Sigvald Oppebøen Hansen (A) (ordførar for saka): Representantane Inge Lønning og Petter Løvik gjer i Dokument nr. 8:107 framlegg om at Regjeringa snarast mogleg iverkset tiltak for å betre læremiddelsituasjonen for blinde og svaksynte elevar.

Dette sluttar eit stort fleirtal seg til, alle unntatt SV. Komitefleirtalet seier i tillegg at læremiddelsituasjonen må vere fullt ut tilfredsstillande allereie frå og med skulestart nå til hausten. SV har ein litt annan innfallsvinkel, og eg reknar med at representanten Reikvam vil gjere greie for SVs syn i saka.

Denne saka er ikkje ny av dato. Fleire gonger er saka blitt tatt opp, og situasjonen for dei blinde og svaksynte elevane er blitt stadig betre, men ikkje god nok. Det står att enkelte utfordringar.

Eg er kjend med at departementet satsar mykje på å få til viktige og gode tiltak. Det å utvikle eigna læremiddel for særskilde grupper er viktig, ikkje minst for å legge til rette for ein skule for alle. Det er derfor frå departementet si side, i samarbeid med Læringssenteret, avgjerande med eit målretta arbeid som gir rask framdrift og gode resultat.

Vidare er eg glad for at statsråden i brevet til komiteen stadfestar at departementet vil følgje denne saka nøye i tida framover, og at det er ei prioritert sak, slik at situasjonen for dei blinde og svaksynte snarleg kan bli meir tilfredsstillande.

Med dette tilrår eg innstillinga.

Rolf Reikvam (SV): Dette er et prisverdig utspill fra Høyre, men når vi ser på hva de foreslår, kan man lure på hva som er vitsen med forslaget, for dette er det nærmeste vi kommer et «god dag, mann – økseskaft»-forslag.

Fullt ut tilfredsstillende – hva er nå det? De har ikke engang prøvd seg på en definisjon av hva det er. De definerer heller ikke hva problemene består i. Det prøver vi i vårt forslag å si litt om.

Det er to forhold som er viktig for blinde og svaksynte når det gjelder undervisningsmateriell. Det er for det første å få nok undervisningsmateriell, nok lærebøker. Det andre er å få nok lærere som har kunnskap innenfor blindeskrift. Dette er to problemer som vi står foran, som på en eller annen måte må løses. Og så sier de at det skal være «fullt ut tilfredsstillande» uten å definere hva som ligger i begrepet. Vi definerer «fullt ut tilfredsstillande» dit hen at det skal foreligge to parallelle lærebøker i hvert fag. Det definerer vi som «fullt ut tilfredsstillande», men det vil ikke flertallet være med på.

Dagens situasjon er slik at man klarer å dekke ett læreverk innenfor hvert fag, innenfor hvert klassetrinn. Det betyr at det ikke er noen valgmulighet. Derfor må vi få vite om flertallet definerer dette som «fullt ut tilfredsstillande». De har jo definert dette som «fullt ut tilfredsstillande». Jeg gjør det i utgangspunktet ikke, fordi vi vet at det innenfor de ulike fag blir utgitt fire–fem–seks læreverk. Hvis vi sier at i hvert fall to av disse skal foreligge i blindeskrift, så åpner det for en viss valgmulighet, og det er også rimelig å nå et slikt mål. Det er det som ligger i mitt og SVs forslag. Vi prøver å konkretisere våre mål, og forplikte oss i forhold til det.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Rolf Reikvam har teke opp det forslaget han refererte til.

Ursula Evje (Frp): Jeg merket meg spesielt saksordførerens ord om at han var glad for at vi nå utvikler læremidler. Han var videre glad for en rask fremdrift. Det åpner for ett spørsmål: Har ikke saksordføreren, eller flere andre for den saks skyld, oppdaget at de blinde og svaksynte faktisk eksisterer i dette samfunnet, før akkurat nå? Blinde er synlige, og det burde vi alle sammen vite. Det er nesten så jeg vil bruke uttrykket «jeg skjemmes».

Vi har gjennom flere år nå fra Fremskrittspartiets side fremmet en lang rekke forslag. Vi har fremmet forslag til løsninger. Vi har kommet med forslag om penger i budsjettene. Vi har én gang fått med oss en enstemmig komite på et forslag som burde ha gitt materielt innhold for lenge siden, men så har ikke skjedd. Blinde og sterkt svaksynte – for vi snakker om sterkt svaksynte, og jeg er også svaksynt, men jeg er ikke blind – kan og bør etter vår oppfatning få lov til å velge opplæring, enten i den offentlige skole, med alle dens feil og mangler, som nå er klargjort, med manglende kompetanse, mangelende læremidler osv., eller i et mer spesialisert miljø. Dette forslaget ble nedstemt av alle andre partier i denne sal. Jeg vet det er valg ganske snart, men dette er skammelig!

Petter Løvik (H): Høgre er som forslagsstillar svært nøgd med utfallet som denne saka får i Stortinget i dag. Vi har hatt ein nokså uverdig situasjon for ei veldig lita gruppe i norsk skule – vi snakkar sannsynlegvis om 70–80 elevar – som år etter år ikkje har hatt mulegheiter for å få eit tilbod om læremiddel, det vere seg punktskrift eller lydbøker, sjølv om dei etter opplæringslova er gitt retten til eit likeverdig opplæringstilbod med andre elevar.

Høgre har tatt opp denne saka fleire gonger i spørsmåls form til statsråden. Vi tok ho opp i samband med endringane i opplæringslova. Bakgrunnen for at vi no reiser dette som eit endå meir forpliktande framlegg, er at vi i si tid var rimeleg nøgde med det som blei sagt frå Regjeringa om at alle lærebøker som er bestilte til punktskriftbrukarar for skuleåret 2001-2002, skal vere tilgjengelege ved skulestart.

I det brevet som statsråden sende til oss i komiteen i samband med dette forslaget, går det nokså klart fram – iallfall mellom linjene – at Regjeringa ikkje har intensjonar om å oppfylle dette. Derfor føler vi at det er nødvendig å fremme eit forslag som i klartekst seier at det skal vere ei tilfredsstillande løysing når det gjeld lærebøker med punktskrift eller lydbøker for blinde og synshemma elevar så snart skuleåret tar til. Bøkene skal ikkje berre vere komne ut frå forlag eller frå Læringssenteret eller frå andre plassar, men dei skal finnast ute i den enkelte skule, ute hos den enkelte eleven.

Representanten Reikvam stiller spørsmål om kva som er tilfredsstillande. Han har fremma eit forslag som ikkje tar stilling til det forslaget som vi frå Høgre si side har lagt fram i dag, nemleg at vi no iallfall må ta skritt nr. 1 for å få ei løysing til hausten. Representanten Reikvam føreslår at vi i samband med neste års budsjett skal få ei løysning som er litt betre. Eg deler intensjonane til Reikvam om at berre ei lærebok, det vere seg i punktskrift eller som lydbok, ikkje er godt nok, men kor vi skal sette inn ressursane på desse områda, får vi sjå etter kvart. Dette kjem vi tilbake til i samband med budsjettet. Men no må vi, som mange andre, ta skritt nr. 1 før vi tar skritt nr. 2. Vi er godt nøgde med det som kjem fram i framlegget, og anbefaler sjølvsagt også representanten Reikvam å støtte skritt nr. 1. Så får vi kome tilbake til dette med større valfridom når vi kjem til neste års budsjett.

Statsråd Trond Giske: Komiteens flertall mener at læremiddelsituasjonen for blinde og svaksynte gjør det vanskelig å realisere retten til likeverdig opplæring for denne elevgruppen.

Opplæring og utdanning skal gi alle gode muligheter for læring og utvikling ut fra elevenes egne forutsetninger. En fellesskole skal gi likeverdig, men ikke nødvendigvis lik, opplæring. I dag vil mange klasser ha elever med ulike behov for tilpasninger både med hensyn til innhold og progresjon.

Departementet skal ifølge opplæringsloven sørge for at det blir utarbeidet lærebøker og andre læremidler for spesialundervisning. Læringssenteret og Statlig spesialpedagogisk støttesystem sørger for dette, også for blinde og sterkt svaksynte elever i grunnskole og videregående opplæring.

Det er totalt 70 blinde og sterkt svaksynte elever i det 13-årige opplæringsløpet. I 1999 ble det brukt 15 mill. kr, og i år 2000 ble det brukt 18,6 mill. kr, dvs. gjennomsnittlig 265 000 kr pr. år pr. elev, til læremiddelutvikling for denne gruppen.

Felleskatalogen 1999-2001, som også ligger på nettet, viser tilgjengelige læreverk for blinde og sterkt svaksynte. Pr. november 2000 inneholder katalogen på grunnskolens område 453 punktskrifttitler, 152 elektroniske titler og 500 lydboktitler. Innenfor videregående opplæring inneholder katalogen 392 punktskrifttitler, 176 elektroniske titler og 475 lydboktitler.

I de tilfeller det ikke allerede foreligger læreverk, vurderer produksjonsmiljøene nyproduksjon.

Etter de opplysningene jeg har fått fra Statlig spesialpedagogisk støttesystem, var det 145 læremidler i papirpunkt, elektronisk form eller som lydbok for blinde og sterkt svaksynte elever som ble levert for sent skoleåret 1999-2000. Skoleåret 2000-2001 hadde dette tallet sunket til 102 forsinkede leveranser.

For kommende skoleår, 2001-2002, er det kommet søknad om 194 nyproduksjoner av læremidler. I noen tilfeller tilbys skolene alternativt læremiddel fra katalogen framfor produksjon av nytt verk. Av 158 nyproduksjoner er det kun sju læremidler i punktskrift som ikke vil kunne leveres til skolestart. Disse sju er som følger:

• Tre titler hvor lærestoffet er delt i A- og B-bøker til bruk henholdsvis høst- og vårhalvåret. Det er her avtalt med skolene at A-bøkene leveres til skolestart og B-bøkene leveres til oppstart av vårhalvåret.

• Én tittel er bestilt så sent at produksjonsplanen er lagt. Denne boken vil bli levert i løpet av høsten, så snart som mulig.

• To samiske lærebøker er avtalt levert i september. Disse bøkene tilrettelegges på den skolen hvor de skal brukes, i samarbeid med Tambartun kompetansesenter.

• En bok innenfor kunst og håndverk er fortsatt til vurdering, fordi den kun delvis er egnet for punktskrift. Deler av stoffet vil bli levert i samråd med skolen. I tillegg vil det bli gitt veiledning i hvordan undervisningen skal legges opp.

Denne oversikten viser at det har vært en svært positiv utvikling når det gjelder lærebøker for blinde og svaksynte. Jeg mener at blinde og sterkt svaksynte elever med få unntak, og da særlig knyttet til sen bestilling, vil få egnede læremidler ved skolestart høsten 2001, og at retten til likeverdig opplæring for denne elevgruppen slik sett skulle se ut til å være godt ivaretatt.

Det tyder på at de virkemidler og tiltak som er iverksatt på bakgrunn av Ot.prp. nr. 44 for 1999-2000 og Innst. O. nr. 89 for 1999-2000, har ført til de ønskede forbedringene og en god læremiddelsituasjon for blinde og svaksynte.

Departementet vil følge dette feltet nøye i tiden framover, i tråd med komiteens vedtak og i nært samarbeid med støttesystemet og Læringssenteret.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.