Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
finansministeren:
«Særnorske alkoholavgifter
er et betydelig bidrag til grensehandelslekkasjen. Statistikk fra
Vin- og Brennevinsimportørenes Forening viser at over 1
million nordmenn handlet vin og brennevin i Sverige og Danmark i fjor.
Det kjøpes like mye alkohol ved Systembolaget i Strømstad
som i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg til sammen.
Vil Regjeringen foreslå å redusere
alkoholavgiftene i revidert budsjett?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Hensikten med de høye avgiftene på alkohol
er først og fremst å begrense alkoholforbruket.
Det er grunn til å tro at de høye avgiftene har
bidratt til at Norge har et vesentlig lavere alkoholforbruk enn
andre land.
Forbruket av svakvin og øl har økt
jevnt de siste årene, og det uregistrerte forbruket av
disse produktene er lavt. Tall fra Statens institutt for alkohol-
og narkotikaforskning tyder på at også grensehandelen
med disse produktene er forholdsvis lav. Vinmonopolets omsetning
av svakvin økte med 66 pst. fra 1990 til 2000.
I samme periode sank Vinmonopolets omsetning
av brennevin med 21 pst. Om lag halvparten av brennevinsforbruket
kommer i dag fra uregistrerte kilder som smugling, hjemmebrenning,
grensehandel og taxfree-handel. For Regjeringen er det ønskelig å bringe
brennevinsforbruket inn i mer registrerte former. Redusert avgift
på brennevin vil gjøre smugling og hjemmebrenning
mindre lønnsomt og kan bidra til at turistimporten reduseres. Dette
var noe av bakgrunnen for at Regjeringen foreslo å redusere
avgiften på brennevin med vel 15 pst. i forbindelse
med momsreformen fra 1. juli 2001. I forbindelse med budsjettforliket
med sentrumspartiene ble imidlertid denne avgiftsreduksjonen ikke
vedtatt. Jeg legger derfor ikke opp til å foreslå reduksjoner
i alkoholavgiftene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2001.
Regjeringen er oppmerksom på at avgiftsutviklingen
i Sverige vil kunne bidra til å legge press på alkoholavgiftene
i Norge over tid. Sverige vil gradvis avvikle sine særskilte
innførselskvoter for alkohol og tobakk fram til 1. januar
2004. Med mer liberale innførselskvoter kan svenskene komme
til å redusere avgiftene på alkohol i årene
framover, men det er ikke tatt noen beslutning om det ennå.
Blant annet på bakgrunn av avgiftsutviklingen i Sverige
vil Regjeringen vurdere alkoholavgiftene på nytt i budsjettet
for 2002.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil komme inn på det siste statsråden
tok opp. Ikke bare Sverige, men også Finland og Danmark
står foran omfattende omlegginger i avgiftspolitikken.
Det er helt klart at når de slutter seg til EUs kvoter,
vil man kunne ta inn betydelige kvanta når man reiser i
EUs lavprisland for alkohol. I 2004 vil det være mulig å importere
10 liter sprit, 20 liter sterkvin og 90 liter
vin. Dette vil naturligvis legge et sterkt press på disse
landenes regjeringer for å kunne holde en viss kontroll,
som statsråden brukte som uttrykk, med eget salg og egen
omsetning, så dette vil helt sikkert tvinge seg fram.
Dette er jo et viktig ledd i grensehandelslekkasjen.
Ser ikke statsråden at belastningen og presset på handels-
og servicenæringen og de som er involvert i handel og vandel – vi
har jo en utrolig lang grense mot Sverige – stadig blir
større, og at de kommer i bakleksa konkurransemessig?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jo, og det var noe av bakgrunnen for at Regjeringen
foreslo en nominell reduksjon i brennevinsavgiften på 17,5 pst.
Men jeg konkluderer med at Stortinget ikke sluttet seg til det. Det
tar jeg til etterretning.
Øystein Hedstrøm (Frp): Det har også vært undersøkelser
blant det norske folk. En stor undersøkelse utført av
et gallupinstitutt i 1999 viste at det var et betydelig flertall
i alle partier for reduserte alkoholavgifter, unntatt i Kristelig
Folkeparti. Til og med Avholdsfolkets Landsråd ønsker
at disse avgiftene skal bli redusert, nettopp for å redusere
kriminaliteten på dette området, som statsråden
var inne på. Det er altså et betydelig flertall
i det norske folk som ikke ønsker noen særordninger
for Norge, men som ønsker en utvikling mot harmonisering
i Europa. Mener ikke statsråden det burde være
fornuftig å lytte til disse nærmest unisone
rådene som kommer på dette området?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jo, men hvis representanten vil høre
etter hva jeg sier, så skal jeg gjenta at vi i budsjettet
foreslo 17,5 pst. reduksjon av brennevinsavgiften, men
Stortinget sluttet seg ikke til det. I det ligger det også at
Regjeringen ser både de problemstillingene som ligger i
at vi har en god del uregistrert handel med brennevin, og problemstillingen
knyttet til det vi ikke kan se bort fra, nemlig en mulig ytterligere
avgiftsreduksjon på svensk side. Det var bakgrunnen for
Regjeringens forslag. Men det var altså slik at det ved
den samlede budsjettløsningen ikke ble gitt tilslutning
til det forslaget, og derfor finner jeg ingen grunn til å gjenta
det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, men jeg har latt
det stå åpent for at Regjeringen kan komme tilbake med
forslag om reduserte avgifter på alkohol i budsjettet for
2002.