Marit Nybakk (A) (ordfører for saken):EØS-avtalen er vår mest omfattende folkerettslige avtale og kanskje selve bærebjelken i Norges forhold til Europa. EØS-avtalen er det nasjonale kompromisset, om vi liker, som sikrer oss markedsadgang til Europa og dermed også framtidig velferd. EØS-avtalen er dynamisk og fleksibel, har institusjonelle løsninger, et beslutningsapparat og et apparat for tvisteløsninger.

Jeg tror det er viktig når Europa-meldingen skal drøftes i Stortinget, at vi er oss bevisste at EØS-avtalen også er en skjør avtale – med EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein på den ene siden og et økende antall EU-land på den andre. Det er nok bl.a. slik at f.eks. Spania og Italia synes at denne avtalen er svært gunstig for de rike EFTA-landene.

For oss er det viktig å verne om EØS-avtalen, kanskje også skape økt bevissthet hos folk flest om avtalens betydning for Norge. Forslagsstillerne til Dokument nr. 8:88 for 1999-2000 har fremmet forslag om at Regjeringen i den kommende Europa-meldingen samtidig fremmer forslag overfor Stortinget om hvordan vi kan styrke EØS-arbeidet slik at vi sikrer større åpenhet og sterkere og bredere innflytelse i beslutningsprosessene.

En enstemmig komite deler forslagsstillernes synspunkter og vil understreke betydningen av mer informasjon om og større legitimitet for EØS-arbeidet hos folk flest, og mener dette er blant de temaene som bør drøftes gjennom Stortingets behandling av Europa-meldingen. Komiteen ser det også som naturlig at en konkret oppfølging av Europa-meldingen kan være en årlig melding til Stortinget – eller eventuelt en rapport eller redegjørelse – om arbeidet med EØS-saker. Men dette må komiteen ta opp til behandling når meldingen foreligger, ikke forskuttere på det nåværende tidspunkt i forslags form eller vedtaks form.

Men jeg tror vi alle har et ansvar for å få ut informasjon om EØS-avtalen og dermed bedre kunnskapen om avtalen, hvorfor den er nødvendig som pilaren i vår aktive Europa-politikk for å sikre Norges – og dermed det norske folks – interesser, men også om hvor skjør den er med den integrasjonsprosessen og den kommende utvidelse som skjer i EU. I tillegg bør vi påta oss et ansvar for å få fram at vi ikke på den ene siden kan forsvare avtalen, for så å fremstille det som en kurant sak å si nei til innholdet eller deler av innholdet i avtalen. Ingen regjering har f.eks. hittil lagt ned veto mot enkeltdirektiv. Mer informasjon og kunnskap om og større deltakelse i og større legitimitet for EØS-arbeidet i befolkningen bør på dette grunnlaget være viktige områder å drøfte når Europa-meldingen kommer. Og på den bakgrunn vil jeg også berømme forslagsstillerne.

Med dette anbefaler jeg komiteens enstemmige innstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett – og anser det for vedtatt.