Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til statsråden:
«Norges veterinærhøgskole
har nasjonalt ansvar for utdanning av veterinærer og for
veterinærmedisinsk forskning. Norges veterinærhøgskole
skal fremme et etisk forsvarlig dyrehold og en sunn dyrebestand
og sikre matvaretryggheten for mennesker og dyr.
Hvilke tiltak tenker statsråden å iverksette
for å styrke veterinærutdanningen og forskningen
ved Norges veterinærhøgskole for å beskytte
landet mot trusselen fra epidemiene som herjer i Europa, og som
truer vår matvaretrygghet, dyrehelse og folkehelse?»
Statsråd Trond Giske: Det er riktig som representanten Bastesen
sier, at Norges veterinærhøgskole har et nasjonalt
ansvar for veterinærutdanningen, og at institusjonen skal
bidra til å fremme etisk forsvarlig dyrehold og en sunn
dyrebestand. Den store oppmerksomheten omkring mattrygghet og dyrehelse
i Norge og Europa for øvrig gjør det naturlig å fokusere
på utdanningen også i denne sammenhengen.
Utdanning og forskning er selvfølgelig
sentralt i dette bildet, men disse områdene har et mye
lengre tidsperspektiv enn de mer akutte tiltakene Regjeringen diskuterer i
disse dager. Som vitenskapelig høgskole har Veterinærhøgskolen
selv ansvaret for at det faglige innholdet i utdanningen
til enhver tid gjenspeiler det ypperste fra forskningen. Grunnutdanningen
og etter- og videreutdanningen skal gjøre norske veterinærer
i stand til å takle de faglige utfordringer de møter
i sitt virke, enten det gjelder mindre sykdomstilfeller eller store
epidemier. Det er ingenting som tyder på at Norges veterinærhøgskole
ikke fyller denne rollen tilfredsstillende. Veterinærhøgskolen har
vært skjermet for de kuttene i studieplasser som de andre
høgskolene og universitetene har måttet ta de
siste årene med lave ungdomskull.
Norges veterinærhøgskole
har en sentral rolle i «Jord-til-bord»-kjeden
gjennom sitt nære samarbeid med Veterinærinstituttet,
Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn
på områdene dyrehelse og matvarekvalitet. Veterinærhøgskolen
bidrar spesielt innen sykdomsdiagnostikk og med sin referansefunksjon
på laboratorieundersøkelser.
Norges veterinærhøgskole
har også en stor andel eksternt finansiert forskning,
der det meste kommer gjennom ordinære programmer
i Norges forskningsråd. I oppfølgingen av Regjeringens
forskningsmelding er det vedtatt store økninger til forskning,
og ett av de fire satsingsområdene er Medisin og helse.
Her vil Veterinærhøgskolen ha en sentral rolle
innen feltet «Mat og helse». Det vil ikke bli
noe mindre behov for Veterinærhøgskolens
forskning og kompetanse i tiden framover, og med sin kompetanse
bør de stille sterkt også i framtidige søknadsrunder.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
63 for 1995-96 om omorganisering av høgre utdanning og
sektorforskning på landbruksområdet bad Stortinget
om at det skulle foretas en evaluering av landbruksutdanning og
landbruksforskning, herunder det veterinærmedisinske området.
Landbruksdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har sammen satt i gang en slik evaluering, som nå foretas
av et nordisk ekspertpanel. Evalueringen skal foreligge i begynnelsen
av august og vil være med og danne grunnlag for departementenes
videre arbeid innenfor landbruks- og veterinærområdet.
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål:
I 1996 ble forholdene ved Norges veterinærhøgskole
evaluert av en komite utnevnt av European Association of Establishments
for Veterinary Education. Komiteen konkluderte bl.a. med at «det
er urealistisk å forvente at de norske studentene skal
bli kompetente veterinærer under dagens forhold».
Fem år senere har fortsatt lite blitt gjort for å bedre
forholdene, de er tvert imot blitt verre.
Mener statsråden at det er forsvarlig
at det fortsetter på dette nivået i lys av den
viktige oppgaven veterinærene har i dagens samfunn, og
de stadig økende kravene til kunnskap og kompetanse som
samfunnet stiller til denne yrkesgruppen?
Statsråd Trond Giske: Jeg mener at enhver utdanning og enhver forskning
i Norge stadig må strekke seg etter høyere kvalitet
og høyere mål, så også selvsagt
for veterinærområdet. Så det å si
at det er bra nok i dag, kommer man aldri til å få høre
fra meg, fordi jeg mener alle områder kan forbedres.
Det er selvsagt viktig at vi har dyktige veterinærer,
og at vi kan dette feltet godt. Med det økende presset
på norsk matvaremarked, med større flyt over landegrensene,
med mer reising osv., vil vi også i framtiden stå overfor
utfordringer når det gjelder bl.a. dyrehelse og matvaresikkerhet.
Da er det viktig at vi også har den kompetansen og kunnskapen,
og at vi gjør den forskningen og får den innsikten
som bl.a. Veterinærhøgskolen kan bidra med, og
det vil jeg også være med på å følge
opp.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg har enda et oppfølgingsspørsmål.
Landbruksministeren har sagt at Regjeringen
er villig til å bruke flere hundre millioner kroner til
overvåking og diagnostikk av prionsykdommen kugalskap,
BSE. Det mangler fremdeles grunnleggende kunnskaper om denne sykdommen.
Det er også kjent at de diagnostiske metodene en har i
dag til å påvise sykdommen, har flere svakheter.
Det er derfor et stort behov for mer forskning på nettopp
dette området.
Hvordan kan statsråden, som har ansvaret
for den veterinærmedisinske forskningen, da forsvare at
det ikke skal brukes en eneste krone til forskning på denne
sykdommen, mens enorme summer skal brukes til kortsiktige tiltak?
Statsråd Trond Giske: Jeg antar at representanten Bastesen ikke
mener at vi skulle la være å håndtere
den akutte krisen vi har i dag når det gjelder matvaresikkerhet
og dyrehelsespørsmål, fordi vi isteden burde utdanne veterinærer
og forskere osv. i et 5–6–7–8-årsperspektiv. Vi
må selvsagt ta fatt i den helt akutte situasjonen. Vi må sikre
at vi gjør alt vi kan for at norske borgeres matvaresikkerhet
er ivaretatt, og at vi kan stole på at den maten vi kjøper
i butikken og spiser, er trygg. Så må vi selvsagt i
tillegg ha en langsiktig politikk for å utvikle kompetanse,
kunnskap, forskning og innsikt på dette området.
Men de to tingene står ikke i motsetning til hverandre.
Jeg deler fullt ut landbruksministerens vurderinger
av at vi trenger en meget offensiv og iherdig politikk i forhold
til den krisesituasjonen som europeisk landbruk befinner seg i,
og det står ikke i motsetning til den politikken vi driver
i KUF for å sikre en langsiktig satsing og kunnskap.