Stortinget - Møte tirsdag den 14. desember 1999 kl. 10

Dato: 14.12.1999

Dokumenter: (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000) kap. 2600, 2650, 3661 og 5701 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000))

Sak nr. 1

Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende Sosial- og helsedepartementet

Talere

Se også behandlingen av sak nr. 1 på formiddagsmøtet.

 

Presidenten: Presidenten vil minne om at de talerne som får ordet under sak nr. 1, har en taletid begrenset til tre minutter.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg ynskjer å svara representanten Einar Olav Skogholt på hans spørsmål om oppfølging av dei 13 forslaga vedkomande rusfeltet. 12 av forslaga vart oversende Regjeringa i juni. Fleire av forslaga innebar støtte til initiativ som alt var tatt av sosialministeren. I Dokument nr. 7A for 1999-2000, Regjeringa sitt brev til Stortinget av 30. september, ligg det føre utsegner frå Regjeringa til alle forslaga.

Eg er elles glad for den breie støtta i dette budsjettforslaget for auka innsats for rusmiddelmisbrukarar. La meg i tillegg til tilbodet om metadon, buprenorfin og det tradisjonelle medikamentfrie tilbodet ytterlegare supplera med følgjande:

1. mars i fjor sette vi i verk ein forsterkingsplan for sosialkontora, «Kunnskap og brubygging». På neste års budsjett ligg det der 28 mill. kr. Det er slik at den er veldig godt mottatt og inneber at den enkelte som er tilsett på eit sosialkontor, har eit fagleg forum i eige fylke som han eller ho kan ta del i. I den planen er det spesielt fokusert på rusmiddelbrukarar og likeins på at pårørande skal trekkjast inn. Handlingsplanen for redusert bruk av rusmiddel gir høve til ettervernstiltak i kommunane. Opptrappingsplanen for psykisk helse vil medføra at fleire får hjelp for problemet sitt, og det er ofte slik at dette er personar som har både eit rusproblem og eit psykisk problem. Difor kjem den til å bety mykje.

I budsjettet for neste år ligg det også midlar til å følgja opp med butilbod for spesielt vanskelegstilte i nokre kommunar. I vår tok eg initiativ til å løyva midlar til helsetenestetiltak, lågterskeltilbod, til dei kommunane som hadde flest registrerte overdosedødsfall i 1998. Desse tiltaka vil bli vidareførde og styrkte i år 2000, og tolv kommunar har no anten starta eit slikt tilbod eller vil gjera det innan årsskiftet.

Når innsatsen overfor rusmisbrukarar er meir enn dobla på få år, fortel det heilt klart at det er viktig å intensivera det førebyggjande arbeidet. Då er det ei glede for meg å melda at i dei sju stillingane som kompetansesentra vart tilførde i budsjettet i år, og som nettopp skulle vera eit handslag for førebygging overfor kommunane, undervisningspersonell og helsepersonell, er det no tilsett entusiastiske og engasjerte fagfolk, og dette er godt mottatt.

Gunhild Øyangen (A): For protokollens del vil jeg understreke at Arbeiderpartiet forventer at helseministeren kommer tilbake til Stortinget tidlig i år 2000 og redegjør om situasjonen ved våre sykehus, og at han samtidig gjør greie for de bevilgningene som er nødvendige for å nå målet om en aktivitetsvekst på 2 pst. ved våre sykehus fra i år til neste år, slik han selv har varslet.

Så til representanten Annelise Høegh, som var overrasket over at Arbeiderpartiet ikke straks slo til med enda større bevilgninger til kommuneøkonomien enn den ekstra milliarden vi la inn ved budsjettforliket. For det første vil jeg gjenta at det er Regjeringens plikt å framskaffe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for Stortinget. Fra Arbeiderpartiets side hadde vi betydelig tillit til statsråden, og slik må det være.

Det som imidlertid er ganske interessant sett i lys av representanten Høeghs innlegg, er hennes egne kommentarer til Aftenposten den 7. desember:

«Det er svært vanskelig å skaffe seg en god oversikt over sykehusenes økonomi. Jeg er enig med Ap. i at det er et stort sprik når det gjelder hvordan sykehuseierne og helseministeren beskriver situasjonen ved landets sykehus. Slik kan vi ikke ha det, sier stortingsrepresentant Anne Lise Høegh.»

Jeg går ut fra at representanten Høegh ikke regner med at Arbeiderpartiet i løpet av en hektisk forhandlingsfase skal legge seriøse tall på bordet, et tallmateriale som vi i dag har hørt at helseministeren med sitt enorme apparat mener han faktisk trenger flere måneder for å skaffe fram for Stortinget.

Representanten Høegh hadde også flere kritiske merknader til avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om RIT 2000. Alle kan vi være enige om at det kan oppstå behov for justeringer når gjennomføringsfasen er 15 år, men det er iallfall bedre med en langsiktig planlegging enn det vi nå har vært vitne til med Rikshospitalet, med stadige utsettelser og store tilleggskostnader som staten betaler etter regning. Er det kanskje slik at Høyre liker dårlig at det satses i distriktene, at det nå skal tilføres mellom 7 og 8 milliarder kr til Sør-Trøndelag, og at pengestrømmen går i feil retning for Høyre? Vi har jo merket oss at Høyre stemte imot å øke kapasiteten til legeutdanningen i Trondheim i forbindelse med dimensjoneringsmeldingen, men RIT 2000-prosjektet legger faktisk opp til en økning av opptaket av medisinstudenter i Trondheim, til stor glede for det distriktet.

John I. Alvheim (Frp): Noen korte kommentarer i forhold til en del angrep på Fremskrittspartiet i slutten av debatten.

Først vil jeg få lov å replisere til representanten Gunhild Øyangen: Det gikk også an for Arbeiderpartiet å innhente opplysninger om sykehusenes økonomi. Jeg greide det. I løpet av fire dager hadde jeg tallene på bordet fra de respektive fylkeskommuner, og jeg har ikke noen grunn til å tro at tallene er gale.

Så til representanten Ola D. Gløtvold, som mente at vi var lite opptatt av kommunepsykiatrien, og at jeg skulle ha påstått at det ikke var mangel på personell som var problemet i kommunepsykiatrien, men mangel på ressurser. Jeg står fast ved det. Jeg har vært i kontakt med ganske mange kommuner, som sier rett ut at det ikke er vanskelig å skaffe personell til kommunepsykiatrien, men at det ikke finnes ressurser til å gjøre noe. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett lagt inn 100 mill. kr nettopp til kommunepsykiatrien, den såkalte skjulte reformen, som kom hodestups på kommunene.

Når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien, er det en misforståelse av Gløtvold å mene at det er et kommunalt ansvar. Det er et fylkeskommunalt ansvar, hvor vi også har lagt inn 50 mill. kr.

Så til representanten Karin Andersen, som var inne og holdt et på forhånd tillaget innlegg. Det viste hvor farlig det kan være å gå inn i en debatt uten å ha hørt på debatten i forkant. Jeg og Fremskrittspartiet ble beskyldt for at vi ikke tok ansvar for helsevesenet i fylkene. Hvis representanten hadde vært til stede da jeg holdt mitt hovedinnlegg, hadde hun hørt at jeg påpekte nettopp dette at det er Stortingets flertall til enhver tid som er ansvarlig for ressursene i helsevesenet, og som også må være ansvarlig for de lange helsekøene.

Så har jeg et spørsmål til sosialministeren. Vi er nå kjent med at Statens helsetilsyn har satt i gang det jeg vil kalle en «forfølgelse» mot allmennleger som skriver ut eksempelvis Subutex til narkomane. De blir nå svartelistet og truet med å miste sin lisens hvis de ikke slutter med å forskrive slike preparater. Dette er ansvarlige leger som tar sin legepraksis på alvor, og som også har et hjelpeapparat og et støtteapparat til sine pasienter. Hvis det nå skjer at de må slutte med å skrive ut disse medikamentene, får vi det problemet at en betydelig andel av disse menneskene rett og slett dør. Tør vi ta ansvar for dette? Jeg vil henstille til sosialministeren å gå til Helsetilsynet og gjøre oppmerksom på dette problemet.

Jørn L. Stang (Frp): Pensjonister og andre ser med bekymring på underreguleringen av grunnbeløpet. En underregulering har med unntak skjedd flere ganger siden innføringen av folketrygden i 1967. Det virker som at man har glemt eller sett bort fra forutsetningene om at pensjonistene skal ha prosentuelt samme utvikling i sin pensjon som yrkesaktive har i sin reallønn.

Stortingets retningslinjer for regulering av grunnbeløpet bygger egentlig på prinsippet om lik utvikling av grunnbeløpet i forhold til lønnen for de yrkesaktive. Men ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er realverdien av grunnbeløpet økt med bare 24 pst. fra 1967 til 1998. Ved innføringen av folketrygden i 1967 var det forutsatt at personer med midlere inntekt og full opptjeningstid skulle få pensjon som tilsvarer 66 pst. av sin arbeidsinntekt. Denne negative utviklingen er egentlig en trussel mot folketrygdsystemet.

Ved behandlingen av trygdeoppgjøret i Stortinget våren 1999, ble det fra et flertall gitt uttrykk for nettopp dette. Flertallet forlangte strammere retningslinjer for å hindre underregulering i framtiden. Stortingets flertall vedtok også en uttalelse der Regjeringen ble bedt om å fremme forslag til nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Dersom det skal unngås underregulering av grunnbeløpet, må det stå klart i retningslinjene at pensjonister med folketrygdpensjon skal ha en inntektsutvikling på lik linje med de yrkesaktive, og ikke «om lag på linje med», som flere andre representanter også har vært inne på i dag. Forutsetningene bør være klare, rammebetingelser bør være klare, og det bør sies i klare ordelag i retningslinjene for regulering av grunnbeløpet. Det må bli slutt på denne utviklingen, som er i ferd med å ødelegge prinsippene for folketrygden.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg bad om ordet etter å ha hørt Synnøve Konglevoll sitt innlegg angående den offentlige tannhelsetjensten. Både jeg og SV er helt enig i at den utviklingen man har sett når det gjelder den offentlige tannhelsetjenesten, er sterkt bekymringsfull, og at man er nødt til å ta et krafttak for å få gjort noe med den. Jeg tror man må ta i bruk helt andre virkemidler enn det man har gjort til nå, og se på tilsvarende løsninger som man har benyttet innenfor kommunehelsetjenesten når det gjelder driftstilskudd i kombinasjon med offentlige oppgaver.

Synnøve Konglevoll var også inne på spørsmålet om å opprette tannlegeutdanning i Tromsø, som SV er for og vil støtte at man får etablert. Det som jeg imidlertid synes er litt oppsiktsvekkende, er at da SV tok opp et forslag nå i forbindelse med komitebehandlingen, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede virkemidler for rekruttering og stabilisering innen den offentlige tannhelsetjenesten, og forelegge saken for Stortinget som egen sak»,

sluttet ikke Arbeiderpartiet seg til det. Det gjorde gledeligvis både Høyre og Fremskrittspartiet. Men nettopp ut fra den typen betraktninger som Konglevoll kom med her tidligere, ville det vært helt rimelig og burde det vært helt uproblematisk at også Arbeiderpartiet hadde sluttet seg til, slik at forslaget hadde fått flertall. Man er nødt til å løfte den offentlige tannhelsetjenesten og få satt i gang tiltak.

Jeg har tidligere vært inne på dette med sykestuene, og det er, som sagt, gledelig at man får en samlet komite her og et samlet storting til å satse på videreutvikling av disse der man har slike. SV har i tillegg et forslag som går på at man skulle ha sett på modeller for dette i andre kommuner. Ut fra de signalene som jeg oppfatter her i salen, kan det være aktuelt i et mer langsiktig perspektiv, og på den bakgrunn finner jeg det ikke rimelig at forslaget blir nedstemt. Jeg ber derfor om at forslaget omgjøres til et oversendelsesforslag.

Ellers vil jeg påpeke en liten sak som ikke har vært nevnt. Flere partier, derav også Fremskrittspartiet – det synes jeg det er riktig å trekke fram – har vært opptatt av krigspensjonistenes kår. I komiteen har alle partiene samlet gått inn for at man skal utrede full krigspensjon for hele gruppen av dem som i dag har delvis krigspensjon. Det er også SV glad for. Vi har vært opptatt av den gruppen, og vi håper at det finner sin endelige løsning.

Til slutt vil jeg trekke frem det som har vært sagt om økte egenandeler. Kostnaden for å sikre at det ikke hadde blitt økte egenandeler, var i størrelsesorden 150 millioner, og SV har lagt det inn i sitt alternative budsjett, som har akkurat de samme rammene som de andre. Jeg synes det er beklagelig at man år for år fra forskjellige partier tar til orde for at det ikke skal skje en økning, men så stemmer de samme partiene likevel for det. Jeg håper at vi ikke får noen repetisjonsøvelse i det samme når vi kommer tilbake til behandlingen av budsjettet til neste år.

Sonja Irene Sjøli (H): I et innlegg tidligere tok jeg opp den kritiske situasjonen ved intensivavdelingen på Rikshospitalet. Som jeg nevnte, beskrev seksjonsoverlege Per Børdahl ved fødeavdelingen situasjonen som så alvorlig at barns liv er i fare, og at de er redd for at det kan skje en katastrofe. Kapasiteten ved samtlige sykehus som har intensivavdeling for nyfødte på Østlandet, er sprengt, og konsekvensene er at Rikshospitalet i helgen valgte å sende en kvinne med høy risiko for å føde for tidlig, til rebro i Sverige. En annen fødende er av hensyn til barnets sikkerhet sendt til et annet sykehus her i landet, og situasjonen er fremdeles prekær.

Det er pr. i dag ingen avdelinger som kan ta pasienter fra Rikshospitalet hvis det er behov for intensiv behandling av nyfødte. Derfor er det betryggende at helseministeren i sitt svar på mitt innlegg viser til at han nå har bedt om en redegjørelse om forholdene og en vurdering av hvilke tiltak som kan settes i verk for å bedre situasjonen.

Som helseministeren var inne på, berører det flere sykehus enn Rikshospitalet, og jeg er også tilfreds med at han har bedt Statens helsetilsyn og fylkeslegene skaffe til veie en oversikt over den alvorlige situasjonen ved intensivavdelingene for nyfødte.

Jeg er også tilfreds med at helseministeren reagerte så raskt, og at departementet nå vil se på nødvendige tiltak for igjen å etablere en forsvarlig situasjon ved våre intensivavdelinger.

Som seksjonsoverlege Ruud Hansen ved nyfødtseksjonen på Rikshospitalet også påpeker, er konsekvensene at denne vanskelige situasjonen ikke bare er en trussel for nyfødtes liv og helse, men også for gravide med komplikasjoner eller truende prematur fødsel. Når de nå risikerer å bli sendt ut av landet, langt vekk fra nærmeste familie, gjør det situasjonen enda vanskeligere. Jeg forventer at Stortinget blir holdt orientert om utviklingen.

Når det gjelder flyttingen til Nytt Rikshospital, var det betryggende å høre fra helseministeren at målsettingen om innflytting før sommerferien opprettholdes.

Inge Lønning (H): Jeg hørte med en viss undring sosialkomiteens leder beskrive det som om Høyre fører en slags helsepolitisk utslettelseskrig mot minst ett av Trøndelag-fylkene. Det må være en betydelig overdrivelse. I hvert fall var den begrunnelse som ble gitt fra sosialkomiteens leder, basert på en åpenbar feillesning av innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om dimensjonering av høyere utdanning.

Det er ikke riktig at Høyre har gått imot å øke opptaket, verken i Trondheim eller ved noe annet medisinsk fakultet. Derimot har Høyre tillatt seg å peke på at det har skjedd en ganske dramatisk endring når det gjelder norske studenter i utlandet som har begynt på medisinerstudiet i Polen og Ungarn. Det er mellom 700 og 800 slike studenter pr. i dag. Med henvisning til det har vi bedt departementet om å komme tilbake til Stortinget med en oversikt over og en vurdering av behovet for tilgang på nye medisinske kandidater de neste 10-15 år, og deretter å komme med de nødvendige konkrete forslag til opptrapping av opptakskapasiteten ved de norske utdanningsinstitusjonene. Å fremstille dette som om Høyre har gått imot en økning av kapasiteten ved de norske utdanningsinstitusjonene, er direkte misvisende.

Annelise Høegh (H): Jeg sa til helseministeren før vi gikk til dagens kveldsmøte at nå skulle det mye til for å provosere meg til å holde enda et innlegg. Men jeg får si som Gunhild Øyangen, at for protokollens skyld vil jeg gjerne ha nevnt et par ting, og foranledningen er innlegget hun nyss holdt.

Nå tok jo Inge Lønning seg av det viktigste i forhold til RIT 2000. Det er et drøyt stykke å påstå at Høyre skulle være imot å sende penger nordover, fra Oslo-området, som Gunhild Øyangen nærmest kom i skade for å si. Lønning er i, hva heter nå den komiteen han er med i, kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, er det ikke det den heter? Jeg har vært med så lenge her, og den komiteen har hatt så mange navn. Når det gjelder det som står i sosialkomiteens innstilling, må jeg faktisk minne komiteens nestleder, Øyangen, om at komiteens merknader – som iallfall for en stor del er skrevet av saksordføreren, som faktisk er meg selv – nettopp understreker at vi slutter oss til og er enig i at det er nødvendig å bygge et nytt regionsykehus for helseregion Midt-Norge. Så det å si at Høyre ikke skulle være interessert i dette, er altså direkte å feilinformere. Det er ikke i pakt med det som faktisk alle partier står bak i innstillingen.

Men det som forbauser meg, er at både Gunhild Øyangen og representanter for flertallet for øvrig ikke ser de faremomenter som ligger i den strategien man har valgt for å bygge dette regionsykehuset, nettopp ut fra de skandaløse erfaringene vi har med byggingen av det nye Rikshospitalet, som jo var tenkt å bli gjennomført og ferdigstilt langt raskere. Hvordan kan man tro at man kan skue inn i fremtiden, 15 år frem i tiden, og tro at vi har noen oversikt og noen god måte å bygge et sykehus på, vite hvordan det skal dimensjoneres, hvilke fagfolk, hvilke tilbud, hvilket utstyr man trenger 15 år inn i tiden, selv om enkelte prosjekter skal avsluttes underveis? Her ligger det nok an til overskridelser i milliardklassen, noe som vil stille Rikshospitalet i skyggen hva gjelder overskridelser.

Når det gjelder situasjonen ved sykehusene, holder jeg fast på det jeg sa til Aftenposten, og også har sagt siden, at det er alvorlig med den situasjonen som har oppstått, den gryende mistilliten og den tillitskrisen som har vært mellom helseministeren og både fylkeskommunene og delvis Stortinget. Men heldigvis er en del av dette blitt bilagt i dag, med bidrag fra alle parter, vil jeg si. Men jeg skjønner godt at Arbeiderpartiet blir irritert over at deres angrep på helseministeren blir avslørt som delvis et dulgt angrep på egne forhandlere, for det var åpenbart for alle oss andre at helse ikke var noe prioritert område i forhandlingene fra Arbeiderpartiets side. I så fall måtte de ha kunnet kommet lenger og f.eks. ha støttet de forslag som Høyre har fremmet, i tillegg til de forslag vi støtter fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Gløtvold har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg må nok si at jeg blir litt rystet over representanten Høegh når hun sier at RIT 2000 kommer til å bli en underskuddsaffære som stiller Rikshospitalets tall i skyggen. Det synes jeg er en dårlig prognose å dra i vei med av en stortingsrepresentant. Da bør en i hvert fall ha klare merknader og innsigelser på hvordan dette skal gjøres i forhold til det som nå er foreslått. Jeg tror at da må det mye mer konkrete og konsise merknader til. Og jeg regner med at det som ble sagt om akkurat det forholdet nå, kanskje må være den største utfordringen for de ansvarlige for RIT 2000 for å gjøre en bedre jobb enn det som har vært gjort med Rikshospitalet.

Så til Alvheim og fagfolk innenfor psykiatrien. Jeg har ikke referert Alvheim, men sitert fra merknadene til Fremskrittspartiet i innstillingen, der det står:

«… disse medlemmer tror at særlig psykiatrien i kommunene har tilstrekkelig med fagfolk.»

Det er det jeg har tatt tak i.

Når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien, er jeg klar over at den hører til 2.-linjetjenesten, men når det gjelder forebygging og ettervern, trenger vi også spesialister for den delen i kommunene.

Presidenten: Også representanten Øyangen har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Gunhild Øyangen (A): Jeg har fått i hende den såkalte dimensjoneringsmeldingen og innstillingen fra utdanningskomiteen, og der er det et meget krystallklart forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, hvor ikke Høyre og heller ikke Fremskrittspartiet er med som forslagsstillere, som lyder som så:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke kapasiteten til legeutdanningen og legge de nye studieplassene til Bergen, Trondheim og Tromsø.»

Stort klarere kan det vel ikke bli. Og meg bekjent har ikke Høyre stemt for dette forslaget, men imot. Hvis Høyre mot formodning har stemt for dette forslaget, vil jeg gjerne ha det bekreftet her. Men så langt er det ukjent for meg.

Presidenten: Også representanten Annelise Høegh får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Annelise Høegh (H): Min korte replikk nå går til Ola D. Gløtvold. Lønning tar seg av Øyangen.

Gløtvold etterlyste merknader og forslag som skulle passe til de ord jeg hadde, og kritiske merknader til den strategien som er valgt for utbyggingen av RIT 2000. Han må ha lest innstillingen dårlig dersom han ikke har merket seg at vi har både merknader og forslag som nettopp griper fatt i det vi anser som det mest kritiske, og det er ikke at fylkeskommunen – så lenge vi har fylkeskommuner – skal ha byggherreansvar, det må den ha. Men vi ønsker ikke at fylkeskommunen eller lokale krefter skal ha prosjektansvaret. Derfor fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prosjektansvaret for utbyggingen av RIT 2000 overlates til norske eller internasjonale aktører som har erfaring med lignende byggeprosjekter.»

Det tror vi ville være klokt av hele Stortinget. Så ville man kanskje unngå noe som ligner på Rikshospitalet, vi har sett hva resultatet ser ut til å bli der.

Inge Lønning (H): Jeg kom i mitt innlegg i sted i skade for å forfremme komiteens nestleder til leder. Det var ikke med overlegg, det var av ren vanvare. Det skal ikke gjenta seg.

Til representanten Øyangen: Det hun leste opp, er riktig, men hun har åpenbart ikke lest noe annet enn Arbeiderpartiets forslag i denne innstillingen. Hun har derfor kommet i skade for å trekke den kortslutning at de som ikke går inn for Arbeiderpartiets forslag, er imot å øke opptakskapasiteten. Hvis hun hadde tatt seg tid til å lese det alternative forslag som er fremsatt av Fremskrittspartiet og Høyre, ville hun ha sett at forskjellen mellom de to forslagene er at vi ber om å få premissene før konklusjonen, mens Arbeiderpartiet ønsker å gå rett på konklusjonen uten premisser. Det er ganske meningsløst å tolke dette dit hen at Fremskrittspartiet og Høyre er imot en opptrapping av kapasiteten, det være seg i Trondheim, i Bergen eller i Tromsø. Jeg gjentar: Det er en direkte misvisende fremstilling.

Are Næss (KrF): Egenandeler for helsetjenester er lite populære. Det er forståelig. Spesielt er det en belastning for kronisk syke med et stadig behov for helsehjelp. Når det gjelder disse, vil det være taket for egenandeler som er det viktigste, og det er som kjent ikke økt mer enn svarende til prisstigningen i år, og knapt nok det. Det er høyden på taket som er det avgjørende, og regelen om hvilke tjenester som går inn under taket. Derfor er det viktig med utredningen om et tak 2, som nå er i gang.

Representanten Nesvik antyder i sitt innlegg at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fordi en opprettholder egenandeler, har et ønske om at syke mennesker skal betale ekstra skatt fordi de er syke. Jeg respekterer at Fremskrittspartiet er mot egenandeler. Det skulle vi alle ønske å unngå. Så vidt jeg kan se ved en gjennomlesning av budsjettet, reduserer Fremskrittspartiet egenandelene med til sammen 85 mill. kr. De ønsker Aricept på blå resept, det koster 50 mill. kr, de vil avskaffe referanseprissystemet, det koster 110 mill. kr – til sammen 245 mill. kr til beste for noen av de syke.

Samtidig vil Fremskrittspartiet redusere sykepengene med ca. en fjerdepart, dvs. i størrelsesorden 4 385 mill. kr. Nå gjelder dette i utgangspunktet friske personer som så blir sykmeldt. Men mange er jo sykmeldt lenge, og noen ofte, så også Fremskrittspartiets budsjettløsninger vil få økonomiske konsekvenser for de syke – hvis da Fremskrittspartiet ikke mener at de som mottar sykepenger, ikke er syke.

Så vil jeg etterlyse svar på representanten Ballos spørsmål. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre hevder i innstillingen at internasjonale undersøkelser tyder på at Norge er blant de land hvor det er minst kunnskap om bioteknologi og størst skepsis. Jeg vil gjerne se de internasjonale undersøkelsene som viser denne sammenhengen mellom lite kunnskap og stor skepsis. Min erfaring på forskjellige områder er tvert imot at det skal litt kunnskap til for å ha en sunn skepsis, og at lite kunnskap kanskje oftere er forbundet med godtroenhet og naivitet.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olav Gunnar Ballo (SV): Vi er i fasen for protokollering, og det gjelder nettopp det poeng som Are Næss her tok fram. Jeg stilte spørsmålet innledningsvis i debatten, og det er altså ingen av de tre partiene som i det hele tatt har kunnet dokumentere den påstanden som står der.

Jeg skal i tillegg bare supplere: Jeg synes den sammenligningen som Annelise Høegh trekker mellom Regionsykehuset i Trondheim, RIT 2000, og Rikshospitalet, faller på sin egen urimelighet. Man kan vel vanskelig karakterisere byggingen av Rikshospitalet som noe annet enn en skandale – det må være dekkende. Men det at man i en prosjekteringsfase, i en utredningsfase, som skal gå over lang tid, erkjenner at det faktisk kommer til å bli dyrere enn først antatt, er da en ærlig tilnærming. Det er jo nettopp det som har vært galt med Rikshospitalet, at man ikke på et mye tidligere tidspunkt har sett at her får man kostnader som man overhodet ikke hadde tatt innover seg. Det er en urimelig sammenligning, og jeg forstår ikke helt logikken i den heller.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Leiaren i komiteen hadde eit spørsmål til meg. Lat meg opplysa at helseministeren og eg i fellesskap har sett søkjelyset på dagens forskrivingspraksis av medikament i rehabiliteringsaugneméd til rusmiddelmisbrukarar. Eit utkast til endring av forskrift som gjeld rekvirering og utlevering av legemiddel frå apotek, er ute på høyring. Føremålet er todelt: å sikra den oppfølginga som er nødvendig i tillegg til eit medikament for den enkelte rusmisbrukar, og å hindra at vanedannande legemiddel er i omløp på den illegale marknaden. Meldingar frå f.eks. Vestfold om at 12 år gamle jenter blir tilbydde vanedannande legemiddel, gjer at det er behov for å sjå nærmare på forskrivingspraksisen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

 

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 39 forslag. Det er:

  • forslagene nr. 1-6, 29 og 30, fra John Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 7-15, fra John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

  • forslagene nr. 16,17 og 31, fra John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr.18 og 19, fra Annelise Høegh på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 20-25 og 32-36, fra John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 26, 37 og 38, fra Annelise Høegh på vegne av Høyre og

  • forslagene nr. 27, 28 og 39, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten vil først ta for seg rammeuavhengige mindretallsforslag under rammeområde 15.

Under debatten har John I. Alvheim gjort om forslagene nr. 23, 24 og 25, fra Fremskrittspartiet, til oversendelsesforslag.

Forslag nr. 23 får da følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen å godkjenne søknaden fra Høyskolen i Gjøvik om å etablere radiografutdannelse i samarbeid med Høyskolen i Bergen fra skoleåret 2000-2001.»

Forslag nr. 24 får følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen i statsbudsjettet for 2001 å fremme forslag om å styrke den mikrobiologiske kliniske virksomheten ved norske offentlige sykehus og videre fremme forslag om stimuleringstiltak for forskning innen medisinsk bakteriologi.»

Forslag nr. 25 får følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen å godkjenne Influensasenteret i Bergen som landsdekkende vaksine- og kompetansesenter for epidemier og pandemier og likeledes sørge for at driftsutgiftene til senteret blir en egen post i statsbudsjettet fra 2001.»

Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Når det gjelder forslag nr. 28, fra Sosialistisk Venstreparti, har Olav Gunnar Ballo bedt om at dette forslaget omgjøres til oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen å utrede mulighetene for opprettelse av akuttsenger i kommunene, som ledd i å oppnå en avlastning av sykehusene på lavest effektive omsorgsnivå.»

Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Da går vi til de øvrige rammeuavhengige mindretallsforslagene under rammeområde 15, og vi starter med forslagene nr. 20, 21 og 22, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med driftstilskudd til sykehjemsplasser på samme måte som staten gir støtte til drift av barnehager.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til opprettelse av ytterligere 1 000 pleierstillinger i eldreomsorgen i tillegg til den vedtatte opptrappingsplan.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utvide tilskuddsordningen til utskriving av unge funksjonshemmede fra institusjoner til 6 år.»

Votering: Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.03.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 19, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av å gi et høyere oppstartingstilskudd til omsorgsboliger med tilknyttet personale, på linje med tilskuddet til sykehjem, slik at disse kan gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen medvirke til statlig medfinansiering av Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter i et samarbeid med Vestvågøy kommune og Nordland fylkeskommune.»

Votering:Forslagene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.04.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr.16 og 17, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen evaluere ordningen med tildeling av midler til rusforebyggende arbeid, og vurdere muligheten for at en større del av de årlige bevilgninger kan tildeles ut fra vurderinger fra fagmiljøene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette fast stilling for sykepleier i Ny-Ålesund.»

Votering: Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.04.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7-15, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen avvikle paraplyorganisasjonen FRISAM fra 1. januar 2000.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre rett til fritt sykehjemsvalg i alle kommuner.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utsette den vedtatte fastlegeordningen til kommunene har fått en forsvarlig allmennlegedekning.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen påse at sykehusene på bakgrunn av de endringer som er gjort i forhold til den innsatsbaserte finansieringen med økt krypgrense, redusert enhetspris, reduserte kostnadsvekter og krav om effektivisering på 0,6 pst., ikke endrer sin behandlingsprioritering bort fra tyngre og krevende pasienter til lettere pasienter som gir større inntekt for sykehusene.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 legge fram et system med differensierte enhetspriser for DRG-refusjon for å sikre at refusjonen til sykehusene i større grad gjenspeiler reelle forskjeller mellom sykehusene i pasienttyngde innenfor de samme diagnoserelaterte gruppene.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sette refusjonssatsen i ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehusene til 60 pst. Refusjonen skal gå direkte til de enkelte sykehusene.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen senest i løpet av mars 2000 fremme egen sak for Stortinget om endringer i den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene for å sikre at intensjonene i ordningen blir ivaretatt.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prosjektansvaret for utbyggingen av RIT 2000 overlates til norske eller internasjonale aktører som har erfaring med lignende byggeprosjekter.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2000, orientere Stortinget om hvordan man vil sikre at norske kreftpasienter kan få behandling med de nye cellegiftpreparatene som det i dag er vanskelig å finne dekning for innenfor sykehusbudsjettene.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 71 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.05.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1-6, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere nødvendige endringer i folketrygdloven for å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede virkemidler for rekruttering og stabilisering innen den offentlige tannhelsetjenesten, og forelegge saken for Stortinget som egen sak.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en konkret tiltakspakke for rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av PACS ved Rikshospitalet i budsjettet for 2001.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om kriteriene for praktiseringen av pasientrettighetslovens bestemmelse om rett til helsehjelp på bakgrunn av forskriftene til loven, slik at Stortinget kan ta stilling til dette før loven trer i kraft.»

Forslag nr. 6 lyder.

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de anslåtte årlige driftsutgifter ved Nasjonalt medisinsk museum.»

Votering: Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.05.23)

Presidenten: Det skal så voteres over mindretallsforslag til rammeområde 15, og vi tar først forslag nr. 27, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner
Utgifter
600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)
1 Driftsutgifter 152 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 8 700 000
604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604)
1 Driftsutgifter 45 600 000
70 Tilskudd til frivillighetssentraler 53 630 000
610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)
1 Driftsutgifter 49 120 000
60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 34 000 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres 56 600 000
612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612)
1 Driftsutgifter 8 160 000
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.
21 Spesielle driftsutgifter 32 800 000
50 Norges forskningsråd 6 700 000
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres 210 000 000
70 Tilskudd 36 550 000
616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616)
1 Driftsutgifter 23 130 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslags- bevilgning 300 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslags- bevilgning 722 000 000
670 Tiltak for eldre
61 Tilskudd til omsorgstjenester 2 743 800 000
62 Styrking av geriatri, kan overføres 7 000 000
70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m. . 6 000 000
72 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov 5 400 000
673 Tiltak for funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 10 980 000
61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklings- hemming 898 000 000
62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede 45 000 000
63 Begrenset bruk av tvang 98 300 000
65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres 29 000 000
72 Tiltak for døvblinde 34 230 000
73 Tilskudd til likemannsarbeid 12 640 000
75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner 82 150 000
674 Handlingsplan for funksjonshemmede
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 46 100 000
60 Tilskudd til assistenter for funksjons- hemmede 45 000 000
675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 12 600 000
21 Spesielle driftsutgifter 19 900 000
50 Norges forskningsråd 15 250 000
70 Tilskudd til spesielle formål 13 200 000
676 Kompetansesentra for funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 11 440 000
21 Kompetansesystem for autister 10 100 000
70 Kompetansesentra m.m. . 48 300 000
700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700)
1 Driftsutgifter 219 580 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 470 000
701 Forskning og forsøksvirksomhet
21 Spesielle driftsutgifter 114 400 000
50 Norges forskningsråd 25 000 000
702 Nemnd for bioteknologi
1 Driftsutgifter 5 670 000
703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 5 550 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkes- kommuner, kan nyttes under post 1 61 100 000
704 Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704)
1 Driftsutgifter 9 570 000
705 Kursvirksomhet og stipendier
60 Rekruttering m.m. av helsepersonell 42 100 000
61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. . 48 400 000
62 Bedriftsintern utdanning m.v. . 34 000 000
71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. . 12 900 000
710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)
1 Driftsutgifter 194 100 000
21 Formidlingsvirksomhet 106 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 900 000
711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)
1 Driftsutgifter 53 333 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 927 000
712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)
1 Driftsutgifter 39 340 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 119 000
713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713)
1 Driftsutgifter 36 770 000
714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714)
1 Driftsutgifter 41 690 000
715 Statens strålevern (jf. kap. 3715)
1 Driftsutgifter 45 400 000
716 Kreftregisteret (jf. kap. 3716)
1 Driftsutgifter 27 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 683 000
718 Rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter 12 227 000
60 Rehabilitering 113 300 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid
1 Driftsutgifter 240 000
21 Tilskudd til helsefremmende og fore- byggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres 34 250 000
50 Norges forskningsråd 29 200 000
66 Handlingsplan mot selvmord, kan overføres 7 700 000
70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres 25 200 000
71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svanger- skap m.v. . 18 600 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 9 940 500 000
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. . 2 981 410 000
62 Tilskudd til regionsykehus 1 896 900 000
63 Refusjon godkjente kapitalutgifter 288 500 000
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres 864 000 000
66 Helseregionale og andre samarbeids- tiltak, kan overføres 39 000 000
67 Andre tilskudd 46 200 000
68 Tilskudd til sykehusdrift i fylkes- kommunene 300 000 000
731 Rikshospitalet
50 Statstilskudd 1 162 500 000
733 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger
1 Driftsutgifter 4 530 000
734 Det norske Radiumhospital
50 Statstilskudd 297 900 000
735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)
1 Driftsutgifter 125 660 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 810 000
737 Barnesykehus (jf. kap. 3737)
1 Driftsutgifter 42 293 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 407 000
738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)
1 Driftsutgifter 11 280 000
739 Andre utgifter (jf. kap. 3739)
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65 68 500 000
50 Norges forskningsråd 23 300 000
60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten 59 000 000
61 Tilskudd til driftsavtaler 194 000 000
64 Tilskudd til RIT 2000, kan overføres 100 300 000
65 Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 246 700 000
66 Mammografiscreening 71 900 000
70 Behandlingsreiser til utlandet 63 700 000
71 Tilskudd til Norsk Pasient- forening m.fl. 4 400 000
72 Tilskudd til Norsk Pasientskade- erstatning 35 400 000
74 Reiseutgifter, turnuskandidater 8 600 000
742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter
1 Driftsutgifter 17 130 000
60 Tilskudd 3 800 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern
21 Spesielle driftsutgifter 24 050 000
60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post 70 78 700 000
61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres 16 500 000
62 Tilskudd til psykiatri i kommuner 680 100 000
63 Tilskudd til styrking av psykisk helse- vern i fylkene 682 900 000
64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne, kan overføres, kan nyttes under post 65 49 000 000
65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post 64 201 100 000
70 Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, kan overføres, kan nyttes under post 60 106 150 000
72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium 66 800 000
750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)
1 Driftsutgifter 82 210 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike- hold, kan overføres 1 440 000
751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577)
70 Tilskudd til apotek 81 870 000
797 Helse- og sosial beredskap
1 Driftsutgifter 11 690 000
2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter -138 568 000
2 Driftsutgifter 138 498 000
3 Renter 10 000
4 Avskrivninger 60 000 0
2481 Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter -66 215 000
2 Driftsutgifter 66 050 000
3 Renter 48 000
4 Avskrivninger 117 000 0
Totale utgifter 28 290 829 000
Inntekter
3600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600)
2 Salg av publikasjoner m.v. . 5 000
3610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610)
2 Salgs- og leieinntekter 1 200 000
4 Gebyrinntekter 12 000 000
3612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612)
2 Oppdragsinntekter 320 000
3616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616)
2 Salgs- og leieinntekter 1 140 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 15 590 000
3661 Sykepenger
55 Refusjon fra folketrygden 40 000 000
3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700)
70 Refusjon av kontrollutgifter 770 000
3710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710)
2 Salgs- og leieinntekter 65 640 000
3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711)
3 Diverse lønnsinntekter 730 000
3712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712)
2 Salgs- og leieinntekter 2 360 000
3713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 713)
2 Salgs- og leieinntekter 65 000
3714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 714)
2 Salgs- og leieinntekter 45 000
3715 Statens strålevern (jf. kap. 715)
2 Salgs- og leieinntekter 630 000
3716 Kreftregisteret (jf. kap. 716)
3 Oppdragsinntekter 1 130 000
3735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735)
2 Salgs- og leieinntekter 5 550 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 72 920 000
3737 Barnesykehus (jf. kap. 737)
2 Salgs- og leieinntekter 1 310 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 3 600 000
3738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738)
2 Salgs- og leieinntekter 1 390 000
3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739)
2 Egenandeler 6 150 000
3 Diverse inntekter 3 600 000
3750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)
2 Gebyrinntekter 154 000
3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751)
3 Tilbakebetaling av lån 206 000
5527 Vinmonopolavgiften m.m.
72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger 300 000
73 Vinmonopolavgiften 40 600 000
5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751)
70 Avgift 89 300 000
5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
70 Registreringsavgift 51 920 000
71 Kontrollavgift 31 030 000
Totale inntekter 449 655 000

II

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan:

  • 1. foreta bestillinger for inntil 4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 1 Driftsutgifter.

  • 2. foreta bestillinger for inntil 45 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 21 Formidlingsvirksomhet.

III

Betinget tilsagn om tilskudd

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan gi betinget tilsagn om tilskudd:

  • 1. for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemstedskommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til tre pasienter og 1 mill. kroner ut over bevilgningen under kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

  • 2. for utgifter ved Hjemmet for døve, Andebu. Tilskuddet er begrenset oppad til 5 mill. kroner under kap. 673 post 72 Tiltak for døvblinde.

  • 3. overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved regionsenter for døvblindfødte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill. kroner under kap. 673 post 72 Tiltak for døvblinde.

IV

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan gi nye garantier for lån til opprettelse av apotek med 50 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.

V

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan overskride bevilgningene under:

  • 1. kap. 600 Sosial- og helsedepartementet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3600 post 2 Salg av publikasjoner m.v.

  • 2. kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3604 post 2 Salgs- og leieinntekter m.m.

  • 3. kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3610 post 3 Oppdragsinntekter.

  • 4. kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3612 post 2 Oppdragsinntekter.

  • 5. kap. 616 Statens klinikk for narkomane post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3616 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

  • 6. kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3700 postene 2 Oppdragsinntekter, 03 Refusjon fra NORAD, 4 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kontrollutgifter.

  • 7. kap. 710 Statens institutt for folkehelse postene 1 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot tilsvarende merinntekt under kap. 3710 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 8. kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3711 post 3 Diverse lønnsinntekter.

  • 9. kap. 712 Statens helseundersøkelser post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3712 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 10. kap. 713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3713 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 11. kap. 714 Statens tobakkskaderåd post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3714 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 12. kap. 715 Statens strålevern postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715 postene 2 Salgs- og leieinntekter, 3 Diverse lønnsinntekter og 5 Oppdragsinntekter.

  • 13. kap. 716 Kreftregisteret post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3716 post 3 Oppdragsinntekter.

  • 14. kap. 735 Statens senter for epilepsi post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3735 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

  • 15. kap. 737 Barnesykehus post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3737 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

VI

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 2000 skal svares avgift etter disse satser:

Av de første kr 17 000 000: ingen avgift
Av de neste kr 8 000 000: 2,1 pst.
Av de neste kr 10 000 000: 3,5 pst.
Av resten: 4,0 pst.

Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 26, fra Høyre: Forslaget lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner
Utgifter
600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)
1 Driftsutgifter 142 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 8 700 000
604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604)
1 Driftsutgifter 33 600 000
70 Tilskudd til frivillighetssentraler 53 630 000
610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)
1 Driftsutgifter 39 120 000
60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 29 000 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres 61 600 000
612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612)
1 Driftsutgifter 8 160 000
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.
21 Spesielle driftsutgifter 32 800 000
50 Norges forskningsråd 6 700 000
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddel- tilak, kan overføres 152 100 000
70 Tilskudd 36 550 000
616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616)
1 Driftsutgifter 23 130 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslags- bevilgning 300 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslags- bevilgning 722 000 000
670 Tiltak for eldre
61 Tilskudd til omsorgstjenester 2 743 800 000
62 Styrking av geriatri, kan overføres 7 000 000
70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m . 6 000 000
72 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov 5 400 000
673 Tiltak for funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 10 980 000
61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklings- hemming 898 000 000
62 Tilskudd til utskriving av unge funksjons- hemmede 45 000 000
63 Begrenset bruk av tvang 98 300 000
65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres 29 000 000
72 Tiltak for døvblinde 34 230 000
73 Tilskudd til likemannsarbeid 12 640 000
75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner 82 150 000
674 Handlingsplan for funksjonshemmede
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 46 100 000
60 Tilskudd til assistenter for funksjons- hemmede 50 000 000
675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 12 600 000
21 Spesielle driftsutgifter 19 900 000
50 Norges forskningsråd 15 250 000
70 Tilskudd til spesielle formål 13 200 000
676 Kompetansesentra for funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 11 440 000
21 Kompetansesystem for autister 10 100 000
70 Kompetansesentra m.m. . 48 300 000
700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700)
1 Driftsutgifter 189 580 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 470 000
701 Forskning og forsøksvirksomhet
21 Spesielle driftsutgifter 98 400 000
50 Norges forskningsråd 25 000 000
702 Nemnd for bioteknologi
1 Driftsutgifter 5 670 000
703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 5 550 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post 1 61 100 000
704 Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704)
1 Driftsutgifter 9 570 000
705 Kursvirksomhet og stipendier
60 Rekruttering m.m. av helsepersonell 32 100 000
61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. . 48 400 000
62 Bedriftsintern utdanning m.v. . 34 000 000
71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. . 12 900 000
710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)
1 Driftsutgifter 189 100 000
21 Formidlingsvirksomhet 96 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 900 000
711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)
1 Driftsutgifter 53 333 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 927 000
712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)
1 Driftsutgifter 39 340 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 119 000
713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713)
1 Driftsutgifter 23 770 000
714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714)
1 Driftsutgifter 31 690 000
715 Statens strålevern (jf. kap. 3715)
1 Driftsutgifter 45 400 000
716 Kreftregisteret (jf. kap. 3716)
1 Driftsutgifter 27 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 683 000
718 Rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter 12 227 000
60 Rehabilitering 103 300 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid
1 Driftsutgifter 240 000
21 Tilskudd til helsefremmende og forebyg- gende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres 34 250 000
50 Norges forskningsråd 29 200 000
66 Handlingsplan mot selvmord, kan overføres 7 700 000
70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres 25 200 000
71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v. . 18 600 000
72 Stiftelsen AAN – Alternativ til abort i Norge 11 410 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 11 045 000 000
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved syke- hus m.v. . 2 945 500 000
62 Tilskudd til regionsykehus 1 586 900 000
63 Refusjon godkjente kapitalutgifter 288 500 000
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres 764 000 000
66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overføres 39 000 000
67 Andre tilskudd 46 200 000
731 Rikshospitalet
50 Statstilskudd 1 162 500 000
733 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger
1 Driftsutgifter 4 530 000
734 Det norske Radiumhospital
50 Statstilskudd 297 900 000
735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)
1 Driftsutgifter 125 660 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 810 000
737 Barnesykehus (jf. kap. 3737)
1 Driftsutgifter 42 293 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 407 000
738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)
1 Driftsutgifter 11 280 000
739 Andre utgifter (jf. kap. 3739)
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65 68 500 000
50 Norges forskningsråd 47 300 000
60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten 59 000 000
61 Tilskudd til driftsavtaler 194 000 000
64 Tilskudd til RIT 2000, kan overføres 100 300 000
65 Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 221 700 000
66 Mammografiscreening 71 900 000
70 Behandlingsreiser til utlandet 63 700 000
71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. . 4 400 000
72 Tilskudd til Norsk Pasientskade- erstatning 35 400 000
74 Reiseutgifter, turnuskandidater 8 600 000
742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter
1 Driftsutgifter 17 130 000
60 Tilskudd 3 800 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern
21 Spesielle driftsutgifter 24 050 000
60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post 70 78 700 000
61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres 16 500 000
62 Tilskudd til psykiatri i kommuner 655 100 000
63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene 627 900 000
64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne, kan overføres, kan nyttes under post 65 49 000 000
65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post 64 126 000 000
70 Tilskudd til forskning, videre- og etter- utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 60 106 150 000
72 Tilskudd til Modum bads nerve- sanatorium 66 800 000
750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)
1 Driftsutgifter 57 210 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 440 000
751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577)
70 Tilskudd til apotek 81 870 000
797 Helse- og sosial beredskap
1 Driftsutgifter 11 690 000
2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter -138 568 000
2 Driftsutgifter 138 498 000
3 Renter 10 000
4 Avskrivninger 60 000 0
2481 Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter -66 215 000
2 Driftsutgifter 66 050 000
3 Renter 48 000
4 Avskrivninger 117 000 0
Totale utgifter 28 290 829 000
Inntekter
3600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600)
2 Salg av publikasjoner m.v. . 5 000
3610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610)
2 Salgs- og leieinntekter 1 200 000
4 Gebyrinntekter 12 000 000
3612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612)
2 Oppdragsinntekter 320 000
3616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616)
2 Salgs- og leieinntekter 1 140 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 15 590 000
3661 Sykepenger
55 Refusjon fra folketrygden 40 000 000
3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700)
70 Refusjon av kontrollutgifter 770 000
3710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710)
2 Salgs- og leieinntekter 65 640 000
3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711)
3 Diverse lønnsinntekter 730 000
3712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712)
2 Salgs- og leieinntekter 2 360 000
3713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 713)
2 Salgs- og leieinntekter 65 000
3714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 714)
2 Salgs- og leieinntekter 45 000
3715 Statens strålevern (jf. kap. 715)
2 Salgs- og leieinntekter 630 000
3716 Kreftregisteret (jf. kap. 716)
3 Oppdragsinntekter 1 130 000
3735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735)
2 Salgs- og leieinntekter 5 550 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 72 920 000
3737 Barnesykehus (jf. kap. 737)
2 Salgs- og leieinntekter 1 310 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 3 600 000
3738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738)
2 Salgs- og leieinntekter 1 390 000
3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739)
2 Egenandeler 6 150 000
3 Diverse inntekter 3 600 000
3750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)
2 Gebyrinntekter 154 000
3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751)
3 Tilbakebetaling av lån 206 000
5527 Vinmonopolavgiften m.m.
72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger 300 000
73 Vinmonopolavgiften 40 600 000
5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751)
70 Avgift 89 300 000
5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
70 Registreringsavgift 51 920 000
71 Kontrollavgift 31 030 000
Totale inntekter 449 655 000

II

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan:

  • 1. foreta bestillinger for inntil 4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 1 Driftsutgifter.

  • 2. foreta bestillinger for inntil 45 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 21 Formidlingsvirksomhet.

III

Betinget tilsagn om tilskudd

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan gi betinget tilsagn om tilskudd:

  • 1. for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemstedskommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til tre pasienter og 1 mill. kroner ut over bevilgningen under kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

  • 2. for utgifter ved Hjemmet for døve, Andebu. Tilskuddet er begrenset oppad til 5 mill. kroner under kap. 673 post 72 Tiltak for døvblinde.

  • 3. overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved regionsenter for døvblindfødte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill. kroner under kap. 673 post 72 Tiltak for døvblinde.

IV

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan gi nye garantier for lån til opprettelse av apotek med 50 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.

V

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan overskride bevilgningene under:

  • 1. kap. 600 Sosial- og helsedepartementet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3600 post 2 Salg av publikasjoner m.v.

  • 2. kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3604 post 2 Salgs- og leieinntekter m.m.

  • 3. kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3610 post 3 Oppdragsinntekter.

  • 4. kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3612 post 2 Oppdragsinntekter.

  • 5. kap. 616 Statens klinikk for narkomane post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3616 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

  • 6. kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3700 postene 2 Oppdragsinntekter, 03 Refusjon fra NORAD, 4 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kontrollutgifter.

  • 7. kap. 710 Statens institutt for folkehelse postene 1 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot tilsvarende merinntekt under kap. 3710 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 8. kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3711 post 3 Diverse lønnsinntekter.

  • 9. kap. 712 Statens helseundersøkelser post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3712 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 10. kap. 713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3713 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 11. kap. 714 Statens tobakkskaderåd post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3714 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 12. kap. 715 Statens strålevern postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715 postene 2 Salgs- og leieinntekter, 3 Diverse lønnsinntekter og 5 Oppdragsinntekter.

  • 13. kap. 716 Kreftregisteret post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3716 post 3 Oppdragsinntekter.

  • 14. kap. 735 Statens senter for epilepsi post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3735 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

  • 15. kap. 737 Barnesykehus post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3737 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

VI

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 2000 skal svares avgift etter disse satser:

Av de første kr 17 000 000: ingen avgift
Av de neste kr 8 000 000: 2,1 pst.
Av de neste kr 10 000 000: 3,5 pst.
Av resten: 4,0 pst.

Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.05.58)

Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak for rammeområde 15 med underliggende kapitaler og poster og romertall.

Komiteen hadde innstillet:A. Rammeområde 15

(Sosial og helse)

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner
Utgifter
600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)
1 Driftsutgifter 152 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 8 700 000
604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604)
1 Driftsutgifter 40 600 000
70 Tilskudd til frivillighetssentraler 53 630 000
610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)
1 Driftsutgifter 49 120 000
60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 34 000 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres 56 600 000
612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 3612)
1 Driftsutgifter 8 160 000
614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.
21 Spesielle driftsutgifter 32 800 000
50 Norges forskningsråd 6 700 000
63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddel- tiltak, kan overføres 162 100 000
70 Tilskudd 36 550 000
616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616)
1 Driftsutgifter 23 130 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslags- bevilgning 300 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslags- bevilgning 722 000 000
670 Tiltak for eldre
61 Tilskudd til omsorgstjenester 2 743 800 000
62 Styrking av geriatri, kan overføres 7 000 000
70 Tilskudd til pensjonistenes organisa- sjoner m.m. . 6 000 000
72 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov 5 400 000
673 Tiltak for funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 10 980 000
61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklings- hemming 898 000 000
62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede 45 000 000
63 Begrenset bruk av tvang 98 300 000
65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres 29 000 000
72 Tiltak for døvblinde 34 230 000
73 Tilskudd til likemannsarbeid 12 640 000
75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner 82 150 000
674 Handlingsplan for funksjonshemmede
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 46 100 000
60 Tilskudd til assistenter for funksjons- hemmede 45 000 000
675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 12 600 000
21 Spesielle driftsutgifter 19 900 000
50 Norges forskningsråd 15 250 000
70 Tilskudd til spesielle formål 13 200 000
676 Kompetansesentra for funksjonshemmede
1 Driftsutgifter 11 440 000
21 Kompetansesystem for autister 10 100 000
70 Kompetansesentra m.m. . 48 300 000
700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700)
1 Driftsutgifter 219 580 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 470 000
701 Forskning og forsøksvirksomhet
21 Spesielle driftsutgifter 114 400 000
50 Norges forskningsråd 25 000 000
702 Nemnd for bioteknologi
1 Driftsutgifter 5 670 000
703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 5 550 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkes- kommuner, kan nyttes under post 1 61 100 000
704 Giftinformasjonssentralen (jf. kap. 3704)
1 Driftsutgifter 9 570 000
705 Kursvirksomhet og stipendier
60 Rekruttering m.m. av helsepersonell 32 100 000
61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m . 48 400 000
62 Bedriftsintern utdanning m.v. . 34 000 000
71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. . 12 900 000
710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)
1 Driftsutgifter 194 100 000
21 Formidlingsvirksomhet 106 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 900 000
711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)
1 Driftsutgifter 53 333 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 927 000
712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 3712)
1 Driftsutgifter 39 340 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 119 000
713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713)
1 Driftsutgifter 36 770 000
714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714)
1 Driftsutgifter 41 690 000
715 Statens strålevern (jf. kap. 3715)
1 Driftsutgifter 45 400 000
716 Kreftregisteret (jf. kap. 3716)
1 Driftsutgifter 27 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 683 000
718 Rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter 12 227 000
60 Rehabilitering 103 300 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid
1 Driftsutgifter 240 000
21 Tilskudd til helsefremmende og forebyg- gende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres 34 250 000
50 Norges forskningsråd 24 200 000
66 Handlingsplan mot selvmord, kan overføres 7 700 000
70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres 25 200 000
71 Tilskudd til opplysningstiltak, fore- byggelse av uønskede svangerskap m.v. . 18 600 000
72 Stiftelsen AAN – Alternativ til abort i Norge 11 410 000
730 Fylkeskommunenes helsetjeneste
60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 10 995 000 000
61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. . 2 945 500 000
62 Tilskudd til regionsykehus 1 531 900 000
63 Refusjon godkjente kapitalutgifter 288 500 000
64 Tilskudd til utstyr på sykehus, kan overføres 764 000 000
66 Helseregionale og andre samarbeids- tiltak, kan overføres 39 000 000
67 Andre tilskudd 46 200 000
731 Rikshospitalet
50 Statstilskudd 1 162 500 000
733 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger
1 Driftsutgifter 4 530 000
734 Det norske Radiumhospital
50 Statstilskudd 297 900 000
735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735)
1 Driftsutgifter 120 660 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 810 000
737 Barnesykehus (jf. kap. 3737)
1 Driftsutgifter 42 293 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 407 000
738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 3738)
1 Driftsutgifter 11 280 000
739 Andre utgifter (jf. kap. 3739)
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65 68 500 000
50 Norges forskningsråd 23 300 000
60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten 59 000 000
61 Tilskudd til driftsavtaler 194 000 000
64 Tilskudd til RIT 2000, kan overføres 100 300 000
65 Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 221 700 000
66 Mammografiscreening 71 900 000
70 Behandlingsreiser til utlandet 61 700 000
71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. 4 400 000
72 Tilskudd til Norsk Pasientskade- erstatning 35 400 000
74 Reiseutgifter, turnuskandidater 8 600 000
742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter
1 Driftsutgifter 17 130 000
60 Tilskudd 3 800 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern
21 Spesielle driftsutgifter 24 050 000
60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post 70 78 700 000
61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres 16 500 000
62 Tilskudd til psykiatri i kommuner 655 100 000
63 Tilskudd til styrking av psykisk helse- vern i fylkene 627 900 000
64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne, kan overføres, kan nyttes under post 65 49 000 000
65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post 64 126 000 000
70 Tilskudd til forskning, videre- og etter utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 60 106 150 000
72 Tilskudd til Modum bads nerve- sanatorium 66 800 000
750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)
1 Driftsutgifter 82 210 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 440 000
751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577)
70 Tilskudd til apotek 81 870 000
797 Helse- og sosial beredskap
1 Driftsutgifter 11 690 000
2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter -138 568 000
2 Driftsutgifter 138 498 000
3 Renter 10 000
4 Avskrivninger 60 000 0
2481 Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter -66 215 000
2 Driftsutgifter 66 050 000
3 Renter 48 000
4 Avskrivninger 117 000 0
Totale utgifter 28 290 829 000
Inntekter
3600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 600)
2 Salg av publikasjoner m.v. . 5 000
3610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610)
2 Salgs- og leieinntekter 1 200 000
4 Gebyrinntekter 12 000 000
3612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (jf. kap. 612)
2 Oppdragsinntekter 320 000
3616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616)
2 Salgs- og leieinntekter 1 140 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 15 590 000
3661 Sykepenger
55 Refusjon fra folketrygden 40 000 000
3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700)
70 Refusjon av kontrollutgifter 770 000
3710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710)
2 Salgs- og leieinntekter 65 640 000
3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711)
3 Diverse lønnsinntekter 730 000
3712 Statens helseundersøkelser (jf. kap. 712)
2 Salgs- og leieinntekter 2 360 000
3713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 713)
2 Salgs- og leieinntekter 65 000
3714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 714)
2 Salgs- og leieinntekter 45 000
3715 Statens strålevern (jf. kap. 715)
2 Salgs- og leieinntekter 630 000
3716 Kreftregisteret (jf. kap. 716)
3 Oppdragsinntekter 1 130 000
3735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735)
2 Salgs- og leieinntekter 5 550 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 72 920 000
3737 Barnesykehus (jf. kap. 737)
2 Salgs- og leieinntekter 1 310 000
60 Refusjon fra fylkeskommuner 3 600 000
3738 Helsetjenesten på Svalbard (jf. kap. 738)
2 Salgs- og leieinntekter 1 390 000
3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739)
2 Egenandeler 6 150 000
3 Diverse inntekter 3 600 000
3750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750)
2 Gebyrinntekter 154 000
3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751)
3 Tilbakebetaling av lån 206 000
5527 Vinmonopolavgiften m.m.
72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger 300 000
73 Vinmonopolavgiften 40 600 000
5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751)
70 Avgift 89 300 000
5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
70 Registreringsavgift 51 920 000
71 Kontrollavgift 31 030 000
Totale inntekter 449 655 000

II

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan:

  • 1. foreta bestillinger for inntil 4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 1 Driftsutgifter.

  • 2. foreta bestillinger for inntil 45 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 21 Formidlingsvirksomhet.

III

Betinget tilsagn om tilskudd

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan gi betinget tilsagn om tilskudd:

  • 1. for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemstedskommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til tre pasienter og 1 mill. kroner ut over bevilgningen under kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

  • 2. for utgifter ved Hjemmet for døve, Andebu. Tilskuddet er begrenset oppad til 5 mill. kroner under kap. 673 post 72 Tiltak for døvblinde.

  • 3. overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved regionsenter for døvblindfødte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill. kroner under kap. 673 post 72 Tiltak for døvblinde.

IV

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan gi nye garantier for lån til opprettelse av apotek med 50 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.

V

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan overskride bevilgningene under:

  • 1. kap. 600 Sosial- og helsedepartementet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3600 post 2 Salg av publikasjoner m.v.

  • 2. kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3604 post 2 Salgs- og leieinntekter m.m.

  • 3. kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3610 post 3 Oppdragsinntekter.

  • 4. kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3612 post 2 Oppdragsinntekter.

  • 5. kap. 616 Statens klinikk for narkomane post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3616 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

  • 6. kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3700 postene 2 Oppdragsinntekter, 3 Refusjon fra NORAD, 04 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kontrollutgifter.

  • 7. kap. 710 Statens institutt for folkehelse postene 1 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot tilsvarende merinntekt under kap. 3710 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 8. kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3711 post 3 Diverse lønnsinntekter.

  • 9. kap. 712 Statens helseundersøkelser post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3712 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 10 . kap. 713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3713 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 11. kap. 714 Statens tobakksskaderåd post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3714 post 2 Salgs- og leieinntekter.

  • 12. kap. 715 Statens strålevern postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715 postene 2 Salgs- og leieinntekter, 3 Diverse lønnsinntekter og 5 Oppdragsinntekter.

  • 13. kap. 716 Kreftregisteret post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3716 post 3 Oppdragsinntekter.

  • 14. kap. 735 Statens senter for epilepsi post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3735 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

  • 15. kap. 737 Barnesykehus post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3737 post 2 Salgs- og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

VI

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 2000 skal svares avgift etter disse satser:

Av de første kr 17 000 000: ingen avgift
Av de neste kr 8 000 000: 2,1 pst.
Av de neste kr 10 000 000: 3,5 pst.
Av resten: 4,0 pst.

Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.06.35)

Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag til vedtak utenfor bevilgningsrammen under rammeområde 15.

Komiteen hadde innstillet:

VII

Godkjenning av avtale

Stortinget godkjenner den inngåtte reviderte avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim – RIT 2000, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000).

VIII

Godkjenning av kostnadsramme

Stortinget godkjenner kostnadsrammen for byggetrinn 0 ved ny universitetsklinikk i Trondheim – RIT 2000 i samsvar med spesifisert forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000).

IX

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med en vurdering og kostnadsoverslag for en eventuell innrømmelse av full pensjon til alle krigspensjonister.

X

Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte.

XI

Stortinget ber Regjeringen opprettholde eget statstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for 2000.

XII

Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av det faktiske kostnadsnivået for sykehusdriften og ut fra dette legge fram for Stortinget en vurdering av DRG- enhetsprisene sammenholdt med faktisk kostnad for sykehusdriften.

XIII

Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som gjør statens refusjoner i forbindelse med innsatsstyrt finansiering av sykehusene mer forutsigbare for sykehuseierne.

XIV

Stortinget ber Regjeringen drøfte med det regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, hvordan driften av Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø kan opprettholdes.

XV

Stortinget ber Regjeringen, inntil akuttmeldingen er behandlet, om å bidra til at sykestuer som innehar akuttberedskap, kan opprettholde driften. Stortinget ser det som viktig at disse sykestuene opprettholdes, og at deres framtidige status blir avklart i forbindelse med akuttmeldingen som er ventet våren 2000.

Presidenten: Fremskrittspartiet har også her varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 14 stemmer. Fremskrittspartiet skulle ha stemt for, jf. John I. Alvheims forklaring side 1413(Voteringsutskrift kl. 20.07.06)

Presidenten: Vi går så over til rammeområde 16.

Presidenten tar igjen for seg rammeuavhengige mindretallsforslag.

Under debatten har John I. Alvheim gjort forslagene nr. 35 og 36, fra Fremskrittspartiet om, til oversendelsesforslag.

Forslag nr. 35 får da følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen å sørge for at legemidlene Aricept og Singulair innføres på ordinær blå resept.»

Forslag nr. 36 får følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen å endre regelverket for refusjon til norske pasienter behandlet i utlandet slik at spesielt avstivningsoperasjoner i ryggen utført i utlandet fullt ut blir dekket av Rikstrygdeverket. Stortinget ber videre Regjeringen å redusere behandlingstiden radikalt for søknad om refusjon for medisinsk behandling i utlandet.»

Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Det skal så voteres over de øvrige rammeuavhengige mindretallsforslag under rammeområde 16.

Det voteres over forslag nr. 38, fra Høyre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av sykelønnsordningen slik at det gis 50 pst. lønn de første tre dagene av fraværet. Deretter gis det 90 pst. av full lønn. Det innføres ikke egenandel for fravær under barns sykdom.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32, 33 og 34, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av sykelønnsordningen med innføring av to karensdager og 80 pst. sykelønn. Innsparingen tilfaller i sin helhet folketrygden.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til at gifte pensjonister får hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt uten avkorting basert på sivilstand.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til at overgangsstønaden til enslige forsørgere blir slik den var før 1999.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om retningslinjer som reelt sikrer at folketrygdens grunnbeløp utvikler seg på linje med den alminnelige inntektsutvikling.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.08.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29 og 30, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter med spesialbil tilstås statens satser ved bruk av egen bil i tilfeller der alternativet er at trygden dekker flyreise.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere på nytt hvilken refusjon Singulair bør få i lys av de innvendinger av faglig og økonomisk karakter som er fremkommet mot grunnlaget for departementets anbefaling.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 35 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.58)

Presidenten: Det skal så voteres over mindretallsforslag til rammeområde 16, og vi starter med forslag nr. 39, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner
Utgifter
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter 3 348 400 000
21 Spesielle driftsutgifter 38 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 136 300 000
50 Norges forskningsråd 4 500 000
70 Tilskudd til Nasjonalhjelpens kurator- virksomhet m.v. . 8 200 000
2603 Trygderetten
1 Driftsutgifter 35 600 000
21 Klagenemnd for utenlandsbehandling 1 750 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning 17 629 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslags- bevilgning 1 368 000 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslags- bevilgning 980 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 12 095 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 17 063 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning 1 290 000 000
74 Grunnstønad, overslagsbevilgning 1 193 000 000
75 Hjelpestønad, overslagsbevilgning 1 342 000 000
76 Menerstatning ved yrkesskade, overslags bevilgning 123 000 000
2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning
70 Pensjoner, overslagsbevilgning 83 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
70 Rehabiliteringspenger, overslags- bevilgning 3 690 000 000
71 Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning 1 000 000
72 Foreløpig uførestønad, overslags- bevilgning 357 000 000
73 Attføringshjelp 59 000 000
74 Tilskudd til biler 632 500 000
75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler 2 634 000 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål 36 000 000
79 Høreapparater 276 500 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 25 895 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 31 830 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning 205 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning 5 470 000 000
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 1 140 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 975 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning 63 000 000
74 Utdanningsstønad 2 000 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslags- bevilgning 13 500 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701)
70 Overgangsstønad, overslags- bevilgning 2 650 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslags- bevilgning 740 000 000
73 Utdanningsstønad 146 000 000
75 Stønad til flytting for å komme i arbeid 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag 1 540 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning 230 000 000
2691 Diverse overføringer m.v.
72 Andre utgifter 38 000 000
73 Refundert avgift m.v. . 5 000 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
70 Refusjon spesialisthjelp 790 000 000
71 Refusjon psykologhjelp 132 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp 247 000 000
73 Sykestønadsutgifter i utlandet 80 000 000
74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl. . 126 000 000
75 Opptreningsinstitusjoner 448 200 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt 400 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v. . 31 000 000
78 Tilskudd til Beitostølen, m.fl. . 103 600 000
2750 Syketransport m.v.
71 Skyssvederlag for leger m.v. . 320 000 000
72 Luftambulansetransport 224 000 000
73 Kiropraktorbehandling 11 000 000
75 Logopedisk behandling 18 000 000
77 Syketransport 1 173 000 000
78 Oppholdsutgifter 39 000 000
2751 Medisiner m.v.
70 Legemidler 5 420 000 000
72 Sykepleieartikler 863 000 000
73 Ortopediske hjelpemidler, m.v. . 423 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling 1 420 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene
61 Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70 193 000 000
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 149 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61 1 592 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 758 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt 370 000 000
72 Sykebehandling i utlandet 27 000 000
Totale utgifter 150 725 950 000
Inntekter
5701 Diverse inntekter
1 Administrasjonsvederlag 4 500 000
2 Diverse inntekter 108 800 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. . 45 000 000
70 Refusjon ved trafikkskade 761 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade 575 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige 1 020 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling 2 200 000
75 Refusjon overskytende bidrag 244 000 000
80 Renter 50 000 000
Totale inntekter 2 810 500 000

II

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 4 Tolketjenester og post 5 Oppdragsinntekter.

III

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet med bakgrunn i økningen av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi reduserer trygderefusjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsvarende med virkning fra 15. januar 2000.

IV

Folketrygdyteleser

Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2000 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre1):

Kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) 6 156
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til 9 384
1c. eller til 12 336
1d. eller til 18 168
1e. eller til 24 624
1f. eller til (ny sats) 30 780
2a-1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2) 3) 10 248
2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie 3) 11 016
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som under 18 år må ha særskilt tilsyn og pleie 4) 22 032
2c. eller til 44 064
2d. eller til 66 096
3a. Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) 4 000
3b. Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 5) 8 000
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn 29 076
- for hvert av de øvrige barn 6) -
- for to barn 37 932
- for tre og flere barn 42 996
  • 1. Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

  • 2. Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

  • 3. Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

  • 4. Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

  • 5. Gjelder fra 1. september 1997.

  • 6. Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

V

Stortinget ber Regjeringen avvikle referanseprissystemet for parallellimporterte legemidler fra 1. januar 2000.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Forslag nr. 37, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner
Utgifter
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter 3 410 400 000
21 Spesielle driftsutgifter 38 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 136 300 000
50 Norges forskningsråd 4 500 000
70 Tilskudd til Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v 8 200 000
2603 Trygderetten
1 Driftsutgifter 35 600 000
21 Klagenemnd for utenlandsbehandling 1 750 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning 17 629 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning 1 368 000 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning 980 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 12 095 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 17 063 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning 1 290 000 000
74 Grunnstønad, overslagsbevilgning 1 193 000 000
75 Hjelpestønad, overslagsbevilgning 1 342 000 000
76 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning 123 000 000
2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning
70 Pensjoner, overslagsbevilgning 83 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning 3 690 000 000
71 Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning 1 000 000
72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning 357 000 000
73 Attføringshjelp 59 000 000
74 Tilskudd til biler 632 500 000
75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler 2 564 000 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål 36 000 000
79 Høreapparater 276 500 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 25 895 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 31 830 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning 205 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning 5 470 000 000
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 1 140 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 975 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning 63 000 000
74 Utdanningsstønad 2 000 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning 13 500 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701)
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning 2 650 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning 740 000 000
73 Utdanningsstønad 73 000 000
75 Stønad til flytting for å komme i arbeid 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag 1 540 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning 230 000 000
2691 Diverse overføringer m.v.
72 Andre utgifter 38 000 000
73 Refundert avgift m.v. . 5 000 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
70 Refusjon spesialisthjelp 770 000 000
71 Refusjon psykologhjelp 132 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp 247 000 000
73 Sykestønadsutgifter i utlandet 80 000 000
74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl. . 144 500 000
75 Opptreningsinstitusjoner 440 700 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt 450 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v. . 31 000 000
78 Tilskudd til Beitostølen, m.fl. 103 600 000
2750 Syketransport m.v.
71 Skyssvederlag for leger m.v. 320 000 000
72 Luftambulansetransport 224 000 000
73 Kiropraktorbehandling 11 000 000
75 Logopedisk behandling 18 000 000
77 Syketransport 1 173 000 000
78 Oppholdsutgifter 39 000 000
2751 Medisiner m.v.
70 Legemidler 5 625 000 000
72 Sykepleieartikler 800 000 000
73 Ortopediske hjelpemidler, m.v. 423 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling 1 400 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene
61 Tilskudd til fastlønnsordning allmenn- leger, kan nyttes under post 70 193 000 000
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysiotera- peuter, kan nyttes under post 71 149 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61 1 542 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 733 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt 363 000 000
72 Sykebehandling i utlandet 27 000 000
Totale utgifter 150 725 950 000
Inntekter
5701
1 Diverse inntekter 4 500 000
2 Diverse inntekter 108 800 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. . 45 000 000
70 Refusjon ved trafikkskade 761 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade 575 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige 1 020 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling 2 200 000
75 Refusjon overskytende bidrag 244 000 000
80 Renter 50 000 000
Totale inntekter 2 810 500 000

II

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 4 Tolketjenester og post 5 Oppdragsinntekter.

III

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet med bakgrunn i økningen av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi reduserer trygderefusjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsvarende med virkning fra 15. januar 2000.

IV

Folketrygdyteleser

Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2000 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre1):

Kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) 6 156
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til 9 384
1c. eller til 12 336
1d. eller til 18 168
1e. eller til 24 624
1f. eller til (ny sats) 30 780
2a-1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2) 3) 10 248
2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie 3) 11 016
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som under 18 år må ha særskilt tilsyn og pleie 4) 22 032
2c. eller til 44 064
2d. eller til 66 096
3a. Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) 4 000
3b. Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 5) 8 000
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn 29 076
- for hvert av de øvrige barn 6) -
- for to barn 37 932
- for tre og flere barn 42 996
  • 1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

  • 2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

  • 3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

  • 4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

  • 5) Gjelder fra 1. september 1997.

  • 6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

V

Stortinget ber Regjeringen avvikle referanseprissystemet for parallellimporterte legemidler fra 1. januar 2000.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.09.30)

Presidenten: Vi skal nå votere over innstillingens forslag til vedtak.

Komiteen hadde innstillet:B. Rammeområde 16

(Folketrygden, sosial og helse)

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner
Utgifter
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter 3 479 400 000
21 Spesielle driftsutgifter 38 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 136 300 000
50 Norges forskningsråd 4 500 000
70 Tilskudd til Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v. . 8 200 000
2603 Trygderetten
1 Driftsutgifter 35 600 000
21 Klagenemnd for utenlandsbehandling 1 750 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning 17 629 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning 1 368 000 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning 980 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 12 095 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 17 063 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning 1 290 000 000
74 Grunnstønad, overslagsbevilgning 1 193 000 000
75 Hjelpestønad, overslagsbevilgning 1 342 000 000
76 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning 123 000 000
2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning
70 Pensjoner, overslagsbevilgning 83 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning 3 690 000 000
71 Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning 1 000 000
72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning 357 000 000
73 Attføringshjelp 59 000 000
74 Tilskudd til biler 632 500 000
75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler 2 634 000 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål 36 000 000
79 Høreapparater 276 500 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 25 895 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 31 830 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning 205 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning 5 470 000 000
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning 1 140 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning 975 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning 63 000 000
74 Utdanningsstønad 2 000 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning 13 500 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701)
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning 2 650 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslags bevilgning 740 000 000
73 Utdanningsstønad 146 000 000
75 Stønad til flytting for å komme i arbeid 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag 1 540 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning 230 000 000
2691 Diverse overføringer m.v.
72 Andre utgifter 38 000 000
73 Refundert avgift m.v. . 5 000 000
2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
70 Refusjon spesialisthjelp 770 000 000
71 Refusjon psykologhjelp 132 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp 247 000 000
73 Sykestønadsutgifter i utlandet 80 000 000
74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl. 126 000 000
75 Opptreningsinstitusjoner 440 700 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt 433 500 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v. 31 000 000
78 Tilskudd til Beitostølen, m.fl. 103 600 000
2750 Syketransport m.v.
71 Skyssvederlag for leger m.v. 320 000 000
72 Luftambulansetransport 224 000 000
73 Kiropraktorbehandling 11 000 000
75 Logopedisk behandling 18 000 000
77 Syketransport 1 173 000 000
78 Oppholdsutgifter 39 000 000
2751 Medisiner m.v.
70 Legemidler 5 385 000 000
72 Sykepleieartikler 863 000 000
73 Ortopediske hjelpemidler, m.v. 423 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling 1 400 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene
61 Tilskudd til fastlønnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70 193 000 000
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 149 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61 1 542 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 733 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt 363 000 000
72 Sykebehandling i utlandet 27 000 000
Totale utgifter 150 725 950 000
Inntekter
5701 Diverse inntekter
1 Administrasjonsvederlag 4 500 000
2 Diverse inntekter 108 800 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. . 45 000 000
70 Refusjon ved trafikkskade 761 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade 575 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige 1 020 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling 2 200 000
75 Refusjon overskytende bidrag 244 000 000
80 Renter 50 000 000
Totale inntekter 2 810 500 000

II

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 4 Tolketjenester og post 5 Oppdragsinntekter.

III

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet med bakgrunn i økningen av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi reduserer trygderefusjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsvarende med virkning fra 15. januar 2000.

IV

Folketrygdyteleser

Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2000 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre1):

Kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) 6 156
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til 9 384
1c. eller til 12 336
1d. eller til 18 168
1e. eller til 24 624
1f. eller til (ny sats) 30 780
2a-1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2) 3) 10 248
2a-2. Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie 3) 11 016
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som under 18 år må ha særskilt tilsyn og pleie 4) 22 032
2c. eller til 44 064
2d. eller til 66 096
3a. Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) 4 000
3b. Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 5) 8 000
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn 29 076
- for hvert av de øvrige barn 6) -
- for to barn 37 932
- for tre og flere barn 42 996
  • 1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

  • 2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

  • 3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

  • 4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.

  • 5) Gjelder fra 1. september 1997.

  • 6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

Vedtak som ikke påvirker bevilgningsrammen

V

Retningslinjer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden

Stortinget samtykker i retningslinjer for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden i samsvar med framlagt utkast i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.10.14)