Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har et taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Roar Bredvold (Frp) (ordfører for saken): St. prp. nr. 5 for 1999-2000 om utvidelsen av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital – økning av bevilgninger for 1999 – har for så vidt en lang fartstid hvis vi ønsker å se på hele historikken til det nye Rikshospitalet. Det siste er vedtaket av St.prp. nr. 37 for 1998-1999 og revidert nasjonalbudsjett for 1999 med utvidelser av kostnadsrammen for prospektet Nytt Rikshospital. St.prp. nr. 37 medførte en utvidelse på 590 mill. kr og revidert nasjonalbudsjett 145 mill. kr.

Det var for øvrig en ulykke i fyrhuset den 23. februar 1999 som medførte utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet til 1. juni 1999. Problemer med VVS-systemene gjør at ny dato for hovedflytting blir flyttet til 1. juli 2000.

Det viser seg at omfanget av feil og mangler er mer omfattende og dermed også medfører større tilleggskostnader enn tidligere risikoanalyser viser. Dette skyldes prosjektets kompleksitet, størrelse og høye press på fremdrift, som følge av bl.a. utvidelser. Dette har ført til kvalitetssvikt i prosjektering, utførelse og kontroll. Det meste av arbeidene i sluttfasen er vanskelige å prissette, da det har vært nødvendig å utføre mye av arbeidet på regning, noe som igjen har medført redusert effektivitet. Deler av merkostnadene skyldes kvalitetssvikt i prosjekteringen og i utførelse/kontroll hos entreprenører og rådgiver/byggeledelse. Det vurderes å reise erstatningskrav.

Samlet gjeldende kostnadsramme for prosjektet Nytt Rikshospital etter vedtak i Stortinget av Innst. S. nr. 236 for 1998-1999 er på 5 336 mill. kr. Utover sommeren 1999 ble det avdekket ytterligere forhold som påfører prosjektet merkostnader. Forventet sluttkostnad for prosjektet må derfor utvides med ytterligere 235 mill. kr samt 36,7 mill. kr for at prosjektet skal kunne ferdigstilles i samsvar med funksjonskravene. Det fremmes forslag om at bevilgningen til prosjektet økes med 150 mill. kr for 1999. Det er nødvendig med vedtak om rammeutvidelse og økt bevilgning i 1999 for at prosessen fram til sykehuset tas i bruk, skal kunne pågå uten enda flere forsinkelser.

Når det gjelder komiteens merknader, viser jeg bare til merknadene både fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, men tillater meg avslutningsvis å bruke noe tid på fellesmerknaden fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse partier viser til at allerede i Innst. S. nr. 308 for 1987-1988 og i Innst. S. nr. 215 for 1991-1992, Bygging av Nytt Rikshospital, uttrykte disse partiene stor skepsis til at departementet reduserte sengekapasiteten i forhold til de anbefalinger som det faglige brukerstyret la fram. Det viser seg at dette var berettiget, og at en del av overskridelsen/problemene derfor er Stortingets ansvar. Men dette må ikke ta vekk søkelyset fra Statsbyggs rolle i dette byggeprosjektet – et prosjekt av en slik størrelse og omfang at Statsbygg trolig ikke innehar kompetanse til å påta seg det.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Gunnar Breimo (A): Jeg skal ikke gi meg inn på noen vurdering av ansvarsforholdene knyttet til denne saken. Det kommer vi tilbake til. Men det ville ha vært påfallende dersom saken passerte Stortinget som om ingenting hadde skjedd. Det dreier seg tross alt om økning i kostnadsrammen på flere hundre millioner kroner.

Selv om mange av oss nok hadde bange anelser da vi før ferien fastsatte et nytt kostnadstak, og fryktet at vi ville få saken enda en gang til behandling, hadde vi vel likevel tro på at departementet hadde situasjonen sånn noenlunde under kontroll. Et halvt år senere må vi dessverre slå fast at departementet umulig kunne ha hatt den forventede styringen med utviklingen.

Det har allerede vært brukt store og kraftige uttrykk i denne saken. Jeg skal ikke finne fram noen nye. Men jeg har stor forståelse for at det både utenfor og innenfor dette huset snakkes om skandale, og det uansett hvor ansvar til syvende og sist må plasseres.

Regjeringen foreslår nå et nytt tak, inklusiv 105 mill. kr som reserve. Et så stort reservebeløp tyder på at usikkerheten fortsatt er svært stor. Jeg finner grunn til, i likhet med saksordføreren, å påpeke at ikke alle tilleggsbevilgningene representerer det vi vanligvis kaller for overskridelser. Det er viktig å ha det klart for seg. Det er nemlig mange årsaker til de økte kostnadene i henhold til stortingsproposisjonen, og vi skal ikke rette baker for smed.

Jeg har merket meg at statsråden selv har tatt initiativet til en gjennomgang av hele byggeprosessen. Jeg kan imidlertid vanskelig se at en slik gjennomgang kan rette opp inntrykket som er skapt om en svært mangelfull oppfølging både fra Statsbyggs og departementets side, og det vil jo slett ikke redusere kostnadene.

Slik saken nå står, må alle bidra til at prosjektet blir fullført så snart som overhodet mulig. Jeg håper inderlig at flytting kan skje slik departementet sier i proposisjonen, men jeg føler meg ærlig talt ikke helt trygg på det. Det påhviler Regjeringen et stort ansvar å følge opp dette.

Når komiteen ikke går grundigere inn på saken enn den har gjort i innstillingen denne gang, er det fordi kontroll- og konstitusjonskomiteen med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport vil gjennomgå hele saken og plassere ansvar der ansvar måtte høre hjemme.

Ola T. Lånke (KrF): Saksordfører Per Roar Bredvold, og nå representanten Gunnar Breimo, har redegjort for komiteens behandling av St.prp. nr. 5, Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital – økning av bevilgningen for 1999. Komiteens flertall, som Kristelig Folkeparti er en del av, ser ikke denne debatten som den rette anledning til å ta opp årsaksforholdene rundt kostnadsøkningen ved Nytt Rikshospital. Dette vil vi komme tilbake til ved en senere anledning, og jeg vil i denne sammenheng bare vise til våre merknader i innstillingen.

Men så har Gunnar Breimo gjort en visitt til departementets håndtering av denne saken, og sikter da til utvidelsen som skjedde våren 1999. Når han først foregriper den diskusjonen som vil komme senere, må det også være meg tillatt å minne om at denne saken har en nokså lang historie som omfatter mer enn én regjering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.