Olav Gunnar Ballo (SV) (ordfører for saken): I det dokumentet som foreligger, fremmer forslagsstillerne følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget om å ta oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie inn i lov om helsetjenesten i kommunene i tråd med innholdet i forslaget.»

Når det gjelder selve forslaget, viser forslagsstillerne til at det i Danmark skal gjennomføres oppsøkende hjemmebesøk til innbyggere som er fylt 75 år, minst to ganger pr. år. Det vises videre til statsfinansierte forsøk som har funnet sted bl.a. i 21 svenske kommuner, og at det også finnes kommuner i Norge som har gode erfaringer med ordningen. Som argumenter for tiltaket framholdes at det kan forebygge sykdom og funksjonstap, f.eks. ved at det avdekkes ukjent høyt blodtrykk, underforbruk av hjelpemiddel, feilbruk av medikament og underforbruk av hjemmetjenester.

Forslagsstillerne trekker også fram en del andre argumenter for at en ordning som beskrevet, bør gjennomføres, og mener at Regjeringen bør ta oppsøkende og forebyggende hjemmesykepleie inn i lov om helsetjenesten i kommunene, og at Helsetilsynet bør få hjemmel til å utarbeide og ajourholde en kortfattet veileder for kommunene.

I komiteens behandling av saken står en samlet komite for merknader som understreker de positive intensjonene ved forslaget. Et flertall bestående av alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet, understreker de gode erfaringene som også foreligger knyttet til fastlegeordningen i Danmark, og påpeker at det kan være lurt å se de to ordningene under ett, fordi et bedret samarbeid mellom den hjemmebaserte omsorgen og fastlegene vil kunne gi tjenlige resultater også for den eldre befolkning, og ikke minst for hjemmeboende med behov for hjemmebasert omsorg.

Komiteens flertall, alle partiene utenom Fremskrittspartiet, påpeker at resultatet av det svenske programmet ikke vil foreligge før mot slutten av 2002, og det samme flertallet understreker da at hvis man foretar en utredning, vil det være nyttig også å se på de resultatene som er å oppvise fra Sverige, Danmark og England.

En samlet komite mener at det også i Norge vil være nyttig å høste erfaringer med en ordning i visse kommuner før man eventuelt tenker seg ordningen gjennomført som en generell ordning.

Komiteens flertall, alle partier utenom Fremskrittspartiet, vil derfor gå mot selve forslaget som forslagsstillerne fremmer i dokumentet, men tar i stedet til orde for at det gjennomføres forsøk med oppsøkende hjemmebasert omsorg. I forbindelse med skissering av innholdet i et slikt forsøk understreker flertallet at man i dag ser at ulike grupper utfører ulike typer arbeid, og at bl.a. blodtrykksbehandling når det skal gjennomføres i hjemmet, kan være annerledes enn når det gjennomføres på legens kontor, og at det dermed enda en gang blir nødvendig å understreke viktigheten av tett samarbeid mellom ulike faggrupper.

En samlet komite fremmer til slutt følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette prøveprosjekt med oppsøkende, forebyggende hjemmebasert eldreomsorg i et representativt utvalg av kommuner.»

Bendiks H. Arnesen (A): Forebyggende tiltak er viktig, og i de aller fleste tilfeller gir dette en gevinst både for menneskene dette gjelder, og for samfunnet. I så måte er vi kanskje for lite flinke til å gjennomføre virkningsfulle forebyggende tiltak, både i forhold til den eldre del av befolkningen og i forhold til de som er yngre.

Det viktigste med forebyggende tiltak er at de bidrar til å bedre livskvaliteten for den det gjelder, men det er viktig å huske på at samfunnet som helhet har en gevinst av at enkeltmennesker kan fungere best mulig i dagliglivet. I så måte er intensjonene i det foreliggende forslaget gode.

I Norge er vi kommet langt i forebyggende arbeid, men vi må kunne erkjenne at mye kan gjøres enda bedre. Jeg imøteser i den sammenheng innføringen av fastlegeordningen som snart skal tre i kraft, og som utvilsomt vil være av stor betydning som forebyggende tiltak. En eventuell ordning med forebyggende hjemmebasert omsorg må sees i sammenheng med fastlegeordningen.

Selv om jeg er svært positiv til helseforebyggende tiltak, er jeg opptatt av at vi ikke skal «sykeliggjøre» folk. Vi må etter min mening være varsomme med å vinkle forebyggingen slik at den kan påvirke folks helsesituasjon i negativ retning.

Forebygging er så mye mer enn måling av blodtrykk, medisinering og bruk av hjelpemidler osv. Forebygging er også sosial kontakt med andre mennesker og muligheten til å være med på f.eks. kulturaktiviteter. Dette er forhold som i høyeste grad påvirker helsesituasjonen, og som virker forebyggende.

Tilrettelegging på bostedet slik at skader kan unngås, er også av største betydning. For eksempel har tepper og løse ledninger langs gulvet forårsaket mange beinbrudd som kunne ha vært unngått. Det finnes mange andre eksempler på enkle forhold i hjemmet som det kan ligge stor grad av forebygging i å få rettet på.

Derfor er det viktig at oppsøkende, forebyggende tiltak i eldreomsorgen ikke bare rettes inn mot hjemmesykepleie, men mot hele den hjemmebaserte eldreomsorgen. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi derfor at det igangsettes prøveprosjekt med oppsøkende, forebyggende hjemmebasert eldreomsorg i et representativt utvalg av kommuner.

Harald T. Nesvik (Frp): Årsaken til at Fremskrittspartiet har fremmet dette dokument nr. 8-forslaget, er at nyere forskning viser at forebyggende hjemmebesøk av fagpersonell kan hjelpe hjemmeboende eldre med å bedre livskvalitet og helse, samt at det kan se ut som om et slikt forebyggende tiltak også kan føre til at liggedøgn i sykehus og sykehjem reduseres. De beste eksemplene i denne sammenheng finner man i Danmark, der bl.a. et godt dokumentert forsøk i Rødovre kommune, som ble publisert allerede i 1985, viste at forebyggende hjemmebesøk gav bedret livskvalitet, bedret funksjonsevne, færre innleggelser i sykehus og redusert dødelighet. Det er også verdt å merke seg at Danmark i 1995 ved- tok en egen «lov om forebyggende hjemmebesøg til eldre».

Også i Norge er det noen som får tilbud om forebyggende hjemmebesøk etter den danske modellen, og den erfaringen man har høstet der, er meget god. Hareid kommune på Sunnmøre har innført en modell der hjemmesykepleien tilbyr alle over 80 år i kommunen som ikke har regelmessige besøk av hjemmebasert omsorg, et besøk en gang hvert år. Ved dette besøket gjennomfører pleieren et strukturert intervju med spørsmål som skal avdekke truende helsesvikt, potensielle risikomoment i hjemmet eller risikomoment i den personlige atferd hos vedkommende. Dersom det avdekkes noe som er vesentlig, tilbys det tiltak, dette være seg hjelpemidler eller tjenester etter vanlige rutiner. Videre tilbyr man måling av blodtrykk og legger igjen informasjon om kommunens tjenester og øvrige relevante tilbud lokalt.

Fremskrittspartiet ønsker at det skal lovfestes en rett til oppsøkende, forebyggende hjemmesykepleie ved at en tar dette inn i lov om helsetjenesten i kommunene, men ser at det pr. i dag ikke er stemning for dette i sosialkomiteen og dermed heller ikke i Stortinget. Vi er imidlertid glad for at komiteen tar dette initiativet til Fremskrittspartiet på alvor, da en samlet komite ber Regjeringen iverksette prøveprosjekt med oppsøkende, forebyggende hjemmebasert eldreomsorg i et representativt utvalg kommuner. Dette er gledelig og et skritt i den retning som Fremskrittspartiet ønsker, og jeg regner med at dette settes i verk så snart det er praktisk mulig å få det til. Det er viktig at vi kan komme i gang med denne typen tiltak, slik at vi også innenfor denne kategorien kan bli flinkere med forebygging og ikke bare med behandling når eventuelt en situasjon er oppstått.

Dette er ikke bare viktig av økonomiske grunner for samfunnet, men først og fremst er dette et tiltak for å kunne forhindre unødige smerter og lidelser for de av våre eldre der enkle grep kan forhindre at dette oppstår.

Representanten Arnesen var inne på at han var redd for at en del forebygging også førte til sykeliggjøring. Men dette er ikke et tilbud i den retning. Vi ønsker å kunne tilby en tjeneste som i størst mulig grad skal forhindre at ulykker skjer i hjemmet, og at forhold kanskje blir oppdaget på forhånd, slik at tiltak kan iverksettes.

Så kan man jo spørre seg om dette er nødvendig i dag. Da vil jeg veldig enkelt vise til Varden av i dag. Jeg vil referere fra en artikkel på forsiden, «Eldreomsorg i krise». Under overskriften «Sviktet» står det:

«Nesten daglig får Medisinsk klinikk, TSS inn senil demente som er utmagrete og uttørrete – og i noen tilfeller også forfrosne.

Mange forgår, de kan ikke reddes. Flertallet av de senil demente er kvinner som bor alene i Grenland, de er hjelpesløse og får ikke nødvendig hjelp.»

Jeg håper statsråden kan bekrefte at vi kan prøve å få satt i gang disse forsøkene så raskt som mulig, slik at de eldre i dette landet kan få et tilbud som de fortjener.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.