Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 10 minutt, dei andre partia 5 minutt kvar.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Gunnar Breimo (A) (ordfører for saken): Det Dokument nr. 8-forslaget vi behandler i dag, tar opp et viktig forhold knyttet til norsk næringsvirksomhet, nemlig måten menneskene utnytter andre levende vesener på for å sikre inntekt og velferd. Uten spesiell relasjon til norsk pelsdyrnæring vil jeg hevde at vi ser nok eksempler på nødvendigheten og viktigheten av at disse spørsmål til enhver tid er framme i den offentlige debatt. At fokus denne gang rettes mot norsk pelsdyrnæring, må tåles, for heller ikke denne næringen er tjent med at driftsmåtene ikke kan forsvares overfor en stor andel av befolkningen. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at Landbruksdepartementets etikkutvalg i 1994, altså for seks år siden, pekte på at de driftsformene som på det tidspunktet ble benyttet, ikke kunne forsvares dersom det ble lagt avgjørende vekt på dyrenes ve og vel.

Når dette er sagt, må det også sies at vi snakker om en næring som ikke er uten betydning i deler av Distrikts-Norge. Det er nødvendig å ha også det i bakhodet i denne debatten. Det gjelder ikke minst fordi det tradisjonelle distriktsjordbruket blir satt under stadig økende press. Behovet for å gå nye veier, med nye produkter og nye måter å gjøre tingene på, vil bare øke i tiden som kommer. I landbruksmeldingen pekte regjeringen Bondevik på at primærnæringene i framtiden ikke ville være et tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene, og at det måtte legges vekt på tiltak som sammen med primærnæringene kunne bidra til å styrke lokalsamfunnene. En enstemmig komite delte denne vurderingen og pekte på den rolle bl.a. pelsdyrnæringen kunne spille som bidragsyter til å opprettholde gårdsbruk gjennom utstrakt kombinasjonsdrift. Komiteen viste også til pelsdyrnæringens betydning som ressursutnytter av biprodukter og avfall fra fiskeoppdrett og fiske- og slakteriindustrien og mente dette hensynet burde vektlegges i de nasjonale rammevilkårene.

Man kan på den bakgrunn trygt slå fast at komiteen ikke på noen måte har sett for seg at pelsdyrnæringen skal avvikles, snarere tvert imot. Det betyr imidlertid ikke at driftsformene skal være slik de er i dag. Også på dette området må det foregå en kontinuerlig prosess for å finne driftsformer som tilfredsstiller dyrenes behov best mulig. Slik jeg leser Dokument nr. 8-forslaget, gjøres det heller ikke her framlegg om avvikling. Målsettingen er begrenset til å bedre uheldig driftspraksis.

Det er også verdt å merke seg at næringen selv har tatt en offensiv holdning til disse problemstillingene. I samarbeid med Statens dyrehelsetilsyn og lokale veterinærer gjennomføres det nå et kvalitetssikringsprogram som tar særlig hensyn til dyrevelferd og miljø.

Som det framgår av innstillingen, har departementet besluttet å starte et arbeid med sikte på en bred gjennomgang av forhold mellom ulike former for dyrehold og dyrenes velferd. Arbeidet vil også omfatte pelsdyrnæringen. Resultatet vil bli lagt fram for Stortinget i form av en egen stortingsmelding. På denne bakgrunn innstiller komiteen på at Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen. Av samme årsak finner jeg det ikke hensiktsmessig å gå mer i detalj om sakens realiteter i denne omgang.

Øystein Hedstrøm (Frp): Det har i den senere tid blitt reist en debatt om hensiktsmessigheten med å videreføre pelsdyrnæringen og om det foreligger et dyrevernproblem. Derfor er det greit at Sosialistisk Venstreparti har reist saken, og at det er satt fokus på om det foreligger et behov for å endre forskriften om hold av pelsdyr.

Mange enkeltpersoner og interesseorganisasjoner har kommet med innspill angående pelsdyrnæringen og dyrevern. På den ene siden har vi Norges Pelsdyralslag, som fremhever at norsk pelsdyrnæring prioriterer dyrenes ve og vel. Og som også saksordføreren var inne på, trekker oppdretterne frem at de er tilknyttet et kvalitetssikringsprogram der en del av arbeidet består av veiledning i dyreomsorg og dyrevelferd. Videre foretas det grundige inspeksjoner av driftsforholdene i hver enkelt pelsdyrgård. Førti veterinærer deltar i dette arbeidet, som mange av dem mener er banebrytende innen norsk husdyrhold. Næringen har også en egen tiltaks- og arbeidsgruppe for dyrevelferd. Hovedmålet er å søke ny kunnskap og sette forskningsresultater ut i livet for å bedre kvaliteten på oppdrettet. Norsk pelsdyrnæring mener derfor at det gjøres en betydelig innsats for å prioritere dyrenes ve og vel. Målbevisst arbeid som er nedlagt gjennom mange år, har gitt dyr med god helse og reproduksjon samt god vekst og utvikling. De siste ti år har det skjedd en betydelig forbedring av driftsformene, og pelsdyrene har det bra på de fleste områder, selv om det selvfølgelig finnes et forbedringspotensial, sier oppdretterne ut fra deres ståsted.

På den andre siden har vi Dyrebeskyttelsen, som har en rekke kritiske anmerkninger til dagens pelsdyrhold. Det finnes ingen gode argumenter for å opprettholde pelsdyrnæringen, mener de. Den er et miljøproblem, et diplomatisk problem, påfører skattebetalerne utgifter og er et dyrevernproblem, sier Dyrebeskyttelsen i Norge. Og de hevder at det er på høy tid å avvikle denne næringen her hjemme.

Fremskrittspartiet ønsker en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling av dyr. Vi stiller oss derfor bak komiteens enstemmige innstilling om at forslaget vedlegges protokollen, og begrunnelsen som går på at problemstillingene som er reist, vil behandles på et bredt grunnlag i form av en stortingsmelding som skal legges frem for Stortinget til neste år. Vi er enig i at tiden er moden for en utredning og en grundig behandling av problemstillingene i tilknytning til et etisk akseptabelt dyrehold. En slik gjennomgang er ikke blitt gjort siden dyrevernloven ble vedtatt i 1974. Vi imøteser resultatet av dette arbeid som skal utføres. Næringskomiteens og Stortingets påfølgende behandling vil vise om det foreligger et behov for å endre lov og forskrifter.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det forslaget som er forelagt næringskomiteen til behandling, er i sin form svært moderat og viser kun til forhold som er påpekt av Landbruksdepartementets eget etikkutvalg. Slik sett kan man si at forslaget bare tilrettelegger for at Landbruksdepartementet følger de råd som de selv har bedt om.

I dyrevernloven § 2 heter det at det skal fares vel med dyr og tas hensyn til instinkt og naturlig trang hos dyret. Og det er jo helt åpenbart at dyr som plasseres i bur og mister sin mulighet for naturlig atferd, ikke har det slik som dyrevernloven sier at dyr skal ha det.

Jeg registrerer også at dagens forskrift om hold av pelsdyr trådte i kraft den 1. oktober i 1998, og at forskriften bygger på den reviderte europarådsanbefalingen. I henhold til Europarådets anbefalinger bør det å brekke nakken på mink etter forutgående elektrisk bedøving kun gjøres dersom andre metoder ikke er tilgjengelige. Men i Norge er det en helt vanlig metode. Når det gjelder rev, drepes den gjerne ved at elektroder føres inn i munn og endetarmsåpning, hvorpå dyret dør av strømmen.

Som forslagsstiller registrerer jeg at landbruksministeren i sitt brev til næringskomiteen sier at det skal

«startes et arbeid med sikte på en bred gjennomgang av forhold mellom ulike former for dyrehold og dyrenes velferd der resultatet legges fram i form av en stortingsmelding i løpet av 2002».

Det er et bra initiativ. Det er likevel ingen grunn til at man ikke allerede nå skulle kunne ta fatt i pelsdyrindustrien. Signalene om at dyr lider overlast, og at man burde bedre forholdene for de ulike dyrene, er såpass klare og sterke at man ikke burde vente med å gjøre noe med det til den samlede meldingen foreligger. Jeg vil også vise til ulike innslag i media, bl.a. i TV 2, med reportasjer om mink og annen pelsdyravl.

Industrien mottar ca. 80 mill. kr i statsstøtte på årsbasis, og uten den støtten hadde i hvert fall store deler av industrien neppe kunnet overleve. Jeg merker meg at Gunnar Breimo trekker fram det perspektivet knyttet til distriktsnæringen. Men hvis man tenker seg at man hadde brukt 70, 80 eller kanskje 90 mill. kr på annen virksomhet i distriktene enn pelsdyrnæring, er det rimelig grunn til å tro at effekten ville ha vært minst like god, kanskje bedre enn det man oppnår innenfor pelsdyravl. Tenker man seg det brukt f.eks. for økologisk landbruk, ville man jo også hatt en etisk side ved bruken av ressursene som ville ha vært langt bedre enn det man i dag oppnår gjennom pelsdyravl.

Jeg registrerte at datteren til Paul McCartney hadde sagt at den som kler pelsen best, er det dyret som opprinnelig har det på. Og det er en betraktning som i hvert fall jeg vil si meg helt enig i. Jeg registrerer at mens det er en felles holdning i SV til at man bør endre på pelsdyravl slik det foregår i dag og skape langt bedre forhold for dyrene, kan det være ulike syn på om næringen som næring fortsatt skal eksistere i framtiden. Mitt personlige syn på det er at jeg iallfall er uenig i det standpunktet som Gunnar Breimo tar, nemlig at det er en distriktsnæring som man må sikre videre kår, eventuelt også videre utvikling. Jeg mener at man i stedet bør fokusere på andre typer distriktsnæringer, at det bør være et mål å avvikle pelsdyrnæringen i den form den har i dag, og at man på sikt erstatter den med helt andre typer næringer, slik at Norge godt kan bli et foregangsland i verdenssammenheng – uten denne form for pelsdyrnæring i det hele tatt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Norge har hatt og har en ambisjon om å ligge i front internasjonalt i forhold til dyrevernsarbeid. Det har vært viktig for oss ikke minst fordi vi mener at det forteller noe om den etiske standarden generelt i et samfunn. Vi bruker veldig mange krefter når vi internasjonalt prøver å forsvare vår rett til å kunne beskytte vårt eget landbruk: Bl.a. er argumentasjonen knyttet til en høy dyrevernstandard.

Jeg tror nok at situasjonen har vært den at vi har ligget veldig godt an i forhold til dyrevern. Jeg tror også at situasjonen er den at vi ligger godt an internasjonalt i forhold til dyrevern. Samtidig ser vi veldig klart, ikke minst ute i Europa, at dette er et område der det skjer veldig mye veldig raskt. Det at vi har hatt en god standard på dette området, og det at vi er rimelig fornøyd med den standard vi har i dag, må ikke være et incitament til å hvile på våre laurbær.

Sist vi hadde en bred gjennomgang av dyrevernsituasjonen, var, som også representanten Hedstrøm var inne på, i forbindelse med at vi vedtok dyrevernloven i 1974. Det begynner altså å bli lenge siden vi hadde en samlet gjennomgang. Mye har skjedd siden 1974. Vi har ikke minst fått mye ny kunnskap om dyrs atferd og om hvordan man bør legge forholdene til rette for å ha et godt dyrevernsarbeid. Derfor er det viktig at vi oppdaterer oss på ny kunnskap, og at vi legger en ny plattform for dyrevernsarbeid i Norge i framtiden.

Dyrevern og dyreetikk opptar folk. Det er bra. Derfor har vi nå konstant en rekke dyreverndebatter på gang, også i denne sal. La meg bare kort nevne pelsdyr, som vi nå diskuterer. Vi har nettopp diskutert reindrift og spørsmål om kastrering av rein og gris. For ikke lenge siden hadde vi en debatt om bruken av ring i nesen på gris. Vi har en debatt om vi skal tillate økt import av slanger og øgler og fremmede dyrearter. Vi har nettopp behandlet en lov om avl på farlige hunder. Vi har hele tiden en debatt om burhøns. I de siste dagene har vi hatt en debatt om transport av dyr. Dette viser at det hele tiden pågår debatter om dyrevern. Det som opptar meg, er at vi ikke bare fortsetter å ha enkeltdebatter, men at vi nå tør å stoppe opp litt og setter det hele inn i en sammenheng, oppdaterer oss på ny kunnskap, legger en ny etisk plattform og på det grunnlaget vurderer om vi har behov for å revidere dyrevernloven, og i så fall på hvilke områder det behovet er størst.

Etter min mening vil en slik stortingsmelding i forhold til det temaet vi har i dag, pelsdyr, først måtte handle om hvorvidt det å holde produksjonsdyr for pels er etisk akseptabelt, eller om produksjonsdyrehold bare skal være akseptabelt dersom man fokuserer på å produsere mat. Hvis vi konkluderer med, også etter at en ny etisk plattform er lagt, at det å holde dyr for pels, er akseptabelt, vil debatt nr. 2 handle om hva slags rammer vi skal legge rundt det dyreholdet for å få det dyrevernsmessig godt nok. Så vil debatt nr. 3 handle om, hvis vi da skal ha pelsdyr etter nye forskrifter for dyrevern, hvor i landet det skal skje. Da kommer budsjettdebatten inn i sammenhengen. Nettopp en slik måte å tenke på, og nettopp en slik måte å organisere debatten på vil vi ta sikte på – gjennom å arbeide med denne stortingsmeldingen i hele det året vi nå er inne i, med sikte på å legge den fram så tidlig som mulig i 2002.

Morten Lund (Sp): Norsk pelsdyrhold drives etter nye forskrifter. De er to år gamle. De tilfredsstiller dagens dyrevernlov, og de ble laget i god tid etter at kritiske uttalelser fra Rådet for dyreetikk ble kjent.

Landbruksmeldingen og innstillingen til den er mindre enn et år gamle. Komiteen var den gangen kjent med at pelsdyrhold foregår i bur. Komiteen var kjent med driftsformene som er i dag. Dette handler om forutsigbarhet for næringsdrivende, hvis en i den debatten som skal komme i forbindelse med en ny melding om dyrevern, skal stille spørsmål om det skal drives pelsdyrhold i Norge.

Jeg mener det ikke er noen grunn til å ta opp en ny debatt om det nå, men selvfølgelig: Om en skal se på nytt på vilkårene, på de forskriftene vedrørende måten å drive det på, må det gå an å diskutere. Jeg mener det er grunn til å fastslå at norske husdyrholdere driver innenfor dyrevernlovens bestemmelser, og de formene for husdyrhold vi har i dag, mener jeg skal kunne fortsette. De som har satset innenfor de næringsgrenene, fortjener den forutsigbarhet som ligger i en slik holdning fra Stortinget.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet.