule manglende innsats på dette viktige området for Distrikts-Norge i posten for de ordinære riksvegbevilgninger. Tilsvarende vil også innsatsen for fast dekke på riksveger bli mindre synlig hvis dette ikke videreføres som en egen post. Vi skal fra Kristelig Folkepartis side uansett følge nøye med på den informasjon som kommer i budsjettproposisjonen til høsten, og i Nasjonal transportplan, for å se om framdriften på rassikring og på legging av fast dekke på riksveger er på plass.

Avslutningsvis vil jeg gjerne ta en kort visitt innom Luftfartsverket. I proposisjonen foreslås driftsresultatet i Luftfartsverket økt med 80 mill. kr ved å øke trekket på reguleringsfondet. Det står videre i proposisjonen at departementet legger til grunn at reduksjonen ikke vil få virkninger for Luftfartsverkets planlagte investeringer i 2000. Senere har det kommet ut informasjon fra Luftfartsverket om at dette kan få store konsekvenser for planlagt opprustning av regionale lufthavner. Jeg vil derfor be samferdselsministeren om å kommentere dette i sitt innlegg senere. Kristelig Folkeparti fant ikke inndekning for å kompensere også for denne posten, men jeg kan love at vi skal komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan og budsjettet for 2001. For Kristelig Folkeparti er opprustning av regionale lufthavner svært viktig.

Kjell Engebretsen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Det er slik at veldig mange av de sakene som står omtalt i denne proposisjonen, behandler vi i morgen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, så dette er en debatt som på en måte blir delt i to. Allikevel vil jeg kommentere noen av de tingene som ligger inne i denne proposisjonen som også vil bli tatt opp i morgen.

Det første, som i grunnen overrasker meg, er det kuttet som nettopp representanten Sahl var inne på, på kortbanenettet. Jeg registrerer hva som står der, at man mener det ikke skal ha noen betydning i år 2000. Jeg tror nok dette er penger som på sikt også inngår i finansieringsplanene for Luftfartsverket, og at det derfor har konsekvenser hvis de ikke eventuelt blir ført inn igjen i budsjettet for 2000. Høyre er imot dette, nettopp av den grunn at det har vært kritisk i Luftfartsverket lenge når det gjelder finansiering. Det har vært gjort betydelige investeringer, og jeg tror at dette på mange måter forstyrrer de langsiktige planene for Luftfartsverket. Dette kommer også i tillegg til at flertallet nektet Luftfartsverket å bli AS, som hadde gjort det mulig for dem å låne pengene. Nå tar man altså fra dem pengene, så handlingsrommet for Luftfartsverket blir betydelig svekket, spør du meg.

Når det gjelder reduksjon i veginvesteringer, er det vel ikke overraskende at Høyre er negativ til det og i revidert nasjonalbudsjett går inn for å føre tilbake de pengene som Regjeringen foreslår å kutte. Men det er ett område der som overrasker meg stort, og det har faktisk litt med den debatten om Gardermobanen som vi hadde tidligere i kveld, å gjøre. Her opplever man altså at fergepassasjerene i Norge, kollektivpassasjerene på fergene, plutselig skal få et prishopp på 5 pst. – den samme gruppen som også fikk et prishopp i statsbudsjettet for 2000 på ca. 4 pst., slik at dette samlet nærmer seg 10 pst. økning. Samtidig hørte jeg i diskusjonen rundt Gardermobanen at veldig mange var opptatt av at man ikke måtte få en påplussing i togprisen for kollektivpassasjerene. Sammenhengen her er ikke helt god. Én gruppe skal altså få betydelig påslag, mens andre ikke skal få det. For store deler av Kyst-Norge er faktisk dette det eneste kollektivtilbudet de har.

Når det gjelder dette med grusveipakke, gjør jo historien at jeg smiler litt. Det er vel slik at denne grusveipakken opprinnelig var et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i sin tid. Så vi som husker litt tilbake, ser hvor lenge løftene varer.

Når det gjelder det som står om disse bompengeprosjektene, er det jo enstemmighet i komiteen, så det er det ingen særlig grunn til å kommentere, for det som står der, er greit og hyggelig for mange områder.

Så er det dette med tilskudd til rassikring. Jeg kan forstå at noen synes at det er greit å ha en egen post på statsbudsjettet, men det har en åpenbar ulempe, nemlig det representanten Sahl var inne på når det gjaldt taktisk budsjettering. Her kan man også få taktisk prioritering, nemlig ved at man ikke prioriterer et eneste rassikringsprosjekt innen fylket fordi man peker på en post som står på statsbudsjettet. Etter min mening må det jo være helt åpenbart at fylket selvsagt også skal prioritere prosjekter hvor rassikring er et problem. Fylket må selvsagt prioritere de prosjektene som de mener er de viktigste, ut fra de midler de har. Og spør du meg, er det absurd at man da skal trekke ut alle rassikringsprosjektene og la være å prioritere dem fordi det er statens oppgave. Jeg tror vi får en bedre prioritering enn det som blir gjort nå, og kan trøste representanten Sahl med at Høyre også skal sørge for at ikke distriktene kommer dårlig ut av dette der hvor rassikringsproblemet eksisterer.

Så er det en liten morsomhet, og det er dieselkompensasjon til ekspressbuss fra Finnmark til Oslo. Det er litt morsomt fordi det faktisk er nåværende finansminister som var den ivrigste talsmann for at man skulle innføre dette. Det er jo slik at når man går inn døren i Finansdepartementet, endrer de aller fleste karakter, og det er bare å registrere at det har også tidligere fraksjonsleder og nestleder i samferdselskomiteen gjort, når han nå har skiftet jobb til å bli finansminister.

Når det gjelder jernbanen, har vi understreket at vi er med på det kuttet på 30 mill. kr som Regjeringen legger opp til. Men vi har sterkt understreket, og også sendt brev om det, at vi forutsetter at dette ikke på noen måte skal svekke sikkerheten på jernbanen. Det har vi fått bekreftelse på, og derfor er vi enig i at det kan gjøres på denne måten.

Jeg kunne sagt veldig mye om UMTS-lisensen og auksjonen til Fremskrittspartiet, men det kan vi komme tilbake til i morgen. Men det er selvsagt også en betalingsside ved dette. Det er nemlig slik at skal de ut på auksjon – vi skal jo ha en dekningsgrad i dette landet – vil det si at det er staten som må betale for dekningen av de områdene av Distrikts-Norge der disse auksjonærene ikke vil bygge ut, og det kan bli meget kostbart for den norske stat.

Jorunn Ringstad (Sp): Som komiteleiaren var inne på, er det mange av enkeltsakene som er omtala i St.prp. nr. 60, som har nær samanheng med omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet for 2000, som vi finn i Innst. S. nr. 220 for 1999-2000, og som også er omtala der. Til mange av sakene i St.prp. nr. 60 har ikkje Senterpartiet spesielle merknader. Eg vil difor berre kommentere nokre få saksområde og enkeltsaker.

I revidert nasjonalbudsjett har Regjeringa foreslått ein del endringar på samferdsleområdet. Ein del av endringane er omdisponeringar, men forslaget inneber òg reell nedskjering på samferdslesektoren. Og det er verdt å merke seg at Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon ved fyrste høve reduserer løyvingane til samferdsleområdet. Akkurat det står jo i sterk kontrast til utsegner som dette partiet kom med i opposisjon. Eg er svært glad for at Senterpartiet saman med dei andre sentrumspartia, Høgre og Framstegspartiet har vore med på å hindre i alle fall nokre av dei nedskjeringane som var foreslått i revidert.

Løyvingane til vegformål er – som eg trur dei fleste veit – på eit nivå som fører til at etterslepet på vedlikehald stadig aukar, og på investeringssida er midlane så små at fleire anlegg ikkje har effektiv drift. Dette fordyrar fleire anlegg.

Knappe ressursar saman med auke i drivstoffprisar har ført til at fleire fylke har vurdert til dels dramatiske reduksjonar i ferjetilbodet. Hadde slike reduksjonar vorte gjennomførte, ville det gitt kraftig reduksjon i samferdsletilbodet i fleire distrikt. 80 mill. kr meir til drift og vedlikehald, slik eit fleirtal går inn for, gjev truleg rom for å oppretthalde ferjetilbodet, i alle fall saman med takstauke, som òg blir aktuelt.

Ved budsjettbehandlinga hausten 1998 vart det oppretta ein eigen post for rassikring. Her er tydelegvis eg og Oddvard Nilsen usamde i vurderinga av ein slik post. Det har vorte utarbeidd ein eigen rassikringsplan, og i den planen er det godt dokumentert kor omfattande trongen for midlar til rassikring er. Geografien i landet er svært varierande frå landsdel til landsdel. Det viser seg òg igjen i omfanget av rassikringsprosjekt frå fylke til fylke. Vestlandsfylka og delar av Nord-Noreg har hovudtyngda av rasutsette vegar.

Etter mitt syn er det slik at dersom vi verkeleg meiner å ta rassikringsproblema på alvor, må det synleggjerast vilje til å løyve midlar og satse på rassikringsprosjekt. Nybygging og kapasitetsauke på vegane skal derimot kome over ordinær ramme.

Når eit fleirtal sluttar seg til at rassikringsposten frå statsbudsjettet for 2001 skal leggjast inn i dei ordinære riksvegløyvingane, må rassikringsprosjekt konkurrere med andre gode vegprosjekt. Eg forstår at det er dette både Høgre og Arbeidarpartiet meiner er det rette, men eg meiner det er uheldig. Rassikring er så viktig at dette området i størst mogleg grad må bli synleggjort. Folk som er avhengige av stadig å passere rasutsette strekningar, fortener at Stortinget viser vilje til å løyve konkrete midlar til eit slikt formål.

Eg vil òg så vidt kommentere posten for investeringar i lina under Jernbaneverket. I forslaget frå Regjeringa ligg det inne at ein skal redusere investeringane med 30 mill. kr. Senterpartiet meiner investeringstrongen innanfor jernbaneområdet er omfattande. Spesielt er det viktig å oppretthalde investeringane knytte til auka tryggleik. Vi er difor ikkje samde i den føreslegne reduksjonen.

Til slutt vil eg slutte meg til dei synspunkta som Jan Sahl og Oddvard Nilsen har framført når det gjeld Luftfartsverket. Eg skal ikkje gjenta det Sahl og Nilsen alt har sagt, men eg vil òg slutte meg til oppmodinga til statsråden om å kommentere situasjonen i Luftfartsverket. Ut frå det som har kome fram i media, er det så absolutt på sin plass.

Inge Myrvoll (SV): Jeg får begynne med å bla, og den første røde streken i margen står ved sida av Luftfartsverket og de 80 mill. kr. Jeg må innrømme at jeg er særdeles skeptisk til de signalene som har kommet om hvilke investeringsprosjekt som kan bli rammet av det økte driftsresultatet på 80 mill. kr, og som vil medføre at man på sikt må redusere investeringene. Det har kommet signaler om at det kan gå ut over den teknisk operative standard på kortbanenettet, som jeg mener er et av de viktigste prioriterte områdene innenfor luftfarten. Jeg er litt overrasket over at det ikke er noen i komiteen som vil påpeke at det må man ikke redusere, og at SV ble stående alene i innstillinga. Vi var åpne for å endre merknaden hvis det var nødvendig for å få andre med, men det var ingen som ønsket det.

Så blar jeg videre. Det var ikke overraskende at representanten Nilsen og Høyre ikke ville kutte på vegbevilgningene. Det er kanskje mer overraskende at vi i SV også sa nei denne gangen. Grunnen til det er for det første at det er foreslått kutt i tilskudd til fylkesvegformål og legging av fast dekke på riksveger, kutt som er veldig distriktsfiendtlige i sin profil – og det er i distriktene man har de største behovene for investeringer fordi man har et meget dårlig vegnett.

Videre er det en reduksjon i riksveginvesteringene, og så er ikke departementet i stand til å presisere og konkretisere hvor reduksjonene skal tas. Jeg syns det er veldig dristig av oss å være med på reduksjoner når vi ikke vet hva det vil ramme. Jeg kan være med på å vurdere reduksjoner når jeg vet konsekvensene av dem. Når jeg ikke vet det, er jeg uhyre skeptisk.

Så er det en sak som er litt interessant. Det er når flertallet i komiteen gir klarsignal for oppstart av Midtun-Hop. Jeg har etter at vi avgav denne innstillinga, fått et dokument i hende hvor det fra formannskapet i Bergen er sendt følgende spørsmål over til administrasjonen:

«Formannskapet ber rådmannen legge fram en faglig vurdering av hvilke nye vegprosjekt og kryss-utbygginger som blir nødvendig dersom det nye vegprosjektet Midtun–Hop blir bygget.»

Følgende svar kom den 12. mai fra rådmannen i Bergen:

«Forventet anleggstart for Hop–Midtun er sommeren 2000, med ferdiggjøring av anlegget i 2002. I forslag til handlingsprogram til Nasjonal Transportplan, for perioden 2000-2002, er det fra Statens vegvesen Hordaland foreslått å bruke 60 mill. kr. til utbygging av krysset på Fjøsanger, og 50 mill. kr. til 4 kjørefelt på Sjølinjen i 2002.»

Dette betyr at det ligger en ekstraregning på 110 mill. kr til nødvendige prosjekt som følger som konsekvens av Midtun–Hop. Det er én ting som det har vært reaksjoner på før i Stortinget, og det er at man ikke vet sluttsummen på prosjekt man går inn for, fordi det ene prosjektet man sier ja til, fører med seg nye investeringer. Jeg føler at her er vi borti et slikt spørsmål igjen, hvor man sier ja til å starte et prosjekt hvor resultatet er at nye prosjekt må bygges som følge av det første prosjektet. Jeg må si jeg hadde håpet at flertallet kanskje ble litt mer skeptisk til å gi klarsignal når man vet at i tidligere prosjekter har man kritisert at man sier ja, og så får man ikke alt på bordet når man sier ja. Jeg vil bare gjøre de øvrige partier oppmerksom på den tilleggsregninga som meget sannsynlig kommer.

Så har vi den saken omkring rassikringsposten. Da må jeg bare få si til representanten Ringstad at det er ikke bare Arbeiderpartiet og Høyre som vil fjerne den. Det vil også SV. Grunnen til at vi ønsker å fjerne den, er at den ikke duger som rassikringspost. Den er for liten, den er for puslete. Men når det har som konsekvens at fylker ikke har lyst til å prioritere rassikring fremst i sine prosjekter, fordi de håper å få av en nasjonal post som ikke går av fylkets rammer, blir dette helt galt. Enten måtte en slik post vært så stor at den dekte behovet for investering til rassikring, eller så må den bort. Ettersom man ønsker å fjerne øremerking, vil jeg påpeke at dette er en øremerking. Jeg tror det er bedre å legge det inn i rammene, for når man lager rammene for fylkene, må man ta hensyn til de rassikringsbehovene som er der. Denne posten fungerte overhodet ikke ut fra det som burde være intensjonene med den.

Jeg ble ikke ferdig, president.

May Britt Vihovde (V): I Venstre er ein glad for at ein har funne rom for å plussa på 80 mill. kr for å unngå reduksjon i ferjetilbodet, som ville ramma dei som bur og er næringsdrivande langs kysten vår. Dei ville fått eit redusert tilbod for å frakta gods. Signala var jo at dette spesielt ville ramma dei tidlege rutene og dei seine rutene. Det vil seie at det var ein del øyar i Noreg som kanskje ville fått lengre stengingstid.

Det gjeld òg å sikra betre vedlikehald. Dei fleste som uttaler seg om vegnettet og infrastrukturen, ønskjer at ein får meir midlar til drift og vedlikehald. Målet med posten om legging av fast dekke er jo, som òg Regjeringa har skrive, at dette skal ein vera ferdig med innan 2003. Det er eg veldig glad for at Regjeringa har sagt. Ein har klart å plussa på litt på den posten, men ein vil jo vera 30 mill. kr på etterskot.

Når det gjeld rassikring, har eg ut frå Venstres ståstad lyst til å seia at det å få ein eigen rassikringsplan, det var jo for å synleggjera dei prosjekta som ligg der. Eg registrerer at representanten Nilsen snakkar om at det kan innebera taktiske prioriteringar frå fylkas side. Den faren ser ein, men det kan òg innebera, som ein har sett ein del eksempel på, at ein har brukt rassikringsmidlar til feil ting. For ved å få ein eigen plan, ein eigen post, ville ein på ein måte få prioritert opp desse prosjekta, og Venstre var òg villig til å prioritera meir midlar til rassikring.

Eg er veldig glad for at saka om bompengefinansiering og forskottering av ny veg ved Stokkajuvet på Rv 542 har kome. Anleggsmaskinar står klare. Det var faktisk på høg tid at saka kom til Stortinget, slik at ein kunne få rasjonell drift der.

Så har eg lyst til å ta opp ei sak der kanskje Venstre òg sit i glashus, og det innrømmer eg. Det er fleire som har vore inne på det, både representanten Nilsen, representanten Sahl og representanten Ringstad. Det gjeld Luftfartsverket. Eg synest det er synd at me ikkje har funne rom for å plussa på dei 80 mill. kr. Det vil seia at det er 250 mill. kr igjen i reguleringsfondet, og eg deler representanten Nilsens uro over kva det kan få å seia. Eg trur at me i fleirtalet her i Stortinget som er med på dette, òg bør ta innover oss at det kan få noko å seia for investeringar på kortbanenettet og vidare drift på ein del flyplassar.

Så vil eg seia meg lei for organiseringa i Luftfartsverket – og der sit Venstre òg i glashus. Korleis skal ein organisera Luftfartsverket i framtida? Eg har lyst til òg å få signal frå statsråden om det. Saka er send tilbake til Regjeringa. Men ein må nok sjå på denne saka på nytt for å sikra investeringane der.

Så kjem det ein del prinsipielle spørsmål. Eg veit at styret i Luftfartsverket har diskutert og skal ta opp igjen til hausten det å satsa på hotellverksemd i nærleiken til flyplassane. Er det då ei offentleg forvaltingsoppgåve å byggja hotell i nærleiken av flyplassane? Det meiner me i Venstre bør vera opp til det private næringslivet å vurdera behovet for. Me veit at områda, areala, rundt flyplassane våre kanskje er eksproprierte og regulerte til andre formål, ein har betalt ein låg pris for det, og så skal ein gå ut og konkurrera på denne marknaden og kanskje setja i gang risikoprosjekt i konkurranse med andre. Eg står her med eit oppslag frå Bergens Tidende som går på hotellverksemd ved Flesland.

Det reiser òg ein del problemstillingar knytte til det lokale sjølvstyret. Når ein har regulert eit område slik at ein skal ha ei tryggleikssone – og me ønskjer ikkje næringsutvikling altfor tett opptil ein flyplass – då får ein òg bruka dei areala og la dei liggja der og ikkje gå ut i konkurranse med næringslivet, men kanskje la dei kommunale folkevalde i sine kommuneplanar og reguleringsplanar få lov å bestemma litt om korleis areala skal brukast. Eg ønskjer å få ein del tilbakespel frå statsråden på dette, for det reiser ein del prinsipielle problemstillingar som me ønskjer å gripa fatt i. I Venstre vurderer me å ta dette opp som ei eiga sak før styret i Luftfartsverket held fram med sine planar.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: St.prp. nr. 60, Om ein del saker på Samferdselsdepartementets område, er lagt fram parallelt med revidert nasjonalbudsjett 2000 og St.prp. nr. 61. Av dette følger det naturlig at samtlige bevilgningssaker er behandlet samlet av finanskomiteen i Innst S. nr. 220.

La meg starte med å si at for meg som samferdselsminister ville det isolert sett vært ønskelig å unngå forslag om kutt i samferdselsbudsjettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000. Dette ikke minst hva angår kutt i vegbudsjettet og Jernbaneverkets budsjett. Jeg er selvsagt kjent med at det er store underliggende behov på mange områder i samferdselssektoren, f.eks. i forhold til vedlikehold. Samtidig er det slik at landet er tjent med en budsjettpolitikk som legger til rette for en fortsatt høy sysselsetting. Ut fra de økonomiske utsiktene som nå foreligger, har Regjeringen kommet til at det er ønskelig å opprettholde stramheten i det 2000-budsjettet som ble vedtatt før jul. På grunn av betydelig økning i utgiftene over statsbudsjettet har det vært nødvendig å foreslå omfattende kutt. I denne sammenheng har derfor samferdselsbudsjettet måttet ta sin del.

Jeg konstaterer at det er flertall for Regjeringens forslag om å øke Luftfartsverkets driftsresultat med 80 mill. kr. I denne forbindelse vil jeg få presisere at de overordnede målsettingene for luftfartspolitikken ligger fast, og at dette også gjelder for Luftfartsverkets investeringer. Forslag til framtidige investeringer i Luftfartsverket vil således måtte håndteres i de årlige budsjetter på vanlig måte.

I forbindelse med forslaget som her fremlegges, har vi presisert, også i brev til komiteen, at de vedtatte investeringer for 2000 vil ligge fast. Det vil imidlertid kunne få konsekvenser for senere år. Det vil vi komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2001.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det vil ramme de regionale flyplassene, vil jeg si som så: Det vil ikke ramme disse spesielt. Jeg vet at man i denne sammenheng har henvist til medieoppslag, som vi også har gått litt etter i sømmene. Det viser seg at assisterende luftfartsdirektør ikke har uttalt seg på en slik måte, men nok mer er blitt tillagt dette. Når det gjelder organisering av Luftfartsverket, vil jeg også komme tilbake til dette. La meg bare si på det nåværende tidspunkt at hittil er saken etter min oppfatning preget av at ingen gode forslag er presentert. Vi vil også i den sammenheng komme tilbake til Luftfartsverkets virksomhet for øvrig, slik som representanten Vihovde var inne på.

Som det framgår av St.prp. nr. 60, er vegbudsjettet for 2000 stramt. Det har framkommet behov for ekstra midler til ferjedrift og drift av vegnettet med til sammen 340 mill. kr. I proposisjonen er det foreslått dekket inn ved omdisponeringer fra andre områder på vegbudsjettet. I tillegg er det foreslått en netto reduksjon på vegbudsjettet på 73,5 mill. kr som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg. Flertallets påplussing på i alt 120 mill. kr vil bli anvendt på de områder som Stortinget angir.

I forbindelse med de forskjellige konkrete vegsakene som er lagt fram i St.prp. nr. 60, er jeg glad for den støtten som Stortinget har gitt ved at flertallet ikke foreslår endringer i forhold til Regjeringens forslag. Jeg vil understreke at rassikring, uavhengig av om dette fortsatt er en egen post eller ikke, må være minst like sterkt fokusert som tidligere.

Innen jernbaneformål vil jeg framheve viktigheten av høy grad av fokusering på sikkerhet. Dette er bakgrunnen for Regjeringens forslag om å øke budsjettet til Statens Jernbanetilsyn med 1,5 mill. kr for at tilsynet derigjennom bl.a. kan styrke bemanningen. Når det gjelder forslaget om kutt på 30 mill. kr i Jernbaneverkets budsjett, har Regjeringen forutsatt at dette ikke skal ha innvirkning på tiltak med betydning for sikkerheten.

Jeg må dessverre konstatere at et flertall i Stortinget heller ikke denne gang har funnet plass til å bevilge 200 mill. kr som en siste del av det tilskudd til restrukturering som ble lovet ved etableringen av Posten Norge BA. Sett fra Postens side er det lite tilfredsstillende å leve med en slik usikkerhet, og utilfredsstillende sett i forhold til de tøffe omstillingene selskapet nå står overfor. Restbevilgningen til restrukturering av Posten har nå blitt utsatt en rekke ganger. Jeg har merket meg at flertallet går inn for at resttilskuddet skal legges inn i budsjettet for 2001. På denne bakgrunn vil jeg uttrykke et håp eller sterkt ønske om at diskusjonen om 2001-budsjettet blir siste gang vi debatterer denne saken.

Når det gjelder tredje generasjons konsesjoner, UMTS, har Regjeringen lagt fram et forslag om å øke tildelingsavgiften. Erfaringene fra enkelte europeiske land den senere tid tyder på at konsesjonene for utbygging og drift kan være mer verdifulle enn tidligere antatt. Men Regjeringen har lagt sterk vekt på å bruke anbudsmetode med krav til utbygging som en viktig parameter for tildeling av slike lisenser.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har ombestemt seg. Det må de for så vidt ha lov til, men jeg vil samtidig framheve at når de i sine merknader sier at de er bekymret for å velte kostnader over på brukerne, virker det noe underlig at man kan foreslå auksjon.

Eirin Faldet (A): Jeg vil ta for meg luftfarten i dette innlegget og starte med å si at luftfarten i dag er den eneste kollektive transportformen der brukerne fullt ut dekker kostnadene til investeringer og drift av infrastrukturen gjennom kjøp av tjenester samt Luftfartsverkets salg av kommersielle tjenester. Som eneste transportform finansieres infrastrukturen i luftfarten fullt ut av brukerne selv. Like fullt har flyselskapene fram til nå valgt å bidra til å opprettholde de distriktspolitiske målsettingene som Stortinget har fastsatt. Det er derfor nødvendig å se nærmere på luftfartens rammevilkår.

I dag betaler flyselskapene ikke bare luftfartsavgifter som finansierer hele systemet, men 30 pst. av de samlede avgiftene flyselskapene er pålagt, er fiskale, dvs. at de går rett i statskassa. Bare Norge har investeringsavgift, bare Norge har CO2-avgift, som isolert sett resulterer i en merkostnad for de norske flyselskapene, og som medfører en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske selskaper.

Avgiften på flygning av passasjerer resulterer først og fremst i at prisen på flybilletter blir noe høyere enn de ellers ville ha vært. Det er helt nødvendig at alle avgiftene som er knyttet til luftfart, må gjennomgås og vurderes. I den forbindelse vil jeg vise til en rapport fra arbeidsgruppen for utredning av konkurransevilkår i luftfartsnæringen, oppnevnt av Finansdepartementet i juni 1999. Jeg forventer at Regjeringen kommer tilbake til oppfølging av denne rapporten.

Det er viktig at også den samfunnsnytten luftfarten representerer, blir mer verdsatt. Stikkord her er næringslivets behov for rask tilgang til markeder, nøkkelbransjers behov for rask levering av deler og utstyr, helsevesenets behov for å frakte pasienter og medisin og rask sending av post og aviser.

I revidert nasjonalbudsjett blir reguleringsfondet redusert med 80 mill. kr. Dette betyr at enkelte investeringer blir utsatt i tid. Dette er ikke noen god løsning på sikt, da dette gir liten forutsigbarhet, noe som er svært viktig for Luftfartsverket og ikke minst for luftfartens brukere. Beklageligvis har tidligere samferdselsministre også sett seg nødt til å spe på økonomien med å ta litt fra reguleringsfondet. Dette får vi vurdere i tida framover.

Helt til slutt vil jeg igjen gjøre Luftfartstilsynet en visitt. Da dette ble opprettet 1. januar 2000, ble det fra samferdselskomiteen presisert at Luftfartstilsynet skulle ha en bemanning på inntil 120 stillinger. Dette bør Luftfartstilsynet forholde seg til. Jeg vil også understreke nødvendigheten av at det i Luftfartstilsynet bør være folk med luftfartsfaglig bakgrunn. Selvsagt er det nødvendig med jurister, men like viktig, av hensyn til sikkerheten, mener jeg det er at Luftfartstilsynet bemannes med flygere, flygeledere og annet personell med nødvendig faglig utdanning.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Røtvei (A): Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Sahls lange utlegning om Arbeiderpartiets løftebrudd. Da har jeg lyst til å beskrive situasjonen litt på veisektoren.

Vi har brukt 190 mill. kr mer enn det som var forutsatt på vinterbrøyting. Når det gjelder fergedriften, manglet vi 160 mill. kr. Derfor var det nødvendig å foreta en omdisponering som tilførte drift og vedlikehold og fergedriften 350 mill. kr. Jeg har lyst å stille spørsmålet: Er det distriktsfiendtlig at vi skal legge asfalt i Nordland og Troms til sommeren? Og er det distriktsfiendtlig at vi skal opprettholde fergetilbudet?

Representanten Sahl var også voldsomt opptatt av posttjenester. Da har jeg lyst å stille spørsmålet til representanten Sahl hvorfor de valgte å kutte – med et enkelt grep – 200 mill. kr i omstillingsmidler til Posten, i en situasjon hvor Posten er i en enormt stor omstillingsperiode. Sentrumspartiene springer nå fra regningen fra budsjettet før jul. De fremmer mange saker, og de har så mye mer penger. Slik var det ikke da disse partiene satt i regjering. Jammen har situasjonen forandret seg mye på tre måneder!

Flere av sentrumsrepresentantene har også vært inne på dette med rassikring. Rassikringsmidlene er ikke borte, men de er flyttet inn i investeringsposten, der de hører hjemme. Hva var det som skjedde i 1999? Sentrumsregjeringen fremmet en egen rassikringsplan hvor de nappet ut alle rassikringsprosjekter fra gjeldende veiplan for perioden 1998-2001 uten å komme med en eneste ny krone, og fremmet planen som om det var en stor satsing på rassikring. Er ikke det å kaste blår i øynene på folk, så vet ikke jeg!

Inge Myrvoll (SV): Jeg lyttet litt til representanten Faldet i stad og hennes syn på luftfartsavgifter. Det jeg følte litt behov for, var å spørre statsråden eller fraksjonslederen i Arbeiderpartiet om dette var uttrykk for Arbeiderpartiets nye luftfartspolitikk, eller om det var uttrykk for høyttenking fra representanten Faldet om hvordan hun kunne tenke seg at den burde være, for jeg ser for meg relativt store omlegginger hvis det innlegget var representativt.

Grunnen til at jeg tok ordet var at jeg ikke ble helt ferdig med innlegget i stad. Jeg kan egentlig bare føye meg til de litt indignerte utsagnene fra samferdselsministeren når det gjaldt de 200 mill. kr. Det er særdeles pinlig for det politiske liv den måten man har flyttet den regninga på mange ganger, og det gir ikke noen særlig tillit til at det er mulig å stole på politikeres løfter. Disse 200 mill. kr er blitt flyttet og lovet ved neste runde flere ganger, og de er særdeles viktige i den fasen Posten er inne i.

Jeg må også innrømme at jeg er veldig skeptisk til kuttet på 190 mill. kr på kjøp av ulønnsomme posttjenester. 90 mill. kr skal tas inn gjennom portoøkning, men når det gjelder de øvrige 100 mill. kr sies det også i svar fra departementet at «på heilt kort sikt vil reduksjonen ikkje få verknader på tilbodet av posttjenester». Og det sies videre at «Posten kan likevel ikkje gå med underskot i tenesteproduksjonen sin over tid». Jeg føler at de 100 mill. kr er for å få budsjettbalansen, og at det nok kommer til å få konsekvenser for kvaliteten på posttjenestene. Derfor syns jeg også det er uheldig.

Så her er det gult kort til det flertallet som kutter de 200 mill. kr som har vært lovet i lang tid, men det er også i nærheten av gult kort til Regjeringa – iallfall påtale nå og i neste runde gult kort – for kuttet på kjøp av posttjenester.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.