Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:49, om at investeringer i og drift av offentlig infrastruktur i farleier og havner likestilles med tilsvarende investeringer innen veisektoren under lov om merverdiavgift, fokuserer på merverdiavgiftsreglene for havnesektoren.

Utgangspunktet til forslagsstilleren er at offentlig vei og jernbane i hovedsak er fritatt for merverdiavgift gjennom egne forskrifter. Forslagsstilleren mener infrastruktur for sjøtransport må likestilles med vei for å sikre like konkurransevilkår.

Saken er forelagt Finansdepartementet. I brev av 21. februar viser finansministeren til at særregler i forhold til offentlig vei ble vedtatt i 1972 for å motvirke konkurransevridning mellom offentlige etater og private næringsdrivende ved utføring av arbeid på offentlig vei. Fritaket har samme formål som lov av 1995 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Dette hensynet, som handler om prisbarriere mellom offentlig og privat produksjon, gjør seg ikke i samme grad gjeldende for havnevirksomhet. Dette medfører at det ikke er riktig å innføre samme regelverk for havnevirksomhet, slik Dokument nr. 8:49 legger opp til.

I finanskomiteens høring ble det gitt en orientering fra Norsk Havneforbund om avgiftsforholdene for kommunale havner. Problemstillingen er at kommunale havner er definert utenfor merverdiavgiftsloven på hoveddelen av sin virksomhet. Private havner er derimot momspliktige på vanlig måte. Dette medfører konkurransevridning mellom kommunale og private havner. For kommunal havnevirksomhet er det en betydelig ulempe ikke å være momspliktig, som følge av at momsplikt gir muligheter for å trekke fra merverdiavgift på investeringskostnader.

I nytt brev fra Finansdepartementet vises det til uttalelse i Ot.prp. nr. 2 for 2000-2001 om at omsetning av rett til å benytte fast eiendom mot oppkreving av bl.a. havneavgift kan være egnet for merverdiavgiftsplikt. Finansdepartementet uttaler videre at det vil bli foretatt en nærmere utredning av dette spørsmålet, og at Skattedirektoratet er bedt om å utrede de rettslige sidene, herunder omfanget av en eventuell merverdiavgiftsplikt for denne type tjenester.

Dette svaret har et flertall i finanskomiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, lagt til grunn i behandlingen av saken. Dette flertallet skriver i en merknad at departementet bes i egnet form komme tilbake til Stortinget med en orientering om status for utredningen av merverdiavgiftsplikt for havnevirksomhet.

Når det gjelder Dokument nr. 8:49, foreslår det samme flertallet at det vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går også inn for at havnevirksomhet skal omfattes av merverdiavgiftsloven, men ønsker å fremme forslag om dette direkte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har også kommet til samme konklusjon vedrørende havnevirksomhet og merverdiavgiftsplikt, men ønsker en avklaring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 eller statsbudsjettet for 2003.

Jeg vil også nevne at samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet står sammen om en merknad om at merverdiavgiftsloven bør være konkurransenøytral mellom privat og offentlig virksomhet. At ikke flere partier kunne slutte seg til dette generelle og gode prinsippet, viser at det fremdeles er skillelinjer i norsk politikk når det gjelder offentlig virksomhet.

Jeg synes komiteen i arbeidet med Dokument nr. 8:49 har kommet frem til viktige konklusjoner i forhold til infrastruktur for sjøtransport og rammevilkår i merverdiavgiftssystemet. Dette kan ha betydning for framtidige investeringer og dermed forbedre rammevilkårene for sjøtransport. Samtidig er jeg glad for at komiteens flertall gir departementet muligheten til å gi saken en grundig behandling, slik at vi unngår ytterligere skjevheter i merverdiavgiftssystemet.

Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling.

Per Erik Monsen (FrP): Utgangspunktet må være at i Norge er det fornuftig å ha et godt utbygd havnesystem slik at mest mulig av varetransporten kan gå sjøveien, både fordi det er rimelig og miljømessig fornuftig, og fordi vi i deler av landet har et veinett som er dårlig i stand til å ta den stadig økende varetransporten. Da trenger vi et godt nett av moderne havner langs hele kysten. I Norge er disse havene stort sett kommunale og en del av den offentlige infrastruktur.

Når kommunale trafikkhavner i hovedsak anses å drive virksomhet utenfor merverdiavgiftsområdet, betyr det at de driver delt virksomhet i forhold til merverdiavgiftsloven, altså at de har omsetning både innenfor og utenfor området. Regelverket innebærer at de bare har fradragsrett for inngående merverdiavgift for den del av virksomheten som er avgiftspliktig. Omsetning utenfor avgiftsområdet skal det ikke beregnes utgående avgift av, og anskaffelse til bruk for slik omsetning gir da heller ikke rett til fradrag for inngående avgift. Siden store deler av den virksomheten havnevesenet står for, blir beregnet som omsetning utenfor avgiftsområdet, blir de avskåret fra fradrag for inngående merverdiavgift for store deler av sin virksomhet. Dette vil naturligvis påvirke størrelsen på havneavgiftene som transportørene må betale, uten at transportørene får dette spesifisert og kan trekke det fra som inngående merverdiavgift. Det blir derfor betalt merverdiavgift av merverdiavgift.

Det er slik at forslagsstiller har pekt på et reelt problem, og et alvorlig problem for dem det gjelder, men slik Fremskrittspartiet ser det, er løsningen ikke god nok. Sjøtransporten får en ekstra kostnad i forhold til andre typer transport – en ikke ubetydelig konkurranseulempe. Dette kan løses på en enkel måte ved at havnevirksomhet tas inn i merverdiavgiftsloven, slik Fremskrittspartiet foreslår.

Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Karl-Anton Swensen (Kp): Forholdene for sjøtransport har av ulike årsaker fått en uheldig utvikling over en årrekke. En årsak er konkurranseforholdet til veitransport.

Tilrettelegging for å føre mer transport over fra vei til kjøl krever investering i infrastruktur, herunder farleier og offentlige havneanlegg.

Havnesektoren drives etter et eget lovverk, som er havne- og farvannsloven. Forutsetningen er at sektoren er selvfinansierende. Det vil si at havnene finansierer hele sin drift gjennom brukeravgifter, som igjen vil si at havnene ikke får bevilgninger til drift fra stat eller kommune.

I Nasjonal tranportplan framheves det at man ønsker å styrke sjøtransport for å overføre mer gods fra vei til kjøl, men ingenting om hvordan man skal gjøre dette. I tillegg står det i St.prp. nr. 1 for 2001-2002 at sjøtransportens rolle og muligheter ikke har kommet klart nok fram verken i praksis eller i planverk. Dette skyldes bl.a. at rammebetingelsene for havnene ikke er avklart. Havnene skal i større grad bidra til økt nasjonal verdiskaping, og det skal tilrettelegges for godt samvirke mellom private og offentlig havner. Så det mangler ikke på gode intensjoner og fine ord.

Det kan i tillegg nevnes at hvis kystfrakteflåten skal klare seg på kort sikt, må rammebetingelsene bedres kraftig. I dag sitter vi med en nedslitt flåte på grunn av rammebetingelsene, er det hevdet fra næringen selv.

Det er etter min oppfatning særdeles uheldig og urettferdig at offentlige havner har en straffetoll på 24 pst. når det gjelder investeringer og drift av disse anleggene. Investerer man i vei, er det fritatt for moms. Investerer man i et offentlig kaianlegg, blir det belastet med en ekstrakostnad på 24 pst. straffetoll. Brøyter man en offentlig vei, er det fritatt for moms. Når man brøyter kaien, får man 24 pst. ekstra utgift. Bygger Statens vegvesen et fergeleie, er det fritatt for moms. Bygger kommunen fergeleie, blir de pålagt en ekstra kostnad på 24 pst. Denne ekstrakostnaden får ikke de offentlige havnene refundert, i motsetning til private havner. Derfor må dette helt klart oppfattes som en uheldig konkurransevridning mellom private og offentlige havner.

I tillegg vet man at næringen har jobbet med denne saken i ca. fem år uten at det har skjedd noe. Derfor fremmer Kystpartiet og Senterpartiet forslag nr. 2, om at vi senest må få en avklaring i forbindelse med budsjettet til høsten. Uansett utfall av avstemningen, vil jeg oppfordre Regjeringen til å ta denne problemstillingen opp til vurdering for snarlig avklaring, slik at vi kan få iverksatt en langt større overføring av gods fra vei til kjøl, som er i tråd med Nasjonal tranportplan.

Når det gjelder Fremskrittspartiets forslag, nr. 1, er vi ikke uenige i det. Forslaget vårt, nr. 2, har omtrent samme intensjon, så vi vil stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Karl-Anton Swensen har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er øyeblikkelig omme. Møtet blir nå hevet, og nytt møte blir satt kl. 18.