Annelise Høegh (H) (ordfører for saken): Som saksordfører i en så omstridt sak som denne, spørsmålet om å gi blåresept for Alzheimer-middelet Aricept, er det gledelig å kunne vise til enstemmige komitemerknader og enstemmig tilslutning til departementets forslag om å yte bidrag til utgifter til Alzheimer-medisiner etter folketrygdloven § 5-22. Når de fleste land i Europa etter hvert gir ulike former for refusjon til pasienter som lider av Alzheimer, skulle det også bare mangle om ikke Norge var blant dem. Det skylder vi pasientene.

Jeg synes også at vi skal være ærlige nok til å innrømme at uten forslaget fra Nesvik, Alvheim og Vaksdal – Dokument nr. 8:4 – ville vi vel ikke kommet dit vi er kommet i dag.

Det finns ikke medisiner som kan bremse, stoppe eller kurere utviklingen av Alzheimer, men Aricept, og kanskje også andre medikamenter som etter hvert har kommet og sikkert også vil komme på markedet, kan dempe symptomene for pasienter med mild til moderat grad av sykdommen. Problemet er at effekten er relativt kortvarig, iallfall slik studiet viser foreløpig, og at det kan være vanskelig å finne frem til hvilke pasienter som kan ha nytte av medisinen. Komiteen mener likevel at det er viktig at de pasientene som kan dra nytte av en slik behandling, får refundert det vesentligste av kostnaden, slik departementet nå også foreslår.

Komiteen understreker også at dersom nye undersøkelser viser bedre effekt av legemiddelet enn de tidligere og hittil kontrollerte studiene har gjort, ber vi departementet om å komme tilbake og på nytt vurdere spørsmålet om blåresept for dette og lignende medikamenter.

Til slutt vil jeg bare understreke at siden Aricept og lignende medikamenter er svært dyre, slutter komiteen seg til det departementet nå også antyder i tillegget til budsjettproposisjonen, nemlig at pasientene bare skal behøve å betale egenandelen, mens apotekene rydder opp – hadde jeg nær sagt – i forhold til Rikstrygdeverket.

Med disse få, men forhåpentligvis velvalgte ord anbefaler jeg komiteens innstilling.

Harald T. Nesvik (Frp): Den 20. oktober 1998 fremmet Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter John I. Alvheim, Øyvind Vaksdal og jeg det Dokument nr. 8-forslaget som i dag er til behandling. Utgangspunktet for forslaget var å sørge for at legemiddelet Aricept og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom kommer inn under ordningen med blå resept.

Det er i dag i overkant av 50 000 demente pasienter i Norge. En regner med at ca. 7 000 får denne diagnosen årlig. Alzheimers sykdom utgjør ca. 55–60 pst. av denne gruppen. Legemiddelet Aricept er først og fremst tenkt nyttet til lettere og moderate tilfeller av sykdommen, da det til nå har vist seg at det er for denne gruppen dette legemiddelet har best effekt.

Årsaken til at dette forslaget ble fremmet, er at det synes urimelig at en pasient som blir rammet av Alzheimer, ikke bare blir stilt overfor problemer som angår selve sykdommen, men også blir utsatt for ytterligere belastning når det viser seg at kostnadene ved å nyttiggjøre seg dette preparatet blir så store at vedkommende rett og slett må velge mellom mat og medisin. Det at Aricept eller tilsvarende preparat ikke er opptatt på blåreseptlisten, gjør at vi har fått en situasjon der det er den enkeltes økonomiske situasjon som er avgjørende for om man skal kunne nyttiggjøre seg medikamentet eller ikke.

Det medikamentet har vist seg å gjøre, er å utsette denne forferdelige sykdommen over et visst antall uker. Det er beklageligvis slik at det pr. i dag ikke finnes noen måte å kurere denne sykdommen på. Da er det desto viktigere av hensyn til både pasienten og dennes pårørende at en får nyttiggjøre seg et medikament som i alle fall kan utsette problemene, slik at en kan få flest mulig gode uker og år i sitt liv – uavhengig av den enkeltes økonomiske situasjon.

Det er i denne saken i flere brev fra departementet vist til at ut fra foreliggende dokumentasjon er den helsemessige effekten ikke god nok. At preparatet Aricept har helsemessig effekt for en del pasienter, er det ikke noen grunn til å sette spørsmålstegn ved, da dette preparatet er gitt markedsføringstillatelse i Norge og dermed er godkjent av gjeldende instanser. Det som er det triste, er at i alle analyser om økonomiske effekter for samfunnet, glemmer en kanskje det som er viktigst, i alle fall for meg, nemlig det enkeltmennesket som blir rammet av denne forferdelige sykdommen, og dennes pårørende. Det har til nå ikke engang vært mulig å søke om refusjon i henhold til folketrygdloven § 5-22, men som en følge av dette forslaget fremsatt av Fremskrittspartiets representanter har departementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 for 1999-2000 på nytt vurdert om det skal gis blåreseptrefusjon for Aricept. Det er gledelig å kunne konstatere at det nå konkluderes med at det kan ytes bidrag etter folketrygdloven § 5-22. Dette innebærer at pasienten kan få dekket to tredjedeler av utgiftene til behandlingen.

Det hadde vært ønskelig, slik Fremskrittspartiet ser det, at Aricept kom inn på den ordinære blåreseptlisten. Men dette er et skritt i riktig retning.

Det er også viktig å merke seg at en enstemmig komite er enig i at det er apoteket som overtar pasientens krav overfor Rikstrygdeverket, slik at pasienten bare betaler egenandelen.

Avslutningsvis vil jeg få lov til å takke helseministeren og Regjeringen for at man nå har gått til det skritt å ville anbefale dekning etter § 5-22.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering i sak. nr. 2

Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 8:4 (1998-1999) – forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, John I. Alvheim og Øivind Vaksdal om at legemiddelet Aricept, og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom, kommer inn under ordningen med blå resept – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.