Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) (komiteens leder): Budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet gav en økning på Miljødepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter. Denne økningen gir oss muligheten til å styrke enkelte prioriterte områder utover de satsingene som er i Regjeringens budsjettforslag.

Norge er en olje- og gassnasjon. Det vil derfor være av stor betydning i fremtiden at vi også tilrettelegger for bruk innenlands av våre gassressurser. I dag bruker vi bare i underkant av 1 pst. i Norge, resten blir eksportert. Målsettingen må være at vi greier å øke andelen slik som vi nå legger til rette for, og at vi da kan legge grunnlaget for en ny industriepoke i vårt land, nemlig ved at vi tar gassen i bruk. I tillegg til industrialisering basert på vår gassproduksjon er transportsektoren og oppvarming de mest nærliggende områdene å ta gassen i bruk på. Regjeringens forslag om å bevilge 20 mill. kr til et gassrørprosjekt i Bergen vil bidra til å skyte fart i tilretteleggingen av økt bruk av naturgass, bl.a. i Bergensområdet.

Det blir også arbeidet med tilsvarende prosjekter flere andre steder i landet. Enkelte steder, som i Nord-Rogaland, er naturgass allerede en viktig energikilde på mange områder. Det er gledelig å kunne konstatere at stortingsflertallet nå åpner for å gi støtte til slike prosjekter også andre steder enn i Bergensområdet. Det gir viktige signaler til alle som deltar i arbeidet for å ta gassen i bruk på land, og i neste omgang må det være andre prosjekter også som må kunne få slik støtte.

I transportsektoren er LNG-gassen nå veldig viktig og svært aktuell å ta i bruk. Komiteen peker på at det er viktig at det skapes et marked for LNG, slik at systemet for produksjon og distribusjon blir regningssvarende.

I denne innstillingen ber også en samlet komite Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. En slik melding vil gi Stortinget en god anledning til å drøfte dette i lys av den utviklingen som nå er på ulike områder.

Det ligger et stort effektiviseringspotensial i å se flere energikilder i sammenheng. Dette ble bl.a. drøftet i Stortinget den 23. oktober i forbindelse med en interpellasjon jeg reiste til olje- og energiministeren. I komiteens innstilling om endringer på statsbudsjettet for 2000 ber vi nå Regjeringen vurdere slike løsninger og komme tilbake til Stortinget med en vurdering.

Bruk av spillvarme fra industrien og forbrenningsanlegg har et stort potensial. Fjernvarmeanlegg vil fra neste år få fritak for elavgiften på strøm som brukes til å drive anleggene.

Jeg vil også peke på dette med grønne sertifikater, som komiteen nå også legger inn i sin innstilling. Komiteen har merket seg arbeidet som pågår i EU for å lage et system for såkalte grønne sertifikater i kraftmarkedet. Komiteen ser fordeler ved at Norge parallelt med EU setter i gang en utredning av tilsvarende system i Norge. Den norske kraften er rein. Nesten all kraft vi produserer i dag, er fra fornybare energikilder. Vi skulle derfor ha store fordeler i det europeiske energimarked dersom et slikt system etableres.

Det var fra Regjeringens side lagt opp til en liten økning på Miljøverndepartementets budsjett i forhold til inneværende år. Gjennom budsjettavtalen er budsjettet økt ytterligere for dette departement. Jeg vil nevne bl.a. Kartverket, som gjennom budsjettavtalen er styrket med 20 mill. kr. Behovet for moderne og elektroniske sjøkart er svært påkrevd; det er kjent for alle, ikke minst på bakgrunn av de tragiske ulykkene som har vært. Skal vi nå Stortingets målsetting om å dekke norskekysten med nye kart innen 2006, vil det kreve enda større bevilgninger de nærmeste årene. Det må vi ha klart for oss, og føringen i energikomiteen er helt klar på dette punkt: Dette skal være på plass innen 2006.

Arbeidet for å sikre det biologiske mangfoldet er styrket gjennom budsjettforslaget, og gjennom budsjettavtalen. De ville laksestammene er truet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men også av sur nedbør. Over 20 vassdrag er nå rammet av denne smitten, og utfordringene vi står overfor, er enorme. Her må vi stole på forskerne og bruke de metodene som er nødvendige for en forsvarlig bekjempelse av denne parasitten. Arbeidet med å bevare de ville laksestammene må ha høy prioritet, og vi ser fram til Regjeringens oppfølging av Villaksutvalgets innstilling. Det vil også stå sentralt i arbeidet her.

Miljøgiften PCB er en stor trussel mot miljøet og det biologiske mangfoldet. Vi er kjent med at PCB forårsaker at polarmåker dør, svalbardrøye utvikler to hoder, og isbjørnen blir tvekjønnet. Det er klart at dette gir alvorlige signaler som vi nå må følge opp. Det viser at forskningen på dette området må holde fram og intensiveres. Men like viktig er det at det blir lagt planer og iverksatt arbeid for opprensing av havner og fjordbunner. Det haster med å komme i gang også på dette området, og arbeidet vil kreve meget store ressurser.

Vi må dessverre konstatere at klimaforhandlingene i Haag ikke førte fram til en avtale. Det er likevel fortsatt mulig å komme fram til enighet. Regjeringen må påvirke det internasjonale arbeidet for at vi skal lykkes neste gang partene kommer sammen. Selv om vi ikke har en avtale i dag, må vi starte arbeidet for nasjonale tiltak, herunder å utvikle et nasjonalt kvotesystem. Dette understreket også miljøvernministeren i sin redegjørelse for Stortinget den 30. november i år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (Frp): Stortinget har i lengre tid ventet på en sak som skulle avgjøre Statoils fremtid og den fremtidige forvaltningen av SDØE-andelene. Saken ble utsatt flere ganger av Bondevik-regjeringen, og da vi fikk regjeringsskifte i vår, klarte heller ikke Stoltenberg-regjeringen å legge fram en sak om dette før sommeren, som først varslet. Saken har nå vært behandlet på Arbeiderpartiets landsmøte, og jeg har registrert i media at representanten Nordtun har arbeidet aktivt for å få til en delprivatisering og børsnotering av Statoil, noe som også landsmøtet vedtok, så vidt jeg har registrert. Jeg reagerer derfor med forbauselse på at representanten Nordtun og Arbeiderpartiets stortingsgruppe ikke vil støtte et forslag om å be «Regjeringen legge til rette for en delprivatisering og børsnotering av Statoil».

Forslaget i innstillingen er riktignok ikke fremmet ennå, men det er så rundt formulert at det ikke tar stilling til hvor mye av selskapet som skal på børs. Det er derfor grunn til å spørre representanten Nordtun om Arbeiderpartiet her stemmer mot noe de egentlig er for. Er muligens årsaken til dette at forslaget ikke kommer fra Arbeiderpartiet, og at de heller ønsker å finne opp kruttet på nytt når statsråden skal legge fram forslag om dette senere?

Tore Nordtun (A): Replikken til meg gikk på den videre organiseringen av Statoil. Representanten Vaksdal viste til den grundige behandlingen Arbeiderpartiet har hatt av denne saken, og det er riktig. Etter det jeg forstår nå, vil Regjeringen komme til Stortinget med denne saken før jul. Det er slik en skikkelig og grundig saksbehandling skal være. Vi må nemlig også ha saken til Stortinget når det gjelder dette viktige oljepolitiske spørsmålet. Og den kommer, den er bebudet.

Jeg ser også fram til et samarbeid med Fremskrittspartiet hvis de modererer seg når det gjelder å ta fatt på de viktige retningslinjer for energipolitikken vår i framtiden, herunder også en alliansebygging for Statoil, slik at Statoil kan bli det store energi- og industriselskapet. Det bør vi ha et bredest mulig flertall for i Stortinget.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): I innstillingen understreker en nesten samlet komite betydningen av SFT som

«en tung faglig aktør i miljøforvaltningen, både som retningsgiver og utøver».

Samtidig som Arbeiderpartiet er med på slike merknader, opplever vi at Regjeringen parallelt med dette over-styrer SFT og ekskluderer SFT fra på selvstendig faglig grunnlag å vurdere CO2-utslipp i forhold til forurensningsloven i forbindelse med behandlingen av utslippstillatelsen fra Skogn-kraftverket.

Som Aftenposten helt riktig sier i sin leder den 30. november:

«SFT har fattet sin del av beslutningen med påholden penn.» SFT ble «i praksis bundet på hender og føtter».

Og Forurensningstilsynet har for sin del ikke kommet med en eneste faglig begrunnelse for utslippstillatelsen til Skogn. Tvert imot har man fått klare rammer fra Miljøverndepartementet for sin behandling. Det har SFT-direktøren selv uttalt. Og tidligere statsminister Kåre Willoch har kalt dette for innføring av en ny statsskikk. Det er jeg helt enig i, og dette er meget uheldig. Det prinsipielt riktige ville være å la SFT gjøre jobben sin og foreta en faglig og selvstendig vurdering i forhold til forurensningsloven, og så fikk heller Miljøverndepartementet omgjøre SFTs vedtak i neste omgang ut fra politiske vurderinger og det etter hvert så berømte stortingsvedtaket fra mars.

Jeg vil veldig gjerne høre representanten Nordtuns forklaring på dette. Kan representanten Nordtun forklare sammenhengen mellom merknaden om SFT som en tung og faglig aktør i miljøforvaltningen både som retningsgiver og utøver, slik vi skrev det i innstillingen, og det å frata SFT sitt selvstendige faglige ansvar på det klimapolitiske området, som jo er den største miljøpolitiske utfordringen vi faktisk står overfor? Er SFT tung og faglig på absolutt alle andre områder enn klima og CO2 ?

Tore Nordtun (A): SFT har vi i dag, vi skal ha det i framtiden, og SFT skal styrkes. Til replikken som kom til meg om gasskraftverk, for det er jo det som ble tatt opp her, så må jeg understreke på nytt hva Stortinget vedtok den 9. mars i år, og som hadde visse følger for forskjellige ting her i Stortinget. Om det står det bl.a.:

«Behandlingen av omgjøringssakene og eventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverk forutsettes å skje innenfor forurensningslovens rammer, og slik at følgende retningslinje legges til grunn:»

Dette er representanten Hilde Frafjord Johnson meget godt kjent med, og det er disse retningslinjene SFT nå arbeider etter.

Men dette gir meg også en anledning til å kommentere et forslag som framkom i dag fra de kjente sentrumspartiene. Der står det bl.a. «uten bindinger». Jeg må jo si til sentrumspartiene at de går meget langt når de nå i dag fremmer et forslag om at SFT «uten bindinger på selvstendig og faglig grunnlag kan behandle alle utslippssøknader». SFT har i dag en rekke bindinger. De står overfor en virkelighet hvor det er haugevis av paragrafer de arbeider etter daglig. Jeg fant derfor grunn til å sitere vedtaket fra et flertall på Stortinget av 9. mars i år om hvilke retningslinjer SFT arbeider etter.

Bent Høie (H): Først vil jeg si meg enig i det Tore Nordtun startet med, nemlig satsingen på bruk av naturgass på land. Det er helt åpenbart at med den kraftige kritikken som nåværende statsråd Akselsen kom med under den forrige regjeringen i den forrige budsjettdebatten om deres satsing på naturgass, så må Regjeringen her følge opp. Men problemet er at de følger ikke sterkt nok opp, og det skal vi komme tilbake til.

Men Tore Nordtun tok også opp PCB-problematikken, og han beskrev på en utmerket måte hvilke alvorlige utfordringer vi her står overfor. Både Regjeringen og Stortinget har tidligere omtalt dette som en av våre farligste forurensninger og en av våre største utfordringer. Svaret fra Regjeringen og sentrum på denne utfordringen er i dette statsbudsjettet en økning på 2 mill. kr. Det er en økning som på ingen som helst måte står i forhold til den beskrivelsen som både Tore Nordtun og Regjeringen har kommet med i denne saken.

Så sier Tore Nordtun at vi trenger flere planer. Nei, i denne saken trenger vi ikke flere planer, i denne saken trenger vi en offensiv satsing og konkrete tiltak. Hvordan vil Tore Nordtun beskrive den satsingen som Regjeringen legger opp til her – altså 2 mill. kr – i forhold til den beskrivelsen som han selv har gitt av dette problemet?

Tore Nordtun (A): Jeg kunne godt ha tenkt meg en enda større satsing på dette området som representanten Høie tar opp. Situasjonen er høyst alvorlig, men tross alt er det nå plassert mellom 70 og 80 mill. kr innenfor det forskningskapitlet som vi steller med. Fra politisk hold, også fra Høyres representanter, er behovet for forskning på og utvikling av prosjekter på dette området tatt opp gjentatte ganger. Vi er i det hele tatt ikke innstilt på å redusere eller stoppe, men det er slik at hovedpotten på kap. 1410, for å bruke det uttrykket, kanaliseres over til Forskningsrådet, og det er Forskningsrådet som da bestemmer den fordelingen som er ute og går her. Vi har nå gitt de politiske signalene og tilrettelagt for at den forskningen som har vært der, skal videreføres og intensiveres.

Jeg vil også vise til de internasjonale samarbeidsavtalene vi har innenfor dette området, og også de internasjonale prosjektene som ikke bare må fullføres, men videreutvikles, slik at vi får mer dokumentasjon enn det vi allerede har, og vi kan ta de åtgjerder som er nødvendige for å få redusert og få bukt med disse uhyrlige skadevirkningene på sikt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Vaksdal (Frp): Da Regjeringen la fram sitt budsjettforslag i oktober, hadde jeg på flere områder vanskelig for å tro det jeg leste. Her kom en regjering utgått av Det norske Arbeiderparti med forslag om elavgift på kraft til industrien i tillegg til konjunkturavgift som i realiteten ikke var noe annet enn en økning av arbeidsgiveravgiften, avgifter som hvis de ble vedtatt, ville medført kostnadsøkninger for konkurranseutsatt kraftkrevende industri som de færreste kunne overleve med. Og i bakgrunnen kunne vi høre LO-leder Yngve Hågensen som lovpriste budsjettforslaget og sa at dette var det beste budsjett for Norge på lang tid, et budsjett som hvis det ble vedtatt, ville medført at tusenvis av hans medlemmer ville bli satt på porten. Nå gikk det ikke fullt så galt, men til erstatning for dette fikk vi en annen merkverdighet:

I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene heter det i punkt 15 bl.a.:

«Regjeringens forslag om el-avgift…på industrien…frafalles. Det innføres i stedet en ordinær el-avgift på industriens forbruk av kraft til administrasjon og annen virksomhet. Avgiften skal ikke pålegges elektrisitet til bruk til produksjon.»

Denne raritet bærer preg av å være sydd sammen av skrivebordsteoretikere som aldri har satt sine ben i en industribedrift.

Her skal en altså betale avgift på den strøm som går til belysning, kontormaskiner og lignende, mens produksjonsrettet utstyr skal være fritatt for avgift. Det er mange som spør seg om dette i det hele tatt lar seg gjennomføre i praksis, og hvem i all verden skal kontrollere at dette etterleves? Vi kan imidlertid slå fast at den nye vekstnæringen i Norge blir produksjon og salg av strømmålere, som følge av dette vedtaket.

Jeg vet ikke om ordet «latterlig» er et parlamentarisk uttrykk, men jeg har ikke vært i stand til å finne et annet ord som er dekkende for dette.

Regjeringen foreslo også en kraftig økning av elavgiften til forbruker, og denne er ytterligere forverret av budsjettavtalen med sentrumspartiene.

Fremskrittspartiet vil selvfølgelig ikke være med på disse avgiftsøkningene. Vi har i Norge rikelig tilgang på energi. Vi produserer nærmere 3 000 TWh i form av kraft, olje og gass, og vi klarer å bruke bare 6-7 pst. av dette selv, resten går til eksport.

Fremskrittspartiet mener at denne energirikdommen må komme det norske folk og norsk næringsliv til gode Vi mener videre at det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energikilder, uten noen som helst subsidiering fra det offentliges side. Vi vil heller ikke bruke skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og ei heller bruke avgifter for å endre eller redusere forbruket.

Det er gjennom mange år skapt en myte om at vi i Norge er noen store energisløsere. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Flere undersøkelser viser at norske husholdninger ikke har større energiforbruk enn husholdninger i andre land vi normalt sammenligner oss med. I tillegg må vi huske på at tilgangen på store mengder kraft til konkurransedyktig pris har spilt en avgjørende rolle for industrireising, verdiskaping og velstandsutvikling over det ganske land gjennom store deler av det forrige århundret.

Så til oljesektoren.

Høye oljepriser og høy dollarkurs i tillegg til relativt høy oljeproduksjon medfører at denne viktige næringen tilfører landet store inntekter. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisene. Vi ser dessverre en nedgang i prisene de siste dagene, uten at det så langt iallfall har vært urovekkende.

Sist vi hadde et kraftig fall i oljeprisene, medførte dette at en rekke utbygginger på sokkelen ble utsatt eller skrinlagt. Dette rammet leverandørindustrien spesielt hardt, med både oppsigelser og permitteringer, og dessverre også oppsplitting av kompetansemiljøer det hadde tatt flere tiår å bygge opp.

Komiteen har nylig hatt til behandling St.meld. nr. 39 for 1999-2000 om olje- og gassvirksomheten, som skal behandles her i salen den 18. desember, og jeg ser også fram til en gjennomgang av skatteregimet på sokkelen.

Jeg håper at resultatet av dette samlet vil styrke norsk sokkels konkurransekraft, slik at vi forhåpentligvis unngår de store svingningene i utbyggingstakten.

Fremskrittspartiet mener vi må legge forholdene bedre til rette for utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til for kraftproduksjon, og vi er tilfreds med at en enstemmig komite ber Regjeringen komme tilbake med en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge.

Vi mener også at tiden er overmoden for en delprivatisering og børsnotering av energiselskapene Statoil og Statkraft, og fremmer også i år forslag om dette.

I budsjettavtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene er de økonomiske rammene innenfor rammeområdene 12 og 13 etter vår mening altfor høye. Vi vil derfor i år som i fjor ikke legge fram alternative forslag innenfor disse nye rammene, da dette vil ødelegge den totale budsjettprofil vi har lagt opp til. Vi vil imidlertid vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innenfor rammeområdene 12 og 13, som er gjengitt i innstillingen.

Jeg vil med dette ta opp forslag nr. 5 på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, forslagene nr. 7, 8 og 9 på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre og forslag nr. 10 på vegne av Fremskrittspartiet.

Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A): Jeg lyttet spesielt til dette innlegget fra Fremskrittspartiet ved Vaksdal, for det partiet har hatt et spesielt syn på forurensningsproblematikken. Og jeg viser da til representanten Korsbergs innlegg etter miljøvernministerens redegjørelse fra Haag-drøftingene, hvor han uttrykte glede over at avtalen ikke ble noe av.

I innstillingen har Fremskrittspartiet en rørende omtale av kalking av norske elver – en rørende omtale av kalking av norske elver! De må kalkes, for nå er den sure nedbøren i ferd med å kjøve alle vassdragene. Men samtidig sier Fremskrittspartiet at det er intet problem med forurensning, og stor glede over at Haag-drøftingene brøt sammen! Hvordan rimer dette? Er det slik at vi bare skal pøse på med kalking og la atmosfæren dø fullstendig – bare vi får kalk nok?

Øyvind Vaksdal (Frp): Det er for så vidt riktig som Nordtun hevder, at vi har et litt annet syn på Kyoto-problematikken og CO2-utslipp enn flertallet i denne salen. Og så blander han dette plutselig sammen med kalking. Det er jo vitenskapelig bevist at svovelutslipp har medført store problemer for norske elver, og vi i Fremskrittspartiet har hvert år gått i bresjen for å øke de bevilgningene. Dette er bevist, det andre mener vi ikke er tilstrekkelig bevist.

Når det gjelder vår miljøholdning, kan jeg også vise til et forslag vi hadde i finansdebatten om å la svovelavgiften gå inn i et fond som nettopp skulle gå til miljøtiltak, som skulle gå til reduksjon av svovelutslipp, slik at vi kunne oppnå målsettingene i Gøteborg-protokollen. Dette forslaget har ikke oppnådd flertall her, men vi ønsket å erstatte de fiskale avgiftene med en avgift som skulle gå til reelle miljøtiltak.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil gjerne følge opp noe av det som Tore Nordtun var inne på om det motsetningsfylte i Fremskrittspartiets politikk på miljøsiden. Den er fylt av motsetninger, og jeg vil gjerne påpeke en til.

De frivillige organisasjonene i Norge er viktige bidragsytere i den offentlige debatten. De har vært pådrivere i viktige prosesser som har resultert i at også vi som politikere har grepet tak i utfordringer som vi kanskje tidligere ikke har vært våkne for. Kristelig Folkeparti er opptatt av å tilrettelegge for at det frivillige Organisajons-Norge kan fungere på en god måte, litt uavhengig av om de er såkalt politisk korrekte eller ikke.

Det som forundrer meg, er jo at Fremskrittspartiet gjerne også vil fremstå med den samme profil i forhold til de frivillige organisasjonene, men samtidig legger de inn en merknad i innstillingen som vi behandler i dag, hvor det heter at Fremskrittspartiet er på «prinsipielt» grunnlag imot enhver form for offentlig støtte til frivillige organisasjoner.

La meg peke på at dette er det samme som stod i innstillingen i fjor. Og da jeg konfronterte representanten Vaksdal med dette i et replikkordskifte i fjor, uttrykte Vaksdal at det var et arbeidsuhell. Og da må jeg stille Vaksdal spørsmålet: Hvor ofte kan man tillate seg arbeidsuhell i innstillinger i en budsjettbehandling? Er dette et arbeidsuhell, eller kan vi fortsatt regne med at Fremskrittspartiet vil stille opp for det frivillige Norge?

Øyvind Vaksdal (Frp): Representanten Rahm var forbauset over at Fremskrittspartiet hadde de samme prinsippene i år som i fjor; det får stå for hans regning.

Han nevnte frivillige organisasjoner, og jeg kunne være fristet til å bruke den engelske betegnelsen NGO s, Non Governmental Organisations, de skal altså være frivillige og skal stå på egne bein uavhengig av offentlig innblanding. Og det gjør de jo ikke hvis vi skal, jeg skal ikke si kjøpe, men i alle fall betale disse organisasjonene. Da står de ikke på egne bein, og er heller ikke frie. Derfor ønsker vi at disse skal stå på egne bein økonomisk og være mest mulig fri for offentlig innblanding – også økonomisk.

Jan Tore Sanner (H): Vi opplever et tidsskille i miljøpolitikken, hvor den gamle miljøpolitikken, som var forbundet med striskjorte og havrelefse, og hvor det ble konstruert et motsetningsforhold mellom verdiskaping og miljø, er på vei ut, mens en ny og moderne miljøpolitikk er på vei inn. Internasjonalt ser vi at det er de liberale og konservative partiene som har gått i front for å skape den nye miljøpolitikken som har fokus på kostnadseffektivitet, på internasjonalt samarbeid og på forskning og teknologisk utvikling. Det er med utgangspunkt i forvalteransvaret at Høyre, også i Norge, ønsker å ligge i front innenfor den nye og moderne miljøpolitikken.

Jeg hadde håpet at vi også kunne ha Fremskrittspartiet med på det laget i og med at Fremskrittspartiet i hvert fall i en del sammenhenger ønsker å markere seg som et parti på høyresiden i norsk politikk. Går man igjennom Miljøverndepartementets budsjett og også helheten i Fremskrittspartiets politikk, så ser man at det er ikke bare internt i partiet at Fremskrittspartiet bruker sterk lut. Man bruker også meget sterk lut når man vasker Miljøverndepartementets budsjett. Alt som har med forebygging og føre var-prinsippet å gjøre, men også innenfor forsk-ningsområdet, bruker man både dolker og økser for å få ut fra budsjettet, bortsett fra ett område, som også har vært inne i debatten før i dag: kalk. Når det gjelder kalk, er Fremskrittspartiet patent, og mer patent enn noen andre – her skal det virkelig brukes penger. Men det er etter at skaden er skjedd. Når vi ser på forebygging, føre var og forskning for å unngå og begrense fremtidige skader, er Fremskrittspartiet borte vekk.

På Fremskrittspartiets landsmøte ble det signalisert at nå skulle man moderere seg, nå skulle man få en ny miljøpolitikk. Man hadde vel til og med ambisjoner om å få laget et miljøpolitisk program, man laget det ikke selv, men man satte det ut på anbud.

Hvor er det blitt av den nye miljøpolitikken fra Fremskrittspartiet, og hva er det den inneholder? Det hadde det vært spennende å bli innviet i.

Øyvind Vaksdal (Frp): Fremskrittspartiets miljø-politikk baserer seg på fakta, og ikke på det som noen forskere tror på, men andre ikke tror på.

Det ble mye kalk dette, men det er riktig som også denne representanten var inne på, at vi har økt bevilgningene til kalk. Vi har også sagt en del positivt om forskning på «gyro», men vi går ikke så langt som Høyre gjør. Høyre liker jo å fremstille seg som et næringslivsparti, men går faktisk nå i fremste rekke for langt på vei å undergrave vår stilling som den nest største oljeeksportøren i verden, ved at man sparker bein under bruk av fossilt brennstoff på den måten som vi ser til daglig i dag.

Så vi baserer våre ting på fakta. Vi kan ikke ta konsekvensen av det som noen forskere tror, og andre ikke tror, men vi må vente til vi får dette vitenskapelig bevist.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Noe av det som ble sterkest kritisert da Regjeringen la frem sitt statsbudsjett, var miljøprofilen – ikke først og fremst på grunn av forslaget til miljøbudsjett, men bl.a. på grunn av kuttet i bevilgningene til energiøkonomisering og nye fornybare energikilder, kuttene i miljøvennlig transport, kombinert med lavere bensinpris og manglende kollektivsatsing. Dette har klimapolitiske implikasjoner.

Miljøinnsatsen måles ikke bare i antall kroner i et departement, men i prioriteringene på tunge områder som samferdsel og olje og energi. Med budsjettforliket med sentrum er miljøprofilen bedret i 2001-budsjettet. Det gjelder bl.a. en betydelig satsing på kollektivtrafikken med 150 mill. kr, og det gjelder fritaket for moms. Energi- og miljøsiden har også fått et løft. Totalt er miljøinnsatsen styrket med 110 mill. kr. Men kroner og øre er ikke nok, politiske grep kan være like viktige. Her innebærer budsjettforliket også viktige skritt i riktig retning. Her har Arbeiderpartiet dessuten bidratt konstruktivt.

La meg likevel få fremføre to bekymringer. Den første dreier seg om SFTs rolle. I innstillingen understreker en nesten samlet komité betydningen av Statens forurensningstilsyn som en tung og faglig aktør i miljøforvaltningen, både som retningsgiver og utøver. Samtidig som flertallet skriver seg inn på slike merknader, opplever vi at Regjeringen overstyrer SFT, og fratar SFT ansvaret for på selvstendig faglig grunnlag å vurdere CO2-utslipp i forhold til forurensningsloven i behandlingen av utslippstillatelsen for Skogn-kraftverket. SFT kommer nemlig ikke med en eneste faglig begrunnelse for frislippet i utslippstillatelsen. SFT henviser bare til at de har fått klare rammer for sin behandling fra Miljøverndepartementet. Disse er som kjent basert på tidligere stortingsvedtak. Tidligere statsminister Kåre Willoch har kalt dette innføring av en ny statsskikk. Det er jeg helt enig i. Det prinsipielt riktige ville være å la SFT gjøre jobben sin, foreta en faglig vurdering i forhold til forurensningsloven, og så fikk heller Miljøverndepartementet omgjøre SFTs vedtak i neste omgang ut fra politiske vurderinger og stortingsvedtak. Det ville være å følge opp merknadene i innstillingen. Dette er også bakgrunnen for det forslaget som er omdelt i salen. Vi skal komme nærmere tilbake til denne saken den 18. desember.

Den andre bekymringen dreier seg om oppfølgingen av energimeldingen. I dette første energi- og miljøbudsjettet etter energimeldingen ligger bevilgningene til enøk og nye fornybare energikildene allerede godt under vedtatte mål. Det er uheldig. Også etter påplusningene i forbindelse med budsjettforliket er vi et stykke unna målet. Storting og regjering bør finne mekanismer for å sikre mer stabile og forutsigbare bevilgninger, slik at den vedtatte satsingen blir gjennomført. Det er flere måter å gjøre dette på. Jeg er glad for at én av dem, en ordning med et pliktig grønt sertifikatsystem, nå skal utredes, slik en nesten samlet komité går inn for.

Ordningen bør legges opp på noenlunde samme måte som i de sju EU-landene som nå planlegger grønne sertifikat-systemer, med andre ord knyttet til nye fornybare energikilder. Det er også svært viktig at en tar sikte på at ordningen gjelder for utbygginger fra 1. januar 2000, slik at aktørene ikke nå utsetter viktige investeringer i nye fornybare energikilder i påvente av at en slik ordning utredes og innføres. Dette har skjedd bl.a. i Tyskland. Innføring av grønne sertifikater vil gi en markedsbasert satsing på nye fornybare energikilder. Det kan gi «grønne aktører» det markedet de trenger for å skape forutsigbarhet for sin satsing. Og jeg vil be olje- og energiministeren bidra til en oppfølging i denne retning.

På bevilgningssiden bør det vurderes å knytte en viss øremerket andel av elavgiften direkte til bevilgningene for enøk og nye fornybare energikilder. Da er man sikret kontinuitet i bevilgningene. Dette grepet har man foretatt i forhold til overføringstariffen og finansieringen av en-økorganet. Det er mulig å legge opp til tilsvarende bindinger i forhold til en andel av elavgiften. Gjennom økningen i elavgiften legges det nå uansett opp til at forbrukerne får et større incentiv til energisparing, samtidig som det blir mer penger til å satse på energiøkonomisering og på nye fornybare energikilder. Økningen på 60 mill. kr bidrar til det. Men igjen, det er godt under nivået i energimeldingen, og derfor vil jeg be energiministeren spesielt vurdere tiltak for å sikre forutsigbarhet.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi dessuten tilfreds med at fjernvarmeprosjekter nå kan gis på flerårig basis, og at taket skal justeres i takt med nivået på bevilgningene, slik en gikk inn for i budsjettforliket. Det skal gjøre det mulig å satse i større skala på fjernvarmeprosjekter. Det er også av viktig prinsipiell og praktisk betydning at satsingen på fornybare energikilder nå vil bli skilt fra satsingen på naturgass gjennom opprettelsen av egen post. Dette er viktig for å hindre at naturgassinvesteringene «spiser opp» satsingen på mer miljøvennlige energikilder, enøk og nye fornybare energikilder. Skal vi få et best mulig sluttresultat klimamessig, må vi satse mest på de mest miljøvennlige grepene og sørge for naturgassatsing der dette best kan erstatte mer forurensende energikilder. Det ene må ikke komme til erstatning for det andre. Da blir resultatet dårligere for miljøet og for klimaet.

Opprettelsen av det nye enøkorganet vil også bidra til økt satsing på nye fornybare energikilder, de mest miljøvennlige energikildene. Samtidig ønsker Kristelig Folkeparti økt satsing på naturgass til erstatning for mer forurensende energikilder. Men dette bør ikke blandes sammen. Naturgass er ingen fornybar energikilde. Det er bakgrunnen for at dette ikke bare bør skje ved egne bevilgninger – altså naturgassatsing ved egne bevilgninger – men ved etablering av et eget gassenter som naturlig bør ligge i Haugesund-området, slik SV og sentrumspartiene i dag foreslår. Fra Kristelig Folkepartis side stiller vi oss nok litt undrende til Arbeiderpartiets ulike manøvrer i denne saken. Hva mener man egentlig om enøk-organet? For her er innstillingen mildest talt tvetydig. Representant Bror Yngve Rahm vil komme mer inn på dette og på satsingen på naturgass i sitt innlegg senere i debatten.

Ved siden av de tyngre omleggingene som er nødvendig for å gjøre noe med klimaendringene, er det viktig å ta vare på både naturarven og kulturarven i mer tradisjonell forstand. Her vil jeg særlig framheve bevilgningene til Tautra. Gjennom et spleiselag har sentrum og Arbeiderpartiet i to ulike komiteer nå sørget for at det settes av 20 mill. kr fra samferdsels- og miljøsiden for å sikre en bru til verneområdet på Tautra. Dette innebærer at en kan kvitte seg med den ødeleggende moloen. Nå kan verneområdet bevares, slik at en unngår at det fjernes fra listen over verneverdige områder i henhold til internasjonale konvensjoner. Dette er en svært viktig miljøseier. For miljøvernministeren må det være godt å slippe en pinlig internasjonal affære som dette kunne ha blitt.

Det er også andre mindre, men ikke mindre viktige seirer i budsjettet. Jeg tenker her særlig på to områder: på tiltak for å berge villaksen og på kulturminner. Nok en gang har Stortinget sørget for å hindre kutt i kalkingsbevilgningen og sørget for at den holdes på et stabilt høyt nivå. I tillegg har vi i budsjettbehandlingen sikret midler til behandling av Steinkjervassdraget for Gyrodactylus salaris. Det kan synes som en liten sak, men det innebærer i realiteten at om lag 25 vassdrag til Trondheimsfjorden kan bli berget. Det er liten tvil om at smittefaren fra Steinkjervassdraget kunne fått dramatiske konsekvenser for laksebestanden nettopp i dette området. Med denne bevilgningen har arbeidet for å verne om villaksen fått en økning på 12 mill. kr når kalking ikke er medregnet.

Nå må imidlertid miljøforvaltningen sette full fart på arbeidet med å finne alternativer til rotenonbehandling. Dette er svært viktig, og det haster. Med dagens bevilgning har man mulighet til det, og jeg regner med at miljøvernministeren også vil følge opp i forhold til dette.

Så til kulturarven. I det budsjettet som Regjeringen la fram, hadde kulturminnearbeidet fått prioritet. Med dagens budsjettbehandling er arbeidet for vern av kulturminner blitt ytterligere styrket. Dette har vært en lenge påkrevd budsjettøkning. Kulturminnevernet har fått en stemoderlig behandling i Norge i altfor mange år. Det har egentlig vært temmelig skammelig at vi ikke har klart å prioritere dette området høyere i fellesskap. Jeg håper derfor at det felles løft vi her har bidratt til, ikke bare blir et blaff, men signaliserer en ny kurs for satsing på kulturminnevernet. Dette gjelder ikke bare prioriteringen av fartøyvernet og industrielt kulturminnevern, som komiteen har prioritert i denne omgang, men også andre områder.

Jeg vil likevel understreke spesielt Regjeringens samlede ansvar for å få til en løsning for Tyssedal. Vi laget et spleiselag i forhold til Tautra, og jeg håper miljøvernministeren kan vurdere tilsvarende spleiselag i forhold til andre statsråder for å berge dette industrielle kulturminnet. Blant annet fikk kulturministeren denne oppfordringen fra Stortinget sist fredag i forbindelse med behandlingen av museumsmeldingen.

La meg også understreke betydningen av at det nå kommer en avklaring for Stavanger domkirke på lik linje med Nidarosdomen, og at en sørger for en kartlegging av situasjonen for våre steinkirker. Dette har vært underkjent i forhold til stavkirkene i kulturminnearbeidet. Jeg vil dessuten framheve flertallets understrekning av at allerede påbegynte restaureringsprosjekter må videreføres, og det gjelder så vel Utstein kloster som Heddal stavkirke, som eksempler. Jeg ber miljøvernministeren merke seg dette og bidra til å sikre oppfølgingen av Stortingets merknader.

Så vil jeg ta opp forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, sentrumspartiene og SV, forslag nr. 6, fra sentrumspartiene og SV og forslag nr. 12, som sentrumspartiene står bak.

Presidenten: Hilde Frafjord Johnson har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A): At representanten Frafjord Johnson og sentrumspartiene har et ekte og brennende engasjement for natur og miljø, betviler jeg ikke. Men av og til slår de helt kontra, og det har de tydeligvis gjort i ett tilfelle i denne budsjettinnstillingen.

Det er riktig at Arbeiderpartiet og sentrum i fellesskap har funnet tiltak for å begrense forbruket av strøm. Men faktum er at den høyeste økningen i forbruket av strøm ser vi på fritidseiendommer og hytter. Vi ser at rikfolk bygger seg svære hyttepalasser, og strømforbruket utarter i enkelte tilfeller til nærmest det vulgære. Enøk-senteret i Oppland har gjort beregninger som viser at hyttene i Hafjell forbruker mer strøm enn et helt boligfelt med helårsboliger på Lillehammer. For å stoppe denne negative utviklingen hadde jeg forventet at sentrum tok initiativ til å øke prisen på hyttestrøm, men isteden skjer altså det motsatte. I budsjettinnstillingen foreslår faktisk sentrum å redusere prisen på hyttestrøm, stikk i strid med all logikk.

Representanten Frafjord Johnson kan kanskje fortelle hvem som har forledet sentrum til en sånn miljøpolitisk kortslutning. Er det det tidligere alpinesset Ole Kristian Furuset, med 460 m2 hytte med boblebad og 28 sengeplasser? Eller er det Bjørn Rune Gjelsten, med 1 000 m2 hytte med tilhørende herligheter? I hvert fall har ikke sentrum lyttet til Turistforeningens leder, Øystein Dahle, som foreslår å femdoble prisen på hyttestrøm. Heller ikke kan Frafjord Johnson ha lyttet til sin tidligere regjeringskollega, Marit Arnstad, som den 3. mars i år uttalte til Dagbladet at hun kunne tenkt seg å øke elprisen for hytter.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Om representanten Gjul skulle tro at jeg har en nær omgang med de personer hun nevnte, kan jeg berolige henne med at det finnes absolutt ingen kontakt verken til Gjelsten eller til Ole Kristian Furuset. Bakgrunnen for denne merknaden har heller ingen ting å gjøre med å beskytte disse gutta og deres hyttepalasser. Tvert imot er Kristelig Folkeparti og sentrum enig i behovet for ikke å særbehandle disse og la dem slippe unna i forhold til strømavgifter. Bakgrunnen for denne merknaden er behovet for å se til den lille mann, som kan risikere å få veldig store strømregninger ved veldig lavt forbruk på sin bitte lille hytte. Så er det opp til Regjeringen – som vi ber om å vurdere dette spørsmålet – om den kan finne en differensieringsmåte som gjør at man kan skille mellom disse to hensynene.

Vi har ikke noe ønske om å bidra til å sponse verken den ene eller den andre, men vi ønsker en vurdering av om det er mulig å bidra til å beskytte den lille mann i så henseende. Sånn sett tror jeg ikke dette har spesielt store effekter på miljøsiden.

Øyvind Korsberg (Frp): Sur nedbør er et resultat av luftforurensning, og det er derfor skuffende å være vitne til at budsjettforliket denne gangen reduserer bevilgningen til kalking av vassdrag.

Det er viktig å begrense forurensende utslipp ved hjelp av teknologi samt bevilge nok midler til å redusere skadevirkningene.

Svovelutslipp er forurensning. Det ønsker bl.a. prosessindustrien å gjøre noe med, og prosessindustrien ønsker at avgiften skal gå inn i et miljøfond som skal finansiere rensetiltak. Det syntes vi i Fremskrittspartiet var fint, og derfor fremmet vi under finansdebatten følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien går inn. Dette fondet skal brukes til miljøforbedrende tiltak innen prosessindustrien.»

Med andre ord: Her er det snakk om en ren miljøavgift som utelukkende vil gå til finansiering av rensetiltak. Da blir det for meg helt uforståelig at Kristelig Folkeparti, som ivrer for bl.a. en Kyoto-avtale som ingen kjenner de økonomiske konsekvensene av, stemte imot et slikt miljøvennlig forslag som vi fremmet. Derfor vil jeg spørre representanten Frafjord Johnson om hvorfor Kristelig Folkeparti stemte imot opprettelsen av et fond som skulle brukes til miljøforbedrende tiltak innen prosessindustrien og dermed være med på å forbedre miljøet. Og hvorfor vil ikke Kristelig Folkeparti være med og bevilge mer penger, som det er behov for, til kalking av elver og vassdrag?

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det er interessant når Fremskrittspartiet har replikker. Da holder de fast ved det ene spørsmålet de er villig til å prioritere på miljøområdet, nemlig kalking, som er en ren reparasjonsoperasjon, og så ser de alle miljøsatsinger i forhold til det. Fremskrittspartiet reduserer stort sett miljøbudsjettet over hele linjen, og så klorer de seg fast til kalkingen.

Det som har skjedd i denne sammenhengen, er at vi har klart å øke kalkingsbevilgningen. Vi opprettholder den på et stabilt høyt nivå, samtidig som vi har klart å sikre et annet forhold som også Fremskrittspartiet burde være opptatt av, nemlig å sikre Steinkjervassdraget en behandling for Gyrodactylus salaris i 2001. Det er den operasjonen vi har gjort i forhold til budsjettforliket. Vi har sikret oss at laksen nå ikke dør i stort omfang i vassdrag i Trondheimsfjorden. Det er faktisk kanskje i denne sammenheng enda mer kritisk enn kalkingsbevilgningen og de 1,5 mill. kr som det her dreier seg om. Jeg synes vi har fått til en ganske god løsning. Med den operasjonen sentrumspartiene og Arbeiderpartiet i fellesskap har gjort, har vi fått til den beste løsningen for laksen.

Så til prosessindustrien og svovelavgiften. I forbindelse med finansinnstillingen fikk vi gjennomført en halvering av den avgiften nettopp av hensyn til industrien. Men vanligvis har man vært skeptisk til å øremerke ulike avgifter til fond, fordi det kan bli uryddig. Dette er en vanlig finanspolitisk argumentasjon. Men vi har i ulike sammenhenger vært åpne for å vurdere den type forslag. For Kristelig Folkeparti vil det være avgjørende hvordan miljøgevinsten vil slå ut ved bruk av den type virkemidler. Så jeg vil ikke avvise at vi på sikt kan være interessert i å få en utredning av dette forslaget og få vurdert miljøgevinsten av det. Det er det som kommer til å avgjøre Kristelig Folkepartis holdning til dette spørsmålet. Men vi må altså være oppmerksom på at det ikke i alle tilfeller er klokt å splitte opp i mange miljøfond og øremerke mange miljøavgifter. Da kan også miljøtiltak bli avhengig av pengene fra avgiftene, slik at de ikke løses, fordi man trenger inntektene til miljøtiltakene. Det spørsmålet vil vi derfor ha utredet. Det er mitt svar på Korsbergs replikk.

Bent Høie (H): Regjeringen Bondevik tok initiativet til DEMO 2000 som et spleiselag mellom industrien og myndighetene for å få til en økt satsing på forskning og utvikling og demonstrasjon av denne. Det har vært en suksess. Gjennom de 180 mill. kr som staten har bidratt med i de to siste årene, har næringen selv stilt opp med 450 mill. kr. Prosjektet har bidratt til både å øke verdien av våre ressurser på norsk sokkel, og ikke minst har det bidratt til å gi norsk teknologi et forsprang internasjonalt.

Gjennom budsjettprosessen kom det klart fram at det forslaget til reduksjon som Regjeringen her har foreslått, får enda mer dramatiske konsekvenser enn det som det i utgangspunktet så ut til, ved at 30 mill. kr allerede er disponert gjennom de tiltakene som er igangsatt. Det vil si at det i realiteten gjenstår kun 20 mill. kr til nye prosjekter, altså en tilnærmet styrt avvikling av dette prosjektet.

Hvilken tiltro kan industrien ha til myndighetene når en går inn på denne type spleiselag som raskt avvikles fra myndighetenes side? Følte ikke sentrumspartiene gjennom budsjettforhandlingene et ansvar for å sikre en fortsatt satsing på dette prosjektet, som innenfor denne sektoren kanskje må sies å være Bondevik-regjeringens største suksess i forhold til å få til en industriutvikling?

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det er svært hyggelig å høre representanter fra Høyre prise så høyt forslag som «luftslottet» sentrumsregjeringen kom med, og som de ønsker en betydelig sterkere satsing på. Det er vi veldig glad for og veldig fornøyd med.

Jeg er enig med representanten Bent Høie i at dette var et av de meget gode forslagene som regjeringen Bondevik kom med. Det var en betydelig satsing, som har bidratt til store ringvirkninger – etter det jeg forstår, ca. 400 mill. kr samlet i satsing.

Dette er selvfølgelig ikke et kuttforslag fra arbeiderpartiregjeringen som vi har noe stort behov for å forsvare. Det vi nøkternt kan slå fast, er at vi ikke kom lenger i forhold til å øke pakken som skulle gå til denne sektoren, slik at vi også kunne sikre ytterligere bevilgninger til DEMO 2000.

Det jeg likevel vil påpeke, er at det ligger 20 mill. kr til satsing på CO2-frie gasskraftverk i budsjettet fra Olje- og energidepartementet. Det ligger likeledes to andre forslag som jeg tror vil ha effekt i forhold til teknologiutvikling for petroleumsindustrien. Det ene er 500 mill. kr mer til Forskningsfondet, som vi fikk på plass i budsjettforliket, og det andre er 100 mill. kr til forskningsopptrapping i budsjettet, som nå kommer til å komme under KUF. Det må vi også sikre går til energiforskning og til forskning i forhold til petroleumsteknologi.

Vi skal bidra til det på vår måte, og jeg tror også at statsråden som har ansvaret for dette området, er like interessert som vi i å sikre at dette forskningsarbeidet ikke trappes ned, men tvert imot får høy prioritet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Tore Sanner (H): Under budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet om neste års budsjett skapte sentrumspartiene store forventninger om en storstilt satsing på miljø. Vi fikk høre at Arbeiderpartiets miljøbudsjett var for dårlig, og vi fikk høre at sentrumspartiene stilte "ufravikelige krav" om forbedringer på miljøområdet.

Hvis vi ser bort fra noen små millioner som deles ut til prosjekter som har bred tilslutning i komiteen, er det én reell prioritering som foretas. Sentrum og Arbeiderpartiet velger å blåse titalls millioner inn i luftige vindmølleprosjekter, prosjekter som vil kreve store statlige subsidier også i driftsfasen, og som gir lite kraft, samtidig som de samme partiene kutter i bevilgningene til energiforsk-ning og miljøovervåking.

Høyre mener at det er riktig å bevilge penger til enøkvirksomhet og arbeidet med å realisere nye, fornybare energikilder. Men vi mener at det må stilles de samme kravene til de midlene som bevilges på dette området, som på andre områder. Det må være en sammenheng mellom det som bevilges, og de resultater som oppnås.

Jeg registrerer at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet velger å bevilge 60 mill. kr mer til enøkvirksomhet samtidig som disse partiene har sluttet seg til en merknad som setter spørsmålstegn ved om de midlene som blir bevilget til dette formål, gir gode nok resultater. Sentrum og Arbeiderpartiet er åpenbart i tvil om effekten av enøkmillionene, men velger allikevel å blåse inn ekstra millioner til dette formål.

La meg bare minne om at i sentrumspartienes regjeringsperiode hadde man store problemer med å bruke opp de midlene som ble bevilget til enøk. Ja, man kuttet kraftig i disse bevilgningene gjennom året, og nå uttrykker man stor skepsis til om det er god nok effektivitet i de pengene som bevilges, og samtidig velger man å blåse inn enda flere millioner til dette formål og kutter i forsk-ningssektoren. Det er det som er provoserende. Samtidig som man ikke finner penger til å rydde opp i gamle miljøsynder, og samtidig som man velger å kutte i bevilgningene til energiforskning og miljøovervåking, velger man altså å putte millioner inn i prosjekter som man egentlig har begrenset tro på. La meg minne om at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene også i fjor valgte å kutte i bevilgningene til energiforskning.

I alle debattene vi har hatt i det siste året om bygging av gasskraftverk i Norge, har sentrumspartiene hevdet at de vil satse på neste generasjons CO2-frie gasskraftverk, og at de derfor vil øke forskningsinnsatsen. Når det kom til stykket, var det ikke så viktig allikevel. Løftet om økt forskningsinnsats ble besvart med et kutt i bevilgningene til energiforskning.

Høyre er opptatt av å kombinere Norges rolle som foregangsland på miljøområdet med Norges rolle som en ledende energinasjon. Høyre er altså opptatt av å kombinere våre ambisjoner på miljøområdet med en aktiv politikk for økt verdiskaping. En viktig fellesnevner for å få dette til er økt satsing innenfor forskningsområdet. Ser vi på differansen mellom Arbeiderpartiets og sentrumspartienes satsing på forskning og teknologisk utvikling innenfor miljø og energi og Høyres opplegg, foreslår Høyre å bevilge 100 mill. kr mer innenfor rammen til forskning og teknologisk utvikling enn det sentrum og Arbeiderpartiet foreslår. Dette fremkommer ved at Høyre øker bevilgningene til teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, altså DEMO 2000, til energiforskning og til miljøforskning.

Ser vi på Fremskrittspartiets alternative budsjett, blir differansen enda større. Ja, det er ikke bare i partiet at Fremskrittspartiet foretar en skikkelig julevask. Fremskrittspartiet går også løs på energi- og miljøbudsjettet, og da særlig bevilgningene til forskning, som vaskes ut.

Høyre er tilhenger av en moderne og fremtidsrettet miljøpolitikk. Derfor er vi tilhenger av internasjonale løsninger på internasjonale problemer. Derfor er vi opptatt av kostnadseffektivitet både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er Høyre en sterk tilhenger av de fleksible gjennomføringsmekanismene i Kyoto-avtalen. Når vi kan investere i utslippsreduserende tiltak der vi får de største reduksjonene for de pengene som settes inn, ja, da kan vi også øke ambisjonsnivået i avtalene.

Derfor er Høyre tilhenger av et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Politikerne kan sette et tak for utslipp. Markedet sørger for at utslippsreduksjoner skjer så effektivt og rimelig som mulig.

Fordi Høyre er opptatt av å få mest mulig miljø for hver krone og fordi vi er opptatt av miljøet i våre nærområder, foreslår Høyre å øke bevilgningene til atomsikring og miljøopprydding i Nordvest-Russland og Øst-Europa med 200 mill. kr. Fordi Høyre er tilhenger av en moderne og fremtidsrettet miljøpolitikk, foreslår vi økte bevilgninger til forskning og ny teknologi. På den måten kan vi redusere – og på sikt helst fjerne – miljøskadelige utslipp. Høyre vil ha mindre bruk av pisk og mer bruk av gulrot for å fremme en mer miljøvennlig atferd både blant folk og i næringslivet.

Høyre er opptatt av å finne en god balanse mellom bruk og vern, som både sikrer mulighetene for ressursutnyttelse i vårt langstrakte land, og som sikrer at vi tar vare på naturverdier for kommende generasjoner.

Det er dette som ligger bak Høyres forslag om økt støtte til frivillig naturoppsyn og vårt forslag om å øke bevilgningene til båndlegging til friområder slik at allemannsretten kan sikres. Det samme gjelder vårt forslag om å legge ut forsvarseiendommer som skal selges, til friområder.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i likhet med Høyre vil øke bevilgningene til kulturminner. Det er et viktig løft det nå sikres flertall for. Men hadde sentrum og Arbeiderpartiet vist samme vilje som Høyre til å slanke miljøbyråkratiet, kunne bevilgningene til kulturminner vært økt ytterligere.

Jeg er skuffet over at sentrum og Arbeiderpartiet ikke i større grad prioriterer opprydding i gamle miljøsynder. Det satses mye på nye områder, ambisjonene settes høyt, men når det gjelder å rydde opp i gammel moro, trekker man seg unna. Man viser ikke vilje til bl.a. å prioritere oppryddning av PCB.

Etter mange års kamp opplever vi nå et gjennombrudd i arbeidet med å få aksept for – og rammebetingelser som gjør det mulig – å ta naturgassen i bruk innenlands. Heller ikke i 2001 blir det noen storsatsing, men et betydelig skritt i riktig retning, og komiteen ber nå samlet om at det legges frem en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. Høyre har gjennom mange år arbeidet for økt bruk av naturgass. Det er tre viktige grunner til det. For det første er naturgass et miljøvennlig produkt, som kan brukes i stor grad innenfor transportsektoren, både til busser og biler, vi kan bytte ut de sterkt forurensende dieseldrevne fergene med høyteknologiske, moderne, gassdrevne ferger, og vi vet også at industrien kan erstatte mer forurensende energikilder med naturgass. Videre kan naturgassen bidra til økt verdiskaping, skape nye, spennende arbeidsplasser langs kysten. Det er vel dokumentert at foredling av naturgassen i Norge vil bidra til en betydelig verdiskaping. Og for det tredje: Ved å satse på forskning, utvikling og bruk av naturgass kan vi befeste Norges posisjon som en ledende energinasjon.

Høyre støtter forslaget om å få et eget pilotprosjekt i Bergensområdet. Det blir allikevel noe halvhjertet når vi vet og kjenner til alle de andre gode prosjektene for bruk og videreforedling av naturgass. Både i Haugesund-Stavanger-området og Tjeldbergodden, Trondheim og inn mot Skogn er det mange prosjekter som hadde trengt noen ekstra kroner. På sikt mener vi også at det må være et mål å få naturgassen inn til Østlandet. Det er grunnen til at Høyre øker bevilgningene innenfor rammen fra 20 til 70 mill. kr. Det vil gjøre det mulig å realisere mange gode prosjekter både for miljø og for verdiskaping.

Arbeiderpartiregjeringens forslag, som ville innebære at arbeidet med elektroniske sjøkart ble utsatt med ti år, har vekket mye harme langs kysten. Jeg er glad for at også sentrumspartiene og Arbeiderpartiet står ved det stortingsvedtatte målet om å få nye sjøkart innen år 2006, og at det bevilges 20 mill. kr ekstra til neste år for å få dette til.

Til slutt også et par merknader til forslaget fra sent-rumspartiene. Jeg oppfatter dette som et pussig forslag, men jeg vil også erklære at jeg er dypt uenig i forslagets innhold, i og med at det står at SFT «uten bindinger» skal behandle alle utslippssøknader. Det vil i realiteten bety at man må oppheve hele forurensningsloven. Forurensningsloven er stappfull av paragrafer som legger klare bindinger på SFT. Dette er et forslag som sikkert er ment godt, og det er sikkert brukt mye kreativitet for å finne en ny og spennende innfallsvinkel til gasskraftdebatten. Men det er på alle måter et slag i luften, som i realiteten vil trekke teppet bort og slå beina unna hele forurensningsloven, så jeg regner med at dette forslaget blir trukket i løpet av debatten.

Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag Høyre har fremsatt i innstillingen.

Presidenten: Jan Tore Sanner har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Anders Hornslien (A): Representanten Sanner var så vidt inne på i sitt innlegg at noe av det viktigste innenfor miljøpolitikken er å sikre tilgang for allmennheten til viktige naturperler. Et av de største problemene har vært at tilgangen til kysten, særlig i de befolkningstette strøkene på Øst- og Sørlandet, de siste årene har blitt dramatisk redusert. De siste 30 årene har tilgangen for allmennheten til kystperler langs Oslofjorden blitt redusert med 75-80 pst. Allikevel skriver Høyre i sine merknader sammen med Fremskrittspartiet at de

«er sterkt bekymret over signalene om nye statlige direktiver og lover når det gjelder strandsoneproblematikken. En rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger for å sikre allemannsretten i et samarbeid med grunneierne».

Jeg vil gjerne at representanten Sanner redegjør for Stortinget for hvilke kommuner – og særlig de kommunene som er Høyre-styrt – han mener har funnet fram til gode løsninger for å sikre allemannsretten. Jeg tror vi kan si at i det sentrale østlandsområdet er det i hvert fall én kommune som har funnet en god løsning på dette. Det er Tjøme kommune, som har sikret allemannsretten på en god måte i samarbeid med grunneierne. Det er bare ett vesentlig problem med det for representanten Sanner, i forhold til Sande, Nøtterøy og Sandefjord, som i motsetning til Tjøme har begrenset allemannsretten betraktelig, og det er at Tjøme kommune er arbeiderpartistyrt, mens de andre kommunene er Høyre-styrt. Så mitt spørsmål til representanten Sanner er: Når han går mot statlige direktiver, men mener at det finnes eksempler på kommuner som praktiserer dette på en god måte, som sikrer den retten som publikum skal ha til å nyte naturperlene, betyr det at han kommer til å anbefale folk å stemme Arbeiderpartiet i kommunene? For det er det siste tiltaket han sitter igjen med for å sikre den allemannsretten som han i hvert fall påberoper seg å ville ha når det gjelder forsvarseiendommene, noe jeg for øvrig er helt enig i.

Jan Tore Sanner (H): Det er et viktig spørsmål representanten Hornslien tar opp, og her har Arbeiderpartiet og Høyre litt forskjellige innfallsvinkler. Mens Arbeiderpartiet har lagt seg på en konfliktøkende linje, har Høyre lagt seg på en konfliktdempende linje. Jeg kan godt nevne kommuner. Både Asker, Bærum og Nøtterøy er tre høyrestyrte kommuner som har lagt ned mye arbeid i finne frem til avtaler med grunneierne, bl.a. når det gjelder å etablere kyststier.

Hvis vi ser på hva som har skjedd de senere år, har Arbeiderpartiet foreslått å kutte i bevilgningene til båndlegging av friluftsområder. Høyre har foreslått å øke de bevilgningene. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå for neste års budsjett ønsker å øke bevilgningene, men ikke på langt nær så mye som Høyre. Vi mener at dette er et konfliktdempende tiltak, hvor staten går inn og kjøper eiendommer som kan legges ut til friluftsområder.

Jeg viser videre til at Høyre i Stortinget fremmet et forslag om at deler av de forsvarseiendommene som skal legges ut for salg, legges ut til friluftsområder, og at det skal prioriteres. Det stemte Arbeiderpartiet imot. Vi mener at det er galt å bruke statens makt for å tvinge kommunene til å føre en politikk som vi mener kommunene i større grad selv kan ivareta. Det er forskjell på kommunene. Vi mener at dette er et område hvor det er vesentlig at det er det lokale selvstyret som råder, og vi tror at den lokale ordfører eller det lokale kommunestyreflertallet i større grad vil kunne finne frem til konfliktdempende tiltak, og finne frem til gode avtaler med grunneierne.

Hallgeir H. Langeland (SV): Av og til kan ein lura på om Høgre er eit lite miljøparti, eller om det ikkje er det. For i tale høyrest det ofte ut som om det er miljøpolitikk ein snakkar om. Men så kan ein gå til dei praktiske tinga – som ein ofte må gjera i budsjetta. Og då er det riktig at Høgre har ein analyse av klimaproblema som for så vidt er i samsvar med stortingsfleirtalet, nemleg at det er eit behov for reduksjonar av klimagassutslepp. Men så er det då spørsmål om kva dei konkrete miljøhandlingane frå Høgre inneber. Blir det mindre klimagassutslepp om ein reduserer bensinavgifter og sørgjer for at det blir auka bilkøyring? Blir det mindre klimagassutslepp av det? Det er det vel ingen som hevdar, så vidt eg veit. Blir det mindre klimagassutslepp dersom ein bygger gasskraftverk på gasskraftverk, nå sist i Skogn, som Høgre og Arbeidarpartiet tvingar igjennom, med 2 mill. tonn CO2-utslepp? Blir det mindre klimagassutslepp av det? Og blir det mindre klimagassutslepp av å kutta i tilskot til alternativ fornybar energi med 70 mill. kr, slik Høgre gjer? Er ikkje det å gå motsett veg i forhold til miljøet? Og når ein ser på dei konkrete handlingane, fell på ein måte mykje av den argumentasjonen som av og til kan høyrast litt positiv ut, vekk.

Så til SFT. Eit fleirtal seier i budsjettinnstillinga at SFT skal vera ein tung fagleg aktør i miljøforvaltinga – ein tung fagleg aktør. Den 9. mars gjennomførte Høgre og Arbeidarpartiet ein slags politisk kastrering av SFT, i og med at ein ikkje fekk lov til å meina noko om gasskraft. Er det slik at Høgre nå ønskjer å gjenoppretta SFT som det kontroll- og tilsynsorganet det eigentleg var meint å vera?

Jan Tore Sanner (H): SFTs rolle ligger fast. SFT skal drive sitt arbeid innenfor de bindinger som ligger i forurensningsloven. Det ble også nedfelt i innstillingen som ble behandlet i Stortinget 9. mars. Det nye er at sentrumspartiene nå ønsker at Stortinget skal vedta at SFT skal drive sitt arbeid uten bindinger. Og da må det også være uten de bindinger som ligger i forurensningsloven. Det blir spennende å se om SV har tenkt å stemme for dette forslaget, eller om det er slik at sentrumspartiene rett og slett finner ut at dette forslaget var litt vel kreativt, og at det blir trukket i løpet av debatten.

Representanten Langeland tilhører den gamle skole i miljøpolitikken. Det er ikke skikkelig miljøpolitikk før det smerter. Det ser vi særlig i klimapolitikken. Høyre mener at det skal settes ambisiøse mål i klimapolitikken, og at vi skal ha ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene. Men det må være på globalt nivå. For dette er et internasjonalt problem som må løses gjennom internasjonale organer, og gjennom fleksible gjennomføringsmekanismer og kostnadseffektive tiltak.

Hvis det er slik at vi kan redusere utslippene mer ved å investere i utslippsreduserende tiltak i andre land, betyr det ene og alene at vi kan komme lenger. Men hvis det er slik at alle innenfor sin egen lille boble, eller innenfor sine egne nasjonale grenser skal foreta alle utslippskuttene, betyr det rett og slett at vi ikke kan komme så langt som vi må for å få kontroll over klimaproblemet. Jeg tror SV ønsker å få kontroll med dette og mener det beste, men man gjør det gode til det bestes fiende når man er så ene og alene fokusert på nasjonale tiltak, og ikke ønsker å se hvordan vi kan løse dette gjennom internasjonale løsninger.

Øyvind Korsberg (Frp): Da Kyoto-avtalen ble klubbet igjennom for tre år siden, ble den av Høyre bokstavelig talt rost opp i skyene som et historisk første skritt for å bremse såkalt global menneskeskapt klimaendring. Etter hvert har det gått svært så trått med avtalen. Årsakene til det er mange. Økonomisk byrdefordeling er én årsak, og mangel på tro på dommedagsprofetene i FNs klimapanel er en annen.

Det er mange forskere som stiller seg svært tvilende til FNs klimapanel, og det har jeg vist til tidligere i denne salen. Jeg vil bare vise til et nylig eksempel, nemlig en artikkel som stod i Aftenposten 1. desember, der forsker Pål Brekke viser til at solaktivitet og ikke CO2 kan være hovedårsaken til en temperaturøkning. Som representanten Sanner sikkert er klar over, er det på forskerhold mange som er kritisk til FNs klimapanel. Tar representanten Sanner og Høyre innover seg nyere forskning som er kritisk til FNs klimapanels spådommer? Nå liker Høyre å profilere seg som et parti for næringslivet, men ser ikke representanten Sanner konsekvensen av Kyoto-avtalen, som vil medføre en kraftig svekkelse for olje- og gassindustrien, som i dag er Norges viktigste industri? Ser ikke representanten Sanner også faren for konkurransevridning og dermed tap av norske arbeidsplasser?

Jan Tore Sanner (H): Her ser vi en av de vesentlige forskjellene på Fremskrittspartiet og Høyre. Jeg har ingen problemer med verken å se eller å erkjenne at det er forskere som også gir Fremskrittspartiet ryggdekning. Men det spørsmålet vi må besvare, er: Tar vi sjansen? Skal vi sette vår lit til at noen forskere, de som ikke tror på klimaproblemene, har rett, mens alle de andre tar feil? Det er det som er det kritiske spørsmålet. Skal vi ha en faktabasert miljøpolitikk som Fremskrittspartiet legger til grunn, eller skal vi i tillegg legge vekt på føre var-prinsippet? Høyre legger, i likhet med både sentrum, Arbeiderpartiet og SV, vekt på føre var-prinsippet, og at det skal være styrende for miljøpolitikken.

Fremskrittspartiet er sterkt urolig for hva dette kan bety for norsk næringsliv. Jeg er av en annen oppfatning. Jeg mener man heller må se på dette som en utfordring, og heldigvis ser store deler av næringslivet på Kyoto-avtalen som en stor utfordring og som en mulighet til å få nye teknologiske kvantesprang og muligheter til å vinne i den konkurransen som vi nå ser foregår, om å være de beste innenfor miljøområdet.

Jeg er ikke så veldig bekymret for at vi ikke skal komme i land med Kyoto-avtalen. Det gjøres her et stort poeng av at man ikke har kommet i mål i løpet av de tre årene. Hvis man ser for seg hvilke dimensjoner det er på denne avtalen, er det ikke så rart at landene bruker noe tid på å komme frem til enighet. Jeg er enig i at det haster, men samtidig, når vi ser hvor lang tid man bruker her i Stortinget på å bli enige om en budsjettavtale, ja, det gikk vel nærmere 50 dager hvor det ble smelt med dører og ble flere brudd underveis, er det ikke så rart at man bruker noe tid på å komme frem til en internasjonal avtale med så store dimensjoner som Kyoto-avtalen har.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Magnar Lussand (Sp): Representanten Frafjord Johnson har tidlegare i dag påvist at sentrumspartia kom godt ut av budsjettingingane med Arbeidarpartiet, også på området energi og miljø. Til dømes er Miljøverndepartementet sitt budsjett styrkt med 42 mill. kr samanlikna med Regjeringa sitt forslag. Isolert sett er det ingen stor sum, sjølvsagt, men den vil gjera det mogleg å oppnå resultat på område der relativt små offentlege løyvingar utløyser stor aktivitet.

Eit godt eksempel er post 1429 Riksantikvaren, som får 6 mill. kr meir å rutta med til vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø. Halvparten av desse midlane skal nyttast til tekniske og industrielle kulturminne. For ein hordalandsrepresentant er det hyggeleg å registrera at Tyssedal er nemnt spesielt. Men når sant skal seiast, står svært mykje att før industriminnesmerka er tilfredsstillande sikra.

Det same kan seiast om fartøyvernet. Fleirtalet i komiteen har skaffa ekstra midlar, slik at restaurering av båten «Hestmanden» kan halda fram, og det er gledeleg. Likevel er det eit faktum at Noreg ikkje på langt nær har følgt opp kyst- og industrikulturen, slik tilfellet er med minne frå bondekulturen. Me har så langt ikkje hatt tilstrekkeleg syn for den historiske stafetten frå bonde- til industrisamfunn. Det perspektivet bør sikrast med tanke på langsiktige budsjettprioriteringar.

Lat meg nemna eit prosjekt som stadig kjempar i motvind, trass i at det offentlege har satsa fleire millionar, trass i at fleirtalet i finanskomiteen for få år sidan bad Regjeringa om å syta for fullfinansiering. Eg tenkjer på Lyngheisenteret i Hordaland. Prosjektet har høg status internasjonalt. Når den offisielle norske miljøprofilen vert presentert i utlandet, vert Lyngheisenteret tillagt høg status. Difor vil eg her nytta høvet til å minna statsråden om at handling bør følgja ord i dette tilfellet, og eg vil uttrykkja von om at spørsmålet om endeleg finansiering kan verta teke opp til snarleg handsaming ved budsjettrevisjonen til våren.

Eg nemnde at sentrumspartia har styrkt Miljøverndepartementet sitt budsjett med 42 mill. kr. Det fortel likevel ikkje alt om miljøprofilen i budsjettet. Som andre har vore inne på, er viktige signal i denne omgangen satsinga på kollektivtransport, eit tiltak som er høgst nødvendig. Det lukkast gjennom tingingane med Arbeidarpartiet å tilføra samferdselsbudsjettet 150 mill. kr til dette området. Så langt som det ser ut i dag, vil 20 mill. kr tilfalla mitt heimfylke. Eg trur eg kan våga meg på den lovnaden at desse midlane skal verta nytta der dei gjev størst mogleg miljøgevinst, nemleg i kollektivtrafikken i Bergen.

Så nokre ord om budsjettet for Olje- og energidepartementet. Eg minner om at Stortinget i all hovudsak slutta opp om energimeldinga som regjeringa Bondevik la fram. I meldinga vart det hevda at det i ein tiårsperiode trengst ca. 5 milliardar kr for å setja i verk naudsynte tiltak til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Difor fann me grunn til å reisa kritikk mot Regjeringa for manglande oppfølging. Eg viser her til St.prp. nr. 1. Men heldigvis, igjen slo budsjettforhandlingene med Arbeidarpartiet heldig ut, og det kom ei påplussing på 60 mill. kr. Framleis ligg løyvingsnivået i underkant av det meldinga slo til lyd for. Likevel kan me no slå fast at me er i gang med å realisera dei hovudlinjene Stortinget har lagt til grunn for energipolitikken framover.

Me har i fleire år hatt på gang ein hard debatt om gasskraftverk. Spørsmålet om direkte bruk av gass har lege i skuggen av denne debatten. Desto gledelegare er det at naturgassen no vert sett på i eit større perspektiv. At det vert løyvt 20 mill. kr til transport av gass til Bergensområdet, er eit overmåte viktig signal i så måte. Så vel Haugesund som Bergen har lenge markert seg i denne samanhengen, og det som no skjer, kan takast som eit teikn på at bruk av naturgass får ein viktigare plass i den nasjonale politikken, og at staten vil ta del i utbygginga av ein infrastruktur som gjer det mogleg å ta naturgassen i bruk industrielt og innan transportsektoren, der det er klåre miljøvinstar å henta ved å fasa ut tyngre oljeprodukt.

Eg vil også heilt til slutt peika på det gledelege i at det er auka løyvingar til Sjøkartverket. Ein treng ikkje minnast meir enn eit år tilbake, då det var uhyggelege konsekvensar på Vestlandet i forhold til at farleiene ikkje er sikre nok.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A): Sentrumspartiene skriver i sin hovedprioritering under Miljøverndepartementets budsjett at «det er nødvendig å reversere de reduksjonsforslag Regjeringen har lagt opp til, og samtidig øke innsatsen på flere områder». Jeg vil minne om at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett lå en økning på 80 mill. kr på Miljøverndepartementets budsjett. Gjennom budsjettavtalen med sentrum ble det en ytterligere økning på 42 mill. kr. Det var til dels sterke ord som ble brukt fra sentrumspartienes side om miljøprofilen i Regjeringens forslag til statsbudsjett, og benevnelsen versting har blitt brukt av ikke minst Senterpartiets leder. Jeg kunne da tenke meg å spørre representanten Lussand om hvilken betegnelse han vil bruke om sentrumsregjeringens forslag til 2000-budsjettet for Miljøverndepartementet, som var betydelig lavere enn Arbeiderpartiets forslag for 2001.

Magnar Lussand (Sp): Til det kan seiast at vi sjølvsagt er veldig godt nøgde med at vi fekk auka satsinga på miljøområdet med desse 42 millionar kronene. Spørsmål i forhold til tidlegare års budsjett synest eg det er litt vanskeleg å kommentera. Men eg synest at det er all grunn til å vera stolte over det som har skjedd, når vi ser totaliteten på det budsjettforliket som er gjort, ikkje berre innan Miljøverndepartementets budsjett, men totaliteten i budsjettet, som har fått ein klårare miljøprofil gjennom dette samarbeidet. Det synest eg faktisk at Arbeidarpartiet og sentrumspartia skal vera glade for i fellesskap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar opp SVs forslag, så eg ikkje gløymer det.

Eg vil starta med å gje honnør til energi- og miljøkomiteen for deira tilslutning til SVs forslag om å få fart på arbeidet med å sjå på tryggleiken for oljearbeidarane i Nordsjøen. Dette er òg eit tema som naturlegvis druknar i denne debatten, men det er eit viktig tema som nå er på banen og vil bli følgt opp av Regjeringa.

Alle som vil sjå, forstår at det må gjerast noko med klimaproblema. Ikkje minst det konstante vestlandsvêret tærer tungt på folk her på Austlandet. Og sjølv om sola skin i Trøndelag, forstår alle som vil, at det ikkje skal vera tørkeperiode nå på hausten.

For oss i vår del av verda er dette vêret til å leva med. Men for mange av verdas fattige kan klimaproblema få ein dødeleg utgang. Det har me sett i Orissa i India, i Bangladesh og i Colombia. Og mens vår miljøvernminister i uvêr kan stå under paraplyen saman med USA og andre store klimaproblemprodusentar, har ikkje verdas fattige noko å verna seg med og få eller ingen tiltak å setta i verk for å avgrensa klimaproblema. Ansvaret ligg hos oss i den rike delen av verda. Då blir det heilt på jordet at møtet i Haag blir eit skogplantingsmøte og liknar meir på ein verdskongress for skogeigarforbunda enn på det det burde vera: ei rapportering om kva som er gjort og kva som må gjerast framover for å løysa klimaproblema. Då må gjerne representanten Sanner frå Høgre seia at det er dumt av SV å vera opptatt av berre nasjonale tiltak. Problemet for Arbeidarpartiet og Høgre er nettopp at dei ikkje er opptatt av dei nasjonale tiltaka, som dei burde vera, for å visa eksempel for andre. Og når SFT etter pålegg frå Høgre og Arbeidarpartiet må gje nye utsleppsløyve til alle gasskraftverksprosjekt – nå sist Skogn med 2 mill. tonn CO2-utslepp i pluss – fortel det oss kvifor Noreg er på skogplantingslaget og ikkje på det laget som vil gjera noko nasjonalt med klimagassutsleppa.

Det er difor avgjerande at me bruker dei høva me har til å gjera vår del av jobben. Det gjer ein ikkje med dette budsjettet - tvert imot vil fleire bli ramma av klimaproblem med den profilen dette budsjettet har. Rett nok har sentrumspartia klart å sminka eit elendig klima- og miljøbudsjett frå Arbeidarpartiet, men så er altså desse partia med på å auka utsleppa av klimagassar med billegare drivstoff. Vel 2 milliardar kr som kunne vore brukte til å redusera klimagassutsleppa, blir no brukte til å auka dei gjennom låge drivstoffavgifter. Heller ikkje nytta sentrumspartia høvet i forhandlingane til å pålegga gasskraftverka ei CO2-avgift eller å få fristilt SFT igjen.

SV vil gjerne i forhandlingsposisjon og satsar sjølvsagt på det til neste val. Men neste gongen sentrumspartia skal forhandla med miljøsinkene i Arbeidarpartiet, bør dei studera SV sitt budsjettforslag. Då ville miljø blitt den viktigaste saka i forhandlingane. I vårt forslag finst det som må til for å få til ei omlegging av energiforbruket. Me doblar innsatsen på dette feltet, samtidig som me aukar innsatsen med 75 pst. på forskingsområdet. Dette er nødvendig for å ta Kyoto-avtalen på alvor, og det kunne gjort Noreg til det føregangslandet som verda nå treng for å koma vidare i forhandlingane med klimaproblema.

Bruk av gass på land til erstatning for meir forureinande energikjelder har opptatt mykje av komiteen si tid denne gongen, og komiteen har kome eit skritt vidare. SV støttar Regjeringa sitt forslag om å legga det nye energidirektoratet til Trondheim, men dette forslaget får altså ikkje støtte av regjeringspartiet. Dette er forunderleg.

SV aukar rammene til MD med 160 millionar. Det er dette som må til for å få ei miljøsatsing i Noreg. SV er nå aleine om å ha ein offensiv miljøpolitikk. Det seier me oss leie for, og det seier alle som vil ha ein framtidsretta miljøpolitikk, seg leie for.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Bent Hegna (A): SV har i merknadene til innstillingen og for så vidt også i innlegget sitt nå hatt mye oppmerksomhet rundt bruken av gass i Norge. Og det er bra. Det burde selvfølgelig ha vært enda mer oppmerksomhet rundt det. Økt bruk av gass vil være en stor sak for industriutviklingen, for miljøpolitikken og for transportsektoren i framtida.

SV og sentrumspartiene legger fram et forslag om å etablere et nasjonalt senter for landbasert bruk av gass, og de foreslår å legge det til Haugesund. De foreslår altså at Stortinget skal vedta noe som kan få veldig stor betydning for en så stor og viktig sak som å få til økt bruk av gass i Norge, og at Stortinget skal vedta å legge det til Haugesund uten å ha vurdert det i det hele tatt. Det er flere steder i Norge som har mye erfaring med å bruke gass til mange typer formål, og Stortinget må jo få anledning til å vurdere alternativene. Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at det er Haugesund som har den største kompetansen og absolutt er det rette sted å legge et slikt gass-senter. Det pussige er jo at SV – og hele komiteen for så vidt – samtidig ber Regjeringen om å komme med en melding om økt bruk av gass.

Det nærmer seg jul, og dette forslaget er vel egentlig ikke noe annet enn en julehilsen til velgerne i Rogaland. Det kan jo ikke være slik at Stortinget i dag skal vedta et forslag uten at Stortinget i det hele tatt har satt seg inn i saken.

Hallgeir H. Langeland (SV): Nei, det er ikkje jul ennå. Det er faktisk slik at vi følgjer opp Regjeringa sitt forslag, men me går eit skritt vidare. Regjeringa sa at dei ønskjer å legga det nye energidirektoratet til Trondheim. Det seier SV ja til. Men me seier nei til at det til dette energidirektoratet, som skal halda på med alternativ fornybar energi bl.a., skal ligga fossilt brensel. Det heng jo ikkje på greip, derfor trekker vi ut den delen. Men faktisk er det då SV som tek vare på Regjeringa sitt syn i denne saka. Og då bør jo saksbehandlinga vera god nok, så lenge Regjeringa på ein måte har lagt opp dette løpet. Så eg forstår i det heile ikkje denne innvendinga frå Hegna si side, men det er vel fordi han kjem frå Grenland og er uroleg for Grenland-området. Det er vel derfor han må gå til åtak på eit forslag som dreier seg om Rogaland, og der Rogaland faktisk er i front.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg har med interesse registrert representanten Langelands engasjement for økt bruk av gass i Norge og i Rogaland spesielt.

Det skulle være en kjent sak at SV og representanten Langeland aktivt har motarbeidet selve lokomotivet for å ta i bruk gass i Norge, nemlig gasskraftverk. I innstillingen støtter SV at Regjeringen må utarbeide en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. SV støtter også et pionerprosjekt i Bergensområdet og et senter for bruk av gass i Haugesunds-området, i tillegg til opprettelse av et nytt organ for omlegging av energibruk i Trondheims-området. Her opptrer SV og Langeland i beste Ole Brumm-stil – og ikke bare ja takk til begge deler, men ja takk til alle tre eller alle fire. Samtidig reiser representanten Langeland rundt i Rogaland og snakker varmt om satsing på økt bruk av gass i fylket.

Jeg vil derfor spørre representanten Langeland: Ville det ikke vært fornuftig å vente på den helhetlige strategien som skal komme fra Regjeringens side, før en tok stilling til dette? Og ser ikke representanten Langeland at hans støtte til alle disse prosjektene nettopp kan svekke en videre satsing i Rogaland?

Hallgeir H. Langeland (SV): SV har tydelegvis eit godt poeng sidan alle replikkane er retta mot Rogaland fylke og mot det faktum at Haugesundsområdet i Rogaland er i forkant når det gjeld satsing på bruk av gass på land, bl.a. på buss, på drosjer og for å få fasa ut bruken av olje i industrien – altså positive miljøeffektar alt saman.

Det er jo ikkje nokon motsetnad i dette. Tvert imot er det å gjera denne politikken meir offensiv ved å seie at nå skal vi ha eit senter for dette, og det senteret skal ligga i Haugesund. Det er Vaksdal som har problem her, for han skal jo ikkje vera med på nokon ting som går på å få redusert klimaproblema. Det einaste Framstegspartiet vil vera med på, er å auka dei gjennom å bygga så mange gasskraftverk som det er plass til i dette landet. Det er problemet, og det er ei hovudutfordring. SV har aldri vore mot å bruka gass på land så lenge det er betre enn det alternativet som finst, og det er altså gass bl.a. brukt i transport.

Gunnar Kvassheim (V): Representanten Langeland har gjort det til sitt glansnummer å påpeke at bensinprisen blir noe nedjustert som følge av budsjettforliket. Men vi opererer like fullt med en bensinpris på nivå med det en forutsatte da budsjettet for inneværende år ble behandlet, og som SV var særdeles tilfreds med. Det forelå ingen forslag fra SV i forbindelse med budsjettet om å øke bensinprisen med mange kroner.

Når det gjelder innsatsen sentrumspartiene har gjort i budsjettforhandlingene, er ikke SV tilfreds med den. Det er jeg. Når det gjelder miljøet, er det i sum flyttet bortimot en halv milliard kroner til viktige miljøprosjekt – noen på de budsjettene som behandles i dag, andre på områder som vedrører Tautra, rammevilkår for elbiler, fjernvarme osv. I den praktiske verden, der politikken formes og endres, er dette store forandringer. For et seminarparti som SV er det mulig at det ikke er nok, men hvis SV skal flytte seg fra sidelinjen og så nær banen at de i alle fall ser hvor beslutningene tas, må de lære seg til å innkassere slikt som en betydelig seier.

Så til et konkret spørsmål. Alle partier unntatt SV sier at der Statens kartverk er i et konkurranseforhold med private aktører, skal forholdene legges til rette for likeverdige konkurranseforhold. I motsetning til det SV tidligere har vært inne på når denne saken har vært kommentert bl.a. i finanskomiteen, er en ikke med her. Jeg er klar over at Langeland er blant de SV-erne som får angstanfall hver gang han ser et AS bak et firmanavn, og at han derfor er skeptisk til private aktører på områder som dette. Men hva er bakgrunnen for at SV ikke vil bidra til at norske bedrifter kan delta i dette viktige arbeidet som henger sammen med kartlegging og utarbeiding av elektroniske sjøkart?

Hallgeir H. Langeland (SV): SV har tydelegvis veldig mange gode poeng i forhold til profilen me har på miljøpolitikken. Det illustrerer ikkje minst Venstre, som nå geispar etter luft for å fortelja kor flott dette budsjettet er blitt etter forhandlingane. Men då må ein òg tora å sjå sanninga i augo, for realiteten er faktisk at ein tar to milliardar kroner vekk og seier at bensin og diesel skal bli billegare, at det skal sleppast ut meir CO2 frå trafikk og transport, at det skal bli meir transport på vegane og mindre på banane. Dette er ikkje miljøpolitikk, det er det motsette. Og då må ein altså velja å sjå det i augo og seia at dessverre fekk me ikkje den miljøprofilen me hadde tenkt oss, for det er nå berre SV som står for den profilen. Og det skal me sørgja for kjem fram framover.

Når det gjeld Kartverket, vil eg berre ha sagt at det å seia over bordet i ei budsjettbehandling at nå skal Kartverkets rammer endrast til fordel for private, det er ikkje SV villig til, men problemstillinga er nå kjend, og når kunnskapen for min del aukar omkring problemstillinga, kan det godt vera at ein landar på det standpunktet ein har landa på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunnar Kvassheim (V): Det er blitt en betydelig påplussing på de to budsjettområdene som vi i dag diskuterer – til Miljøverndepartementet ca. 50 mill. kr og til Olje- og energidepartementet 60 mill. kr knyttet til enøktiltak og alternative energikilder. Som jeg sa i min replikk til representanten Langeland, utgjør dette, sammen med økte bevilgninger til kollektiv, Tautra, avgift osv., i størrelsesordenen en halv milliard kroner. Og på områder som påvirker utslippene i byområdene, er det gjort betydelige grep i forhold til kollektivtransport, noe som gir et annet resultat og en annen profil på vår innsats i budsjettforhandlingene enn hva representanten Langeland forsøker å tegne. Jeg kan love at Venstre i forbindelse med behandlingen av nasjonal transportplan skal stå tungt på for at den får en miljøprofil, ikke minst i forhold til byområdene.

Det ble sagt fra SV at det nå er slik at det partiet alene står på barrikadene for miljøet. Men tilstanden er ikke så sørgelig. Det er tvert imot slik at vi nå har et regjeringsalternativ, sentrumspartiene, som setter miljøet som et av de høyest prioriterte områdene. Og det er en situasjon som er oppløftende, og som gir grunn til å tro at miljøet kommer til å være mer sentralt i valgkampen enn det har vært før foregående valg.

De endringene som er gjort på Miljøverndepartementets budsjett, åpner for betydelige forbedringer på viktige områder. Kulturminnetiltak er styrket på en måte som gjør at fartøyvern og teknisk-industrielle kulturminner er tilført mer midler. Det samme gjelder friluftstiltak, og det er mer til kalking. Og det er – og det synes jeg er viktig å understreke - en økning av tilskuddene til organisasjonene. Sammen med bortfall av konjunkturavgiften er det et betydelig bidrag for aktører som er av stor betydning for miljøarbeidet både i lokalsamfunn og på den nasjonale arena. For Venstre er det også svært viktig at vi har fått på plass mer penger til elektroniske sjøkart; det henger sammen med både sikkerhet og miljø. Og det er viktig at komiteens flertall slår fast at bevilgningene til dette skal trappes opp slik at behovet kan dekkes innen 2006. I år gav ikke Regjeringen bidrag til å nå denne målsettingen gjennom sitt budsjettframlegg.

Når det gjelder alternative energikilder, enøk, er det et betydelig løft i den innstillingen som nå foreligger som et resultat av samarbeidsavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Men vi står i en situasjon hvor tilbakemeldinger fra departementet viser at det er treghet i bruken av disse pengene, og jeg ber om at statsråden medvirker til at en kan få en endring på det. Det synes å være rom for noe større tildelinger, for en del av de prosjektene som får midler, strander på grunn av at andre bidragsytere ikke kommer på plass. Det er viktig at de midlene som stilles til rådighet på dette området, blir brukt.

Venstre støtter tanken om et enøksenter i Trondheim, men vi er sterkt opptatt av, i likhet med miljøbevegelsen og folk som arbeider for alternative energikilder, at en ikke blander sammen gass og fornybare energikilder. Det er bakgrunnen for at vi ønsker at gassatsingen skal håndteres i et eget senter, og det er god begrunnelse for at det skal ligge i Haugesund. Den begrunnelsen er like god som begrunnelsen for å legge enøksenteret til Trondheim.

SFTs budsjett i dag tilføres de midler som vi mener trengs for å kunne drive forsvarlig, men de trenger også frihet og handlingsrom for å ta avgjørelser på selvstendig og faglig grunnlag. Gasskraftsaken viser at SFT ikke kunne gjøre dette. «SFT er kneblet» av departementet, var tidligere statsminister Kåre Willochs formulering. Han kaller dette «uryddig og uheldig». «Det kan ikke være slik at Stortinget ved lov legger ansvar og myndighet til et organ … og så gjennom et plenumsvedtak overprøver det», sier Willoch. Og jeg deler hans oppfatning. Han sier at det uavhengig av gasskraftsaken er behov for en prinsippdebatt på dette området, fordi Høyre og Arbeiderpartiet innfører det han kaller en ny statsskikk. Det er bakgrunnen for det forslag til vedtak som legges fram i dag om SFT, og som understreker SFTs frie, selvstendige stilling, og at en skal fatte avgjørelser på faglig grunnlag. Den formulering om binding som står der, knytter seg selvfølgelig opp mot avgjørelser i den enkelte sak, at SFT ikke skal ha en rolle hvor en leverer på bestilling, men ut fra sitt beste skjønn og ut fra det lovverket som en forvalter.

Jeg har lyst til å avslutte med en problemstilling som jeg håper statsråden kan kommentere. Det var en sak på nyhetene forleden om at nødvendig PCB-forskning knyttet til prosjekt på Svalbard måtte stoppe opp. Det synes jeg virker bekymringsfullt, og jeg håper statsråden i løpet av sitt innlegg eller i påfølgende replikkrunde kan kommentere det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aud Blattmann (A): Over Miljøverndepartementets budsjett blir det nå avsatt 5 mill. kr til opprydding i forbindelse med Tautra. Men dette er bare en del av kostnadene. En molo skal fjernes, og en bro skal bygges, og kostnadene går opp mot 40 mill. kr. Samferdselskomiteen vil foreslå å bevilge penger som ellers ville ha blitt brukt til viktige vegformål.

Selv om det koster mye, står nå Høyre, Arbeiderpartiet og sentrumspartiene sammen om å ordne opp i forholdene på Tautra. I sentrumspartienes hovedmerknader til budsjettet sies det at det å ordne opp i forholdene på Tautra dreier seg om Norges internasjonale renommé som miljønasjon. Frafjord Johnson sa i sitt innlegg at man har reddet miljøvernminister Siri Bjerke fra «en pinlig internasjonal affære». Mitt spørsmål til Kvassheim er da: Hvorfor tok ikke Venstre initiativ til å ordne opp i en så pinlig affære da de selv satt med miljøvernministeren? For det er kjent at problemene på Tautra har eksistert lenge.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg oppfatter Tautra som en viktig miljøsak. Jeg er ikke sikker på om replikanten tilhører den delen av Arbeiderpartiet som mener det samme, men det er iallfall mitt utgangspunkt for engasjementet i denne saken.

Denne saken burde vært løst tidligere, og det har vært midler på offentlige budsjetter før. Men framdriften i saken ble slik at dette stoppet opp, og det var slik da budsjettet ble presentert for Stortinget, at miljøvernministeren kastet inn håndkleet og sa at dette nederlaget må vi bare ta, dette prosjektet har vi ikke klart å få midler til å bære fram. Og den skrinleggingen av prosjektet er uttrykk for en helt annen holdning enn den den foregående regjering hadde. Derfor var det viktig for sentrumspartiene å medvirke til at det kom penger på plass. Det klarte vi både på Miljøverndepartementets budsjett og på Samferdselsdepartementets budsjett. At midlene på Samferdselsdepartementets budsjett gikk fra andre prosjekt til et miljøprosjekt, er en ønsket omprioritering bygd på et ønske om å lufte miljøprofilen i budsjettet.

Hallgeir Langeland (SV): Eg ønskjer framleis ei klargjering frå Venstre når det gjeld Venstre og sentrumspartia sin miljøprofil, i fyrste omgang knytt til bensin- og dieselavgiftene. Og då er spørsmålet følgjande: Er det slik at dersom ein reduserer prisen på bensin og på diesel, så betyr det at ein aukar konkurransekrafta til f.eks. lastebilnæringa, samtidig som ein svekker konkurransekrafta til jernbanen? Er det ein korrekt analyse, eller er det heilt feil å seia at billeg drivstoff fører til auka transport på vegane? Dersom dette er feil, forstår eg at det er ein god miljøpolitikk ein har fått gjennomslag for når ein har fått redusert bensin- og dieselavgiftene med 2 milliardar kr. Ei forklaring på det hadde vore gunstig.

Så synest eg òg det er på sin plass å peika på at sentrumspartia ganske riktig får retta opp noko av det elendet som Arbeidarpartiet sin miljøpolitikk er prega av. Men samtidig kuttar sentrumspartia på postar på miljøbudsjettet, bl.a. på miljøovervaking, som det nå i samband med ei sak på Herøya bl.a. viser seg å vera veldig nødvendig å prioritera for å få skikkelege data. Og ein kutter òg betydeleg på satsing på internasjonale område. Er dette òg framleis uttrykk for Venstre sin klare miljøprofil på Stortinget, og er dette òg uttrykk for at ein har fått gjennomslag når ein har fått kutta på viktige område?

Gunnar Kvassheim (V): Venstre ønsker høye avgifter på bilbruk, og det er bakgrunnen for at vi har sagt at vi kan forsvare et prisnivå på rundt 10 kroner. Det gjør vi fortsatt. Men det vi så i vinter, var en utvikling der prisen gikk mye høyere enn dette, utover et nivå som ingen i denne sal som jeg har hørt, har sagt de ønsker. Men det kunne vært interessant ved en passende anledning å høre SVs betraktning om hva som er det rette prisnivået, når en i likhet med Steinar Lem i Fremtiden i våre hender ønsker 20 kroner pr. liter. Da tror jeg resultatet ville være at det ville blitt enda færre miljøpolitikere i denne sal enn det er nå. Og det er et hovedproblem at det er for få som er opptatt av dette.

Venstre ser sammenhengen mellom avgifter på bensin og satsing på gode kollektivløsninger. Derfor var det så dårlige grep som kom i budsjettet, hvor en ikke hadde tilstrekkelig til kollektivtrafikk. En ville ha moms på kollektivtrafikk og samtidig ha lavere avgifter på bensin. Innretningen er helt annerledes nå. Og jeg kan berolige Langeland med at vi kommer til å videreutvikle og forsterke miljøprofilen i forhold til disse problemstillingene når Nasjonal transportplan blir diskutert.

Det er slik at Miljøverndepartementets budsjett er styrket med 50 mill. kr gjennom budsjettforliket. I tillegg er det en økning på 60 mill. kr på Olje- og energidepartementets budsjett. Det er en betydelig endring, også hvis en ser på endringene de foregående årene. Og jeg hadde vel ventet en liten anerkjennelse fra SV om at dette er et bidrag i den riktige retningen.

Det er også slik at når en øker bevilgningene på noen poster, må en gjøre endringer på andre poster. For eksempel har det vært nødvendig for å kunne gjøre noe i forhold til laks og i forhold til Tautra; der har også SV vært innom virkelighetens verden og foretatt justeringer på noen poster. Det er forklaringen på det spørsmålet som Langeland hadde.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Aud Blattmann (A): Jeg skal først knytte noen få kommentarer til Olje- og energidepartementets budsjett og vår innstilling i forbindelse med det.

Statens direkte økonomiske engasjement – de fire bokstavene SDØE – har vært gjenstand for stor debatt her i Stortinget, ute blant folk og også på Arbeiderpartiets landsmøte. I budsjettsammenheng er det enighet om bevilgningsnivået for 2001 og størrelsen på statens andel av investeringene på sokkelen, selv om det også i år foretas reduksjoner i størrelsen på investeringene.

Petroleumsinvesteringene har stor betydning for aktivitetsnivået i norsk økonomi. De reduksjoner i investeringene som har foregått fra 1998 og fram til dags dato, har ført til tap av mange, mange arbeidsplasser innenfor denne bransjen. Selv om det ikke er realistisk å opprettholde det høye investeringsnivået som man hadde i 1998, er det viktig å bidra til et jevnere aktivitetsnivå.

Uenigheten om denne sektoren knytter seg til hvilke fullmakter som skal gis departementet i forbindelse med utbyggingsprosjekter. I dag har departementet fullmakt til å godkjenne prosjekter som ligger innenfor en ramme av 5 milliarder kr. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet og Høyre ønsker å støtte Regjeringens forslag om fullmakt til å øke denne rammen til 10 milliarder kr, mens et mindretall foreslår å opprettholde dagens fullmakter.

Jeg tillater meg også å knytte noen kommentarer til Miljøverndepartementets budsjett og komiteens innstilling på et par områder.

Arbeiderpartiet har vært og er et foregangsparti i å sikre allemannsretten. Den gir alle tilgang til friluftsliv, naturopplevelser og rekreasjon. Dette er viktig for folk. Arbeidet med tilrettelegging av offentlige friområder vil bli styrket i 2001. Spesielt i strandsonen er det behov for offentlige friarealer, og det er viktig at arbeidet med tilrettelegging av skjærgårdsparker videreføres. Derfor finner Arbeiderpartiet det noe søkt at flertallet i komiteen, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, SV og Venstre, forsøker å så tvil om Arbeiderpartiets holdning til bruk av forsvarseiendommer til allmennyttige formål. I Arbeiderpartiet deler vi selvfølgelig flertallets syn i denne saken. Jeg kan forsikre at når langtidsplanen for Forsvaret er ferdigbehandlet i Stortinget, vil Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet starte arbeidet med å tilrettelegge for allmennheten de arealer som har allmennyttig interesse. Jeg kan forsikre flertallet at det i hvert fall på Sørlandet finnes mange flotte «smørøyne» som i dag tilhører Forsvaret, og som det knytter seg stor interesse til når Forsvaret flytter. Og det gjør jo Forsvaret på Sørlandet. De flytter.

Til slutt: Det er ikke ofte bønner blir hørt før budsjettet er debattert i Stortinget. En samlet komite, unntatt Fremskrittspartiet, ber i innstillingen om en avklaring av hvilke departementers budsjett som naturlig belastes bevilgninger til restaurering av kirkebygg. Vi har bl.a. nevnt Stavanger domkirke. Men hva er mer naturlig enn at Opplysningsvesenets fond får ansvaret for å ta vare på de kulturverdier som ligger i gamle kirkebygg? Det bør faktisk gjelde mange flere enn Nidarosdomen.

I meldingen med tittelen «Børs og katedral» som kirkestatsråd Trond Giske nå har lagt fram, gjør han kort prosess og legger opp til å bruke kirkens enorme verdier til å holde nasjonalhelligdommen i orden. Men som nevnt tidligere, skal det også kunne gjelde andre kirkelige kulturskatter.

Øyvind Korsberg (Frp): Vi i Fremskrittspartiet er svært skeptisk til å opprette nasjonale laksevassdrag og -fjorder, som er et av hovedgrepene i Villaksutvalgets innstilling. Det vi frykter, er at det vil medføre store problemer for den nasjonale satsingen som må og bør være på oppdrett.

Oppdrettsnæringen har ofte fått skylden for at laksebestanden i elver og vassdrag er blitt redusert i senere år. Det er derfor gledelig å registrere at årets laksefiske har vært det beste på mange tiår i flere elver og vassdrag her til lands.

Bekjempelsen av Gyrodactylus salaris bør være en høyt prioritert oppgave fremover. Etter vårt syn vil det derfor være viktig å avsette nødvendige midler, både til forskning og til bekjempelse av «gyro». Rotenon er det eneste stoffet som til nå er brukt i norske vassdrag til bekjempelse av «gyro». Vi i Fremskrittspartiet er svært skeptisk til bruk av rotenon, en gift som dreper stort sett alle organismer i et vassdrag. Det er et faktum at bruk av rotenon også har vært svært mislykket i mange vassdrag, da «gyro» igjen er blitt påvist etter behandling med rotenon.

Det er derfor interessant å registrere at norske forskere har gjort oppsiktsvekkende laboratorieforsøk med forhøyede metallkonsentrasjoner i vann, hvor man altså har klart å drepe lakseparasitten uten å ta livet av en eneste laks. Man bør derfor ut fra forskning og vitenskapelige kriterier vurdere en slik behandlingsform som et alternativ til rotenonbehandling.

Sur nedbør er et forurensningsproblem i store deler av Sør-Norge som medfører fiskedød i mange vassdrag og elver. For å bøte på disse skadene er det nødvendig med midler til kalking av elver og vassdrag.

Nok en gang har Regjeringen kuttet i bevilgningene til kalking. Det virker som om man glatt overser de konsekvenser som dette kan få, og som i stor grad vil berøre de mange små og store dugnadsbaserte kalkingsprosjekter. Dette mener vi er et totalt feil signal å sende ut til folk som gjennom mange år har brukt store deler av sin fritid til å redde vann og vassdrag.

Man skal være høyst oppmerksom på den jobben som gjøres for å sikre fiskebestander, som dermed gir folk mulighet til å utøve sportsfiske og oppleve levende natur. Det vil også være en god samfunnsmessig investering i form av næringsinntekter til eiere og lokalsamfunn. Vi er klar over at behovet for bevilgninger er langt større enn de midlene som i dag blir avsatt, og for oss vil det være et naturlig mål å bevilge det som er nødvendig.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har fremsatt krav om at bevilgningene til kalking må økes til 118 mill. kr. Vi i Fremskrittspartiet har i vårt primære budsjettforslag foreslått å øke bevilgningene til kalking med over 23 mill. kr i forhold til det som Regjeringen la til grunn ved fremleggelsen av statsbudsjettet i høst. Dette vil være helt i tråd med det behov som Norges Jeger- og Fiskerforbund har kommet med.

Jeg registrerer med en viss forundring at uansett politisk farge på regjeringer kuttes det i bevilgningen til kalking, for så i påfølgende budsjettkompromiss å plusse på med noen millioner. Det er bare å håpe at det neste år blir flertall på Stortinget for å følge Fremskrittspartiet også på dette området.

Det har vært mye snakk om klima og dårlig vær i denne debatten. Nå er det jo mye tro og tvil om klimaendringer. Jeg vil gi et eksempel på det. Ifølge Nettavisen frykter 68 pst. at det blir dårligere vær etter at TV 2s værdame Elin Tvedt slutter i TV 2. Bare 32 pst. trodde den populære blondinens beslutning ikke kom til å påvirke været. Så det er håp for oss alle.

Statsråd Siri Bjerke: Miljøhensyn må bygges inn i beslutningsprosessen på alle samfunnsområder, og miljøvernpolitikken må utformes i et flergenerasjonsperspektiv. Globaliseringen krever at det internasjonale miljøvernarbeidet styrkes, samtidig må miljøvernpolitikken forankres lokalt i kommunene. Det er også viktig å styrke dialogen med frivillige organisasjoner og næringslivet for å utløse enda mer miljøsatsing i denne viktige delen av samfunnet.

Miljøvernpolitikken favner derfor langt videre enn Miljøverndepartementets budsjett. Jeg vil kort nevne at Landbruksdepartementets miljøsatsing knyttet til jordbruksavtalen er økt. På Samferdselsdepartementets budsjett er det totalt en økning til spesielle miljøtiltak langs eksisterende veier og i kollektivtrafikken. Utenriksdepartementet øker den miljørelaterte satsingen i forhold til atomsikkerhetstiltak i Russland, mens Sosial- og helsedepartementet øker bevilgningene til Statens strålevern.

Regjeringen la fram et offensivt budsjett for Miljøverndepartementet for neste år. Viktige prioriteringer i det er

• kulturminnevernet

• friluftsliv

• forvaltning av rovdyr

• forvaltning av villaks

• klimaforskning

Gjennom budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble Miljøverndepartementets budsjett ytterligere styrket. Jeg er glad for at budsjettavtalen bidrar til å styrke viktige områder som Regjeringen har prioritert i sitt forslag.

Det er et beklagelig faktum at mange av våre kulturminner forfaller. Veksten i bevilgningene til kulturminnevernet i 2001 er et første viktig skritt i den økte innsatsen, som også må ses i sammenheng med privat og kommunal innsats framover. Den økte satsingen neste år vil være positiv for lokalsamfunnene, og satsingen vil styrke kunnskapen som må ligge til grunn for god behandling av våre felles kulturminner.

Jeg kan forsikre de representanter som har tatt det opp, at vi allerede er i gang med et tverrdepartementalt arbeid knyttet til kulturminnene i Tyssedal – det vil være svært viktig å komme videre i arbeidet med dette.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon i naturen. Vi vil særlig arbeide for å hindre ytterligere privatisering i kyst- og strand-sonen. Det er også viktig å sikre retten til ferdsel for alle langs kysten. Jeg er glad for støtte i komiteen for økte bevilgninger til sikring av friluftsområder og til skjærgårds-parkene.

Regjeringen legger opp til en prioritert oppfølging av Villaksutvalgets innstilling, med en betydelig budsjett-økning. Vi har lagt vekt på bevaringstiltak, et eget forsk-ningsprogram for villaks og tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Jeg har merket meg at komiteen er opptatt av «gyro» problemet, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en fullstendig gjennomgang av dette bekjempingsarbeidet.

Prosjektet for å sikre det biologiske mangfoldet i fuglereservatet Tautra har aldri vært skrinlagt. Gjennom budsjettavtalen ble det enighet om å bevilge 5 mill. kr for å sikre prosjektet. Disse midlene utgjør Miljøverndepartementets andel av prosjektet, og jeg er glad for at vi med det sammen med bevilgningene fra Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene vil kunne starte opp dette prosjektet neste år.

Regjeringen foreslår å styrke viltforvaltningen i neste års budsjett. Dette innebærer også en viktig styrking av kommunenes rolle i arbeidet med opprettelse av kommunale viltfond. Det er også viktig å prøve ut og ta i bruk tiltak i bufe- og tamreinholdet for å unngå rovdyrskader. Jeg har spesielt merket meg at flertallet er tilfreds med Regjeringens forslag om effektivisering og videreutvikling av arbeidet med skadedokumentasjon og oppbyggingen av et statlig jegerkorps. Et slikt jegerkorps vil være viktig for å sikre en effektiv felling av rovdyr som gjør skade. Det er mitt håp at vi gradvis skal oppnå større ro og enighet om forvaltningen av rovdyrene våre, og jeg er glad for at denne satsingen har støtte fra et flertall i komiteen.

Klimaforhandlingene i Haag endte i skuffelse. Jeg tror det var et midlertidig tilbakeslag, og vår egen innsats på dette viktige feltet fortsetter med uforminsket styrke nasjonalt og internasjonalt, slik det framgikk av min redegjørelse om klimaproblematikken for noen dager siden. I budsjettet for 2001 foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til forskning og utvikling på klimaområdet betydelig.

La meg i denne sammenhengen kort kommentere forslaget fra enkelte partier vedrørende Statens forurensningstilsyn. Miljøverndepartementet har ansvar for å gi SFT, som sitt underliggende fagorgan, retningslinjer, slik at de kan bruke sin faglige rolle og tyngde på en best mulig måte. Styringsdialogen skjer på ulike måter. I denne saken er det tre utgangspunkt som har vært viktige for meg. Det ene er Miljøverndepartementets ansvar for forvaltningen av forurensningsloven. Det andre er det meget tydelige vedtak Stortinget fattet den 9. mars i år, som det ikke skulle være nødvendig å gå nærmere inn på her, og det tredje er det veldig tydelig uttalte ønsket fra Statens forurensningstilsyn som fagorgan om å få retningslinjer for hvordan forurensningsloven skal anvendes i forhold til CO2 -utslipp. De gitte retningslinjene er en oppfølging av det ansvar jeg har for at SFT har disse nødvendige rammebetingelsene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (Frp): Som det fremgår av komiteens merknader, er bevilgningene til elektroniske sjøkart en prioritert sak for Stortinget.

Dette er et av de viktigste sikkerhetstiltak til sjøs staten kan bidra med. Stortinget har tidligere bedt Regjeringen trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart, slik at behovet kan dekkes innen 2006, noe også en enstemmig komite har understreket i budsjettene for både 1999 og 2000. Jeg må si at jeg ble svært forbauset over at Regjeringen glatt og nærmest arrogant har utsatt den målsettingen med ti år.

Som komiteens leder sa i sitt innlegg, kjenner alle til behovet for midler til elektroniske sjøkart, og at man skulle være ferdig innen 2006. Men hvis alle kjenner til det, må jeg spørre statsråden: Hvorfor var det kuttet slik at målsettingen ble utsatt i ti år? Var det et arbeidsuhell, eller har statsråden oversett det Stortinget har sagt i to år på rad?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler det synet som en samlet komite gir uttrykk for i denne budsjettinnstillingen, at det er svært viktig at arbeidet med å lage elektroniske sjøkart for hele kysten vår forseres og videreføres.

Det har over flere år vært arbeidet intenst med dette fra Kartverkets side. Arbeidet er effektivisert, og en har kommet langt på vei med det. Regjeringens intensjon har hele tiden vært å videreføre arbeidet. På dette grunnlaget er jeg svært glad for det som er blitt budsjettforliket og budsjettavtalen på dette området, nemlig å bevilge ytterligere midler til å intensivere arbeidet med de elektroniske sjøkartene over norskekysten.

Med det som utgangspunkt vil Regjeringen arbeide videre med det mål å få dette til raskest mulig, i tråd med det komiteinnstillingen gir uttrykk for.

Bror Yngve Rahm (KrF): Statsråden avsluttet sitt innlegg med problematikken omkring SFT, gasskraftverk og Skogn, men fikk ikke tid til å resonnere ferdig. Jeg vil derfor utfordre henne litt på den problematikken:

Dette har vært et tema som har vært omfattende debattert i løpet av de siste dagene. Ikke minst har Kåre Willoch, tidligere statsminister og Høyre-mann, vært veldig kritisk til den måten Regjeringen har håndtert dette på – han har for så vidt også vært kritisk til sitt eget parti, Høyre – når det gjelder SFTs rolle i framtiden i forhold til forurensningsproblematikk og utslippsproblematikk knyttet til gasskraftsaken.

Nå henviser statsråden i sitt innlegg til et stortingsvedtak som skulle være tindrende klart. Det er i og for seg ikke det avgjørende punktet i vår kritiske bedømming av den måten Regjeringen har håndtert dette på. Det som er den faktiske situasjonen, er jo at SFT ikke har fått anledning til å komme med en eneste faglig begrunnelse. Tvert imot er det veldig mye som taler for at SFT har fått klare rammer å forholde seg til når det gjelder faglige vurderinger.

Kan statsråden si seg enig i det Kåre Willoch også påpeker, at vi ved en slik praksis snakker om en ny statsskikk? Og kan statsråden eventuelt være villig til å bidra til at vi kan få en prinsipiell debatt om hvilken rolle SFT skal ha i framtida, også i forhold til spørsmålet om CO2, og ikke bare i forhold til alle andre, såkalte uproblematiske spørsmål som alle synes å være politisk enige om?

Statsråd Siri Bjerke: La meg gjenta det jeg sa i mitt innlegg, at som øverste forvalter av forurensningsloven og direkte overordnet Statens forurensningstilsyn er det Miljøverndepartementets ansvar å gi retningslinjer til dette fagorganet på områder der det er behov for dette.

Generelt er det også en hovedoppgave for et overordnet organ å styre de underliggende etatene slik at de på best mulig måte kan bruke sin kompetanse og spille sin rolle i den forvaltningsvirksomheten de er satt til. Dette er utgangspunktet for min håndtering av denne saken, og jeg kan ikke se at det som her er gjort, reiser noen tvil om Statens forurensningstilsyns rolle utover det som ligger klart i ansvarsområdene mellom departement og underliggende forvaltningsorgan. Utgangspunktet har altså vært et ønske fra Statens forurensningstilsyn selv om å få retningslinjer for hvordan forurensningsloven skal anvendes i forhold til CO2-utslipp. For min egen del har det vært naturlig å gjøre dette via retningslinjer, selvfølgelig bygd på det som er min retningslinje, Stortingets vedtak av 9. mars i år, der det ble gitt veldig klare føringer for miljøvernmyndighetenes behandling av gasskraftsaker.

Bent Høie (H): Da Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten i vår, gikk de høyt på banen med å slå fast at de skulle starte et arbeid med å modernisere offentlig sektor. Til nå har vi sett svært lite av dette. Spesielt i det statsbudsjettet som nå er lagt fram, er det veldig lite eller ingenting som står, i forhold til de utsagnene som den gang kom. Senere har ambisjonene som har blitt uttalt, heller ikke dempet seg, bl.a. gjennom statsråd Jørgen Kosmos uttalelser om at han vil gå av innen to år hvis han ikke har fått til noe. Men samtidig lar resultatene vente på seg.

I Miljøverndepartementets ansvarsområde er en preget av at en har en topptung og byråkratisk styring, mens satsingen på de områdene som virkelig betyr noe – som forskning, som opprydning i gamle miljøsynder, f.eks. innenfor PCB, som støtte til frivillige organisasjoner – lider under at en ikke har evnen til å omprioritere. Det ville vært mye bedre for miljøet om også miljøvernministeren hadde satt i gang et betydelig opprenskningsarbeid innenfor sitt eget ansvarsområde, og snudd pyramiden og latt midlene heller gå til de områdene der en virkelig oppnår resultater. Et godt eksempel på dette er Lokal Agenda 21-koordinatorene rundt omkring i 13 fylker, som er koordinert gjennom KS-systemet. Disse midlene kunne med fordel heller blitt brukt til frivillige organisasjoner, slik at vi hadde fått konkrete resultater rundt omkring i kommunene.

Når vil statsråden sette i gang opprydningsarbeidet innenfor sitt eget ansvarsområde? For det er miljøresultatene som betyr noe, ikke hvor mange ansatte en har i de ulike organene.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg kan forsikre om at Regjeringens moderniseringsprogram er på skinnene. Vi vil overføre oppgaver fra byråkrati til tjenester, vi satser på desentralisering av oppgaver, og vi er i gang med mange spennende utfordringer på miljøfeltet, bl.a. på områder der det er grunnlag for i større grad å overføre ansvar til det lokale miljøarbeidet til kommunene. Dette gjelder arbeid knyttet til kulturminneforvaltningen og også deler av forurensningsområdet.

Arbeidet med Lokal Agenda 21 er et veldig viktig område i så måte. I løpet av neste år får vi anledning til å vurdere den ordningen som så langt har vært i gang når det gjelder regionale knutepunkt for Lokal Agenda 21-arbeidet. Hvordan vi får dette arbeidet enda mer aktivt, vil være veldig avgjørende også for hvordan de store miljøutfordringene kan løses.

Jeg kan også forsikre representanten Høie om at siden jeg ble miljøvernminister, har jeg arbeidet mye med hvordan jeg kan legge fram en plan for Stortinget som knytter seg til de gamle miljøsyndene og forurenset grunn og sedimenter. Jeg håper at jeg når det gjelder det kompliserte arbeidet – dette er jo et enormt arbeidsfelt, og noen ekstra millioner i løpet av ett års budsjett vil ikke være tilstrekkelig til å løse dette – i løpet av neste år kan legge fram et forslag som Stortinget kan ta stilling til, om hvordan en går videre i dette enormt viktige arbeidet.

Hallgeir H. Langeland (SV): La meg først seia at eg synest at miljøvernministeren tar opp nokre område som viser at miljøvernministeren satsar på å få fram ein del saker, og det synest eg er positivt. Det kan nok heller verka som om miljøvernministeren i ein del saker har vanskar med å få gjennomslag i si eiga regjering, og det forundrar ikkje oss i SV. Eg synest bl.a. det var spesielt positivt det som blei trekt fram i forhold til Tyssedal, som eg òg synest er ei veldig viktig sak. Det er først og fremst pengar dei treng, men det er iallfall eit skritt vidare når ein prøver å gjera noko tverrdepartementalt med den saka.

Det som SV er mest opptatt av, er sjølvsagt klimapolitikken, og i kva retning Noreg vel å gå. Som eg sa, samarbeider altså Noreg med dei verste klimagassprodusentane i verda, bl.a. USA. Det er våre land som skapar dei største problema for folk i den tredje verda, og som sånn sett tar livet av mange folk i den tredje verda, på grunn av dei auka klimaproblema.

Då er spørsmålet, så lenge ein ikkje har ein internasjonal avtale: Kva slag nasjonale tiltak vil ein gjera for å visa veg nasjonalt, men òg internasjonalt? Er det riktig det som ein gjer i forhold til bensin- og dieselavgifta overfor transportsektoren? Reduserer det klimaproblema? Svaret er nei. Det veit også miljøvernministeren. Eller om ein bygger nye gasskraftverk, reduserer det klimaproblema? Svaret på det er òg nei.

Mi utfordring til miljøvernministeren er: Kva nasjo-nale tiltak i forhold til revidert budsjett kan ein sjå vil føra til reduserte klimagassutslepp, og ikkje det som ein fekk i dette ordinære budsjettet, auka klimagassutslepp?

Statsråd Siri Bjerke: Det er i hvert fall helt sikkert at jeg kommer til å bruke de nærmeste månedene til å følge opp det budsjettet vi nå vedtar, og så skal vi helt sikkert komme tilbake til nye forslag i revidert nasjonalbudsjett.

Men jeg må få lov å si at det er en fullstendig gal beskrivelse når man sier at Norge er i lomma på store land, bl.a. USA, når det gjelder klimaarbeidet. Vi har en selvstendig linje, som går ut på at vi skal ha en mest mulig forpliktende klimaavtale, der landene kan følge opp de utslippsforpliktelsene de har tatt på seg via det som ble bestemt i Kyoto. Vi arbeider med de kreftene vi har, for at landene skal bli enige om dette viktige arbeidet. Vi er en pådriver for at u-landene skal tilgodeses i dette arbeidet, både når det gjelder nye ressurser til teknologioverføring, og for at de selv skal få en utvikling som gjør dem i stand til å håndtere sine egne utfordringer på miljø-området i oppbyggingen av økonomiske sektorer.

Det beste vi kan gjøre her nå, er å arbeide i forhold til de nasjonale tiltakene vi skal ha i gang, og jeg har redegjort for Regjeringens plan knyttet til dette. Vi bør arbeide for et kvotesystem som gjør at våre virksomheter underlegges avgifter og kostnader, og at det via kvotesystemet blir et incitament til videre satsing på teknologi, som gjør at utslippene for vår del også kan reduseres, i tillegg til at ulike samfunnssektorer, som energi og transport, underlegges tiltak. Og dette skal vi få anledning til å diskutere før revidert nasjonalbudsjett legges fram.

Gunnar Kvassheim (V): La meg begynne med å si at jeg unner statsråden den glede som budsjettforliket har gitt henne. Det er et forbedret budsjett på miljøområdet.

Jeg synes at den formuleringen som statsråden brukte tidligere i debatten vedrørende SFT, var oppsiktsvekkende, fordi hun gir uttrykk for den generelle holdning at politikken kan overstyre alt. Og da er hun nettopp inne på det som Kåre Willoch kaller for en ny statsskikk, en mangel på skille. Og det er jo slik at vi legger ansvar og myndighet til et organ, men så foretas det et plenumsvedtak i denne sal som forutsetter en spesiell konklusjon. Dette må det ryddes opp i, og jeg synes ikke statsrådens svar var betryggende. Jeg vil anta at når Kåre Willoch får lest det, så blir det nok grunnlag for nok noen betraktninger rundt dette, og jeg kan love at Venstre også vil følge dette opp.

Så har jeg et konkret spørsmål, som knytter seg til en sak som et flertall i komiteen stiller seg bak. Over flere år har det vært slik at vi har fått på plass midler til Stavanger domkirke i budsjettrundene i Stortinget, men det har vært en årlig kamp. Nidaros domkirke får over KUF-budsjettet en årlig avsetning, og av Riksantikvaren og mange andre er det pekt på at Stavanger domkirke på mange måter kan sammenliknes med Nidarosdomen. Vi snakker om nasjonale kulturskatter. Nå ber flertallet om at miljøvernministeren medvirker til at det blir avklart hvilket departement en slik oppgave naturlig ligger under. Det andre er at en først skal forsikre seg om at i påvente av en slik avklaring skal dette prosjektet tilføres midler. Er statsråden innforstått med dette synspunktet og innstilt på å følge det opp?

Statsråd Siri Bjerke: Når det gjelder Statens forurensningstilsyn, vil jeg igjen gjenta den betydningen det har at Statens forurensningstilsyn viderefører sitt arbeid som et fagorgan, med den faglige tyngde og rolle som Statens forurensningstilsyn har og skal ha.

I forhold til Stavanger domkirke har jeg merket meg komiteens merknader i så måte, og vil bekrefte at staten absolutt skal ta sin del av ansvaret for disse viktige kulturminnene. Men jeg vil også peke på at det er et kommunalt ansvar her. Og i den grad staten skal gå inn på arbeidet, er det viktig at det skjer på helt spesielle deler av arbeidet, der det er krav om kunnskap, krav om en spesiell kompetanse, spesialkompetanse, som kommunene i denne sammenhengen ikke har.

Jeg vil ta et initiativ til kontakt med kirkeministeren om dette, og viser til den stortingsmeldingen som Regjeringen nylig har lagt fram om kirkene, Børs og katedral, hvor en gir positive signaler om en sterkere innsats i forhold til verneverdige kirker. Jeg ser det som naturlig at Stavanger domkirke kan komme inn under en liknende ordning som den Nidarosdomen har, og spørsmålet om hvordan denne kirken kan sikres midler i 2001, bør avklares i en slik sammenheng mellom kirkeministeren og meg selv, og jeg vil i tiden framover ta initiativ til å få dette til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bror Yngve Rahm (KrF): Sentrumspartiene har ved sitt forlik med Arbeiderpartiet fått gjennomslag på viktige miljøpolitiske satsingsområder. Budsjettet er på vesentlige punkter forbedret, miljøprofilen er endret i positiv retning.

Den viktigste endringen som ligger i forliket, er en reversering av det kuttforslaget på enøksiden som Regjeringen la opp til. I møte med et stadig voksende forbruk av energi generelt og elektrisitet spesielt er en styrket satsing nettopp på enøk og nye fornybare energikilder avgjørende viktig. Den største utfordringen framover er å bremse veksten i et forventet sterkt økende forbruk. Forbruksveksten er selve kjerneproblemet på energisektoren, og vi kan ikke, slik som mange synes å mene, bygge oss ut av de vanskeligheter som vi ser for oss i framtiden.

Det var derfor viktig for sentrumspartiene å få tilbakeført midler til enøksatsingen i det forliket som i dag foreligger med Arbeiderpartiet. Dermed er vi, iallfall noe, på vei tilbake på rett spor, og det er jeg tilfreds med.

Naturgass har blitt et stadig mer sentralt tema i energidebatten. Så langt har mye av den norske gassdebatten vært fokusert på bygging av gasskraftverk. Det er ikke grunn til å gjenta i denne debatten den uenigheten som råder akkurat i denne saken mellom sentrumspartiene og SV på den ene siden og Arbeiderpartiet og høyrepartiene på den andre, men det får vi anledning til å komme tilbake til i andre sammenhenger.

Dessverre har den debatten vi har hatt om gasskraft, skygget litt for en annen viktig debatt, nemlig debatten om de muligheter som naturgass representerer på andre bruksområder. Det er heldigvis i ferd med å endre seg.

Et samlet storting er enig om de muligheter som gass fra norsk sokkel har i seg, ikke minst i forhold til industriell produksjon og utvikling innenfor transportsektoren. Sett fra et miljøpolitisk ståsted vil vi oppnå betydelige gevinster dersom gassen anvendes på riktig måte på riktige områder. I motsetning til det tilbakeskritt som anvendelse av gass i de planlagte kraftverkene basert på dagens teknologi representerer, vil en fornuftig innenlandsk bruk av gass ha mange positive sider ved seg. Kristelig Folkeparti støtter derfor en aktiv satsing på landbasert bruk av naturgass, bl.a. til industriell utvikling, innen transportsektoren og til oppvarmingsformål.

Komiteen ber i innstillingen i dag Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av gass på det innenlandske markedet. Det er en rekke interessante prosjekter på gang, ikke minst på Vestlandet, som er knyttet opp til transportsektoren. Det er imidlertid viktig å sikre at denne satsingen stimuleres økonomisk, også ved hjelp av statlig medvirkning. Kristelig Folkeparti stiller seg derfor bak forslaget om 20 mill. kr over statsbudsjettet til gassprosjektet i Bergen.

Det er imidlertid viktig å understreke at fremtidig infrastrukturbygging må ta hensyn til de muligheter som også naturgassen gir for industrien. Det videre arbeidet med en gassrørledning til Polen må derfor ta høyde for de muligheter som vi har, bl.a. i den regionen jeg kommer fra, Grenland, med sin tungindustri, for positiv og miljømessig riktig bruk av gass i vår produksjon. Det vil også være viktig at det videreutvikles en god infrastruktur i forhold til ilandføring og distribusjon av LNG med tanke på transportsektoren. En nasjonal satsing på naturgass bør på denne bakgrunn intensiveres, og sentrumspartiene foreslår derfor i innstillingen at det etableres et eget nasjonalt senter for landbasert bruk av gass.

Det er viktig for Kristelig Folkeparti å understreke at landbasert bruk av gass må være klart miljøorientert. Sentrumspartiene fremhever derfor viktigheten av at valg av naturgassprosjekter må være avhengig av hvilke prosjekter som er først realiserbare etter mengden av reduksjon av klimagasser, og at likeverdige prosjekter ellers behandles likt fra statens side.

Det er også viktig å presisere at fremtidig satsing på gass ikke må gå på bekostning av øvrig enøkarbeid og mer miljøvennlige løsninger. For sentrumspartiene var det derfor nødvendig å få gjennomslag i budsjettforliket for at gass skal skilles ut som en egen post i budsjettet, og ikke være en del av posten for enøksatsing.

Til slutt: Vi har i Norge en lang, værhard og til tider vanskelig kyst. De siste årene har vi blitt minnet om dette, bl.a. gjennom den tragiske «Sleipner»-ulykken. En samlet komite støtter derfor arbeidet med utviklingen av elektroniske sjøkart. Dette vil være til stor hjelp i vanskelig manøvrerbare kyststrekninger. Erfaringer fra andre land viser at elektroniske sjøkart har stor betydning både for sikkerheten til sjøs og for miljøet. Forliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har derfor resultert i en styrkning på 20 mill. kr til denne satsingen. En samlet komite understreker nødvendigheten av at den tidligere fastsatte fremdriftsplan for utvikling av elektroniske sjøkart må ligge fast.

Gunn Karin Gjul (A): At de gode løsningene finnes i et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og sentrum, er energi- og miljøkomiteens budsjett et godt eksempel på.

Arbeiderpartiregjeringen plusset på 80 mill. kr til Miljøverndepartementet. I tillegg er det blitt 42 mill. kr ekstra i budsjettforliket, altså i alt 122 mill. kr mer enn det sentrumsregjeringen brukte på miljø i budsjettet for inneværende år, og som da ble omtalt som et offensivt budsjett.

Vi startet i fjor en omlegging ved å øke elavgiften og tilrettelegge for å gjøre alternative energikilder mer konkurransedyktig på pris. Dette blir forsterket i budsjettforliket ved ytterligere økning av elavgiften og et høyt nivå på enøkbevilgningene. I tillegg har dette flertallet tidligere i år i forbindelse med energimeldingen gått inn for å styrke enøkarbeidet gjennom en omorganisering, en opprettelse av et eget energiorgan og en lovfesting av finansieringen. Regjeringen har gått inn for at dette organet legges til Trondheim. Dette er et godt og fornuftig valg ut fra det faktum at Trondheim kan tilby landets fremste kompetanse på dette området.

Sentrum og SV foreslår imidlertid at gass tas ut av det nye enøkorganet. Det begrunnes med at gass vil komme i direkte konkurranse med enøk og alternativ energi. Men jeg stiller meg spørsmålet om ikke dette er et vikarierende argument når disse partiene i samme slengen foreslår å etablere et eget gassenter i Haugesund. Dette vil innebære at det ikke skal brukes mindre penger på gass, men mye mer. En må være utrolig naiv dersom en tror at en egen post for gassbevilgninger og et nytt gassbyråkrati ikke vil komme i direkte konkurranse med Olje- og energidepartementets bevilgninger til enøk og alternative energikilder.

Friluftsliv er viktig for folks helse og livskvalitet. I tillegg har det en oppdragende effekt ved at folk blir glad i naturen og opptatt av å ta vare på den. Arbeiderpartiets budsjettforslag har derfor lagt opp til en dobling av bevilgningene for statlig erverv og båndlegging av friluftsområder. I tillegg har vi i samarbeid med sentrum gått inn for å øke støtten til friluftstiltak.

Men statlige bevilgninger alene er ikke nok. Vi ser at strendene våre privatiseres og sakte, men sikkert nedbygges. I løpet av de siste 30 årene er tilgangen til strendene i Oslofjordområdet redusert med 75 pst., dette fordi dispensasjonsreglene fra forbudet mot bygging i strandsonen i mange kommuner er blitt hovedregelen og ikke unntaket.

Høyre prøver i budsjettinnstillingen og også i debatten i dag å framstille det som om dette er det eneste partiet som de seneste år har satset på friluftsliv. Da er det tre ting jeg må få lov til å minne partiet Høyre om: For det første det at Høyre var med på budsjettforliket i 1999 da bevilgningene med hensyn til friluftslivsbevilgningene var på et historisk lavmål. Det andre er at hovedgrunnen til at staten nå må bevilge penger til oppkjøp av frilufts-områder, er at kommunene i Oslofjordområdet har vært ekstremt rause med å gi byggetillatelse i 100-metersbeltet. Og det er ingen hemmelighet at de mest liberale kommunene er de Høyre-styrte. Det tredje jeg må minne Høyre om, er at Arbeiderpartiet har reist spørsmålet om å skjerpe loven for å hindre enda mer uthuling av folks rett til å bruke strandlinja. Dette har Høyre gått imot.

De ville laksebestandene er utryddingstruet. Det har gitt oss et praktisk eksempel på hvor viktig det er å ta vare på det biologiske mangfoldet. Arbeiderpartiet er derfor glad for at vi har fått støtte for å etablere et eget forskningsprogram for villaksen, og at det har blitt tilslutning til mer penger til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Trondheimsfjorden er verdens største oppvekstområde for laksesmolt. Frykten er nå stor for at smitten av Gyrodactylus salaris skal spre seg fra Steinkjerelva og over i de store lakseelvene i Trondheimsfjorden. Jeg er derfor spesielt glad for at komiteens flertall har funnet penger til å bekjempe «gyroen» i Steinkjerelva og dermed hindre at smitten brer seg.

Vi har med dette budsjettet tatt det første krafttaket for å redde den nordatlantiske laksebestanden. I løpet av 2001 vil Regjeringen legge fram forslag om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Det er nødvendige virkemidler for å lykkes i denne redningsaksjonen for villaksen.

Bent Høie (H): I det siste året har vi hatt en mer omfattende debatt om norsk olje- og gassvirksomhet enn på svært mange år. Bakgrunnen for dette er at norsk sokkel er på vei over i en ny fase, og at det har skjedd store endringer internasjonalt. Gjennom de siste 30 årene har vi bygd opp en sterk norsk næringsklynge knyttet til olje- og gassvirksomheten. Derfor er vår politikk på dette området svært viktig for utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Norsk sokkels levetid har blitt forlenget, slik at dens fremtid er lengre enn dens historie. Årsaken til dette er utviklingen av ny teknologi. Vår hjernekraft har økt verdien på norsk sokkel. Norges forskningsråd har fått utarbeidet en rapport som slår fast at ved bruk av ny teknologi kan verdiene på norsk sokkel øke med ytterligere 900 milliarder kr. Med tanke på at staten selv tar inn ca. 90 pst. av verdiene på norsk sokkel, burde dette være et satsingsområde for flere enn Høyre.

Høyre er opptatt av den betydningen arbeidet til INTSOK og PETRAD har for internasjonaliseringen av den norske leverandørindustrien. Med de ambisjonene vi har for den norske petroleumsklyngen, er det ikke tilstrekkelig at statens satsing gjennom INTSOK faktisk utgjør en tidel av hva staten Alberta i Canada bruker på internasjonalisering av sin petroleumsvirksomhet. PETRAD supplerer INTSOKs virksomhet på en god måte ved at stiftelsen har en mer nøytral, ideell og ikke kommersiell profil. I den strukturelle omlegging som er varslet av PETRAD, er det viktig at en ivaretar stiftelsens egenart, og at en kommer fram til en finansieringsmodell som sikrer en stabil og høy aktivitet.

Høyre mener at denne proposisjonen og Nasjonal transportplan ikke er gode nok i forhold til oppfølging av Stortingets ønske om en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. Vi er derfor glad for at Regjeringen vil komme tilbake med en egen stortingsmelding. Norsk Gassforum, som gjennom sitt sekretariat er lokalisert i Norges fremste naturgassregion, Haugalandet, må spille en sentral rolle i dette arbeidet.

Det er betydelig engasjement og utålmodighet i forhold til bruk av naturgass langs hele kysten. Den utålmodigheten viser at Regjeringens forslag om å bruke 20 mill. kr på et prosjekt i Bergensområdet ikke er tilstrekkelig. Derfor foreslår Høyre å øke denne potten til 70 mill. kr. Vi mener at staten nå må engasjere seg for å få fortgang i de prosjektene som er kommet langt, bl.a. i Rogaland og Trøndelag.

Et flertall i komiteen finner det underlig at Regjeringen i dette budsjettet ikke satser på å videreutvikle den satsingen som allerede er foretatt i Haugesundsområdet. Satsingen i Bergen er bra, men den må også gi presedens og må innebære at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side. Når Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et nytt enøkorgan, er det også naturlig å diskutere hvem som skal ivareta og koordinere satsingen på naturgass på land.

Sentrumspartiene og SV har her et forslag. Jeg anbefaler at de oversender det forslaget, og at en kan ta opp spørsmålet på ny når saken kommer tilbake.

Bruk av LNG i transportsektoren har et enormt miljøpotensial. På dette området sitter staten med alle virkemidler, spesielt knyttet til ferjetransporten. Til tross for gjentatte uttrykk for politisk vilje har vi her ikke kommet langt nok. Her trengs det nå flere konkrete prosjekter, slik at gassveien snart kan bli en realitet.

Høyre er opptatt av å bruke markedet i miljøets tjeneste. Dette kombinert med statlige krav kan ofte gi bedre resultater enn avgifter og miljøbyråkrati. Derfor er vi glad for at vi nå får en vurdering av grønne sertifikater i energisektoren. Dette er en metode som kommer i EU-området, og Norge har her mulighet til å følge med i utviklingen.

Norge må ta sitt ansvar for vår villaksbestand svært alvorlig. Det er selvfølgelig begrunnet i vårt ansvar for det biologiske mangfoldet. Men utrydder vi villaksen, kan det også få store konsekvenser for vår rolle som storprodusent av oppdrettslaks. Vår fremste merkevare er avhengig av at også Norge har en levekraftig villaksbestand. Derfor avventer vi nå Regjeringens videre oppfølging av Villaksutvalgets innstilling. Høyre er veldig glad for at en nesten enstemmig komite grep inn og sikret avsetning av midler til behandling av Steinkjervassdraget. En videre spredning av «gyro» fra dette vassdraget utgjør en enorm trussel.

Det er positivt at en nå får startet arbeidet med en opptrappingsplan for kulturminnevern. Selv om Høyre skulle ønske at en her var mer offensiv, er det iallfall en begynnelse. Riksantikvaren har slått fast at en i et 20-årsperspektiv trenger 4 milliarder kr i statlige bevilgninger for å nå de nasjonale målene. Det er et paradoks at vi gjennom lovverket sikrer en betydelig registrering og bevaring av rester etter tidlig menneskeaktivitet, samtidig som vi lar nesten autentiske middelalderbygg forfalle. Staten må på dette området kjenne sitt betydelige ansvar. Jeg viser til merknaden om Stavanger domkirke. Merknaden er ment som et varig, statlig engasjement og ikke avgrenset til ett år.

Statsråd Olav Akselsen: Me har no vore inne i ein svært vanskeleg periode for norsk olje- og gassindustri. Omstillingar i oljeselskapa og manglande oppdrag til leverandørindustrien har ført til ein drastisk nedgang i talet på tilsette i denne bransjen. Frå august 1999 til august 2000 blei talet på tilsette redusert med 16 000-17 000. Dette er den største nedgangen nokon gong.

Dette har vore ei vanskeleg tid, særleg for dei som har blitt direkte ramma. No er likevel optimismen igjen på veg inn i næringa. Sidan i vår har Olje- og energidepartementet og Stortinget godkjent nye prosjekt for ca. 43 milliardar kr. I tillegg viser dei førebelse tala for nye investeringar neste år ein auke på 30 pst. i forhold til det som blei lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2001. Det vil gje investeringar omtrent på det nivået me har i år, ca. 50 milliardar kr. Dei endringane som er gjorde, og forslaga til endringar i rammevilkåra har vore viktige for å snu den uheldige utviklinga, og eg er glad for at det no er lysare tider for denne viktige næringa vår.

Det har lenge vore eit politisk ønske om å ta i bruk større delar av gassen vår innanlands. Likevel har løyvingane til innanlandsk bruk av gass gått ned dei siste åra. Eg er glad for at denne trenden no snur, og at det er eit fleirtal for å firedobla løyvingane til dette formålet.

Skal me få opp bruken av gass i Noreg, må den gjerast tilgjengeleg for fleire brukarar. Det er derfor viktig å byggja ut leidningsnettet slik at gassen kan transporterast fram til større brukargrupper. Regjeringa sitt forslag om å setja av 20 mill. kr til dette formålet inneber at staten for første gong vil delta i utbygging av gassrøyrleidningar.

For å få mest mogleg igjen for desse pengane har eg sett det som viktig å ikkje spreia dei på for mange tiltak, men heller samla dei på eitt prosjekt. Valet av Bergen var naturleg, fordi det her er kort avstand til ilandføringsstaden, det er alt opparbeidd ein marknad for gass, det er eit stort potensial for vidare utnytting, og ein har svært konkrete planar som raskt kan la seg realisera.

Dersom det blir eit vellukka prosjekt, vil det gjera det mykje lettare å mønstra støtte til dei andre gode prosjekta me no ser gror fram rundt om i landet.

Klimatrusselen må takast på alvor. Det var derfor uheldig at ein ikkje lukkast i å koma fram til semje om reglar og retningsliner knytte til Kyoto-mekanismane. Det er viktig å understreka at Regjeringa sine ambisjonar på dette området enno står ved lag. Det er no viktig å jobba vidare for å sikra at me får på plass ein best mogleg internasjonal klimaavtale.

Eg ser svært positivt på dei prosessane som foregår i EU, og i enkelte land i Norden, som tek sikte på å etablera ein grøn sertifikatmarknad. Eg vil så raskt som mogleg syta for at Noreg er med på å utforma reglane sine på dette området, og at me samtidig prøver å påverka dei prosessane som skjer i Norden og i EU.

Regjeringa si satsing på energisparing, fornybar energi, auka bruk av naturgass og forsking på ny energiteknologi er òg ein viktig del av dette arbeidet. Gjennom løyvinga på 20 mill. kr til utvikling av reinseteknologi for gasskraft har Regjeringa starta eit arbeid som tek sikte på å gjera slike løysingar kommersielt tilgjengelege. Satsinga på utvikling av denne typen teknologi er eit viktig tiltak for å nå måla i klimapolitikken.

Stortinget har sett konkrete mål for arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dette vil Regjeringa følgja opp gjennom ei offensiv satsing på enøk og miljøvennleg energiproduksjon. Eg er glad for at budsjettforliket støttar opp om denne satsinga.

Det er i den samanhengen viktig at me får på plass ei stabil finansiering og ei samla og effektiv organisering. Me har over fleire år sett at dagens organisering er fragmentert og lite målretta. Regjeringa har varsla at me kjem tilbake med nødvendige lovendringar på dette området.

Det har kvart år vore eit problem at store delar av midlane til omlegging av energibruk og energiproduksjon ikkje har blitt brukte i det året dei blei løyvde. Det har ført til store overføringar. Regjeringa sitt forslag til budsjett med reduserte løyvingar, men auka tilsegnsfullmakt, var ein måte å retta opp dette på. I nysalderinga har me varsla at me i løpet av 2001 vil oppretta eit energifond for å overføra løyvingane dit. På den måten vil me rydda opp i dette problemet og unngå at me får liknande problem i framtida.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg registrerte i media for en tid tilbake at statsråden hadde foretatt en verdivurdering av Statkraft, og jeg ser også at statsråden ønsker å tilføre kapital til selskapet.

Jeg vil på bakgrunn av dette spørre statsråden om han planlegger å legge fram en sak for Stortinget om delprivatisering og børsnotering av Statkraft. Dersom svaret på dette skulle være negativt, vil jeg be statsråden gjøre rede for de eventuelle prinsipielle forskjeller på delprivatisering av Statkraft og delprivatisering av Statoil, som Regjeringen og Arbeiderpartiet nå støtter.

Statsråd Olav Akselsen: Regjeringa har ingen konkrete planar om å fremja forslag om omorganisering eller endringar i eigarforholdet til Statkraft. Likevel er det viktig for alle eigarar å veta kor store verdiar ein eig. Derfor var det ønskjeleg å få ei verdivurdering av Statkraft, slik at ein visste kva for verdi som låg i Statkraft.

Eg tek sikte på å koma tilbake til Stortinget med eit forslag om å få tilført meir kapital til Statkraft, slik at Statkraft kan få høve til å vera med på den omstruktureringa som skjer i denne bransjen. Eg ser ikkje i dag nokon grunn til å fremja forslag om privatisering eller delvis privatisering av Statkraft. Etter mitt syn er det eit selskap som fungerer godt innanfor dei rammevilkåra dei har i dag, og me ønskjer altså å gje dette selskapet høve til å utvikla seg vidare. Men det er sjølvsagt heilt avhengig av at staten som eigar følgjer opp og gjev selskapet moglegheiter til det, og det ønskjer me i Regjeringa å medverka til.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Energiøkonomisering og nye fornybare energikilder var et satsingsområde i energimeldingen, 5 milliarder kr over ti år stod sentrum og Arbeiderpartiet sammen om. Likevel ligger vi nå godt under dette målet ved budsjettet til tross for den økningen som budsjettforliket sikret. Her har statsråden et særlig ansvar for å sikre oppfølging av meldingen. Jeg er derfor glad for de positive signalene om et pliktig grønt sertifikatmarked. Men også på bevilgningssiden må vi følge opp.

Med flere konvensjonelle gasskraftverk på det norske markedet vil lønnsomheten i slike nye fornybare energikilder bli mindre, de vil lettere bli utkonkurrert, og i tillegg vil CO2-frie gasskraftverk også bli mindre lønnsomme. I vedtaket av 9. mars, som Akselsen hadde regien på, så vidt jeg forstår, ligger det egentlig en blankofullmakt til nye gasskraftverk uten begrensninger. Det kan på dette grunnlaget bli gitt et ubegrenset antall gasskrafttillatelser fra SFT med den instruks de nå har fått under Arbeiderpartiets nye statsskikk.

Samtidig sier forskerne som står bak undersøkelsen om gasskraft og klimautslipp, at det er stor usikkerhet om dette faktisk bidrar til klimaforbedringer. Siden olje- og energiministeren har en slik klippefast tro, så vidt vi da forstår, på at bygging av gasskraftverk i Norge reduserer klimautslippene, har jeg et spørsmål til statsråden: Hvor mange gasskraftverk må til for å få bukt med klimaproblemene: 3,10, 15 eller flere? Jeg regner med at statsråden er så gjennomtenkt på dette området at det er enkelt for ham å gi et konkret tall. Jeg vil gjerne ha svar på dette spørsmålet. Det ville være nyttig i de videre debatter om hvordan SFT skal forholde seg til den nye statsskikk som er etablert.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Olav Akselsen: Eg vil fyrst seia meg einig med spørjaren i at det er viktig å følgja opp det som var innhaldet i energimeldinga frå i vår. Eg meiner at det òg er blitt gjort frå Regjeringa på alle områda. Det er eit faktum at i det siste året har me ikkje greidd å bruka opp dei midlane som har vore løyvde på dette området. Derfor gjorde vi denne gongen framlegg om å auka tilsegnsfullmakta i staden, noko som på like god måte som løyvingar er med på å halda aktiviteten oppe.

Så over til gasskraftverk. No er det faktisk slik at eg trur me er einige om at me vil medverka til å redusera CO2-utsleppa i Europa og i Norden. Me er litt ueinige, så vidt eg skjønar, om norske gasskraftverk vil medverka til det eller ikkje. Eg meiner at all forsking som me har greidd å få fram på dette området, tilseier at dersom ein byggjer gasskraftverk i Noreg, vil det fortrengja annan energi og kolkraftverk i den nordeuropeiske marknaden. Derfor meiner eg altså at bygging av gasskraftverk i Noreg medverkar til å redusera dei samla utsleppa.

Så trur eg faktisk, sjølv om det ville vera positivt for miljøet å byggja gasskraftverk i Noreg, at økonomien i desse prosjekta tilseier at det ikkje vil bli ein straum av slike gasskraftverk i Noreg. Eg trur på ein måte ikkje at det vil bli eit problem at det blir 10–15 verk eller noko i den retninga. Eg meiner at dei forslaga som er fremja til no, er gode forslag, og at dei vil medverka positivt. Så får me håpa at økonomien blir slik at det er realistisk å gjennomføra desse utbyggingane.

Jan Tore Sanner (H): Statsråden har et prisverdig og stort engasjement i forhold til aktiviteten på sokkelen og ikke minst til ringvirkningene for fastlandsindustrien. Skal vi sikre et høyt aktivitetsnivå og verdiskaping også i fremtiden, er vi avhengig av et høyt nivå på forskningsinnsatsen og teknologiutviklingen.

Jeg vil henlede statsrådens oppmerksomhet på det kraftige kuttet som er foretatt på DEMO 2000. DEMO 2000 ble iverksatt sommeren 1999, i et samarbeid mellom myndighetene og industrien, og det lå klare forpliktelser i forhold til hva myndighetene skulle bidra med, samtidig som industrien forpliktet seg i forhold til hva de skulle bidra med. Så langt har industrien overoppfylt sine forpliktelser. Det er nå tildelt midler til 48 utviklingsprosjekter, og leverandørindustrien og oljeselskapene har forpliktet seg til å skyte inn 450 mill. kr. Dette vil få store konsekvenser i fremtiden i forhold til det å kunne utvinne mer, å få mer ut av ressursene.

Nå har vi fått et brev fra formannen i styringsgruppen for DEMO 2000, hvor han skriver at kuttet vil bety at DEMO 2000 ikke kan videreføres, med unntak for de prosjekter som allerede er satt i gang. Er statsråden kjent med hvilke konsekvenser det kraftige kuttet i DEMO 2000 vil få? Og dernest: Ser statsråden også at dette kan få negative konsekvenser for fremtidige samarbeidsprosjekter mellom myndighetene og industrien når det er myndighetene som ikke greier å oppfylle de forpliktelsene man har påtatt seg i tider da det var behov for å øke aktiviteten?

Statsråd Olav Akselsen: Når Regjeringa skulle utarbeida eit nytt statsbudsjett, var vår største utfordring at det var ein unormalt sterk vekst i dei bundne utgiftene på statsbudsjettet, samtidig som det var eit stort press i økonomien. Ei av våre største oppgåver var derfor å redusera faren for auka rente og ny prisgalopp. Det overordna målet for budsjettet var å hindra ustabile forhold for næringslivet og folk flest ved å leggja til rette for å halda rentene under kontroll. Det var det overordna målet. Det greidde me òg å oppnå, og det har me òg fått gjennomslag for her i salen.

På denne bakgrunn var det ei grense for kor mykje pengar ein kunne bruka. Det var altså slik at alle departementa måtte innretta seg etter det, òg Olje- og energidepartementet. Likevel har det vore ein vekst på veldig mange område, inkludert forsking, i det budsjettet som no er lagt fram. DEMO 2000 har vore ei svært vellukka ordning. Ein har fått mange gode prosjekt ut av den ordninga, og eg føler ikkje noko behov for å seia noko anna enn at eg kunne tenkt meg ei større løyving på dette området til neste år. Eg meiner likevel at det viktigaste for industrien har vore å få rammevilkår som gjer at dei slepp å innretta seg etter ei galopperande rente og ein lønsvekst ute av kontroll. Dette må dessutan sjåast i samanheng med at dei generelle rammevilkåra for denne industrien er endra i ei positiv retning, noko som ikkje minst har medverka til å auka aktiviteten. Eg vil òg nemna at oljeindustrien i Noreg no tener meir pengar enn nokon gong før, slik at evna til for eigen del å medverka til forsking er mykje større enn den var berre for få år sia.

Magnar Lussand (Sp): Fyrst vil eg seia meg glad for at statsråden så tydeleg gir uttrykk for at ein vil satsa vidare på utbygging av infrastruktur når det gjeld naturgass, og bruk av naturgass.

Det gir meg høve til å ta fram eit anna problem. I budsjettforslaget ligg det inne 10 mill. kr til tilskot for å redusera nettkostnadene til sluttbrukarar. Dette vil gjelda om lag 27 000 sluttbrukarar. Nettleige er betaling for transport av energi, og me har eit paradoks i dette landet vårt ved at ute i distrikta, der energien vert produsert og transportavstanden til sluttbrukaren er kortast, er nettleiga høgast. Kva for syn har statsråden på dette problemet? Og vil han gjera noko for å jamna ut denne kostnaden med meir enn dei 10 millionane som ligg i budsjett-forslaget no?

Statsråd Olav Akselsen: Det er eit mål for Regjeringa at det skal vera mest mogleg like kostnader knytte til å bruka elektrisitetsnettet i Noreg. Dette var òg eit tema som var mykje omdiskutert og skrive om i innstillinga til energimeldinga, som me handsama i vår. Det blei frå Stortinget si side gjeve klart uttrykk for at ein ønskjer å få til ei utjamning av nettariffane i landet. Det ønskjer òg Regjeringa å medverka til.

Når det så gjeld denne summen på 10 mill. kr, er det faktisk slik at den langt på veg medverkar til å ta vekk toppane, altså dei mest urimelege prisforskjellane greier ein å fjerna med denne forholdsvis vesle summen. Dersom me hadde dobla den, ville det likevel hatt lite å seia. Få nye hadde vorte hjelpte. Innsparingseffekten dette ville ha hatt for brukarane, var så liten at me meinte at dei 10 millionane, som er ei vidareføring av budsjettet i fjor, faktisk langt på veg ville vera godt nok til å nå desse måla. Men me skal gå gjennom heile dette spørsmålet om nettariff osv. i tida framover, og målet vårt er heilt klart, nemleg at det skal vera lik tilgang til nettet og nokolunde lik pris for alle som brukar nettet i Noreg.

Hallgeir H. Langeland (SV): SV er positive til at statsråden følgjer opp intensjonane i energimeldinga når det gjeld eit eige energidirektorat. Men eg synest det er viktig at ein flytter aktivitetar til miljø der det kan skje gode prosessar til det beste for miljøet. Det som gjer at det er nødvendig å stilla eit spørsmål til statsråden, er dette med geografien. Regjeringa har sagt at dette skal ligga i Trondheim, men, så vidt eg har forstått regjeringspartiet på Stortinget, har dei ein viss tvil med omsyn til den geografiske plasseringa. Er det slik å forstå at energidirektoratet skal leggast til Trondheim, som Regjeringa først sa?

Det andre spørsmålet er knytt til Statoil i forhold til klimaproblemet med Grøn stat. SV stilte eit spørsmål til miljøvernministeren i samanheng med at Statoil gir sine tilsette rentefrie billån og avgiftsfrie parkeringsplassar og dermed medverkar til auka biltrafikk og òg til å svekka dei kollektive løysingane i området, i dette tilfellet Forus ved Stavanger. Korfor vil ikkje statsråden bruka den styringsmoglegheita ein har til å gjera noko meir konkret med dei klimaproblema som ein del selskap, i dette tilfellet Statoil, faktisk medverkar til å auka? Korfor brukar ein ikkje den retten som ein har, og som ein no vil gje frå seg i forhold til privatisering?

Siste spørsmål. Forliket svekker Oljedirektoratet, rett nok berre med 1 mill. kr. Oljedirektoratet sjølv seier at det er eit auka behov for tilsyn med tryggleiken i Nordsjøen. Kva slags konsekvensar har forliket si svekking i forhold til overvakinga av og kontrollen med tryggleiken i Nordsjøen?

Statsråd Olav Akselsen: La meg først få lov å takka representanten Langeland fordi han i eit tidlegare innlegg i dag sa at han – i motsetnad til regjeringspartiet – gjorde seg til talsmann for og forsvarar av Regjeringa.

Eg må innrømma at eg synest den konflikten som Langeland her prøver å framprovosera, er noko overdriven. Eg kan ikkje sjå at nokon av merknadene i innstill-inga tar til orde for at enøkdirektoratet ikkje skal hamna i Trondheim. Det Høgre og Arbeidarpartiet seier på eit generelt grunnlag, er at den saka tar me når ho kjem til Stortinget. Det meiner eg må vera veldig enkelt for ein statsråd å innretta seg etter.

Så til Statoil. SV og Arbeidarpartiet har nok litt ulik filosofi når det gjeld korleis ein skal bruka eigarskapen i dei statlege selskapa. Eg trur faktisk det hadde blitt veldig uhandterleg dersom det var slik at ein skulle bruka eigarskapen til å bestemma prisen på parkeringsplassane utanfor Statoil og andre statlege bedrifter sine arbeidsplassar.

Eg er einig i at me må prøva å stimulera til kollektiv bruk, men det trur eg må gjerast med generelle ordningar og ikkje knyttast til enkeltbedrifter. For meg er det eigentleg ikkje så veldig viktig kven som eig ei bedrift når ein diskuterer slike spørsmål. Ein bør ha dei same haldningane overfor private bedrifter som ein har overfor dei som staten eig.

Når det gjeld Oljedirektoratet, har dei gjennomgått - og gjennomgår - ei omorganisering for å møta utfordringane framover på ein betre måte enn det som har vore tilfellet. Eg er klar over at dette med tryggleik må ha eit heilt anna fokus enn det har hatt fram til no. Derfor vil eg òg seia meg glad for at ein samrøystes komite tar spørsmålet alvorleg. Sjølv om det ikkje er mitt departement som har ansvaret for det, så kan eg lova at Regjeringa skal gjera det ho kan for å følgja opp merknaden om ei eiga stortingsmelding som dreier seg om tryggleiken til sjøs. Det er noko som me alle tar veldig alvorleg.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Torny Pedersen (A): I statsbudsjettet for 2001 legger Regjeringen opp til en svært nødvendig styrking av norsk forskning. For miljøpolitikken er det avgjørende at miljøforskningen får en del av denne styrkingen.

Vi står overfor store miljøproblemer, med bl.a. redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Disse miljøproblemene, som er både nasjonale og internasjonale, krever et beslutningsgrunnlag som bare ny og forskningsbasert kunnskap kan gi oss. Det er da ganske underlig å høre på Fremskrittspartiet, som til enhver tid fremfører et etter mitt syn misforstått syn på miljøproblemene, der det bl.a. ikke eksisterer klimaproblemer. Slike holdninger til de store nasjonale og globale miljøproblemene burde ikke finnes hos landets nest største parti.

Fremskrittspartiet er heller ikke særlig positiv til å bruke offentlige midler på forskning. Men heldigvis står de alene med denne holdningen, for skal vi ha en mulighet til å bekjempe de store miljøutfordringene, må det forskes enda mer.

Det er noen områder jeg vil fremheve som spesielt viktige for miljøforskningen i de nærmeste årene: Virkningen av klimaendringene på norsk natur og bruk og vern av biologisk mangfold, likeså problemene med miljøgifter, rovvilt og bevaring av våre villaksstammer. Vi har nylig hørt om tohodet Svalbard-røye, som man mener er en følge av miljøgiften PCB. Løsningene på problemene i bl.a. arktiske strøk får vi bare med forskning.

En stor del av miljøforskningen foregår i institutter. Miljøforskningsinstituttene er myndighetenes viktigste leverandør for forskningsbasert kunnskap. Det er tallrike eksempler på at deres innsats er avgjørende for gode beslutninger i miljøpolitikken. Derfor ser jeg med bekymring på at basisbevilgningene til disse instituttene har hatt en negativ utvikling gjennom mange år. Den økningen Regjeringen legger opp til for instituttene i 2001, ser jeg på som en positiv begynnelse. Bevilgningene bør økes ytterligere kommende år dersom instituttene skal levere det myndighetene trenger og samtidig ha det internasjonale renommé som vi og landet behøver.

Når det gjelder Norsk institutt for naturforskning, NINA, vil jeg minne om deres ansvar for forskning på rovdyr. I budsjettforhandlingene for 2000 ble det bevilget 2 mill. kr til rovdyrforskning gjennom NINA. Dette er et prosjekt som skal vare i tre år, og jeg forventer at departementet følger dette opp.

Problematikken rundt rovdyrene er fremdeles stor, selv om årets sommersesong ser bedre ut enn tidligere år. Tiltakene begynner å virke, men fortsatt er jervskadene for store, spesielt i Nord-Norge. Jeg forventer en gjennomgang av jervforvaltningen i Nord-Norge, der kvotestørrelser og lisensområdene blir vurdert, slik at lokale jervnemnder og myndighetene kan komme fram til et felles syn.

Regjeringen Stoltenberg legger stor vekt på å sikre våre kulturskatter gjennom både forskning og vern, noe som går fram av en betydelig økning på Riksantikvarens budsjett for 2001. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gav ytterligere 6 mill. kr til Riksantikvaren, slik at fartøyvern og industriminner får økt sine bevilgninger.

Kulturminnevern og friluftsliv er viktige miljøsatsingsområder for Arbeiderpartiet. I debatter og gjennom media skulle man tro at klimatiltak er det eneste som trengs for å bekjempe alle miljøproblemene i Norge. Men heldigvis har vi nå en regjering som også har andre store miljøsatsinger på gang, som skaper både trivsel og velvære, noe alle trenger i en stresset hverdag. Slike tiltak omfatter bl.a. friluftsliv og godt bevarte kulturminner.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg vil gjerne kommentere kapitlet som gjelder enøk. Det er positivt at forvaltningen nå flyttes ut av NVE, og at det opprettes et frittstående organ der enøkarbeidet styrkes og arbeidet med bruk av alternative energikilder prioriteres.

Jeg har ikke av innstillingen fått helt klarhet i hvordan organiseringen fullt ut skal bli. Men når det gjelder debatten og utredningen som vil komme, vil jeg understreke at de regionale miljøene ikke må svekkes, men tvert imot utbygges og styrkes.

I Agder er det nå bygd opp en energipark på Dømmesmoen i Grimstad kommune som Høgskolen i Agder er ansvarlig for. Energiparken ble offisielt åpnet av kong Harald V 19. juni i år, og statsråd Akselsen har også besøkt parken. Kongen og Regjeringen er altså kjent med energiparken i Grimstad. Men er Stortinget kjent med det som foregår i denne energiparken? Det er et treårig utdanningsprogram i fornybar energi med internasjonalt samarbeid og kompetanseprogram for fem doktorgradsstudenter. To av disse arbeider med silisiummateriell for solceller, én med vindenergi og én med økonomi innen fornybar energi. Høyskolen har også et professorat med spisskompetanse på hydrogen som energibærer. Men det unike med energiparken er at en kan koble sammen og drive forskning og utvikling på ulike integrerte systemer.

Det foregår forskning på solceller, solfangere, produksjon av hydrogren ved elektrolyse og produksjon av elektrisitet fra forbrenningsceller og vacuumpumpeteknologi med lagring i jordbrønn. Videre drives det overvåking via nett og andre installasjoner av vindmølleparken på Lindesnes og av bioenergi og bølgekraft som utvikles av Agder Energi AS.

Jeg vil derfor be om at Grimstad blir tatt med som en aktør og tillagt nasjonale oppgaver i den videre satsing på fornybare energikilder.

Jan Tore Sanner (H): Etter siste innlegg er jeg fristet til å ønske representanten Halvorsen lykke til i nominasjonen.

Når jeg tegner meg til en kort merknad, er det på grunn av statsråd Akselsens svar på mitt spørsmål om DEMO 2000 som jeg ikke finner helt tilfredsstillende. Jeg har stor forståelse for Regjeringens behov for å tøyle de offentlige utgiftene. Men nå er det faktisk slik at man gjennom forhandlingene med sentrum fant rom for å øke bevilgningene på Akselsens budsjett med 55 mill. kr. De midlene har gått inn i enøkprosjekter, og det er enøkprosjekter som komiteen har satt spørsmålstegn ved effekten av, midler som vil kunne avføde behov for nye offentlige subsidier, mens vi vet at midler som investeres innenfor DEMO 2000, vil bidra til økt verdiskaping.

Jeg vil gjenta mine to spørsmål til statsråden.

Det første spørsmålet var om statsråden er innforstått med at DEMO 2000 ikke kan videreføres utover de prosjektene som er satt i gang. Dette er i henhold til et brev fra styreformannen for DEMO 2000.

Det andre spørsmålet gjelder hvilke konsekvenser det får for fremtidig samarbeid mellom myndighetene og industrien. Det spørsmålet aktualiseres ytterligere av statsrådens svar på mitt spørsmål, fordi han viste til at det nå går bedre innenfor petroleumsindustrien, og at de derfor kan ta en større tyngde selv. Det var nok ingen forutsetning som industrien var kjent med da de inngikk samarbeidet med myndighetene. Og dernest er også leverandørindustrien, som jeg vet statsråden er meget opptatt av, en viktig partner i dette samarbeidet, og for leverandørindustrien kan man ikke snakke om en like sterk oppgang som det man har innenfor den mer petroleumsrettede virksomheten.

Som sagt: Er statsråden kjent med at dette betyr en nedtrapping av DEMO 2000, med de konsekvenser det kan få for fremtidig verdiskaping? Og hvilke konsekvenser ser statsråden for det fremtidige samarbeidet mellom myndigheter og industri?

Hilde Frafjord Johnson (KrF): La meg bare først få avvise representanten Sanners fortolkning av komitemerknadene. Det er ikke slik at vi setter spørsmålstegn ved hele enøksatsingen. Det ville være stikk i strid med det som var en del av budsjettforliket, nemlig at dette er et formål som har en meget høy verdi, og som vi ønsker større satsing på. Det derimot denne komitemerknaden inneholder, er et ønske om å legge inn også andre typer tiltak i enøkposten, og sikre at man får en enda bedre utnyttelse av midlene. La meg først bare understreke det.

Så har jeg behov for å komme med en avsluttende kommentar knyttet til SFTs rolle. Hvis jeg oppfattet statsråden riktig, skulle Miljøverndepartementet i konkrete saker, som utslippstillatelser, f.eks. i Skogn, gi retningslinjer for den faglige behandlingen – hvis jeg ikke husker feil, var det det uttrykket som ble brukt – og for vurderingen i forhold til forurensningsloven. Dette er SFTs prerogativ. Med dette svaret, som også kom to ganger, kan jeg ikke forstå annet enn at Regjeringen bekrefter at den faktisk overstyrer SFTs faglige vurderinger. Jeg kan ikke forstå dette som noe annet enn en underminering av SFTs faglige integritet.

De svar vi har fått i debatten i dag, viser etter min vurdering at en ny statsskikk er i ferd med å bli etablert når det gjelder arbeidsdelingen mellom departementer og underliggende direktorater. Det noterer vi oss. Og jeg kan i hvert fall love at vi vil komme tilbake til dette spørsmålet i senere debatter. Jeg oppfatter det som relativt oppsiktsvekkende det som er i ferd med å skje, og det trenger en prinsipiell debatt, som vi vil komme tilbake til ved første anledning, den 18. desember.

Hallgeir H. Langeland (SV): La meg først gleda meg over at statsråden slår fast at Energidirektoratet skal ligga i Trondheim. Sjølv om Høgre og Arbeidarpartiet ikkje seier det i innstillinga, er det slått fast.

Så til problemstillinga knytt til Grøn stat, som statsråd Akselsen gjorde til eit spørsmål om parkeringsplassar. Var verda så enkel som statsråden prøvde å gjera ho, var det enkelt. Men så enkelt er det ikkje. Grøn stat har nemleg som formål at ein skal ta miljøomsyn gjennom statleg verksemd, dvs. at ein skal syta for at den statlege verksemda går føre og viser veg for andre bedrifter.

Mitt spørsmål til statsråd Akselsen var: Når ein legg opp til billege billån og avgiftsfritak for parkeringsplassar, fører det til ei meir miljøvenleg åtferd? Statsråden sjølv veit at svaret på det er nei. Statsråden veit at dersom ein skal få til det som Grøn stat seier ein skal, må ein altså legga opp til dei kollektive løysingane, ikkje riva ned dei kollektive løysingane, slik Statoil legg opp til.

Då er spørsmålet eigentleg om statsråden ønsker å bruka moglegheita si gjennom den eigarskapen han i dag har, til å syta for at intensjonen i Grøn stat blir følgd opp. Det gjer ein ikkje gjennom dei vedtaka styret har fatta. Det slår òg statsråd Bjerke fast i sitt svar. Intensjonen om Grøn stat står fast. Mitt spørsmål til statsråd Akselsen blir: Gjeld ikkje desse intensjonane for Statoil?

Statsråd Olav Akselsen: Når det gjeld den budsjettavtalen som er inngått, er det kome ein del omprioriteringar og påplussingar. Eg reknar med at dei først og fremst er stimulerte av den andre parten. Men eg meiner at dei påplussingane som er gjort på det budsjettet som eg handterer, er positive og vil bidra positivt. Dei pengane som no blir tilførte enøksida, skal kunna nyttast på ein positiv og effektiv måte. Det trur eg ikkje skal by på noko problem.

Så er det eit konkret spørsmål knytt til DEMO 2000. Der er det sett av 50 mill. kr på neste års budsjett. Så er det sjølvsagt slik at det er mykje mindre enn det dei som er aktive i DEMO 2000, kunne ønskt seg. Og dei prøver sjølvsagt gjennom ulike kanalar å påverka Stortinget og andre til å auka den løyvinga. Det meiner eg er heilt legitimt. Men eg meiner likevel at 50 mill. kr vil syta for at ein held liv i organisasjonen DEMO 2000. Systemet fungerer, og dette er etter mitt syn ikkje ei styrt avvikling. Det er rett nok slik at delar av dei 50 millionane er bundne opp gjennom tidlegare aktivitet. Men 50 mill. kr er likevel ein sum som gjer at denne organisasjonen kan halda fram å fungera.

Når det gjeld samarbeidet mellom styresmaktene og denne næringa, er eg på ingen måte uroleg for det. Det er slik at me gjennom ein organisasjon som me kallar for Konkraft, og òg gjennom leiarforum der, har jamlege møte mellom leiinga i dei ulike oljeselskapa, leiinga i dei ulike leverandørindustriselskapa og servicebedriftene og statsråden. Mitt inntrykk er at det er eit samarbeid som er veldig konstruktivt og som medverkar positivt. Og på den måten greier ein òg å få fram ulike syn og ulike behov som denne næringa har, behov som vonleg eg kan vera med og stetta gjennom dei vedtaka me skal fatta.

Så over til spørsmålet frå Hallgeir Langeland. Eg meiner at dei initiativa som er tatt gjennom Grøn stat, er viktige. Likevel må me etter mitt syn spørja oss sjølve: Kva er staten? Eg føler at om ein skal begynna å bruka eigarskapen ein har i ulike statlege bedrifter, inkludert Statoil, blir det veldig spesielt, særleg når ein kjem ned på konkrete spørsmål knytte til billån og parkeringsplassar. Eg har veldig lita tru på at ein kan driva dei statlege bedriftene effektivt og på ein ønskeleg måte ved at eigaren gjennom generalforsamlinga blandar seg inn i den typen spørsmål.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 1043)