Thore A. Nistad (FrP): Som enkeltsak kan denne saken se veldig liten og enkel ut, men konsekvensene kan dessverre bli store for den vanlige bilist dersom denne saken skal legge malen for alle de bomringene vi skal ha i fremtiden.

Da jeg sammen med Øystein Hedstrøm skrev dette Dokument nr. 8-forslaget, rant det meg i hu hvordan sånt foregikk før i tiden. Nå skal ikke jeg komme med noen historiske beskrivelser i salen her, men jeg har alltid vært opptatt av historie, og har ofte lest om noe som het landeveisrøvere. Nå vil jeg ikke si at man har det i denne saken. Men det rant meg i hu da jeg skrev dette dokumentet, at vi da hadde såkalte landeveisrøvere som krevde en liten toll eller en avgift av ryttere eller vognførere når de skulle passere et område, eller de tok beslag i alt det godset de hadde. Det var på land. Til sjøs var det slik at en hel del regjeringer utstedte noe som het kaperbrev, både i England og i Frankrike, slik at de som førte kaperbåter, og hadde dette kaperbrevet, hadde rett til å innkreve avgift, eller de tok hele lasten. I moderne tid har de blitt omdøpt til sjørøvere, men i gammel tid het det kapere. Nå skal ikke jeg si at disse bomringene i Østfold er det samme som det var i historien, men sammenlikningen kom bare inn i mitt hode. Bare så det er sagt, så jeg ikke blir klubbet for å si «kapere» og «landeveisrøvere».

I andre land skjer bompengeinnkrevingen alltid i ettertid. Veien bygges først, og deretter starter man bompengeinnkrevingen. Bompengenes avvisningseffekt, at folk da kjører sideveiene for å unngå å betale disse 20, 30 eller 40 kr, blir liten, for trafikantene foretrekker å kjøre på en ny, moderne og bra vei. Det ligger i vår natur. Da har vi moderne motorvei med høy trafikksikkerhet og fremkommelighet, og det betaler vi for.

Det normale i Norge er det motsatte. Vi begynner innkrevingen på forhånd. Vi setter opp en bom og begynner å kreve inn pengene før man har fått veien. Og det er da problemene begynner. I enkelte tilfeller blir problemene så store at man også begynner å sette opp bommer på alle mulige sideveier, slik man har gjort i forbindelse med E6 i Vestby. Dette har gitt en hel del urimeligheter, som vi skriver i dokumentet, nemlig at lokalbefolkningen i nærheten av denne bommen, f.eks. i Kambo-området, i mange tilfeller må betale 15 kr i avgift hver vei for å hente posten eller handle i dagligvarebutikken. De må betale flere ganger daglig selv om det lokalt ikke skal bygges noen vei der. Dette synes vi er en veldig stor urimelighet for dem som bor i dette området, så derfor har vi da lagt fram følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen organisere en ordning som gir lokalbefolkningen unntak fra bompengeordninger når de trafikkerer lokale veier i sitt nærmiljø.»

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil på vegner av Arbeidarpartiet foreslå at saka vert avvist, for den har ikkje noko i denne salen å gjera. Det er ei sak som bør avgjerast i Vegdirektoratet og ikkje i Stortinget. Det må vera grenser for stortingsregjereri.

Eg har grunn til å tru at fleire av partia vil røysta for å avvisa saka. Dersom eg ikkje ville ha avvist ho, kunna eg hatt lyst til å spørja representanten Nistad om han ser på ferjebillettar som sjørøveri. Men eg skal sjølvsagt ikkje spørja om det, sidan eg foreslo å avvisa saka.

Presidenten: Presidenten registrerer at representanten Ausdal Starrfelt har foreslått at man avviser saken. Jeg regner med at man kan organisere avstemningen slik at de som stemmer imot Dokument nr. 8-forslaget, i realiteten stemmer for å avvise saken. Jeg vil be om at man heretter i debatten prøver å forholde seg til dette.

Presidenten vil dog – litt under tvil – tillate at man «toucher» inn på forslagets realitet. Presidenten skal prøve å være nøye i oppfølgingen, slik at debatten ikke glir ut.

Øystein Hedstrøm (FrP): Til forslaget: Representanten Starrfelt har tidligere sammen med andre kollegaer fra Arbeiderpartiet i spontanspørretimen gått i «clinch» med vår samferdselsminister. Hun har vært opptatt av å ville hindre irritasjon og hindre at utvekstene i bompengeinnkrevingen bidrar til politikerforakt.

Slik jeg har forstått dette, har verken veikontorene eller direktoratet noen mulighet til å innvilge dispensasjon ved åpenbare urimeligheter. Det jeg har blitt konfrontert med, er nettopp den problematikken at det er Stortinget som har foretatt avgjørelsene, og at direktoratet og veikontorene ikke har noen myndighet til å kunne gripe inn og gi dispensasjoner eller på annen måte tilgodese de tilfellene hvor det er åpenbare urimeligheter som vi sikkert alle sammen er enige om.

Så jeg vil stille spørsmål til samferdselsminister Skogsholm: Har jeg misforstått dette? Er det slik i dag at man har mulighet til å kunne gi dispensasjon? Er det ikke klinkende klart at det kun er begravelsesfølge, utrykningskjøretøyer og i enkelte tilfeller funksjonshemmede som kan gis dispensasjon?

Petter Løvik (H) (leiar i komiteen): Ein kunne seie mykje om denne saka, men med det forslaget som no har kome frå Arbeidarpartiet, skal eg avgrense meg til det eine punktet.

Når det gjeld unntaksordningar, vurderer samarbeidspartia det slik at urimelege forhold som kan dukke opp, blir vurderte i samband med godkjenning av det enkelte bompengeprosjektet, altså i forkant av prosjektet. Skulle det likevel oppstå heilt spesielle situasjonar i ettertid, har trafikantane høve til å søkje Vegdirektoratet, som er takstmyndigheit, om fritak.

Samarbeidspartia, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre, støttar dermed Arbeidarpartiet sitt forslag om å avvise Dokument nr. 8-forslaget, ut frå at dette er ei sak som ligg til Vegdirektoratet og ikkje til Stortinget.

Statsråd Torild Skogsholm: For å besvare det konkrete spørsmålet: Det er slik at det finnes takstretningslinjer som er laget på grunnlag av konkrete prosjekter som har vært oppe til behandling i Stortinget, og Stortinget har hatt muligheten til å påvirke utformingen av disse retningslinjene.

Vegdirektoratet har i helt spesielle tilfeller anledning til å gjøre noen unntak. Men det er et rådende prinsipp at når man skal finansiere veianlegg gjennom bompenger, gjøres det med minst mulig fritak, ellers mister man inntekter. Derfor er det viktig at vi har slike retningslinjer. Disse er til revurdering i Vegdirektoratet i dag, og det er anledning til å gi helt spesielle fritak i helt spesielle situasjoner.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil starte med å gi full tilslutning til forslaget frå Oddbjørg Ausdal Starrfelt om å avvise saka. Mi grunngjeving er den same som fleire har vore inne på, nemleg at dette må vere ei sak som i fyrste omgang er ein avtale mellom lokale fylkeskommunale myndigheiter og vegmyndigheitene. Eg kjem sjølv frå eit fylke der vi i lang tid har hatt fleire bompengeprosjekt. Der har vi òg unntak for ein del av lokalbefolkninga i eitt spesielt område, men det var ein avtale som var gjord på førehand, slik at det var ein del av grunnlaget for heile prosjektet. Men vi kan vel alle innrømme at det alltid vil følast urettvist å måtte betale for å trafikkere ein veg, på same måten som Oddbjørg Ausdal Starrfelt også var inne på: Mange føler det òg urettvist å måtte betale for å krysse ein fjord. Så eg trur ikkje vi med eit enkelt pennestrøk greier å lage ordningar som dekkjer alle situasjonar og alle dei tilfella som vi har. Dette er berre eitt konkret tilfelle. Eg føler òg at det ikkje er rett å ta dette opp som ei sak i Stortinget.

Presidenten: Presidenten ber om at representantene fatter seg i korthet.

Odd Holten (KrF): Ja, helt kort: Selv om komiteens leder har vært inne på at avvisningen av dette Dokument nr. 8-forslaget støttes av Kristelig Folkeparti, vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti gi klart uttrykk for at vi gir vår tilslutning til det forslag som nå foreligger fra Arbeiderpartiet, nemlig å avvise saken.

Alle slike prosjekter har jo selvfølgelig en utgiftsside og en inntektsside, og det er behov for å ha balanse i disse regnskapene. Men eventuelle endringer og justeringer må skje via Vegdirektoratet.

Øystein Hedstrøm (FrP): Når det gjelder såkalte Dokument nr. 8-forslag som oversendes direkte til behandling i denne sal, håper jeg at det i fortsettelsen ikke skal bli praksis at de på denne måten stanses i forhold til å ha en skikkelig debatt omkring viktige problemstillinger.

Saken gjelder f. eks. disse ca. 20 familiene ute på Kambo. Ved å passere én gang pr. dag, uten å benytte seg av E6, men for å gjøre helt nødvendige gjøremål, vil det i nedbetalingstiden bety 130 000 kr pr. kjøretøy! Og jeg har liten tro på, etter det samferdselsministeren her uttalte, at det vil bli noen særlig større muligheter for dispensasjon. Hun uttrykte veldig klart at det skulle gis minst mulig fritak.

Jeg forstår heller ikke argumentasjonen. Her dreier det seg om rundt 20 familier. Det ville jo ikke ha noen som helst betydning for betalingen og innkrevingen for E6. Det ville være en liten dråpe i havet! Men tenk hvilken goodwill og hvilken annen anseelse Stortinget ville ha fått hvis man klarte å luke bort denne utveksten! Allikevel er det ingen fra andre partier som kommer med konstruktive forslag om hvordan man skal gå videre med dette.

Men det vil i hvert fall være et klart signal til det norske folk og alle som må være med og betale for landeveiens kemnerkontorer, hvilket parti som har frontet dette, og som ønsker rettferdighet!

Presidenten: Presidenten ser at enkelte representanter, bl.a. forslagsstillerne, ønsker å diskutere realiteten i dette forslaget. Men vi har altså fått et forslag om å avvise saken – og det er helt åpenbart at det er et flertall i salen for det.

Presidenten er helt enig med representanten Hedstrøm i at når det framsettes Dokument nr. 8-forslag av betydning, skal det gis skikkelig rom for behandling av spørsmålet. Men presidenten er også av den oppfatning at når man framsetter Dokument nr. 8-forslag om saker som hører hjemme i forvaltningen og ikke i Stortinget, bør ikke Stortinget bruke altfor lang tid på å diskutere dette.

Jeg har ikke til hensikt å kalle inn Stortinget her og nå til en avstemning om hvorvidt Dokument nr. 8-forslaget skal avvises, så jeg tillater at Thore A. Nistad får ordet til en kort merknad til slutt ettersom han er en av forslagsstillerne – og så vil debatten være avsluttet med det.

Thore A. Nistad (FrP): Jeg synes nok det var en litt underlig måte å gjøre dette på: Når vi først har laget et Dokument nr. 8-forslag, får vi ikke forslaget til behandling i komiteen, enda komiteen ikke har en eneste sak til behandling. Vi går rett og slett på dødtid, vi har det stille og rolig og kunne behandlet saken der. Så skal da Presidentskapet ha saken inn her – og så avvises den nær sagt her i salen, slik at vi ikke får den grundig debattert. Det er da jeg spør meg om det vil bli vanlig praksis fra Presidentskapet at de sender våre Dokument nr. 8-forslag direkte inn her, og om det vil bli vanlig praksis fra Arbeiderpartiet og de andre partiene at de bare går opp på talerstolen og sier at dette er noe Fremskrittspartiet har fremmet, så det tar vi ikke opp til behandling. For det vil komme mange bomprosjektsaker til dette hus – det ligger mange i direktoratet, og det er mange kommuner som har dem på beddingen og skal sende dem inn. Og hvis vi ikke i denne salen skal få lov til å ha noe som helst skjønn i disse sakene og diskutere dem, da lurer jeg på hva vi i det hele tatt skal ha dem inn for.

Så jeg bare spør, hr. president, om Arbeiderpartiet og andre bare har tenkt å avvise alt sammen. Da er jo alt bortkastet.

Presidenten: Til det vil presidenten si at når det kommer bompengefinansieringssaker opp i Stortinget, har Stortinget når Stortinget diskuterer dem, mulighet til å diskutere alle eventualiteter som kan oppstå i forbindelse med bomprosjektene, og mulighet til å legge all verdens slags føringer. Sånn sett har ikke presidenten til hensikt å begrense Stortingets mulighet for å ha innflytelse på de enkelte bompengefinansierte prosjektene.

Men: Presidenten vil rent generelt uttale at dersom det kommer inn Dokument nr. 8-forslag med tema som åpenbart hører hjemme i forvaltningen, og ikke i en politisk diskusjon i Stortinget, vil presidenten sammen med det øvrige av Presidentskapet benytte seg av den muligheten som ligger i forretningsordenen, og føre saken opp til behandling etter at den har ligget ute i én dag.

Øystein Hedstrøm (FrP) (fra salen): President! Til en åpenbar misforståelse!

Presidenten: Presidenten tror ikke han har misforstått.

(Representanten Hedstrøm er på vei mot talerstolen.)

Presidenten har ikke gitt representanten Hedstrøm ordet – og debatten om sak nr. 3 skulle dermed være avsluttet.