Elsa Skarbøvik (KrF) (ordfører for saken): Det saken gjelder, er støtte til delvis dekning av skolepenger for elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler. Det ble foreslått av Regjeringen i forslag til statsbudsjett 2001, uten begrunnelse, å sløyfe tilskuddsordningen både for dette og for kompletterende undervisning.

I budsjettbehandlingen ble det lagt inn penger til kompletterende undervisning. I ettertid ser vi at det som ble omtalt, er kompletterende undervisning i grunnskolen. På side 28 i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2000-2001 står det i en flertallsmerknad, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, at vi «vil komme tilbake til tilskuddssituasjonen for de private skolene i Revidert nasjonalbudsjett». Derfor har da komiteens flertall, denne gangen Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV, vist nettopp til dette. Høyre og Fremskrittspartiet har egne merknader, og viser også til revidert nasjonalbudsjett, men de har en mer forpliktende merknad i den sammenhengen.

På sentrumspartienes vegne vil jeg bekrefte at dette er et tema som vi kommer til i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, og jeg antar at det i den sammenheng vil finnes en løsning på det.

Inge Lønning (H): Jeg er glad for at saksordføreren presiserte at sentrumspartiene i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett vil ta opp forslag om å løse dette problemet. Det burde gi gode muligheter for at det kan etableres et flertall for en slik løsning.

Når Høyre har funnet det riktig å fastholde Dokument nr. 8-forslaget i innstillingen, så er det fordi vi mener at det er en liten vindskjevhet i komiteflertallets henvisning til Budsjett-innst. S. nr. 12 fra i høst. For den merknaden man der viser til, dreier seg om den generelle tilskuddssituasjonen i henhold til lov om privatskoler, og den dekker ikke den problemstillingen som dette Dokument nr. 8-forslaget tar opp, som ikke har med tilskuddet til skoler å gjøre, men som har å gjøre med tilskudd til enkeltelever til delvis dekning av skolepenger. Derfor mener vi at det ikke er et tilfredsstillende svar å vise til denne flertallsmerknaden fra budsjettinnstillingen, for den dreier seg egentlig om noe helt annet enn det denne saken dreier seg om.

La meg så til sakens realitet bare få si at det er minst to grunner til at vi fra Høyres side mener at det er skapt en helt urimelig situasjon for de elevene – det gjelder også deres foreldre, selvfølgelig – som rammes av denne endringen. Den ene grunnen er at det er direkte på kollisjonskurs med alle de proklamerte målsettinger om internasjonalisering av det norske samfunn. Det er ubegripelig at Regjeringen, hvis man mener alvor med de sterke erklæringene om behovet for internasjonalisering, velger å spare noen millioner kroner på en ordning som er et av de viktigste bidragene til å sette norsk ungdom i stand til dette, og også et av de viktigste bidragene til å få kvalifisert arbeidskraft, med familie, til Norge. Det er jo slik at de aller fleste som bosetter seg i Norge for en viss tid, stiller som vilkår for det at det finnes skoletilbud som er brukbare på andre språk enn norsk. Det er den ene grunnen.

Den andre grunnen er at for elever som er inne i et skoleløp, må det oppleves som dypt urimelig å få beskjed fra Lånekassen i mars måned om at den økonomiske støtten vil bli trukket tilbake, slik at de i neste skoleår i dette løpet ikke får denne støtten på rundt 40 000 kr. Det er en endring av spillereglene underveis som åpenbart er urimelig.

Av disse grunner har vi fastholdt vårt forslag, fordi vi mener at det haster ganske sterkt for de elevene som er i denne situasjonen, å få et klart signal fra Stortinget om at denne urimeligheten vil bli rettet opp.

Presidenten: Presidenten reknar med at representanten vil fremje Høgres forslag, som er teke inn i innstillinga.

Inge Lønning (H): Det er riktig oppfattet.

Presidenten: Inge Lønning har då teke opp det forslaget frå Høgre som står i innstillingen..

Ursula Evje (Frp): Representantene Petersen, Lønning og Løvik fra Høyre har fremmet et Dokument nr. 8-forslag i en sak som vi gjennom tid har fullfinansiert og arbeidet med. Det er derfor i prinsippet ingen grunn til at vi i helhet ikke skulle kunne slutte oss til det Høyres medlemmer legger fram i sine merknader og sitt forslag.

Det er dog en liten hake ved dette: Høyre er kun villig til en delvis dekning av skolepenger, mens Fremskrittspartiet vil ha full økonomisk likestilling i forhold til valg av skole. Det har vi tatt de økonomiske konsekvenser av i Budsjett-innst. S. nr. 12. Jeg regner med at dette vil bli videreført også i senere budsjettbehandlinger.

Vi vet i dag at elever ved Oslo International School vil få en dramatisk økning i skolepengene på bakgrunn av den fortolkning Regjeringen nå har gjort av det regelverket som ligger til grunn. Dette passer dårlig med det storsinn statsråden synes å vise overfor annerledes troende i forhold til KRL-faget. Også ved Den Franske Skolen har fortolkningen skapt ekstrem uro blant foreldrene når det gjelder beløpet til kompletterende undervisning i norsk – et beskjedent beløp på 2 100 kr pr. elev pr. år. Videre vet vi at fortolkningene medfører ganske store endringer i forutsetningene for Lycee Francais d"Oslo og for elevene som tilhører denne. Det er ganske uhørt at man midt inne i skoleløp skaper forvirring, usikkerhet og engstelse hos dem som bruker denne skolen. Det er like klart at disse elevene, som kanskje må slutte på grunn av en økt skolepengesats på 60 000 kr pr. år, ikke nødvendigvis får plass på den skolen i nærområdet som de måtte ønske.

Jeg beklager å måtte si det: Noen ganger virker det som om man overhodet ikke vurderer konsekvensene av de beslutninger som fattes, og som sendes ut i rundskrivs form – og som derved ikke blir forelagt denne sal til diskusjon og votering.

Vi vil støtte Høyres forslag i denne saken, fordi en delvis dekning helt klart er et skritt mot det vi mener er det korrekte, nemlig en fullstendig økonomisk likestilling.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.