Reidun Gravdahl (A) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:63 for 1999-2000 fra representantene Olav Gunnar Ballo og John I. Alvheim om endringer i folketrygdens forskrifter om godtgjørelse av utgifter til luftambulansetransport er av en enstemmig komite foreslått vedlagt protokollen.

Dette har sammenheng med at Regjeringen i St.prp. nr. 25 for 2000-2001, Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2000, har foreslått en bevilgningsøkning på 5 mill. kr for å dekke tilbakeføringstransporter med ambulansefly, og at forskriftene til folketrygdloven endres.

Bakgrunnen for forslaget var at den forrige regjeringen foreslo – og Stortinget vedtok – at tilbakeføringstransporter mellom institusjoner ikke skulle dekkes av folketrygden med mindre overføringen skjedde av akuttmedisinske grunner, som bestemt i forskriften til folketrygden.

Denne bestemmelsen hadde før ikke vært fulgt opp i praksis, og derfor skulle fylkeskommuner som ønsket å benytte seg av fly til tilbakeføringer, nå dekke kostnadene sine selv.

Det hører med til historien at Riksrevisjonen hadde bedt om en redegjørelse fra Rikstrygdeverket om hvorfor denne type oppdrag hadde vært dekket av folketrygden, noe sosialministeren opplyste om i Stortingets spørretime.

Det er de tre nordligste fylkene som blir belastet for 85 pst. av kostnadene til tilbakeføringer, mens de resterende 15 pst. fordeles på seks fylker. Elleve fylker har ikke slike utgifter i det hele tatt.

Årsaken til denne ulikheten er lange avstander og ofte svært turbulent vær om vinteren. Det kan umulig være behagelig for en nyoperert pasient som f.eks. har ligget på Regionsykehuset i Tromsø og skal hjemsendes til Kirkenes eller til et av de andre sykehusene i Nord-Norge, å bli sendt med bil. Veien er lang, det er kanskje også behov for ferge noen steder, og været kan være rusket. Når en ser avstanden på kartet, ser selv en søring som meg at dette vil være uaktuelt. Fly må benyttes. Og frakt i ordinære rutefly er vanskeliggjort ved at det nå er utarbeidet et europeisk regelverk knyttet til godkjenning av bårer i fly. Dette innebærer montering av festeanordninger for at rutefly skal være godkjent for slik transport, en kostnad flyselskapene ville ha krevd refundert av staten.

Rikstrygdeverket har meddelt departementet at saken best kan løses ved at bårepasienter får reise med ambulansefly.

Luftambulanseflyene vil heretter få følgende oppdrag dekket av trygden:

• 1. Primæroppdrag – akuttoppdrag der pasienten befinner seg utenfor sykehus

• 2. Sekundæroppdrag – akuttoppdrag der pasienten befinner seg på sykehus der transport skjer fra et lavere til et høyere nivå

• 3. Båretransporter ved innleggelse i eller utskriving fra sykehus

Ambulanseflyene transporterer også tilbakeføringspasienter, og det vil være vanskelig å skille mellom båretransporter og tilbakeføringstransporter. Dessuten står fylkeskommunene uten mulighet til å styre tilbakeføringer fordi pasienten ofte er innlagt i et annet fylke. Transporten styres av sykehusene og deres AMK- eller flykoordineringssentral. Dette dreier seg om en liten gruppe pasienter, men om en forholdsvis stor utgiftspost for de tre nordligste fylkene. Det er naturlig at staten har totalansvaret for alle pasienter som fraktes med fly. Jeg er derfor svært glad for at Regjeringen foreslår denne endringen i finansieringsansvaret, og at forskriften endres.

Dermed er forslaget imøtekommet og blir foreslått vedlagt protokollen.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vet ikke om uttrykket «å ta til vettet» er uparlamentarisk, men i hvert fall har departementet nå endelig tatt til vettet i denne saken.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2000 ble det også gjort et vedtak om at kostnadene skulle dekkes av fylkene. Jeg har i ettertid lest gjennom departementets formulering, og det var umulig på det tidspunktet å fange opp hele problemstillingen. Det vil heller ikke være mulig nå. Hvis man hører på saksordførerens fremstilling og for så vidt leser de redegjørelsene departementet har gitt, må man i hvert fall bruke mye tid og krefter for å forstå den departementale kaudervelsken i den forklaringen som gis i forhold til hva som her er årsaksforholdet. Jeg er glad for at man nå skjærer gjennom. Departementet gir nå nøyaktig den samme begrunnelse for å fjerne ordningen som vi forslagsstillerne gjorde da vi leverte Dokument nr. 8-forslaget. Men det jeg er mindre glad for, er at man skal måtte bruke så mye energi for å snu departementet i en sak som helt åpenbart burde ha vært løst fra starten av.

Jeg hadde et spørsmål til sosialministeren om den samme sak den 10. mai i år. Sosialministeren argumenterte da for at disse utgiftene burde dekkes av fylkene, ikke av staten. Da skjønte man jo at her var man nødt til å ha et forslag for å få snudd dette. Jeg synes at departementet med større grad av klarhet kunne ha erkjent at det man her faktisk var i ferd med å påføre fylkene, var urimelig, og at man med en gang burde ha snudd. Det ville ha vært en seier for sosialministeren også, hvis hun på egenhånd og egen kjøl hadde erkjent urimeligheten i det. Jeg er i hvert fall glad for at disse kostnadene nå skal dekkes av staten, som helt rimelig er. Staten er jo den som har spart gjennom lang tid ved at tidligere passasjerflyoppdrag har gått med luftambulansen. Rikstrygdeverket har også spart store summer på det. Det skulle da bare mangle at staten ikke selv dekker kostnadene i stedet for at de tilbakeføres til fylkene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.