Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med fem minutter på hver gruppe.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Dette anses vedtatt.
Knut Storberget (A): Etter siste sak blir man vel litt i tvil, i hvert fall som rimelig ny her i huset, i forhold til hva man har lov til å gjøre. Men jeg har lyst til bare kort å si noe om bakgrunnen for det framsatte forslaget.
Loven om tomtefeste, som ble vedtatt så langt tilbake som i 1996, er ment å tre i kraft ved nyttår. Den mulighet loven gir for å oppregulere tomteleie utover prisstigningen ble vedtatt mot Arbeiderpartiets ønske. For å dempe skadevirkningene av loven – og jeg presiserer: for å dempe skadevirkningene av loven – støttet Arbeiderpartiet subsidiært forslaget i tomtefesteloven § 15, hvor det settes et tak på 9 000 kr pr. dekar festet tomt, som ble vedtatt i år 2000. Subsidiært støttet vi dette.
La det ikke herske noen tvil: Arbeiderpartiet har hele tida ønsket en annen lov. Dette er markert i Stortinget de siste årene, og både lovvedtaket og ikrafttredelsesbeslutningen er således et resultat av stortingsflertallet – bestående av de borgerlige partier – sin vilje. Jeg finner grunn til å presisere dette, for allerede i den offentlige debatten rundt dette forslaget er det blitt hevdet at regjeringa Stoltenberg på mange måter er den regjeringa som har drevet fram dette forslaget. Det er ikke riktig. Og uansett, det har aldri vært noe selvstendig argument i forhold til det å bekjempe avgiftstrykket mot den jevne nordmann.
I Norge fins det over 300 000 festere, hvorav 40 pst. er festere i forhold til privat bolig, 35 pst. i forhold til hytter. Jeg får lyst til å sitere fra Sem-erklæringen, hvor det heter:
«Samarbeidsregjeringen vil styrke folks muligheter til å klare seg på egen inntekt, og gi større valgfrihet. Skatte- og avgiftslettelser er nødvendig for å oppnå dette. Samarbeidsregjeringen vil legge vekt på at også avgiftspolitikken er en sentral del av fordelingspolitikken.»
For å si det med Sem-erklæringen: Avgiftspolitikken er en sentral del av fordelingspolitikken. Her snakker vi om en avgift som rammer vanlige folk, for en nødvendig tjeneste, nemlig bolig. Fordelingsmessig slår den uheldig ut, og når Regjeringa varsler en politikk som skal redusere fattigdom og økte forskjeller, bør man nå kunne støtte forslaget som er framsatt, og som gir en utsettelse på en urimelig økonomisk byrde for mange. Å redusere forskjellene i Norge handler om noe mer enn økt sosialstønad. Det må foretas strukturelle endringer. Tomtefesteloven er, slik den i dag lyder, og slik den er ment å tre i kraft, et skritt i feil retning. Regjeringas uttalte vilje til å gjøre noe med Forskjells-Norge settes nå på prøve, og i så måte er disse uttalelsene fra den nye regjeringa for så vidt også et sjølstendig argument for å utsette iverksettelsen. Politikk er å ville, og det er å velge, velge enten et regelsett som først og fremst favoriserer dem som eier fast eiendom og noe fra før, eller de mange som leier nødvendig grunn for egen bolig.
For enkelte boligeiere kan loven i årene framover gi en leieøkning fra 500 kr til eksempelvis 18 000 kr i året. Hytteeiere har rapportert inn økninger fra 1 500 kr til over 70 000 kr pr. år, og borettslag i Oslo rapporterer om økning i leie som ville gi hver boenhet 2 000–3 000 kr i økt husleie pr. år. Slik innebærer denne loven århundrets avgiftsøkning for mange. Økningen vil for noen kunne få dramatiske følger, og jeg må jo si at jeg imøteser med en viss spenning om Fremskrittspartiet står ved sine utsagn i valgkampen om vilje til å lette det økonomiske trykket mot den lille mann, og således støtte vårt forslag.
Regjeringa Stoltenberg sendte i august i år på høring forslag til nye regler, som innebar framtidig forbud mot festekontrakter, lettere muligheter for innløsning og nyere regler om regulering av leia. Høringsfristen er mars 2002. Bakgrunnen for dette er at Arbeiderpartiet ønsker en avvikling av hele tomtefesteinstituttet for å sikre botryggheten, og bare dette høringsforslaget er jo en god grunn for Stortinget til å vedta en utsettelse av iverksettelsen av loven. Så på bakgrunn av dette og de urimelige utslag den vedtatte lov vil kunne gi mange tomtefestere, mener vi lovens iverksettelse bør utsettes. All den tid vi har et stortingsvalg bak oss som fokuserte sterkt på avgifter som rammet vanlige folk, som det ble sagt, og deres lommebøker, vil det for oss i Arbeiderpartiet være helt uforståelig at Regjeringa og Fremskrittspartiet i dag vil sitte passive og se på en slik massiv avgiftsøkning for mange tomtefestere. Det forholdet at denne i stor grad kreves inn av private, forandrer ikke på det faktum at dette svir hardt. En krone er en krone. Arbeiderpartiet har konsekvent vært imot denne muligheten for avgiftsøkning. Det flertallet som presser fram loven og dens ikrafttreden, bør fint kunne avvente en slik massiv avgiftsøkning.
Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.
Trond Helleland (H): Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å utsette iverksettelsen av lov om tomtefeste av 20. desember 1996. Loven ble altså vedtatt i 1996 og skal nå iverksettes, fem år etter vedtakelse.
I Innst. O. nr. 70 for 1999-2000 ble det gjort endringer i loven, endringer som Arbeiderpartiet subsidiært sluttet seg til, som Storberget påpekte. 8. juni i år sanksjonerte justisministeren og regjeringen loven, med iverksettelsesdato 1. januar 2002. Det Arbeiderpartiet nå gjør, er å ta omkamp på en lov som de selv i regjering har sanksjonert, og som de i Stortinget har stemt for i siste runde. Det er for så vidt lov å gjøre det, men når Storberget hevder at dette har de vært imot hele tiden, er det litt rart at regjeringen Stoltenberg ikke trakk tilbake det forslaget til endring som forelå fra den forrige regjering. Den eneste endringen jeg ser kan ha oppstått nå, er at Arbeiderpartiet gjorde et dårlig valg og vil forsøke å fri til noen grupper gjennom dette forslaget om å utsette iverksettelsen. Det kan sies mye om den formen for saksbehandling som vi nå har, men forutsigbarhet er i hvert fall ikke en merkelapp en kan bruke på den og dette forslaget om utsettelse fra Arbeiderpartiet.
Nå har det gått snart fem år siden loven ble vedtatt. Alle parter er kjent med lovens innhold. Det å utsette iverksettelsen vil ikke bidra til annet enn å videreføre skjevheter som før eller siden må rettes opp. Det er viktig å minne om at loven regulerer tomtefesteavtaler inngått før 26. mai 1983. Det gjelder altså ikke nyere avtaler.
Storberget viser også til i sitt innlegg at han har fått rapportert inn økninger fra 1 500 kr til 70 000 kr på hytteeiendommer. Ja, det kan jo hende at det er riktig, men da er det verdt å merke seg at Stortinget har selv vedtatt at det skal være maksimum 9 000 kr i leie pr. mål. Det betyr at hytteeiendommen da er på nærmere åtte mål. Det er altså ikke noen liten eiendom, og det er antakelig noen som har rimelig god råd i utgangspunktet, som har denne eiendommen.
Det er også slik at tomtefesteloven faktisk er en avtale mellom to parter, og jeg synes det er interessant at Arbeiderpartiet kun legger vekt på rettighetene til dem som fester sine tomter, ikke på rettighetene til dem som faktisk stiller sin eiendom til disposisjon.
Arbeiderpartiet viser i sitt forslag til at et nytt lovforslag om tomtefesteloven er sendt ut på høring. Det er også en sak for seg. Lovendringsforslaget ble sendt ut midt i valgkampen, 29. august, og utgangspunktet for dette var ikke et ønske fra Stortinget om en ny tomtefestelov, nei, høringen tar utgangspunkt i – ja, det står direkte i lovforslaget – en formulering fra Arbeiderpartiets program for 2001–2005. Og det er jo interessant at Arbeiderpartiet brukte regjeringsapparatet til å fremme lovforslag som det ikke var støtte for i det hele tatt i Stortinget, kun i Arbeiderpartiets eget partiprogram. Det er selvsagt tillatt, men det vises ikke til dette i forslaget fra Storberget som nå ligger til behandling. Dette er et rent arbeiderpartiforslag som ble fremmet i valgkampen.
Loven som skal iverksettes, gjelder altså festeavtale inngått før 26. mai 1983. Jeg vil anbefale Høyres gruppe å stemme imot Arbeiderpartiets forslag, da dette er å betrakte som en ren omkamp om en lov som justisminister Hanne Harlem og Regjeringen godkjente 8. juni 2001.
Karin Andersen (SV): Jeg skal ikke forlenge denne debatten mye, bare henvise til begrunnelsene som er gitt i Dokument nr. 8:31, og det innlegget som ble holdt fra Arbeiderpartiets side, og si at SV slutter seg til og kommer til å stemme for forslaget slik det er lagt fram.
Vi tar ikke stilling til de enkeltheter som ligger her nå. Veldig mye av det støtter vi. Andre deler av hva en slik utsettelse vil bety, må vi komme tilbake til når vi ser resultatet av den høringen som nå pågår, men vi kan ikke se at det er noen særlig god grunn til ikke å støtte et forslag som går på realiteten i virkningen av en lov, bare fordi det er ett parti som har stått for dette synet.
Jeg ønsker at vi skal kunne se på alle forslag som kommer til Stortinget, uavhengig av hvilke partier det er som fremmer dem, at vi skal se på det saklige innholdet og se om vi er i stand til å støtte det. Og jeg syns at det er en holdning som burde gjennomføres for alle. Jeg syns det blir for lettvint å si at dette er et forslag som en regjering eller et parti har fremmet, og derfor velger vi å se bort fra det. Vi er nødt til å gå inn i de realitetene som forslaget skisserer opp. Og her er det reist mange ankepunkter mot lovverket slik det er utformet nå, og det er gode grunner til å avvente høringen og de resultatene som kommer av den, før man eventuelt iverksetter loven.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Da jeg ble sittende her under forrige sak, i påvente av at denne skulle komme opp, uttalte representanter for flertallspartiene at de syntes det var utidig at ikke de som var i mindretall, aksepterte akkurat det, at de var i mindretall, og bøyde seg for flertallet. Ja, det ble fra Arbeiderpartiets side fra denne talerstol endog med indignasjon gitt uttrykk for at det var en veldig lite parlamentarisk måte å forholde seg på. Jeg begriper heller ikke hvorfor Arbeiderpartiet i den saken vi nå behandler, ikke kan bøye seg for flertallet, som har gjort et vedtak, først i 1996, og så senere da vi gjorde endringer. Det er en omkamp som ligger i dette dokumentet, og Kristelig Folkeparti kommer til å stemme imot det.
Kristelig Folkeparti forsøker både å forstå og å yte rettferdighet overfor fester så vel som bortfester. I dokumentets begrunnelse heter det:
«Den prisstigning som nå vil kunne forventes fra og med årsskiftet på bakgrunn av lovendringen vil innebære en betydelig økning av festeavgiften for mange bolig- og hytteeiere.»
Det er jo nettopp intensjonen! Det er det som er sakens kjerne. Det er jo derfor man har gjort endringer i loven. Men fordi man først gjorde et vedtak som kunne få altfor store konsekvenser, har man gjort endringer og satt et tak.
Jeg trodde også at denne saken egentlig var klar, ettersom statsråd Harlem tok kontakt med undertegnede for å sikre seg Kristelig Folkepartis støtte til å gjennomføre denne loven fra 1. juli i inneværende år. Det tok litt tid å få utarbeidet forskriftene, men ellers var jo alt klart. Derfor tror jeg representanten Helleland har påpekt et viktig poeng i sitt innlegg nettopp.
Det er imidlertid nødvendig at statsråden tar med seg noen momenter til vurdering. Jeg forventer ikke at statsråden skal kunne svare direkte på det her i salen, men det kan kanskje fremmes som et skriftlig spørsmål til statsråden ved en senere anledning. Det foregår en del ting omkring festeinstituttet som er uklare, og hvor det skapes uklarhet, f.eks. i forhold til det som går på regler om rett for festeren til å innløse tomten etter 30 år. Gjelder det for den festeren som inngår avtalen for første gang, at tomten kan innløses etter 30 år, eller fornyes starttidspunktet for hver ny person som overtar dette festet? For min egen del er jeg ikke i tvil, men jeg vil gjerne la statsråden ta det med seg.
Det er også slik at når man skal verdifastsette tomtens utgangspunkt i de ulike områdene, er det nødvendig og viktig å ta hensyn til om det er grunneieren som har foretatt de nødvendige grunnlagsinvesteringene, f.eks. til infrastrukturen, eller om det er tomtefesterne som i fellesskap har stått for dette. Og hva skal så være utgangspunktet for å vurdere hva som er den reelle markedspris? Hvem skal ha igjen de midlene som er investert?
Fordi det er en del uklarheter knyttet opp mot denne loven, har vi sagt at den skal evalueres etter to år. Da er det, etter min forståelse, ikke så forferdelig vanskelig å forholde seg i ro i disse to årene når vi nå har gjort et vedtak og dette vedtaket skal bli effektuert.
Det er også viktig at vi ikke har en prisforskrift som slår i hjel hensikten med den vedtatte tomtefesteloven. Det er riktig, som Arbeiderpartiet skriver i sin begrunnelse, at det vil føre til en økning av festeavgiften for mange bolig- og hytteeiere. Slik skal det være, for det må skje rettferdighet, både i forhold til fester og i forhold til bortfester.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Saken er etter hvert bredt diskutert, og de fleste synspunkter har vel kommet fram. På samme tid har vi fått en hovedutfordring fra Arbeiderpartiet, og den skal vi selvfølgelig svare på. Det fascinerer meg litt når Arbeiderpartiet, etter mitt skjønn, har frekkhetens nådegaver til å si at de er opptatt av avgiftsnivået her i landet. Hvis det er et parti som har vært særdeles dyktig med å pålegge det norske folk avgifter, er det visselig Arbeiderpartiet. Men det er for øvrig helt betimelig at representanten fra Arbeiderpartiet viser til at Fremskrittspartiet er et parti som er opptatt av å redusere avgiftene. Det har han selvfølgelig helt rett i, men troverdigheten for representantens egen del står ikke til troende, etter mitt skjønn.
For Fremskrittspartiets del er dette en balansegang hvor man skal ivareta to forhold. Det er grunneiers og det er festers forhold. Det gjør man gjennom et leieforhold. Det er klart at her er det ikke snakk om en avgift. Det er rett og slett snakk om å betale for leie av et areal. Det er det som er det overordnede i denne saken. Det Arbeiderpartiet gjør ved å fremme forslag på nytt, er ikke å akseptere flertallet i denne salen, som har gitt et mandat og sagt at vi vil ha iverksatt dette. Man har holdt det gående i fem år. Det er på tide at man får dette i gang.
Jeg har heller ikke de store bekymringene, for hvis det skulle vise seg at det er vesentlige skjevheter som man må ta tak i, ligger det i kortene at det skal være en evaluering etter to år. Hvis den viser at det er særlige forhold som man ikke hadde fått med seg da man fremmet loven, med de forskriftene man har, får Stortinget ta det opp til ny vurdering. Slik er det, og slik må det være, for selv ikke for Stortingets del er det automatikk i at alt som skjer her, nødvendigvis er like fornuftig. Men da må man ha forordninger som gjør det mulig å ta ting opp, se ting i et nytt lys over tid og kanskje gjøre endringer. Det er slik man utvikler samfunnet. Da er Stortinget et verktøy som skal bidra til disse bitene.
Avslutningsvis: Jeg kommer til å anbefale Fremskrittspartiets stortingsgruppe å stemme mot det framlagte forslaget fra Arbeiderpartiet.
Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiet mener det er viktig at loven ivaretar begge parter, både fester og bortfester. Arbeiderpartiet og SV stiller seg ensidig på festerens side i denne saken, mens det må være tillatt å si at Høyre og Fremskrittspartiet tradisjonelt har gjort det samme. Jeg mener at det forlik som ble inngått, balanserer godt og ivaretar hensynet til begge parter. Det er innført en øvre grense pr. dekar for boligtomter, og det er innført begrensninger på hvor mye prisen på festeavtalen skal oppjusteres. Det er også flertall i denne sal for evaluering etter at loven har virket i to år. Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det kan være enkelte uheldige utslag for enkelte festere. Det mener jeg at Senterpartiet i sine merknader ved forrige behandling tok hensyn til og la inn som en premiss, når vi i innstillingen den gangen viste til at det var behov for å ivareta begge parter, og at det spesielt for boligfester må legges også sosiale hensyn til grunn. Dette bør også gjøres i framtiden og bør tas særlig hensyn til ved evalueringen. Dersom det viser at det får uheldige konsekvenser for enkelte, for det vil dreie seg om enkelte – det er et leieforhold vi her snakker om – må man også søke å ivareta de som blir hardest rammet gjennom særskilte ordninger, og ikke lage en lov generell.
Til slutt vil jeg bare knytte et par kommentarer også til statens rolle. Staten er en av de betydeligste eiendomsbesitterne i landet. Sett på bakgrunn av både det Arbeiderpartiet og det resten av denne sal er opptatt av, tror jeg det er spesielt viktig at staten på sin eiendom legger seg på en linje hvor man ikke skal være prisdrivende, men tvert imot tar sikte på å holde et prisnivå som også kan danne presedens for øvrige festere. Det gjelder både Opplysningsvesenets fond og Statens skoger.
Jeg vil på denne bakgrunn anbefale Senterpartiets gruppe å stemme imot forslaget fra Arbeiderpartiet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ikke på dette tidspunkt gå dypt inn i sakens realiteter. De har vært belyst en rekke ganger før. Jeg skal bare vise til at det var regjeringen Stoltenberg som ved kgl. res. 8. juni 2001 fastsatte at tomtefesteloven av 1996 med forskrift skulle tre i kraft 1. januar 2002. Dette skjedde etter at Stortinget hadde vurdert og endret regelen om regulering av festeavgift sommeren 2000. La det også være tillatt å si at stortingsrepresentant Dørum også var kjent med den konsultasjonsprosess som fant sted sist sommer i forbindelse med denne saken.
Når det så gjelder et annet forhold som er tatt opp, er det slik at Stortinget 13. juni 2000 fastsatte at Regjeringen skulle evaluere reglene om festeavgift etter at loven hadde vært i kraft i to år, og legge fram vurderingen for Stortinget som egen sak. Jeg vil også peke på at Arbeiderpartiet stemte mot dette. Dette er de faktiske forhold som ligger i saken.
I tillegg kommer det at regjeringen Stoltenberg selv valgte å sende ut høringsforslag om endringer i tomtefesteloven den 29. august 2001. Samtidig stod det fast at loven skulle tre i kraft 1. januar 2002.
Jeg nevner dette fordi et vedtak i samsvar med forslaget i Dokument nr. 8:31 vil kunne føre med seg en merkbar praktisk turbulens. I en rekke tilfeller der regulering av festeavgifter kan skje i 2002, må vi gå ut fra at bortfesterne nå har sendt ut melding til festerne om hva den nye avgiften vil bli. Jeg vil peke på det generelt uheldige i at en iverksettingsbeslutning eventuelt blir endret umiddelbart før en lov skal tre i kraft, og vil frarå at Stortinget fatter vedtak i samsvar med Dokument nr. 8-forslaget.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Knut Storberget (A): Jeg synes det er grunn til å minne om at når det gjelder den historiske prosessen i denne saken, er det slik at Høyre og Fremskrittspartiet faktisk ville det verre enn det som er lovens ordlyd i dag. Min hentydning til det som står i Sem-erklæringen i forhold til at Samarbeidsregjeringen vil legge vekt på at også avgiftspolitikken er en sentral del av fordelingspolitikken, synes jeg de borgerlige i denne sal fint kunne kommentere. Fordi det er jo faktisk et nytt moment i forhold til den politiske situasjonen – ved siden av at vi har et nytt storting, som også med stor berettigelse bør kunne få lov til å ta stilling til dette. Da har Stortinget ved denne anledning faktisk en mulighet for å ta Sem-erklæringen på alvor, at man gjør avgiftspolitikken så klart til en del av fordelingspolitikken etter en høst hvor vi har opplevd at fordelingspolitikken er blitt heist som den viktigste fane av de fleste partier. Da handler det ikke om, som representanten Ellingsen påpeker, min troverdighet i forhold til avgifter, for jeg går faktisk inn for at denne avgiften skal holdes på et lavt nivå, men det handler faktisk om Fremskrittspartiets troverdighet i forhold til avgifter for den lille mann. Det er det man må svare på i denne debatten – hva som er årsaken til at man faktisk ønsker å bidra til en såpass massiv avgiftsøkning. Her kan man gjerne peke på ikrafttredelsesbeslutninger og sanksjoneringer fra tidligere regjeringer og regjeringen Stoltenberg, men det har da aldri før vært noe argument fra høyresiden for å redusere norske avgifter. At regjeringen Stoltenberg har sanksjonert en eller annen slags politikk som skulle bidra til avgiftsøkning, eller avgiftslette for den saks skyld, har aldri vært noe selvstendig argument.
Jeg må minne om at det ikke er kriminelt at regjeringen Stoltenberg fremmer forslag til endringer i tomtefesteloven som man har som bakgrunn i sitt eget partiprogram. Det er jo prerogativet ved å sitte i regjering at man nettopp har mulighet til å fremme forslag – representanten Helleland forsøkte nærmest å framstille det som noe suspekt at det kom i valgkampen, men det er faktisk bare noe som er programfestet. Arbeiderpartiet har ment det i alle år, og det burde heller ikke vært noen overraskelse at det forslaget kom. Jeg minner om at når dette forslaget nå ligger på bordet, har Stortinget faktisk en mulighet til å fungere som en slags dynamisk aktør i politikken, og nettopp ta hensyn til at man har valgt å sette avgiftspolitikken inn i en fordelingspolitisk ramme. Man har også sett at loven gir uheldige utslag, som det nå er på tide å ta hensyn til, og da har man faktisk i disse dager, ved denne behandling, en mulighet til å snu. Den synes jeg stortingsflertallet skal gripe.
Torstein Rudihagen (A): Eg registrerer på lik line med den førre talaren at representanten Marthinsen er indignert over at Arbeidarpartiet tek ein omkamp mot eit stortingsfleirtal, og at representanten Helleland er oppteken av at Regjeringa fremjar eit lovforslag i tråd med Arbeidarpartiets program. Det er kvart politisk partis rett og plikt å jobbe for sine politiske saker, særleg saker der ein er veldig overtydd om at det er nøydt til å skje endringar i forhold til det som no ligg på bordet.
Det er ingen som helst tvil om at den vedtekne tomtefestelova som skal tre i kraft, har mange svakheiter ved seg. Vi får veldig mange attendemeldingar på at dette slår urimeleg ut overfor festaren. Mange festarar har gått inn på desse avtalane under heilt andre føresetnader. Dei har lagt ned eit stort arbeid på tomta, og dei har skapt ein enorm verdiauke på tomta. Så skal plutseleg den verdiauken dei sjølve har jobba inn, slå ut slik at dei får langt høgare leige – eller feste – enn det dei har hatt tidlegare. Det andre som er urimeleg, er at sjølv om ein legg den øvre avgrensinga som no er gjort, til 9 000 kr pr. mål, kan utleigaren på einsidig initiativ auke leiga. Dette vil føre til at mange rett og slett kjem i klemma, f.eks. pensjonistar med lav inntekt som på ein måte har basert sine buutgifter på heilt andre føresetnader.
Eg vil seie det så sterkt at denne festelova på ein måte er den siste leivninga av ei klassedeling i dette samfunnet som vi bør kome til livs. Prinsipielt meiner eg at heile festeordninga burde bli avvikla. I alle fall bør ein no sørgje for at ein får ei regulering som ikkje einsidig er til fordel for utleigaren, men som òg er rimeleg og rettferdig for den som har ei festeavtale og blir nøydd til å leige denne tomta. Derfor synest eg faktisk at alle burde vere tente med at vi hadde late det nye lovforslaget som var ute på høyring, få ein sjanse, slik at ein hadde fått registrert dei innspela som har kome og kartlagt konsekvensane av det som no er i ferd med å skje, før ein set i verk ei ny lov.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Representanten Rudihagen uttaler at jeg er «indignert» over at Arbeiderpartiet tar omkamp. Nei, langt ifra. Jeg gav bare uttrykk for at jeg syntes det var rart at ikke Arbeiderpartiet fulgte det samme prinsippet med 15 minutters mellomrom – fra forrige sak og til denne – nemlig at man bøyer seg for et flertallsvedtak. Det ville man gjøre i forrige sak, og det vil man ikke gjøre i denne.
Så sier representanten Storberget at dette er et ledd i Sem-erklæringen om avgiftspolitikken. Men dette handler om betaling for lån av eiendom. Det er det det handler om. Dette er ikke en sånn avgift som går inn i statskassa – men det handler om at jeg, med min eiendom, har leid den eiendommen av en grunneier, og kanskje vil jeg også kjøpe den tomta ved en senere anledning. Og da handler det om en avtale som er inngått oss imellom. Avtalen beskrives i festekontrakten. Vi sier noe om at det har skjedd så mye i utviklingen i samfunnet, at verdistigninger i stor grad har kommet tomtefesteren til gode, ikke minst når vedkommende selger sine eiendommer – det huset eller den hytta som er plassert på akkurat det stedet – mens grunneieren får sine 200 kr eller 1 500 kr i året i festeavgift, og på den måten er den som sørger for at den som fikk bygd hytta til en billig penge på et tidlig tidspunkt, tjener enorme summer på den ved det gitte tidspunktet han selger den.
Det er viktig, synes jeg, at man kan se begge sider i denne saken. Det er det vi i Kristelig Folkeparti gjorde da vi snudde – vi skjønte hva som ble resultatet av det vedtaket vi var med på første gang. Det er da en ærlig sak å se at ting ikke blir slik som man trodde de skulle bli. Jeg synes at også Arbeiderpartiet i denne sammenhengen kunne være med og se saken fra begge sider. Hvis det som nå ligger i dette dokumentforslaget fra bl.a. Storberget, var viktig for Arbeiderpartiet, hvorfor i all verden valgte ikke da Stoltenberg-regjeringen å utsette iverksettelsen? Var det ikke så viktig da? Er det nå det er blitt viktig, etter at de er kommet i opposisjon? Jeg bare spør.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Det er på nytt kjente og kjære toner, og angrep på Fremskrittspartiet i avgiftspolitikken. Som sagt, den som skal angripe oss, skal ha stor grad av politisk troverdighet i så måte, for jeg tror ikke det er så mange som kan konkurrere med oss når det gjelder avgiftsnivået.
Men der representanten Storberget tar feil i forhold til dette, er at dette ikke er avgift, som andre også har vært inne på, det er snakk om å betale leie for et areal. Da skal man vektlegge begge partenes interesser – den som leier, og den som er utleier. Og da kan det ikke være slik at den ene skal subsidiere den andre, da får man lage en ordning som blir mest mulig rettferdig.
Når representanten Storberget viser til Fremskrittspartiet og dette med avgiftsøkninger, burde han vært mer bekymret for andre ting, som f.eks. dokumentavgiften. Da kunne han ta i et tak der, så fikk folk kanskje råd til å betale festeavgiften sin. Det samme med drivstoffavgiftene og bilavgiftene, som rammer folk flest – muligheter har representanten Storberget en masse, det er bare å ta tak og støtte opp og redusere avgiftene. Den støtten skal han få hos Fremskrittspartiet.
Jeg kan heller ikke la være å kommentere representanten Rudihagens eminente innspill på slutten av sitt innlegg, hvor han viste bekymring for pensjonistene. Ja, det skulle man tro på – fra Arbeiderpartiet! Hvem er det som har ligget bak og presset fram dagens samordning, som rammer pensjonistene i stor grad? La Arbeiderpartiet ta opp hansken herfra og gjøre noe med det, så skal de på nytt få støtte fra oss. Så får kanskje også pensjonistene bedre vilkår.
Bjørn Hernæs (H): Jeg har lyst til å minne om at tomtefesteregimet slik Arbeiderpartiet vil ha det, er den siste reminisensen av Arbeiderpartiets huseierreguleringer som vi slet med helt til Willoch-regjeringen i sin tid fikk avskaffet det verste. Dette har selvsagt ingenting med avgiftspolitikk i den forstand å gjøre, som det er påpekt av flere talere. Det er en måte å regulere en avtale mellom selvstendige parter på – en grunneier og en som ønsker å bygge et hus eller en hytte.
I sin tid kan det ha vært en veldig god avtale for begge parter. Grunneieren har sikret seg løpende inntekter, og den som skal bygge hus eller hytte, har sluppet den delen av egenkapitalen som ligger i å måtte anskaffe seg tomten. At det så går 15–20–30 år, hvor lånene på hus eller hytte er nedbetalt, og så den ene av to eierinteresser mener at all verdistigning burde tilfalle ham eller henne, er altså ikke en prinsipiell tenkning når det gjelder eiendomsrett, men typisk for Arbeiderpartiets holdning til grunneierrettigheter.
Når Rudihagen er prinsipielt imot anledning til tomtefeste, er det et standpunkt man i og for seg godt kan diskutere og respektere. Men det betyr rett og slett at et gode som det er mulig å få tak i eller anskaffe seg gjennom et tomtefeste, ikke nødvendigvis blir til stede hvis det er snakk om å kjøpe. Hvis man da ikke skal ekspropriere, vil grunneier ha rett til å si at hvis jeg ikke kan skaffe et langsiktig inntektsgrunnlag for eiendommen min, lar jeg rett og slett være å selge. Det kan vel neppe være til fordel for noen av partene.
Så har jeg lyst til å si at denne loven representerer en av de få prinsipielle debattene som er i Stortinget. Representanten Anders C. Sjaastad sa da debatten var oppe første gang, at det gjaldt en gammel dimensjon mellom en tradisjonell sosialistisk og en borgerlig holdning til eiendomsrett. Det blir ikke slik at man kan bruke eiendomsretten i de tilfellene hvor det passer inn i ens eget kram, og så la være å ta den med i de tilfellene hvor det ikke passer. I tillegg har vi sagt at vi vil komme tilbake til denne saken etter to år. I mellomtiden tror jeg vi endelig – og det er sannelig ikke for tidlig – har fått en ordning når det gjelder tomtefeste, som gjør at både grunneiere og festere kan leve godt med de reguleringene som vi nå har foretatt i loven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saken på tilleggsdagsordenen.
Jørgen Kosmo gjeninntok her presidentplassen.