Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål:
«Rett til omsorgspenger
ved pleie av barn i hjemmet etter sykehusopphold
gis i dag etter folketrygdloven § 9-10, når
sykehusoppholdet har vart i sju dager. Den medisinske
utviklingen har medført stadig kortere liggetider.
Vil statsråden endre regelen
slik at praktiseringen blir i tråd med moderne medisinske
behandlingsprinsipper, og at det avgjørende for tilståelse
av pleiepenger blir en vurdering av behovet for kontinuerlig tilsyn
og pleie fra en av foreldrene i rehabiliteringsfasen?»
Statsråd Ingjerd Schou: Tidligere forelå det ikke rett
til pleiepenger ved barns innleggelse i sykehus med mindre
det forelå en livstruende eller
annen svært alvorlig sykdom eller skade. I Ot.prp.
nr. 26 for 1996-97 ble det foreslått å innføre
omsorgspenger, nå kalt pleiepenger, til foreldre
med barn som er innlagt på sykehus i mer enn
sju kalenderdager, uten hensyn til diagnose. I forbindelse med behandlingen
av forslaget foreslo sosialkomiteen
at foreldrene skulle få rett til omsorgspenger også ved
pleie av barn i hjemmet etter utskriving fra sykehuset.
Forslaget omfattet bare tilfeller hvor barnet har vært innlagt
på sykehus i mer enn sju kalenderdager. Komiteen
uttalte at ved kortere innleggelser med påfølgende pleiebehov
i en periode vil det som oftest være
snakk om barn med kronisk sykdom. I slike tilfeller er det allerede en
utvidet stønadsperiode på til sammen 40 dager etter
de generelle reglene som gjelder ved barns sykdom.
Det blir stadig kortere liggetid ved sykehus,
og flere vil derfor falle utenfor ordningen med pleiepenger. De fleste
sykehusopphold for barn
har en varighet av 1–3 liggedager. Dersom slike kortvarige
tilfeller skulle omfattes av reglene, ville det innebære
en årlig merutgift for trygden på mellom
110 og 240 mill. kr, og saken må behandles budsjettmessig.
Ellers er det viktig å understreke
at de mer generelle reglene om omsorgspenger
fanger opp svært mange av de tilfellene hvor det ikke
gis pleiepenger. Som sosialkomiteen også viste
til, vil situasjonen ofte være slik at sykehusoppholdet
er foranlediget av kronisk sykdom. I slike tilfeller har foreldrene
rett på til sammen 40 dager – tilsvarende åtte
arbeidsuker à fem dager – med omsorgspenger,
som kan benyttes i forbindelse med rehabiliteringen av barnet. Når
et ellers friskt barn må gjennomgå et sykehusopphold,
vil foreldrene kunne få inntil 20 dager med omsorgspenger.
Situasjonen kan imidlertid være slik at rehabiliteringen
tar enda lengre tid, eller at deler av eller hele
omsorgspengerettighetene er oppbrukt på forhånd.
I slike tilfeller kan det være aktuelt med lønnet eller
ulønnet permisjon fra arbeidsgiver, eller foreldrene kan
bruke feriedager.
Selv om liggetida på sykehus
går stadig nedover, er det fremdeles mange tilfeller med
lengre innleggelser. Som oftest er det i slike situasjoner
at behovet for en langvarig rehabilitering er størst, og
jeg finner det derfor riktig fortsatt å prioritere disse
tilfellene.
Når man ser ordningene med pleiepenger
og omsorgspenger under ett, gir dagens
regler gode løsninger. Selv om det som nevnt
vil kunne være tilfeller hvor foreldrene i en
sluttfase av rehabiliteringen ikke får dekket
lønn fra folketrygden, er det likevel et spørsmål
om dette er et område som bør prioriteres på bekostning
av de mange andre viktige utfordringer og behov som vi
må prioritere mellom.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.
Foranledningen for at spørsmålet
stilles, er bl.a. to helt konkrete saker som har vært behandlet
i trygderetten, og som viser at det helt klart finnes eksempler
på at vi får situasjoner der barn skrives ut etter
seks døgn f.eks., men hvor den medisinske
tilstanden helt åpenbart tilsier at alvorlighetsgraden
er like stor som om barnet hadde ligget i sju eller åtte
døgn. Det på en måte å bygge en
regel ut fra antall døgn og ikke ut
fra den medisinske tilstanden barnet
befinner seg i, virker jo som en noe firkantet måte å forstå barnets
behov på. Vi har flere eksempler på at
det har vært alternative medisinske
behandlingsformer der den ene behandlingsformen – som da ikke
blir betraktet som den beste, tilsier en åtte-ni-ti dagers
liggetid, som foreldrene da kan velge for å få pleiepenger,
mens den beste behandlingsformen tilsier en liggetid på seks
dager, og den velges ikke. Det virker jo noe meningsløst.
Synes ikke statsråden det?
Statsråd Ingjerd Schou: Den medisinske
vurdering og de ulike behandlingsmetoder skal jeg ikke
gå inn i. Det som er viktig er imidlertid at regelverket
tilsier at grensen går et sted, at sosialkomiteen
har uttrykt det jeg tidligere har sagt i svaret, og at det fins
andre ordninger. Spørsmål om enda
bedre ordninger tilsier at vi også må vurdere
den budsjettmessige siden, og i så fall er dette en budsjettsak.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg er klar over hva sosialkomiteen
har sagt i denne saken. Men det kan jo også være
slik at en utvikling skjer, slik at også vurderinger som
en tidligere sosialkomite
har gjort, bør gjøres på nytt.
Jeg har en innstendig oppfordring til statsråden.
Jeg er enig i at grensen skal gå et sted, men det synes
urimelig at grensen skal gå ved antall døgn, og ikke
ved barnets behov. Jeg opplever at det er merkelig at statsråden
insisterer på at det er døgnene som også i
tiden som kommer, skal være det viktige, og ikke
barnets behov for pleie og dermed foreldrenes behov for pleiepenger.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er helt enig med representanten i at det
er viktig å følge utviklingen nøye. Men, som
sagt, dette er også en prioritering, og det har
en budsjettmessig side – i så fall må dette
vurderes i den sammenheng.