Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Christopher Stensaker til finansministeren, vil
bli besvart av samferdselsministeren på vegne av finansministeren.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil fremme følgende spørsmål
til finansministeren:
«De nye rutinene med å fortolle
postsendinger gjør det veldig vanskelig og byråkratisk å bestille
varer fra utlandet. Dette gjelder særlig varer som har
en lav pris, som for eksempel CD-plater. Det har fremkommet mange
eksempler på hvor tungvint dette systemet er.
Vil statsråden se på denne
saken og fremme tiltak som gjør dette lettere, eventuelt
fjerne toll på varer med lav innkjøpspris?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Postordreforsendelser under en viss verdi var
tidligere fritatt for merverdiavgift ved innførsel. Fra
1. mars 1999 ble reglene endret, slik at det nå skal
betales innførselsmerverdiavgift på postordreforsendelser
uavhengig av varens verdi. Jeg vil påpeke at endringen
ikke har noe med toll å gjøre, da dette har vist
seg som en vanlig misforståelse.
Endringen medfører at også postordreforsendelser
med verdi under 200 kr skal fortolles ved ankomst til Norge.
Dersom kunden velger å la Posten fortolle
sendingen for seg, betales et gebyr på 120 kr
for denne tjenesten. Kunden kan hente pakken på nærmeste
postkontor. Kundene har imidlertid også muligheten til
selv å fortolle varen over Internett. En slik fortolling
gjennomføres ved å gå inn på Tollvesenets
hjemmeside på Internett og fylle ut en forenklet tolldeklarasjon.
Posten tar da et gebyr på 50 kr. Kunden må i
dette tilfellet hente varen på nærmeste regionale
postterminal. Tollvesenet oppkrever ikke noe særskilt fortollingsgebyr
i forbindelse med deklareringen av varen, verken når denne
skjer elektronisk eller manuelt.
Den tidligere ordningen med fritak for postordreforsendelser
under en viss verdi var begrunnet ut fra administrative hensyn.
Varemottaker og tollmyndigheter skulle slippe å tollekspedere
småforsendelser. Ordningen medførte imidlertid
en konkurranseulempe for norske næringsdrivende som omsatte
tilsvarende varer etter de alminnelige regler i merverdiavgiftsloven.
Etter en ordinær høringsrunde ble forskriften
under regjeringen Bondevik endret slik at man fikk en
avgiftsmessig likebehandling av norske og utenlandske næringsdrivende.
Det arbeides for tiden med et forenklet system
for fortolling av småpakkene. Postsendinger fra utlandet
er bl.a. et resultat av e-handel. I Regjeringens IT-politikk er
det et klart mål å styrke tilliten til og redusere
barrierene for e-handel i Norge. I Regjeringens eNorge-plan, tiltak 1.3.14,
er det et klart mål å redusere transaksjonskostnadene
ved e-handel som medfører postforsendelser fra utlandet.
I høst ble det satt i gang et samarbeid mellom Nærings-
og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet
for å se på mulige forenklingsløsninger.
Det er gjennomført et forprosjekt der det er foreslått
konkrete tiltak for å forenkle prosedyrene. Forprosjektet
er nå til vurdering i de ulike departementene, og det tas
sikte på å finne løsninger som både
er kostnadsbesparende for kundene, og som gjør gjennomløpstiden
for varene kortere. Det er Regjeringens mål å iverksette
disse forenklingstiltakene så snart som mulig og senest
innen utgangen av 2001.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden for svaret
og vil gjerne stille et tilleggsspørsmål.
Jeg ser forskjell på import av varer
til videresalg og varer til eget bruk. Nå har jeg fått
mange henvendelser om dette, og folk mener at det har blitt atskillig
mer tungvint enn det var før. Etter min mening burde man
gå tilbake på dette og ha avgiftsfrihet under
et bestemt beløp, f.eks. 500 kr. IT-handelen er
jo økende, og jeg ser ingen grunn til at man skal skjerme
norsk næringsliv for konkurransen fra IT-handelen. Så spørsmålet
mitt vil da være om statsråden på nytt
vil vurdere å gjøre det enklere når det
gjelder slik handel.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er viktig å få fart
i e-handelen, i første omgang av hensyn til forbrukerne,
men også av hensyn til norske næringsdrivende.
Og det er to hensyn som må veies mot hverandre. Det ene hensynet
er hensynet til norsk næringsliv – og her er det ikke
snakk om skjerming, men det er snakk om likebehandling, for man
er jo i den situasjon at hvis man gjør fritak opp til en
viss grense, vil det være varer som er avgiftsfritatt når
de importeres, men som ilegges avgift dersom de omsettes i Norge.
Det andre hensynet er hensynet til enkel e-handel. Det er enkelt
og greit de to hensynene som må veies mot hverandre. For
to år siden kom den daværende regjering til den
konklusjon at hensynet til norsk næringsliv måtte
veie tyngst. Vi ser at dette hindrer e-handelen, og særlig
det vi kaller småhandel, og da snakker vi om massemarkedet.
Det er grunnen til at Regjeringen engasjerer seg veldig
sterkt i dette, og vi har som mål å løse
dette til beste for forbrukerne.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
9.