Ursula Evje (Frp): Jeg registrerer hvor stor interesse det virker som om denne saken har for dem som har med den å gjøre.

Når vi fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget, var det på bakgrunn av at valutakompensasjonsreglene oppfattes som urimelige, svært urimelige, av studentene som studerer i utlandet, og det med rette. Det vi ønsket, var å gjenta det vi sa i 1997 om at staten må bære ansvaret for svingningene i valutakursene, og ikke den enkelte student. Vi ønsker et rasjonelt regelverk, enkle og kostnadseffektive rutiner. Det har vi ikke i dag. Jeg ser heller ikke at det som foreligger i øyeblikket, vil gi oss dette.

Vi i Fremskrittspartiet ønsker videre å sette søkelyset på saksbehandlingstiden. Jeg var inne på at vi tok dette opp i 1997, og det er helt korrekt. Vi fikk da et løfte, eller et vedtak, om at dette skulle endres øyeblikkelig, men det er fortsatt ikke endret på en slik måte at studentene er skadefrie. Dette er en lang saksbehandlingstid, hvor studentene til en viss grad lever i uvisse. Det gjenspeiler seg i den arbeidsinnsatsen som vi har her på Stortinget minimum to ganger pr. år. Ved hver eneste budsjettbehandling jeg har vært med på, har vi blitt oppsøkt og informert om hvordan situasjonen er. Dette tar tid. Videre så gjentar den samme prosedyren seg ved hver eneste behandling av revidert budsjett. Dette tar ytterligere tid.

Nå er det blitt på det rene at det ikke bare er studentene som har dette problemet, men også en del av utdanningsinstitusjonene, som er pålagt å kjøpe studieplasser i utlandet. De får heller ikke kompensert for valutasvingningene som ligger i dette, og må dekke det over sine ordinære budsjetter, hvilket går ut over det tilbudet de kan gi den enkelte student. Det betyr at det er enda mer nødvendig å se på disse reglene, som synes å være politisk vedtatt.

Den kompetansen som studentene som er ute på eget initiativ, og studentene som er der fordi de har fått kjøpte plasser, tilfører Norge, er betydelig, spesielt i et globalisert samfunn. Norge har ikke de store mulighetene til å utvikle seg i total isolasjon. Derfor er det også et spørsmål om det i det hele tatt er ønskelig at Norge skal utdanne alle sine studenter internt i Norge til enhver tid. Da er vi inne på spørsmålet om fremtidig høyere utdanning og forskning, for dersom vi ikke verdsetter utenlandsstudenter og ikke verdsetter utvekslingsprogrammer høyt nok, får vi isolasjon, og det vil senere påvirke vårt forhold til både høyere utdanning og forskning. Det som imidlertid kan være et problem, er at en del av disse studentene ikke ser ut til å vende hjem igjen, men det er en annen debatt. Det blir en debatt om de mulighetene som gis for disse til fullverdige og interessante arbeidsplasser i Norge.

Det har også vært oppe at vårt opprinnelige forslag til løsning ville medføre problemer ved tilbakebetaling av lånene. Det argumentet har jeg også hørt tidligere. Det innebærer ikke riktighet, for når lånene, stipendiene eller ordningene først blir beregnet, er det jo helt klart at det ikke er noen som tenker seg at det i utgangspunktet er beregnet i valuta, men i norske kroner. Det utgangspunktet er det ikke noe stort problem å forholde seg til.

Når det gjelder vårt opprinnelige forslag, er det ikke fremmet på nytt igjen. Det er av hensyn til studentene selv, da vi vet at det vil bli nedstemt. Det ønsket vi ikke å utsette disse studentene for.

Harald Solberg (KrF): Problemstillingen i denne saken har tidligere vært behandlet i komiteen og har ved en rekke anledninger vært fremme i den offentlige debatten.

En samlet komite støttet høsten 1998 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 prinsippet om at Statens lånekasse for utdanning blir belastet eller får gevinsten ved svingninger i valutakursene. Komiteen forutsatte at et nytt system for beregning og utbetaling av støtte skulle være på plass for studieåret 2000-2001. Senere har det, både ved budsjettbehandlingen høsten 1999 og ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i vår, blitt lagt til grunn av en ny og forbedret modell burde kunne innføres fra samme tidspunkt, altså fra studieåret 2000-2001.

Flertallet i komiteen – alle partier unntatt Fremskrittspartiet – viser til at Lånekassen fra i år har endret rutinene for utbetaling til utenlandsstudenter. Nå skjer det en etterberegning av kursen både for høst- og vårsemesteret. Flertallet peker også på tre viktige elementer i forbindelse med de nye rutinene til Lånekassen. For det første må tiden mellom beregnings- og utbetalingstidspunktet være så kort som mulig. For det andre mener flertallet at også gebyr- og tilleggsstipend må inkluderes i denne modellen. Flertallet har for det tredje pekt på at en del studenter er nødt til å forholde seg til en annen valuta enn studielandets valuta. For disse studentene bør det avklares hvordan det kan kompenseres for valutasvingningene.

På bakgrunn av dette har flertallet i komiteen – alle med unntak av Fremskrittspartiet – gitt Stortinget den tilråding at forslaget vedlegges protokollen.

Petter Løvik (H): Eg sluttar meg til sistnemnde talar, som gav ei grunngjeving for fleirtalet sine merknader i denne saka.

Eit par presiseringar er nødvendige. Det er korrekt, som representanten Evje sa, at denne saka har vore behandla fleire gonger tidlegare. Høgre har teke opp denne saka, og det er korrekt at Framstegspartiet har gitt si støtte ved fleire høve.

Det som er det viktige her, er at det ikkje er studentane som skal bere risikoen og vere valutaspekulantar – det må ligge på staten. Når vi har valt å ikkje gå inn for den ordninga at dette blir rekna om til vedkomande lands valuta frå fyrste dag, kjem det av at det her også er tilbakebetalingssider. Same kva må dette vekslast tilbake på eit eller anna tidspunkt. Det er bakgrunnen for at vi ikkje vil gå lenger enn vi gjer i dag. Vi trur vi her har funne ei ordning som er til å leve med for alle partar, og vi er opne for eventuelle forbetringar seinare.

Ursula Evje (Frp): Jeg vil først få lov til å henlede oppmerksomheten på noe som må ha vært en misforståelse.

Det står «komiteens tilråding». Dette er en enstemmig komite, hvor også Fremskrittspartiet er med i komiteens tilråding. Det vil jeg bare påpeke.

Når så representanten Løvik sier at vi har vært et slags haleheng til Høyre i denne saken, kan ikke jeg huske det, men jeg vil minne ham på debatten som Carl I. Hagen førte i forhold til statsråd Lilletun i 1997. Kanskje det kan få representanten Løvik til å få litt svingninger når det gjelder den saken?

Petter Løvik (H): Dette er ikkje tida for korkje skriving, omskriving eller referering av historia. Eg vil berre vise til Stortingstidende, som eg vil tilrå representanten Evje, å lese og der finne ut at det var Dokument nr. 8-forslaget som Høgre-representantane Jan Petersen og Siri Frost Sterri stod bak, som vart levert inn i 1997, som Høgre køyrde og som fekk støtte frå Framstegspartiet, som var bakgrunnen for at denne saka verkeleg tok av.

Stortingstidende vil gi den nødvendige avklaringa. Eg finn ikkje nokon grunn til å gå vidare inn på denne sida av debatten, som er nokså uinteressant i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.