Gunnar Kvassheim (V) (ordfører for saken): Etter at komiteen avgav sin innstilling, har det kommet fram ny informasjon som jeg som saksordfører mener er avgjørende viktig for denne saken.

Konkurransetilsynet har innvendinger som gjør at det er høyst tvilsomt om Statkraft kan gjennomføre den ekspansjon i det norske markedet som de har bedt om kapital til. På denne bakgrunn fremmer jeg på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre forslag om at saken sendes tilbake til energi- og miljøkomiteen. Målet er å bringe saken fram igjen for behandling i Stortinget senere i vårsesjonen.

Jeg fremmer med dette det omdelte forslag.

Presidenten: Da har det kommet et forslag om å utsette behandlingen av denne saken, at den sendes tilbake til energi- og miljøkomiteen.

Vi åpner da for en kort debatt om utsettelsesforslaget før vi går til votering over det forslaget.

Tore Nordtun (A): Nå var forslagsstilleren ganske kort med hensyn til hvorfor han vil sende saken tilbake. Etter den behandlingen saken har fått i komiteen, må jeg si at jeg er veldig overrasket over at det nå i salen blir satt fram et slikt forslag om utsettelse. Jeg forstår at begrunnelsen er at Konkurransetilsynet skal bringes inn på det nåværende tidspunkt.

Jeg skal følge presidentens anmodning om å være kort, men jeg vil si at Konkurransetilsynets rolle er å komme inn etter at Statkraft har gjort sine eventuelle oppkjøp eller sine strategiske beslutninger – ikke i forkant. Det er det vi får nå, for i dag behandler vi en innstilling om tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF – ikke noe annet.

Arbeiderpartiet går bestemt imot den tilbakesendingen.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): I motsetning til Arbeiderpartiet har Kristelig Folkeparti stor sympati for Venstres forslag. Dette fremgår også av merknadene i innstillingen, der vi ber Konkurransetilsynet om å følge utviklingen på det norske kraftmarkedet nøye.

Når det så gjelder dette konkrete tilbakesendelsesforslaget, vil vi vise til tre forhold:

• 1. Innhenting av en eventuell uttalelse fra Konkurransetilsynet i sakens anledning burde skjedd under komitebehandlingen. Spørsmål burde ha vært sendt til departementet om tilsynet har uttalt seg, eventuelt med anmodning om at tilsynet bør få uttale seg, om departementet mener dette er i tråd med etablert praksis.

• 2. Konkurransetilsynets rolle er å vurdere konkrete oppkjøp eller erverv i forhold til konkurranseloven, og særlig lovens § 3-11. Tilsynets funksjon trår til først når Statkraft eventuelt anvender tilført kapital til konkrete oppkjøp i det norske markedet. Det vil kunne være vanskelig å involvere tilsynet i vurderingen av kapitaltilførsler på bakgrunn bare av selskapsmessige strategier.

• 3. Konkurransetilsynet har ikke kommet med en konkret anmodning om å få uttale seg. Dersom Konkurransetilsynet selv hadde henvendt seg til Stortinget med anmodning om at de får vurdere den saken vi i dag behandler, ville Kristelig Folkeparti selvsagt ha gitt rom for det, lagt til rette for det og støttet Venstres forslag. Vi finner det imidlertid noe vanskelig å basere en slik håndtering på kommentarer som har fremkommet i pressen.

  På dette grunnlag kommer Kristelig Folkeparti ikke til å støtte forslaget.

Jan Tore Sanner (H): Høyre støtter forslaget om tilbakesending. La meg understreke at begrunnelsen for det er at det har kommet frem nye momenter i saken, ikke et ønske om omkamp. Vi erkjenner at det er et flertall i denne sal som ønsker å bruke 6 milliarder kr av skattebetalernes penger for at Statkraft skal kunne kjøpe flere av kraftverkene land og strand rundt, men vi mener at det har fremkommet nye momenter som ikke er drøftet i proposisjonen, og som ikke har vært vurdert i tilstrekkelig grad under komiteens arbeid.

La meg for det første peke på Konkurransetilsynets uttalelser i media, hvor de er usedvanlig klare i forhold til hva Stortingets vedtak vil kunne medføre når det gjelder å gi markedsmakt til Statkraft. Departementet har ensidig fokusert på det nordiske marked, mens Konkurransetilsynet mener at den markedsmakt som Statkraft vil få på det norske marked, er relevant. Dernest har både Statistisk sentralbyrå og andre sagt klart fra at det å gi Statkraft den markedsmakt, det vil gi norske forbrukere en høyere pris på strøm. Dette er spørsmål som vi mener må belyses klarere før Stortinget gjør sine vedtak. Hvis det er slik at Stortingets flertall ikke ønsker å få vurdert disse spørsmålene, betyr det at man med åpne øyne gir og ønsker å gi Statkraft den type markedsmakt, og at man med åpne øyne erkjenner at det vil gi norske forbrukere økt strømpris.

Jeg håper at flere partier enn de som står bak forslaget, vil støtte det, slik at vi kan gi denne saken den behandling og den vurdering den fortjener.

Øyvind Vaksdal (Frp): Fremskrittspartiet støtter forslaget om å sende saken tilbake til komiteen.

Signaler fra Statistisk sentralbyrå, konkurransemyndigheter og andre er entydige på at dette er en uheldig utvikling, som går ut over den frie konkurranse, og som selvfølgelig vil medføre høyere strømpriser til forbrukerne. I tillegg har vi de siste dager fått på bordet andre prognoser når det gjelder utviklingen av strømprisene i Norge. I lys av dette bør komiteen se på saken på nytt. Det stunder jo mot valg, så kanskje flertallet tar til fornuft.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest det vil vera yttarst merkeleg dersom Stortinget skulle senda denne saka tilbake til komiteen på bakgrunn av Konkurransetilsynet sine etter mi meining ikkje tydelege signal. Tilsynet har heller ikkje ei konkret sak å halda seg til. Det er jo det me må snakka om når det gjeld Konkurransetilsynet.

Eg synest òg det er litt forunderleg – og eg opplever det litt som ei trenering – når det me snakkar om, er at Konkurransetilsynet skal gripa inn mot offentleg eigarskap. Då blir jo eventuelt konsekvensen – slik som Høgre og Framstegspartiet nå snakkar – at det ikkje skal vera lov for det offentlege å ha ein sterk eigarskap, fordi det kjem i konflikt med Konkurransetilsynet. Då blir intensjonen med dette forslaget om å senda saka tilbake først og fremst å freista å få utanlandske aktørar inn for å kjøpa opp selskap i Noreg. Dersom det er Konkurransetilsynet si meining, må eg seia at då bør ein vurdera om ein treng dette tilsynet.

John Dale (Sp): Representanten Gunnar Kvassheim har sett fram eit forslag om at sak nr. 3 på dagens kart vert send tilbake til komiteen. Det skal sterke argument til for å kunna vedta eit slikt forslag. Det må verta dokumentert at komiteen i tilfelle har konkludert på eit sviktande grunnlag. Slik dokumentasjon ligg ikkje føre. Det har ikkje kome fram moment eller opplysningar som set saka i eit nytt lys. For eksempel var komiteen godt kjend med omfanget av oppkjøp som kan skje i regi av Statkraft dei nærmaste åra.

Vidare vart tilhøvet til Konkurransetilsynet godt og presist omtalt i St.prp. nr. 51. For oss er situasjonen klar. Stortinget skal i dag ta stilling til spørsmålet om å tilføra Statkraft ny innskotskapital og auka låne- og garantiramme. Det er inga sak for Konkurransetilsynet. Derimot er det Konkurransetilsynet si oppgåve eventuelt å vurdera dei enkelte oppkjøpa. Det kan berre skje når det ligg føre konkrete saker om oppkjøp, fusjonar. Ein annan framgangsmåte er det vanskeleg å førestella seg praktisk og prinsipielt. Senterpartiet vil difor røysta mot framlegget frå representanten Kvassheim.

Presidenten: Da har de ulike partier redegjort for sitt syn på denne saken, og vi ringer til votering over tilbakesendelsesforslaget.

Behandlingen av sak nr. 3 på dagsorden fortsetter på kveldsmøtet.