Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at saksordførerens innledningsinnlegg settes til 10 minutter, og at øvrige talere har inntil 5 minutters taletid hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

– Det anses vedtatt.

Laila Kaland (A) (ordførar for saka): Den saka som vi i dag skal handsame, er teken opp som eiga sak frå komiteen etter dei påstandane som kom fram under NRKs program «Brennpunkt» 17. oktober 2000, og som seinare er blitt følgde opp av andre medium.

Komiteen viser til den korrespondansen som har vore mellom departementa, og til komiteens behandling av lån som er gitt av SND til selskapet Pandestor.

Komiteen har fått brev og rapportar frå Næringsdepartementet som har innhenta ei utgreiing knytt til Pandestor-saka og fem andre liknande SND-engasjement i Nordvest-Russland i same periode. Dette er lagt ved i innstillinga som vedlegg 1. Fondet for Nordvest-Russland omfattar m.a. fylka Murmansk og Arkhangelsk, og føremålet er å styrkje samarbeidet mellom norsk næringsliv og bedrifter i områda.

Komiteen viser til punkt 8 i statsråden sine vurderingar, som blir gjengitt i innstillinga i sin heilskap. Der tek ho opp habilitetsspørsmålet og saksbehandlinga og har også ein del kritiske merknader til måten SND, Næringsdepartementet og Utanriksdepartementet har handsama nokre av sakene på.

Komiteen har merka seg at statsråden vil setje i gang ein særskild gjennomgang av dei statlege engasjementa i Nordvest-Russland og ein generell gjennomgang av SNDs utanlandsaktivitetar. Komiteen meiner at denne saka har vist at det er behov for ein slik gjennomgang.

Sidan Pandestor er eit av dei selskapa som er mest omtala, vil eg kommentere dette. Pandestor er eit norsk selskap med adresse Trøgstad. Dei fekk etter søknad innvilga landsdekkjande risikolån på 2,7 mill. norske kr den 9. oktober 1996. Selskapets styreformann var Jan Balstad, dåverande styremedlem i SND. Søknaden vart handsama administrativt i forhold til reglementet, og SNDs kontaktperson i Pandestor var dagleg leiar Vidar Kølner. Det framgår av sakspapira at Jan Balstad ikkje var inne i behandlinga av lånesøknader, og at SND har presisert at det heller ikkje var noko uformelt i kontakt i høve til denne saka. Lånet skulle brukast til finansiering av skogsmaskinar som skulle brukast i tilknyting til eit sagbruk – det russiske selskapet Agrointorg, som hadde etablert seg i Arkhangelsk eitt år tidlegare. Føremålet var å vidareutvikle skogsdrift og sagbruksverksemd i dette området.

Pandestor hadde ein aksjekapital på 140 000 kr og eit styre som bestod av tre nordmenn og tre russarar. Dagleg leiar, Vidar Kølner, har tidlegare samarbeidd med Agrointorg om dette sagbruket. Agrointorg er eit selskap underlagt Moskvas byregjering med ansvar for import og distribusjon av matvarer til Moskva og omkringliggjande regionar, og det har også etablert ei eiga skogsavdeling.

Det er ingen tvil om at risikoen i prosjektet var svært høg, både på grunn av svak kapitalbase i Pandestor og fordi det i seg sjølv vart sett på som svært risikofylt å vere med på prosjekt i Nordvest-Russland, som SND ikkje hadde erfaring med. Investeringsfondet for Nordvest-Russland var på dette tidspunktet ikkje etablert og har ikkje hatt noko med prosjektet å gjere. Det var likevel stor og positiv merksemd, politisk og fagleg, om området, med håp om ei aktiv rolle for Noreg i samband med ei positiv utvikling i Russland.

Avgjerande for SNDs medverknad i prosjektet var det forholdet at dei lokale aktørane sjølve var villige til å gi 50 pst., ved dette selskapet og Arkhangelsk fylke. Det vart gitt eit lån med eitt års avdragsfridom, der nedbetalinga var over fem år. Det viste seg etter kvart at Pandestor fekk problem med å overhalde betalingsplanen som følgje av problem med drifta av selskapet, også av organisatorisk art. Selskapet har fleire gonger prøvd å bringe inn ytterlegare kapital, men har ikkje lykkast med dette. Grunnen til at SND ikkje fekk tvangsinndriving av lånet eller har gjort garantien gjeldande, er altså at det ikkje er nokon kapitalbase å hente frå. Selskapet arbeider framleis med å styrkje kapitalen. SND er ikkje involvert i arbeidet med dette.

Dei avdraga som til no er forfalne, er betalt i samsvar med avtale og justert betalingsplan. Frå SNDs side er det allereie sagt at kredittvurderingane i ettertid kunne vore betre.

Ved handsaminga av søknaden var marknadssituasjonen for trevirke ikkje vurdert som det kritiske ved prosjektet. Det var på denne tida lite problematisk å få avsetnad på trevirke også frå Russland i den norske marknaden, og etterspurnaden var svært stor. Det kritiske vart vurdert til å vere Pandestors økonomiske base samt den uvissa som alltid har knytt seg til forretningsverksemd i Russland.

Etter NRKs presentasjon i «Brennpunkt» er det av enkelte stortingsrepresentantar i aviser og i media nemnt moglegheit for kameraderi, inhabilitet, politisk motivert saksbehandling mv. i tidlegare fasar av denne saka. Av dokumentasjonen om Jan Balstads posisjon som styremedlem i SND og styreleiar i Pandestor framgår det at han aldri var inne i kontakt med SND når det galdt søknadshandsaming. SNDs kundebehandlarar «skyr» styremedlemene når dei handsamar søknader, og det er i høg grad kunnskap om habilitetsproblematikken. Dersom søknaden hadde vore handsama i SNDs styre, ville Balstad sjølvsagt gått ut som inhabil. Dette er i tråd med dei retningslinene SND har for sitt arbeid.

SNDs hovudstyre og dei 17 lokale styra er sette saman av politisk aktive personar i byane og i distrikta og representerer ulike delar av norsk næringsliv. Det kan umogleg vere slik at personar som tar på seg verv i staten som pådrivarar for næringsutvikling, skal vere diskvalifiserte frå å søkje på offentleg tilgjengelege verkemiddel. Det må vere eit uomtvisteleg krav at reglar for habilitet blir følgde opp, noko som blir gjort i SND, og også er gjort i dette aktuelle tilfellet.

Etter mitt syn er det SND si oppgåve å gi lån som fører med seg høg risiko – det er noko av poenget med SND. Risikoprofilen er understreka ved at fondet er pålagt å tape 25 pst. på denne typen utlån, nettopp for å kunne fylle sin funksjon.

Det aktuelle lånet på 2,7 mill. kr var så lite at det ikkje skulle leggjast fram for styret, der Balstad var medlem, men skulle avgjerast reint administrativt. Eg synest ikkje det kom fram noko i programmet «Brennpunkt» som underbyggjer eller tyder på at Balstad skulle ha øvd påtrykk på administrasjonen, eller at det var foretatt eit uansvarleg skjønn i forhold til denne typen risikolån. Det kom heller ikkje fram i programmet at det skulle ha vore påtrykk frå politisk hald, slik enkelte politikarar har hevda.

I Aftenposten den 5. desember 2000 stod det ein artikkel med tittelen «Norske bedrifter tør ikke satse i Russland». I artikkelen heiter det at SND i dag i praksis ikkje gir lån og tilskot til prosjekt i Nordvest-Russland. Vi veit at det i 1996 vart oppretta eit investeringsfond som no rommar ca. 150 mill. kr, slik at SND kunne gå inn på eigarsida. Berre 2,2 millionar av dei 150 mill. kr i investeringsfondet er plasserte. Dei er gått til to småprosjekt – eit bakeri i Murmansk, Pomor, og Kola Construction, leverandør av enøkutstyr. Vi veit at Pomor Invest er konkurs. Årsaka er devaluering av rubelen og dei auka husleigene. Dermed har SND tapt ein del pengar i desse prosjekta.

Framleis er næringslivet i Russland uoversiktleg og organiseringa vanskeleg for bedriftene. Ei anna viktig årsak til at det er vanskeleg å etablere seg i Russland, er dei relativt strenge krava som staten stiller til bedriftene sin eigenkapital. Det statlege investeringsfondet for Nordvest-Russland på 150 mill. kr står nesten urørt, fordi norske bedrifter ikkje tør investere i regionen.

Eg er så fri at eg vil be næringsministeren i det vidare arbeidet vurdere om krava til risikokapital og eigenkapital overfor dei bedriftene som kunne tenkje seg å etablere seg i Russland, er for strenge.

Komiteen viser elles til sine merknader i innstillinga, og saka blir lagd ved protokollen.

Kari Økland (KrF): Saken om SNDs lån til selskapet Pandestor ble tatt opp på eget initiativ av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Bakgrunnen var, som vi vet, oppslag i media som kunne tyde på at saken ikke var forsvarlig behandlet.

Det er flere forhold som gjør denne saken alvorlig:

SND er et særlovsselskap som forvalter virkemidler for flere departementer, altså statlige midler. Og statlige midler bør forvaltes forsvarlig og riktig.

SND er unntatt fra forvaltningsloven og offentlighetsloven. At selskapet ikke er underlagt den samme offentlige kontroll som andre offentlige organer, tilsier at selskapet bør være ekstra påpasselig når det gjelder å følge habilitets- og saksbehandlingsregler. Det er viktig for tilliten til offentlige organer at alminnelige regler om habilitet og inhabilitet følges. Det er særdeles uheldig for tilliten til forvaltningen dersom det oppstår tvil om ting har gått rett for seg. Pandestor-saken burde ha vært behandlet i SNDs styre, både fordi ett av styremedlemmenes navn var knyttet til saken, fordi det var knyttet stor usikkerhet til engasjementet, og fordi saken var prinsipielt viktig i forhold til formålsparagrafen. Som det sies i komiteinnstillingen, skal det umiddelbart settes i gang en gjennomgang av SNDs behandling av habilitetsspørsmål. Det er bra. Saken tyder på at det er behov for det.

SND skal fremme næringsaktivitet i Norge. Skal man delta utenfor landets grenser, må det sannsynliggjøres at støtten vil føre til verdiskaping i landet. Det kan derfor reises spørsmål om støtten til Pandestor faller innenfor rammen av de prosjektene SND etter formålsparagrafen kan gå inn i. Saken viser at det er behov for en gjennomgang av de statlige engasjementer i Nordvest-Russland og av SNDs utenlandsaktivitet, noe statsråden da også har varslet.

SNDs egen saksbehandler i industridivisjonen og SNDs juridiske avdeling var ikke tilfreds med sikkerheten i prosjektet. Både Eksportfinans og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt mente garantien var usikker. Det er kritikkverdig at SND ikke tok større hensyn til disse innvendingene. Risikolånet ble innvilget av overordnet, på tvers av saksbehandlers negative innstilling.

SND har ikke klart å fremskaffe en undertegnet protokoll fra møtet i januar/februar 1996, der det ser ut som om det ble inngått en intensjonsavtale med Agrointorg, den russiske samarbeidspartneren til Pandestor.

SND hadde heller ikke full oversikt over eierforholdene i Pandestor før utbetaling fant sted.

Det er altså flere forhold som ikke har vært håndtert tilfredsstillende i denne saken. Gjennom komiteens saksbehandling er disse forholdene blitt belyst.

Kristelig Folkeparti håper denne gjennomgangen vil medføre bedre rutiner i framtiden, og at rutinene også følges i praksis.

Vidar Kleppe (Frp): Vi kan i hvert fall slå fast at SND i denne saken ikke har gjort hjemmeleksen sin.

Det er klart at etter den fokuseringen som det har vært på denne saken, har vi alle trukket lærdom. Men det som er viktig, som denne saken har avdekket etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen tok den opp på eget initiativ, er, når vi ser hvordan SND opererer, den gjennomgangen som statsråden skal foreta, som er helt nødvendig. Jeg er glad for at statsråden har gått offensivt ut og slått fast at her må en gjennomgå alle rutiner, for det kan ikke være slik at det skal gå på bekjenskaper, og at de normale prosedyrer og regler som skal følges når lån skal gis, ikke blir fulgt. Det er ikke blitt gjort i denne saken når en ser på hva saksbehandlerne har tilrådd, som så er blitt overprøvd på et høyere nivå i systemet, administrativt.

SND har altså ikke gjort noe grundig arbeid i denne saken, og lærdommen en kan trekke av dette, er at når en har et system som er basert på at SND skal gi midler til prosjekter, så må en være langt mer oppmerksom på habilitetsregler.

Når vi ser på hvilke aktører som var med i Pandestor, Jan Balstad og Arne Treholt, er det klart at en kan si at disse var kjent, og at de hadde sine kontakter, som enkelte har hevdet. Det har ikke vi i Fremskrittspartiet sagt, men det er ikke tvil om at med risikoen for de lånene som skulle gis, burde en gått disse prosjektene nøyere etter i sømmene. Når en da også ser at sjefen i SND på den tiden var Tore Tønne, og at lånene ble gitt med hans fullmakt, så synes jeg, med bakgrunn i det som er blitt avdekket i pressen, bl.a. den intensjonsavtalen som ble inngått i 1996, der de skulle få 2,7 mill. kr i lån fra SND, at prosedyrene i denne saken totalt har sviktet.

Derfor sier vi oss fornøyd med at vi har fått opp denne saken, og vi sier oss også fornøyd med den jobben som statsråd Grete Knudsen har gjort, og det alvoret hun har sett på denne saken med, og at vi får en full gjennomgang. Vi kan for ettertiden i hvert fall trekke lærdom av dette. Det er ikke slik SND skal operere med skattebetalernes penger.

Svein Ludvigsen (H): Det spesielle med denne saken er habilitetsspørsmålet knyttet opp til de faglige vurderingene og saksbehandlingen i SND. Det faktum at aksjeselskapet Pandestor, hvis styreformann også er styremedlem i SND, får innvilget et lån uten styrebehandling, og ingen alarmklokker i SND-systemet ringer, forteller om en holdning til habilitetsspørsmål i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond som jeg tillater meg å karakterisere som en ukultur, desto mer som det viser seg at saksbehandlingen i SND gav grunnlag for særlig oppmerksomhet fordi saksbehandleren var negativ, men ble overstyrt av sin overordnede.

Jeg brukte begrepet «ukultur», og det er grunn til å spørre om SNDs egen organisering – og det er politikernes ansvar – har bidratt til denne ukulturen. SND har, i motsetning til vanlige investeringsselskaper, ingen kontrollkomite eller kontrollerende instans som kan etterse beslutningene i styret eller administrasjonens fullmaktsbeslutninger. SND er unntatt fra både offentlighetsloven og forvaltningsloven, hvilket gir en beskyttelse mot offentlig innsyn, og det forhold at departementet som eier – eier er ikke klageinstans – har muligens også bidratt til at man ikke har følt dette nødvendige, kontrollerende presset som ofte trengs. I tillegg er SND heller ikke kontrollert av Kredittilsynet. Disse forholdene har muligens gitt en beskyttelse mot innsyn, som igjen har bidratt til forhold som Pandestor-saken har vist, og som ble offentlig kjent bare takket være kritisk journalistikk fra NRK.

På den annen side er det å håpe at Pandestor-saken er en enkeltsak og ikke et symptom, og der føler jeg meg trygg på at med den resolutte beslutning som statsråden har tatt i denne saken, vil det bli avklart.

Både Stortinget og departementet er altså kritiske til SNDs saksbehandling i Pandestor-saken. Hvordan alarmklokkene i SND til de grader var utkoplet i denne spesielle saken, får man anskueliggjort når man får vite at kravet til sikkerhet faktisk ble svekket etter at saksbehandleren i SND ble overkjørt, i og med at kravet om selvskyldnerkausjonen ble omgjort og garantien dermed gjort mindre god. At SND heller ikke så faresignalene når mer kompetente fagmiljøer som Eksportfinans, GIEK og SNDs egen juridiske avdeling var kritiske til garantiens godhet, forteller om en holdning innad i SND som tydeligvis i altfor stor grad undervurderte eller bevisst overså kompetanse. Og kompetansen viste seg i ettertid ikke å sitte hos beslutningstakerne.

Jeg skal ikke forfølge spekulasjoner om hvorfor dette skjedde, men det er klart det gir næring til rykter, det gir næring til påstander som ikke gavner SND og ikke styrker tilliten. For i ettertid viser det seg at SND gjorde tre kardinalfeil som en finansieringsinstitusjon ikke kan tillate seg uten at det viktigste av alt, nemlig tilliten som kundene skal ha til institusjonen, blir svekket. Habiliteten ble ikke ivaretatt på en tilfredsstillende måte, den faglige kritiske vurderingen ble ikke tillagt vekt nok, sikkerheten i engasjementet ble svekket underveis, oppfølgingen var mangelfull, og engasjementet er i gråsonen i forhold til SNDs formålsparagraf. Verre kan det knapt bli.

Min konklusjon blir derfor at det er grunnlag for skarp kritikk, hvilket næringsministeren også gir uttrykk for i sitt brev den 4. desember 2000 til kontrollkomiteen i Stortinget.

Jeg vil også legge til at det er bekymringsfullt at ikke styret i SND selv har sett nødvendigheten av å ha tilstrekkelige habilitetsregler og rutiner, som hadde avverget en sak som dette. Kommentarer fra hovedstyremedlem Jan Balstad i SND, identisk med styreformann Jan Balstad i Pandestor, i media og senere opptreden overfor rettsvesenet i denne saken håper jeg ikke er representative for hele hovedstyret i SND.

Jeg er imidlertid tilfreds med at statsråden nå har tatt initiativ til gode nok habilitetsregler i SND, og at departementet med bakgrunn i fadesen Pandestor vil igangsette en særskilt gjennomgang av statlige engasjement i Nordvest-Russland, så vel som generell gjennomgang av SNDs utenlandsaktivitet.

Men etter all denne kritikken viser jeg til den merknaden komiteen har i sin innstilling, hvor vi sier at det har vært politisk vilje til å prioritere norske etableringer i Nordvest-Russland. Jeg synes imidlertid det er på sin plass med en slik erkjennelse, og i den ligger det også en aksept for høyere risiko i enkelte engasjementer enn det som normalt ville ha vært akseptert. På den annen side fritar det ingen i SND fra å utøve godt håndverk.

Statsråd Grete Knudsen: Det var helt naturlig å legge denne saken frem for Stortinget, slik også kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsket det, etter at jeg hadde tatt initiativet til gjennomgangen. Og jeg tok raskt initiativ til en undersøkelse som ble knyttet til Pandestor-saken. Men jeg syntes at det ville gi et for snevert utgangspunkt, og derfor var det viktig også å se på de andre sakene som hadde skjedd i samme periode, for å se på både prosedyrene og rutinene som hadde blitt fulgt. Og noen av disse sakene reiser prinsipielle spørsmål som det er behov for å gå inn på i en bredere sammenheng.

Når det gjelder behandlingen i Nærings- og handelsdepartementet av saker som var under Handlingsprogrammet, så skjedde det svikt i rutinene. Dette bestod i at ulike former for tilbakerapportering fra den som hadde fått tilskuddet, ikke ble innhentet kontinuerlig. Slik tilbakerapportering stilte regelverket for ordningen uttrykkelig krav om. Selv om dette regelverket for tilskuddsforvaltning er et annet i dag – det har blitt en ny ordning som følge av et nytt økonomireglement for staten – har jeg like fullt iverksatt en intern gjennomgang av de aktuelle rutinene.

I saken knyttet til joint venture-selskapet ROSSNOR ble det bevilget midler, både fra Nærings- og handelsdepartementet og fra Utenriksdepartementet, til å dekke utgifter i forbindelse med en rettslig forfølgelse av de russiske eierne. Denne typen støtte faller etter min vurdering utenfor formålet til Handlingsprogrammet, og burde derfor i sin helhet ha vært dekket av Bjørn AS og kreditorer i saken.

SNDs saksehandling av søknaden fra Pandestor hadde klare svakheter, som flere har nevnt. Eksportfinans, GIEK og Juridisk avdeling i SND var alle kritiske til hvor god den russiske garantien var. Dette ble ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp. Videre hadde ikke SND full oversikt over eierforholdene i Pandestor før utbetalingen fant sted. Begge disse forholdene burde vært grundigere behandlet før lånet ble utbetalt.

SNDs forhold til habilitet er regulert i § 23 i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97. Forståelsen av denne paragrafen er også utdypet i egne retningslinjer, «Retningslinjer for habilitet i SND» av 6. juni 1994. Disse retningslinjene er i overensstemmelse med tilsvarende regelverk for offentlig virksomhet og kredittinstitusjoner. SND har, så langt jeg kan se, fulgt egne retningslinjer i de aktuelle sakene.

Habilitetsregler inneholder imidlertid også en stor grad av skjønn, der rettesnoren for den utøvende aktøren må være å bevare tillit i forhold til kunder og andre. I ettertid kan det stilles spørsmål ved om søknaden fra Pandestor nettopp var av en slik karakter at det kunne skapes tvil om saken ville bli gjenstand for en uhildet behandling i SNDs administrasjon. Etterpåklokskap – ja vel – men det har relevans for veien videre.

SNDs styre har nå innført en ny regel for behandling av saker når et styremedlem er inhabil. Denne regelen innebærer at en sak skal besluttes i SNDs styre når et styremedlem er knyttet til søkerbedriften, som styremedlem, som ansatt eller som eier med vesentlig innflytelse. Med denne regelen vil en unngå mistanker om at administrasjonen er under press eller påvirkning av andre styremedlemmer i de aktuelle sakene.

Det er også innført lignende regler for SNDs distriktsstyrer. I BU-sakene, hvor distriktsstyret har en egen beslutningsmyndighet, er regelen lik den som gjelder for hovedstyret, mens i andre saker, der beslutningsmyndigheten ligger hos direktøren ved distriktskontoret, skal denne type saker nå løftes inn til SNDs hovedkontor. Etter min vurdering viser Pandestor-saken at disse regelendringene vil være hensiktsmessige. Jeg har også igangsatt et arbeid hvor helheten i SNDs behandling av habilitetsspørsmål skal vurderes. Resultatet av dette arbeidet vil jeg komme tilbake til i stortingsmeldingen om SND, som blir lagt frem senere i denne sesjonen. Og så vil jeg i forbindelse med en replikk – antakelig – komme inn på dette med formålsparagrafen og kontroll og tilsyn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Ludvigsen (H): Først vil jeg gi uttrykk for tilfredshet med at statsråden tar denne saken så på alvor som hun vitterlig trenger å gjøre. Og nå har statsråden allerede varslet at hun vil svare – enten man spør eller ikke.

Men jeg synes det er viktig at man slår fast at det har vært svikt i rutinene, og at habilitetsreglene ikke har vært gode nok. Med et styre som hovedstyret i SND må det stilles ekstra krav til dette med å utøve et forsvarlig skjønn. Det har dessverre sviktet. Så sier SND – etter at dette bråket oppstod – at man nå skal gjøre noe med habilitetsreglene. Statsråden sa ingenting her om at departementet vil gå videre. Jeg ønsker å få statsråden til å utdype dette med å kreve ekstra sikkerhet for engasjement hvor hovedstyremedlemmer er involvert. Det er jo ganske vanlig i kredittinstitusjoner for øvrig at man har ekstra varsomhet, at man har ekstra sikkerhet, når hovedstyremedlemmer er involvert i et engasjement som selskapet finansierer. Jeg vil derfor gjerne at statsråden utdyper sine synspunkter akkurat på det området, og at hun forsikrer om at det vil bli fulgt opp.

Statsråd Grete Knudsen: De interne rutinene er allerede endret på dette punktet, i tråd med også slik som representanten Ludvigsen mente det er riktig. I tillegg til det så ser jeg at det er behov for en bredere vurdering av kontroll og tilsyn med SND, og derfor så går vi nå gjennom dagens system og vurderer også behovet for å styrke dette. Det vil også ta utgangspunkt i at forvaltningen av offentlige midler hele tiden skal skje på en betryggende måte, og at eventuelle nye løsninger nettopp må gå i retning av å styrke dette.

Jeg vil legge dette frem for Stortinget i forbindelse med gjennomgangen av SND i en egen stortingsmelding, og jeg har jo tidligere sagt at jeg mener at vi må vurdere en type tilsyn på lik linje med det som man har i andre kredittinstitusjoner.

Vidar Kleppe (Frp): Når denne saken ble kjent i media, var det mange aktører – alt fra direktøren i SND til andre – som bagatelliserte den. Når statsråden kom på banen og satte seg inn i saken, gjorde ikke hun det. Hun tok saken på alvor og har gått inn i realitetene.

Jeg vil gjerne stille et prinsipielt spørsmål til statsråden: Synes ikke statsråden at når vi får slike saker som vi har hatt nå, og som har vært tatt opp i komiteen, har den måten de er blitt taklet på fra SNDs side, vært uheldig, ettersom de har gått ut i media og prøvd å bagatellisere dem når de har dukket opp? Synes ikke statsråden at SND sin ledelse har noe å lære av de erfaringene som er gjort med bakgrunn i det som er blitt kjent i media, fra NRK tok denne saken opp, og til dette ble en komitebehandling og en innstilling til Stortinget?

Statsråd Grete Knudsen: Det som nok var helt naturlig for de ansatte i SND med en gang denne kritikken kom, var å gå gjennom sine egne rutiner og holde dem opp både mot habilitetsregelverket sitt og også i forhold til sin formålsparagraf. Der var det en viss usikkerhet, men samtidig ikke mer enn at de også konkluderte med – og det ser vi også av innstillingen – at dette på noen av områdene kunne være i en gråsone, men likevel innenfor formålsparagrafen.

Men ellers som en generell uttalelse vil jeg mene at når man sitter som styremedlem og har et ansvar for offentlige midler, så må man i tillegg til det som direkte er nedskrevet på et papir av regelverk, også utøve et skjønn, og det har jeg sagt i mitt innlegg. Det går jo også igjen i det jeg har skrevet til Stortinget i den forbindelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.