Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Lars Rise til forsvarsministeren, blir tatt opp
av representanten Anne Brit Stråtveit.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Spørsmålet går
til forsvarsministeren:
«Ifølge en rapport behandlet
i Europarådets miljøkomite om miljøeffekter
av krigen i Jugoslavia, er det påvist en sterk økning
i forekomsten av fødselsskader» – fosterskader
skal det nok være – «i områder
hvor det er brukt utarmet uran i bomber, både i Sør-Irak
og Bosnia.
Hvorfor berørte ikke forsvarsministeren
dette forhold i sin redegjørelse til Stortinget 18. januar
2001, og vil han legge føre var-prinsippet til grunn i
all senere behandling av spørsmål knyttet til
bruk av utarmet uran i ammunisjon?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Rapporten representanten viser til, er etter
det jeg forstår, en rapport som Europarådets
miljøkomite la fram 10. januar i år om «Environmental
impact of the war in Yugoslavia on the South-East Europe».
Rapporten – som jeg ikke var kjent med da jeg holdt min
redegjørelse 18. januar – redegjør nærmere for
de miljømessige konsekvenser av luftkrigen mot Jugoslavia
i tidsrommet 24. mars–5. juni 1999, herunder forurensningen
av luft, vann og jord som konsekvens av bombingen av industrianlegg
og infrastruktur. Rapporten berører bruk av ammunisjon
med utarmet uran, men så vidt jeg kan se, inneholder den
ingen ny dokumentasjon eller opplysninger som ikke tidligere er
kjent fra andre kilder, og som var et grunnlag for min gjennomgang
i redegjørelsen i forrige uke.
Rapporten kartlegger forurensninger etter den
massive luftkampanjen, utslipp av jeteksos og nitrogenoksid og
forurensninger forårsaket av bombingen av industri og oljeanlegg,
bl.a. av 20 kjemiske og petrokjemiske anlegg, som utgjorde om lag
70 pst. av Jugoslavias oljeraffineringskapasitet, 78 industrianlegg
og 42 kraftverk. Forurensning av vann og luft samt skader på landskap, skog
og jord er viet mer plass i denne rapporten enn bruken av ammunisjon
med utarmet uran. Fokus rettes mot tiltak for å redusere
miljøskadene, og rapporten peker på at disse skadene
delvis omfatter land som Albania, Ungarn, Romania, Bulgaria,
Hellas og FYROM. Rapporten, som etter det jeg forstår,
ikke er endelig, har et bredt perspektiv i sin vurdering av skadene
på miljøet i Sørøst-Europa.
Jeg deler dette brede perspektivet. I min redegjørelse 18.
januar la jeg nettopp vekt på at det i tillegg til ulike typer
forurensninger som følge av våpenbruk i et tidligere
krigsområde, også er forurensninger som følge
av ødeleggelser i sivil infrastruktur og industri. Mitt
poeng var at en eventuell sammenheng mellom helseskade og tjenestegjøring
kan ligge i kombinasjonen av flere aktuelle forurensningskilder.
En økning i antall fødselsskader
i Sør-Irak og Bosnia kan ha
en slik forklaring, selv om vi på det nåværende tidspunkt
ikke bør trekke bastante konklusjoner i noen retning.
Så til slutt til spørsmålet
om føre var-prinsippet. I min redegjørelse 18.
januar uttalte jeg at det for tiden ikke pågår
militær strid som aktualiserer bruk av ammunisjon med utarmet
uran. Om så var tilfellet, er det mitt syn at slik ammunisjon
heller ikke bør benyttes så lenge medisinske årsakssammenhenger
ikke er avklart. Jeg uttalte videre at dette synet ville bli lagt
til grunn for den norske holdningen i NATO-organer som eventuelt
skal forholde seg til spørsmålet. Jeg mener derfor
at jeg i min redegjørelse for Stortinget 18. januar allerede
har svart bekreftende på det spørsmål
representanten nå stiller på representanten Rises
vegne, nemlig spørsmålet om holdning til bruk
av våpen med utarmet uran.
For øvrig vil jeg følge utviklingen
i denne saken nøye. I neste uke skal jeg møte
NATOs generalsekretær, Lord Robertson. Jeg vil da ta opp
ulike sider ved bruken av ammunisjon med utarmet uran, bl.a. de
seneste opplysninger om at det kan være forekomster av
plutonium i disse granatene.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Jeg takker statsråden for det svaret.
Så vidt jeg har forstått, skal denne saken opp
i Europarådets parlamentariske forsamling i dag, og da skal
man altså debattere spørsmålet om utarmet
uran som går inn i det økologiske kretsløpet,
og som kan føre til kromosomskader og fosterskader. Med
tanke på det er føre var-prinsippet absolutt viktig.
Statsråden hadde derfor en noe smal innfallsvinkel i sin
redegjørelse og omgikk akkurat den delen.
Nå skal Stortinget drøfte
dette om ikke altfor lenge. Men jeg har likevel noen spørsmål:
Vil statsråden sørge for at de som har vært
i området hvor det er brukt utarmet uran, også følges
opp med hensyn til frykt for å få barn med fosterskader?
Hva slags hjelp og støtte kan forventes dersom slike skader
skulle vise seg å oppstå på grunn av
dette?
Statsråden ser sikkert at det her
er snakk om oppfølging over ganske lang tid. Det er naturlig
at unge soldater føler dette nå som det har vært
skrevet så mye om det, og har en viss frykt for det.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg deler ikke helt karakteristikken av at
mitt svar i dag eller redegjørelsen i forrige uke var «smal» i
forhold til Europarådets rapport. Tvert imot sa jeg at
det kan være et bredere årsaksspekter bak eventuelle
helseplager enn utarmet uran isolert. Det fine med Europarådets
rapport er at den faktisk tar opp et bredere aspekt enn utarmet
uran, og jeg er altså, som sagt, enig i det utgangspunktet.
Det er veldig viktig at de brede helseundersøkelser som
nå settes i gang, med faglige innspill og råd
fra alle kompetente myndigheter i Norge, er så brede som
mulig, slik at vi ikke sjekker for noe som kommer ut i null, men så kan
det være noe helt annet som er galt. Da har vi misbrukt
en gyllen anledning til å få oversikt.
Det ligger i forlengelsen av dette svaret at
vi selvsagt også må ha et øye for de
helseaspekter som representanten tar opp i forhold til fødselsskader,
barn osv. Siktemålet må være så bredt
som mulig, slik at vi dekker opp alle mulige skadevirkninger knyttet
til ytre miljøpåvirkning.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Regjeringen og forsvarssjefen har tatt initiativ
til tiltak, og de «jeg vet-erklæringene» som
det legges opp til, er bra. Statsråden har også sagt
at man vil ta initiativ til at det blir foretatt fullgode helseundersøkelser
ved avslutningen av og ett år etter at personell har avsluttet
internasjonal tjeneste. Kreft kan utvikle seg langsomt, og fosterskader
kan vise seg på et langt senere tidspunkt. Mener statsråden
at det det legges opp til, er tilstrekkelig, eller bør
dette personellet følges opp over lengre tid? Så vidt
jeg vet, er personell som var med i Telemarksbataljonens første
kontingent i Kosovo, ennå ikke personlig informert om de
undersøkelsene og tiltak som er satt i gang for å gi
den tryggheten de trenger etter all omtale i media. Er statsråden
enig i at det burde de ha blitt? Og hvilket tidsperspektiv har han
på informasjon om helseundersøkelser til dem som
er usikker på hva som blir gjort for dem som enkeltpersoner
i denne saken?
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Forsvarssjefens initiativ går ut
på at et stort antall personell som har tjenestegjort i
internasjonale operasjoner – rundt 18 000, sannsynligvis,
siden 1990/91 – skal innkalles til en bredt anlagt
undersøkelse. Jeg har ikke noe grunnlag for å kritisere
ham for å være treg der. Jeg tror det er medisinske grunner
til at de faglige instanser nå må sette seg ned grundig
og være helt sikker på hva de skal undersøke, slik
at opplegget for undersøkelsene blir så godt som
mulig, framfor å reagere på dato dagen etter på noe
som kanskje ikke er et fullgodt medisinsk opplegg.
Jeg er fullt ut åpen for de aspekter
som representanten tar opp når det gjelder oppfølging
av denne type skader spesielt, men det er også mange andre
typer mulige skader. Når vi da legger såpass mye
ressurser inn i en bred undersøkelse og annen oppfølging
som vi gjør – jeg viser til min redegjørelse – er
det veldig viktig at alle faginstanser i Norge, Kreftregisteret
og alt annet, som nå samarbeider med Forsvaret om dette,
har de fornødne innspill, slik at de treffer riktig. Ellers
kan undersøkelsene bli temmelig proforma. Men de aspekter
representanten tar opp, skal vi følge opp.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
22.