Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordfører for saken): Da fastlegeordningen ble vedtatt i Stortinget for litt over et år siden, var det under forutsetning av at staten, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening skulle komme til enighet om de økonomiske vilkårene i fastlegeordningen. Forhandlingene var tidkrevende, og partene ble enige om å utsette ordningen fra 1. januar 2001 til 1. juni 2001, altså dagen i dag!

Tre store avtaler er inngått:

For det første en rammeavtale mellom KS og Lægeforeningen som regulerer legenes og kommunenes plikter og rettigheter i fastlegeordningen. Som vedlegg til denne rammeavtalen følger en mal for hvordan de individuelle avtalene kan inngås mellom den enkelte fastlege og kommunen.

For det andre en særavtale mellom de samme partene. Her er lønnsvilkårene for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen, avtalt. Avtalen regulerer bl.a. legevaktarbeid, godtgjørelsen for offentlig legearbeid og turnustilskudd.

For det tredje en avtale som kalles statsavtalen. Den regulerer de økonomiske vilkårene for leger med kommunal fastlegeavtale og for leger med fylkeskommunal avtalepraksis. Her er bl.a. basistilskuddet pr. innbygger på legens liste satt til 278 kr.

Avtalene, inkludert konsekvensene av takstoppgjøret, herunder for legespesialister og legevakt, er på i alt 280 mill. kr. Dette er inntatt i revidert nasjonalbudsjett for 2001, og en samlet sosialkomite anbefaler dette.

Jeg har lyst til å tilføye noen opplysninger som viser at ordningen er godt mottatt av de fleste. Nesten 80 pst. av befolkningen har gitt tilbakemelding om at de vil være med. Kun 0,5 pst. har valgt å stå utenfor ordningen. Siden fastlegeordningen er en rettighet for pasientene, kan disse bli med i fastlegeordningen senere, om de ønsker det.

På landsplan er det registrert lister med en kapasitet til 12 pst. mer enn det er innbyggere i landet. Kun 46 leger har valgt å stå utenfor fastlegeordningen. For pasientene er det positivt at de fleste leger uten driftsavtale nå har valgt å inngå fastlegeavtale. Det betyr rimeligere egenandel.

Jeg synes det er blitt gode ordninger for turnuslegene, og jeg håper at de vil fortsette som fastleger senere. Det trengs fremdeles flere fastleger for at hele landet skal kunne delta. Komiteen uttrykker at det er bekymringsfullt at 297 lister er uten lege.

Jeg så på trygdeetatens tall i går, og her skjer det daglig forbedringer. I mitt eget fylke, Aust-Agder, har alle blitt tildelt en lege. Ni av ti innbyggere i hele landet har fått den fastlegen de har ønsket seg, viser tall fra Rikstrygdeverket. Likevel leser vi om familier som må forholde seg til like mange leger som de har familiemedlemmer.

Etter at startproblemene er overvunnet og alle «barnesykdommene» leget, er jeg sikker på at fastlegeordningen vil være til beste for alle parter.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, fordi dette dreier seg om endringer i statsbudsjettet for 2001 som følge av fastlegereformen. Men det er klart at når saksordføreren begynner med politisk polemikk her, og snakker om hvor godt denne ordningen fungerer, hvor flott dette er, alle får oppfylt ønskene sine og det er ikke måte på, så er man jo nødt til å komme med noen kommentarer.

Jeg tror at også saksordføreren har fulgt med i media den siste tiden og sett at denne ordningen langt fra fungerer slik som det nå kommer, både fra helseministerens side om at det er så flott, og – jeg holdt på å si – fra andre parter her. Snarere tvert imot viser det seg at denne ordningen overhodet ikke fungerer – når personer fra Nord-Norge får tildelt fastlege i Sør-Norge, når en kommunelege i Midt-Norge får tildelt seg selv som fastlege, når personer som har hatt samme lege i en rekke år, får tildelt andre leger, når leger har problemer med å få fylt opp listene sine fordi folk ikke vil være der, når man bruker tvangstiltak for å få personer inn på dem. Og når vi i framtiden får se at personer skal begynne å bytte lege, vil man oppleve at listene er fulle.

Dette er en ordning som Fremskrittspartiet har vært imot, og kommer til å være imot, fordi dette fratar den enkelte pasient retten til selv å velge sin lege, man blir tildelt lege, man får store begrensninger med hensyn til å kunne oppsøke den legen man ønsker, og det kommer til å bli et svare strev når man skal begynne å bytte lege etter hvert som man finner at legen ikke fungerer slik som man ønsket.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg hadde heller ikke tenkt jeg skulle si noe, men jeg synes saksordførerens innlegg her skisserte et glansbilde av situasjonen, så det var absolutt grunn til å si noe. Det er helt klart at det er en rekke problemer som er forbundet med gjennomføringen, og det er betydelige utfordringer som gjenstår for å få ordningen til å fungere.

Høyre gikk i sin tid imot fastlegeordningen fordi vi mente at problemene i primærhelsetjenesten i stor grad er et spørsmål om mangel på allmennleger, mer enn behov for grunnleggende reformer i primærhelsetjenesten. De fleste som ønsket det, hadde sin faste lege, og vi er sterkt i tvil om denne ordningen vil føre til noen forbedringer for brukerne. Erfaringen så langt har synliggjort problemer og frustrasjoner for både pasienter, leger og kommuner, og reaksjonene har vært til dels sterke. Det er en kjensgjerning at 325 000 står uten fastlege, det mangler bortimot 400 leger for å få gjennomført ordningen over hele landet, og flere kommuner må få suspensjon fra loven fra dag én på grunn av legemangel. Det er ikke videre tillitvekkende.

Høyre mener fremdeles at det har vært svært uheldig å ikraftsette fastlegeordningen når legemangelen er så stor. Det kan se ut som om det var prinsippene mer enn hva som foregår i den virkelige verden, som var den sterkeste drivkraften bak innføringen av fastlegeordningen. Men det er virkeligheten som styrer hverdagen vår, og det er nå innført en ordning, et prinsipp som ikke kan iverksettes over hele landet, fordi det mangler flere hundre leger.

Fastlegeordningen vil føre til en sterkere offentlig kontroll og styring av legevirksomheten og redusert medbestemmelse og tilgjengelighet for brukerne. Det er et paradoks at vi nå har fritt sykehusvalg i spesialisthelsetjenesten, men når det gjelder primærhelsetjenesten, går vi stikk motsatt vei. Pasientene er i realiteten fratatt det frie legevalg, selv om de har mulighet til å bytte to ganger i året. Hundre tusen og vel så det har allerede byttet før ordningen har trådt i kraft. Flere hundre tusen står altså uten fastlege, og jeg er redd for at vi i tiden framover vil oppleve at det vil bli brukt store ressurser på byråkrati i stedet for på behandling.

Høyre er selvsagt tilfreds med at de fleste har fått tildelt en lege, men det hadde de jo – som jeg sa tidligere – også fra før. «Trygghet og ansvarlighet» var tittelen på stortingsmeldingen om fastlegeordningen som ble behandlet i Stortinget i 1997. Foreløpig er det svært mange som opplever det motsatte.

Men Høyre forholder seg selvsagt til at fastlegeordningen – mot Høyres ønske – blir innført fra i dag. Vi skal selvsagt bidra med det som er mulig og nødvendig for å få ordningen til å fungere tilfredsstillende, fordi dette gjelder pasientene. Den aller viktigste utfordringen nå er å få rekruttert tilstrekkelig med leger slik at alle, uansett hvor de bor, kan få hjelp når de trenger det.

Jeg hadde tenkt å utfordre helseministeren hvis han hadde vært til stede, men det er mulig sosialministeren kan svare. Det er, som jeg sa, betydelige problemer forbundet med å få rekruttert tilstrekkelig med leger til primærhelsetjenesten. Jeg kunne tenke meg å få høre hvilke konkrete planer Regjeringen nå har for å få rekruttert flere leger, og få denne ordningen til å fungere likt over hele landet.

Presidenten: For så vidt er det ikke presidentens oppgave å påtale hva saken dreier seg om i dag. Men den dreier seg altså om en endring i statsbudsjettet for 2001 som følge av en reform som allerede er vedtatt; man har altså ikke invitert til en omkamp om selve saken. – Dette bare til påminnelse, når vi vet at vi har et langt kart foran oss, og det er fredag.

Are Næss (KrF): Vi har vel alle registrert fordeler og ulemper ved fastlegeordningen, og vi har registrert i media de uheldige, til dels fullstendig uakseptable utslag som er kommet når det gjelder tildelingen av fastlege. Men de forhold som saksordføreren refererte til, er jo enstemmige komitemerknader, som påpeker både positive og negative forhold i prosessen så langt. Og det er riktig, som presidenten påpeker, at det her dreier seg om budsjettkonsekvenser og en ordning som er vedtatt innført. Når representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet her nå fastslår at ordningen er mislykket, og altså evaluerer en ordning før den er trådt i kraft, håper jeg at representantene for disse partiene vil bevilge seg noe lengre observasjonstid når de skal evaluere øvrige helsereformer.

Reidun Gravdahl (A): Jeg vil minne forsamlingen om at dette er en sak om endringer i statsbudsjettet som følge av fastlegeordningen, det er ingen omkamp om selve ordningen.

Jeg synes at saksordføreren her framla saken på en fremragende måte, og jeg støtter henne fullt ut. De få tingene – selvfølgelig i forhold til størrelsen av ordningen – som følger i kjølvannet av en så stor sak for pasientene, er nå i ferd med å bli rettet opp. Jeg synes også at Rikstrygdeverket her gjør en meget god jobb, og jeg ser fram til at vi når ordningen har fungert en tid, da kan ta den debatten som noen representanter forsøker å få i gang i salen her i dag.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det var denne omkampen som gjorde at jeg syntes at også jeg ville ta ordet. Det er helt klart at det er en viss omkamp på fastlegeordningen som gjør seg gjeldende her, istedenfor at man ser på denne saken, der det – som det ble påpekt – er en enstemmig innstilling.

Innkjøringsproblemer har vi vel advart mot noen hver, også da vi behandlet denne saken – selv om vi da gikk inn for den – ikke minst i forhold til organisering, tilpasning og dette med tildeling av pasienter til lege, for å få det slik at alle parter er mest mulig fornøyd.

Nå er det slik at mangelen på leger generelt i allmennlegetjenesten ute i distriktene er hovedproblemet her. Det er dette jeg har lyst til å påpeke noen forhold ved, for det er svært dyrt å være liten og fattig, og det viser seg også i denne saken.

Det er bl.a. mangelen på legetjeneste ute i distriktene som har gjort at det er problemer også med tilpasning til lister. Derfor vil jeg be Regjeringen fortsatt prioritere en del ting her. Det gjelder stimuleringstiltak for å rekruttere til allmennlegetjenesten, som det står noe om i innstillingen, og det gjelder dette med å få Lægeforeningen til å innse at de i sterkere grad enn til nå må akseptere at deres medlemmer og deres utøvende yrkeskolleger går inn i offentlig allmennmedisinsk legetjeneste og utfører den jobben, også innenfor fastlegeordningen. Det tredje er dette med turnuslegeopplegget, at det turnustilskuddet som nå kommer på plass, blir ført videre, og at en får til en så god ordning som mulig for turnuslegetjenesten, som kan være et bra supplement i distriktskommuner og også i andre kommuner. Men dette må være under forsvarlig ledelse, slik at også der er en avhengig av at en har utdannet legepersonell.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Da det overraskende nok ble en debatt om denne allerede vedtatte ordningen, skal jeg ta opp hansken som representanten Sjøli kastet til meg i helseministerens fravær. Det gjelder: Hvordan skal vi skaffe tilstrekkelig med leger i allmennhelsetjenesten? Jeg tror faktisk denne ordningen i seg selv vil fungere rekrutterende, fordi den vil skape mer oversiktlige arbeidsplasser og mer tilfredsstillende legearbeidsplasser rundt i hele landet.

For det andre er utdanningskapasiteten for leger økt, vi rekrutterer stadig nye leger fra utlandet, det er egne stimuleringstiltak, og jeg har lyst til å nevne Programmet for allmennmedisinsk fagutvikling i Nord-Norge, som drives i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

I tillegg ser vi at forsøkene med interkommunale legevakter er noe av det som hjelper til med å gjøre arbeidsdagen i distriktene bedre, slik at flere leger kan orke å være der lenger.

Mange av de problemene som har oppstått ved fordelingen av pasienter til lister, har nå vært nevnt. Jeg kan forsikre at helseministeren bruker mye av sin tid for å få på plass også de siste som ennå ikke har fått tildelt den legen de ønsker.

Vi er også opptatt av å se hvordan offentlige legetjenester på en god måte kan tilpasses denne ordningen. Likeledes er vi glade for å ha fått en turnusavtale på plass.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.