Lars Gunnar Lie (KrF) ( (ordførar for saka): Dokument nr. 8:54 tek opp framlegg om å få ei utgreiing av og framlegg til nye saldoavskrivingssatsar.

Avskrivingsreglane er ein sentral del av skattesystemet vårt. Dei har innverknad på investeringane i næringslivet og har mykje å seia for kva overskot verksemdene får.

Innstillinga Stortinget no handsamar, slår fast at det er brei politisk semje om dei prinsippa som skal leggjast til grunn ved fastsetjing av satsane for avskriving. Følgjande skal leggjast til grunn som berande prinsipp: Avskrivingssatsane skal avspegla reelt økonomisk verdifall på driftsmiddel – eg understrekar reelt. Skal det vera reelt, må det også leggjast fram dokumentasjon for den økonomiske levetida for driftsmidla.

Eg ser det som positivt for næringslivet at Finansdepartementet har varsla ein brei gjennomgang av det økonomiske verditapet på ulike driftsmiddel med sikte på at dei einskilde satsane vert justerte, og at dette vert gjort i samband med den varsla meldinga om endringar i skattesystemet som skal leggjast fram i haust.

Det er ein samla komite som tek det til etterretning, og som samstundes understrekar at det må vurderast ei samanlikning av tilsvarande avskrivingssatsar i andre land. Dette siste ser eg som svært sentralt med tanke på konkurransesituasjonen for næringslivet vårt. Eg finn det viktig å understreka at norsk næringsliv må ha rammevilkår også skattemessig som er om lag på line med dei landa vi konkurrerer med. Det er også viktig å ta omsyn til den teknologiske utviklinga når den økonomiske levetida for driftsmiddel skal vurderast. Desse to områda – konkurransesituasjonen og den teknologiske utviklinga – ber eg finansministeren merka seg spesielt. Eg er klår over at det i dei ulike landa er ulike typar avskrivingssystem, men ei samanlikning må vera mogleg å gjera likevel.

I og med at vi her har ei sak som det er brei politisk semje om – ja, så langt eg kan sjå, står alle parti representerte på Stortinget bak hovudprinsippa – og at dette skal få ei grundig handsaming til hausten i samband med den varsla reforma av skattesystemet, burde det vera mogleg å slutta seg til tilrådinga, som eg med dette tilrår.

Per-Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å ta opp det forslag som er referert i innstillingen, på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Dette Dokument nr. 8-forslaget hadde som mål å oppnå to ting. Det ene var å få Stortinget til å trekke opp visse retningslinjer for fastsettelse av avskrivningssatser. Det andre var å få omgjort vedtaket fra budsjettforliket i fjor høst, der avskrivningssatsene ble forandret uten saklig begrunnelse overhodet i virkeligheten, langt mindre i de prinsipper som nå er trukket opp. Hadde de prinsipper som nå er trukket opp, vært fulgt ved behandlingen av budsjettet i fjor, hadde vedtaket ikke blitt fattet. Vi oppnår ikke flertall for å omgjøre det, men jeg er tilfreds med saksordførerens arbeid for å trekke opp retningslinjer for dette fremover. Mitt håp er at de retningslinjene da, etter denne stortingsbehandlingen, står seg sterkere enn de samme retningslinjer stod seg på Plaza Hotel i fjor høst. Det har jeg et visst håp om. Med den begrunnelse er jeg delvis tilfreds med behandlingen, men ikke helt og fullt med resultatet.

Bare la meg minne om at saldoavskrivningssatser kanskje ikke akkurat er et folkekjært begrep for alle, bortsett fra en del som driver med regnskaper. Men i størrelsesorden for bedriftene det gjelder, dreier dette seg om beløp som kan sammenlignes med halvparten av det som i landet betales i formuesskatt, eller det dreier seg om beløp som tilsvarer at vi hadde satt kapitalskattesatsen opp fra 28 pst. til et sted mellom 30 og 31 pst. Med andre ord: Det er ikke småtteri i forhold til hva Stortinget ellers bekymrer seg meget sterkt for som en del av den samlede næringsbeskatning.

Presidenten: Representanten Foss har fremsatt det forslag han viste til.

Siv Jensen (Frp): I likhet med representanten Foss er Fremskrittspartiet for så vidt også tilfreds med at det samler seg et bredt flertall om å lage retningslinjer for stabilitet knyttet til saldoavskrivningsreglene. Min bekymring går likevel i retning av at vi har sett nok ganger at fine festtaler og ord og uttrykk om stabile retningslinjer ikke holder så lenge når man sitter sene nattetimer og skal saldere budsjetter.

Derfor var det underlig å høre saksordførerens beskrivelse av behovet for stabile rammebetingelser, slik at vi kunne styrke konkurransesituasjonen for næringslivet, og at det ikke minst var viktig å legge til grunn hva slags systemer man hadde i andre land. Det er nemlig slik at saksordføreren sammen med andre representanter fra sentrumspartiene og Arbeiderpartiet var de som bidro til å endre avskrivningsreglene i første runde. Dette var altså et system som virket. Og ikke minst er det slik at endringene som ble gjort i statsbudsjettet for inneværende år, fikk tilbakevirkende kraft, noe som i hvert fall ikke kan sies å være forutsigbarhet og stabilitet for et næringsliv som i det minste må kunne forvente at regler fastsatt av denne sal ikke har tilbakevirkende kraft, men først og fremst gjelder fra og med en viss periode fremover. Det er endring av spillereglene på en svært ufin måte, som jeg håper vi slipper å se mer til i fremtiden, spesielt fordi skattesystemet må være troverdig. Ellers taper politikken ansikt over tid.

Jeg skulle ønske at mindretallsforslaget fikk noe bredere tilslutning enn det faktisk har fått, men jeg registrerer at så ikke er tilfellet.

Øystein Djupedal (SV): Jeg slutter meg i all hovedsak til det saksordføreren har sagt, men vil bare knytte én kommentar til denne saken, fordi det er vanskelig å se denne saken helt isolert fra en sak vi senere skal behandle i Odelstinget, som går på avskrivningssatser for landbruket. Departementet har altså etter påtrykk fra forlikspartnerne gått inn og endret avskrivningssatsen for landbruk fra 2 til 4 pst., for å bøte på det som skjedde på hotell Plaza en sen nattetime. Og det jeg på en måte tror er lærepengen av dette, er at man ikke kan gjøre denne typen store endringer i et avskrivningssystem uten å ha tenkt nøye nok gjennom det. Det som ble resultatet av dette budsjettforliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet, ble endringer i avskrivningssatsene. Så oppdager man at dette rammer landbruket spesielt sterkt, og går tilbake og endrer den ene, men ikke de øvrige.

Det betyr at jeg står inne for det saksordføreren har redegjort for, men det er nok likevel en lærepenge for forlikspartnerne at denne måten å håndtere skatte- og avgiftssystemet på, i all hovedsak er en dristig øvelse når man ikke har tenkt seg tilstrekkelig om på forhånd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.