Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Ivar Kristiansen til olje- og energiministeren,
vil bli svara på av finansministeren som rette vedkomande.
Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål – nå rettet til finansministeren:
«Regjeringen forventer et langt lavere
energiuttak fra kraftkrevende industri i årene fremover.
Samtidig ser ikke Regjeringen ut til å legge flertallets
presisering i Innst. S. nr. 233 for 1997-1998 om at utsalgsprisen
for kvoter skal relateres til virksomhetenes eksisterende avgiftssatser,
til grunn for kvotesystemet for klimagasser. Regjeringen forutsetter
også høyere elpriser.
Tar Regjeringen, blant annet gjennom sin avgiftspolitikk,
sikte på å fase ut kraftkrevende industri fra
Norge?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I Langtidsprogrammet 2002-2005 er det lagt
fram framskrivinger av bruken av energi og miljøskadelige
utslipp fram mot 2020. Disse framskrivingene bygger på en
rekke forutsetninger, i stor grad av beregningsteknisk karakter.
Det er lagt til grunn forutsetninger om den makroøkonomiske utviklingen,
utviklingen i de internasjonale energimarkedene og gjennomføringen
av Kyoto-protokollen.
Det er i framskrivingene lagt til grunn en
beregningsteknisk forutsetning om at Kyoto-protokollens krav til utslippsreduksjoner
trer i kraft, og at disse oppfylles konstnadseffektivt gjennom bl.a.
et internasjonalt system med omsettelige klimagasskvoter hvor alle
betaler markedspris for utslippene av klimagasser.
Det er videre forutsatt at det norske elektrisitetsmarkedet
får en sterkere tilknytning til det europeiske elektrisitetsmarkedet,
og at norske elektrisitetspriser i økende grad vil bli
påvirket av elektrisitetsprisene på kontinentet.
Med de beregningsmessige forutsetningene som er lagt til grunn for
bl.a. utviklingen i energimarkedene og klimapolitikken, gir framskrivingene
i langtidsprogrammet en nedgang i produksjonen i kraftkrevende industri.
Det har vært vanlig å legge
til grunn en kostnadseffektiv klimapolitikk for denne typen framskrivinger
av energibruk og miljøskadelige utslipp. De beregnede
konsekvensene for kraftforbruket og produksjonen i industrien er
derfor i tråd med tidligere framskrivinger, jf. f.eks. framskrivingene
i Langtidsprogrammet 1998-2001.
Regjeringen har ikke hatt
til hensikt å utarbeide et beregningsalternativ som skal
illustrere Regjeringens samlede politikk på energi- og
miljøområdet. Framskrivingene som er presentert
i langtidsprogrammet, illustrerer imidlertid de krevende utfordringene
Norge står overfor i årene som kommer når
det gjelder energi- og klimapolitikken.
I det norske avgiftssystemet er det gjort særlige
tilpasninger i forhold til kraftkrevende industri. Industrien betaler
ikke CO2 -avgift for utslipp fra industrielle prosesser. De har
en svovelavgift som er langt lavere enn avgiften for annen virksomhet.
Industrien er også fritatt fra elavgift. Regjeringen ser
det som viktig å sikre et vekstkraftig næringsliv
og gjennom en effektiv bruk av produksjonsressursene legge grunnlaget
for en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Derfor har også Regjeringen
i langtidsprogrammet varslet tiltak som kan bedre vekstevnen i økonomien,
som f.eks. lettelser i skatt på arbeid og økte
bevilgninger til forskning og infrastruktur. Når det gjelder
klimapolitikken, har Regjeringen varslet at den vil legge fram et
forslag til kvotesystem for klimagasser våren 2001 som
kan iverksettes dersom Kyoto-protokollen trer i kraft. Regjeringen
kommer tilbake til den konkrete utformingen av klimapolitikken i
en egen melding til Stortinget.
Beregningene i langtidsprogrammet er derfor
kun en beregningsteknisk illustrasjon. De er ikke uttrykk for politiske
veivalg.
Ivar Kristiansen (H): Jeg synes finansministeren fremfører
et nokså oppsiktsvekkende svar, hvor han nærmest
nedjusterer Regjeringens langtidsprogram for ikke å ha
politiske overtoner som skal fortelle noe om hvordan Regjeringen
fremmer sine politiske synspunkter overfor Norges største
eksportindustri pr. i dag, og slår fast at dette ikke er
Regjeringens politikk. Av hensyn til denne industrien får
det da være et minimumskrav at Regjeringen i hvert fall
bruker et annet språk og heretter sier fra på en
helt annen måte og gjennom andre dokumenter – hvis
det er slik at stortingsmeldinger og stortingsproposisjoner ikke
er politiske dokumenter – hvordan de planlegger fremtiden
for denne industrien. Det er Norges største eksportindustri.
Den har opp mot 60 000 lønnsmottakere rundt om
i landet, og disse fortjener et annet svar enn at man henviser til
at dette ikke er Regjeringens politikk.
Hva er Regjeringens politikk for norsk prosessindustri?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Regjeringens politikk er at vi ønsker
oss en sterk konkurranseutsatt sektor, og det går helt
klart fram av langtidsprogrammet.
Men representanten Kristiansen vet utmerket
godt, i likhet med alle andre representanter i denne salen, at i bl.a.
dokumenter av typen langtidsprogrammet gjennomføres det
en rekke beregninger gitt ulike forutsetninger som viser hva slags
problemstillinger man står overfor. For de beregningene
som her er foretatt, er det gjort helt klart at de bygger på gitte
beregningstekniske forutsetninger, de er ikke et uttrykk for politiske
veivalg fra Regjeringens side. Det politiske veivalg Regjeringen
har gjort i langtidsprogrammet, er at Regjeringen slår
entydig fast at man ønsker en sterk konkurranseutsatt sektor.
Ivar Kristiansen (H): Er det da slik å forstå at
når man estimerer et fremtidsuttak av kraft i kraftkrevende industri
som skal ned 25-30 pst., slik det fremgår av St.meld. nr. 37
for 2000–2001, er dette tall som prosessindustrien i Norge
ikke skal basere sin fremtid på?
Kan denne industrien regne med å ha
Regjeringen i ryggen i en forventning om et kraftuttak omtrent på dagens
nivå? Nå snakker jeg ikke om noen økning.
Er det også slik å forstå at Arbeiderpartiet
er på vei bort fra fellesmerknadene man for to år
siden hadde sammen med Høyre når det gjelder holdningen
til klimautslipp for industrien, slik at denne type industri mer
eller mindre skulle være fritatt fra å bli berørt
for denne politikken?
Kan vi forvente at prosessindustrien fremover
har Regjeringen i ryggen, og at man ikke tar sikte på å redusere kraftuttaket
med 25-30 pst.?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg mener det er helt selvsagt at en industri
ikke bygger sin aktivitet på regneeksempler i et dokument.
Derfor er det også slik at det ikke er framstillingen i
langtidsprogrammet at energiforbruket skal ned
25 pst. Det er et beregningsteknisk eksempel som beskriver
hvordan utviklingen vil være, gitt enkelte forutsetninger
som det er redegjort for.
Derfor er det også slik, som jeg også sa
i mitt svar, at Regjeringen ikke har hatt til hensikt å utarbeide
et beregningsalternativ som skal illustrere Regjeringens samlede politikk
på energi- og miljøområdet. Og derfor
er det selvsagt også slik at industrien ikke baserer sin
atferd på gitte forutsetninger som settes inn i et regneeksempel.
Likevel er det nyttig for de politiske aktørene å vite
at gitt at de og de forutsetningene er til stede, så vil
det og det skje, slik at man har anledning til å innrette
sin politikk for å nå de mål man ønsker.
Og Arbeiderpartiets og Regjeringens mål er en
sterk konkurranseutsatt sektor. Det er det signalet som er gitt
i langtidsprogrammet.
Presidenten: Då går vi tilbake
til spørsmål 6.