Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) (ordfører for sakene):     Dokument nr. 8:70 fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om å be Regjeringen sørge for at norske kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsøkere, er begrunnet med at representanten mener at norsk asylpolitikk innebærer et vesentlig inngrep i det kommunale selvstyret.

Komiteen viser til at det er staten som har ansvaret for mottak og midlertidig innkvartering av asylsøkere, og at det er et nasjonalt bosettingsutvalg der kommunesektoren er representert, som tar seg av disse sakene. Komiteen viser også til at kommunene ikke har noen direkte innsigelsesrett når det gjelder slike etableringer. Komiteen kan imidlertid forstå at enkelte kommuner føler seg overkjørt når det etableres mottak. Det har kommet fram enkelte eksempler som viser at kommunene på en måte føler seg frustrert, og der det kanskje kan vises til at det har vært en dårlig dialog mellom statlige og kommunale myndigheter.

Ingen i komiteen unntatt Fremskrittspartiet vil endre nåværende ordning, og man bifaller derfor ikke forslaget. Fremskrittspartiet mener det er viktig å se de konfliktene som oppstår i kommunesektoren, og vil se hele mottakssystemet i sammenheng. Fremskrittspartiet foreslår derfor at man ber Regjeringen sørge for at norske kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsøkere.

Fremskrittspartiet foreslår i tillegg at Stortinget ber Regjeringen fjerne 15-månedersregelen for opphold på humanitært grunnlag, uten unntak.

Når det gjelder Dokument nr. 8:83, overlapper jo det det foregående forslaget, men her peker flertallet i komiteen på at det er iverksatt en hel mengde tiltak allerede. Komiteen er her veldig opptatt av de økonomiske belastninger som kommunene får ved etablering av asylmottak, og peker på at staten skal stå økonomisk ansvarlig for de økonomiske belastningene kommunene eventuelt måtte få.

Komiteen er også enig i at prosessene mellom UDI og kommunene bør forbedres, og støtter derfor forslagsstillerens forslag. Fremskrittspartiet går her litt lenger enn komiteen. Vi peker på at variasjonene i behovet for mottaksplasser er store. Det gjør for øvrig også komiteen i sin helhet, men Fremskrittspartiet mener at disse variasjonene kan unngås gjennom at en får en bedre styring med selve asylinnvandringen.

Siden Bondevik I inntok regjeringskontorene i 1997 har det vært en dramatisk økning i asylinnvandringen til Norge. Det peker også en samlet komite på. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at vi søker å finne løsninger slik at asyltilstrømningen til Norge reduseres betraktelig.

Fremskrittspartiet foreslår å be Regjeringen vurdere å la kommunene få det endelige godkjenningsansvaret for etablering av asylmottak. I tillegg til å få en bedre dialog med kommunene bør det være mulig å få til et system der kommunene i hvert fall på en bedre måte kan styre denne formen for etablering.

Til slutt vil jeg fremme de forslag som står i innstillingen. Jeg vil i tillegg fremme forslag nr. 4 på vegne av Lodve Solholm, Harald T. Nesvik og meg selv om at «Stortinget ber Regjeringen stanse etableringen av asylmottak i Sæbø».

Presidenten: Representanten Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til.

Signe Øye (A): Det har kommet svært mange asylsøkere hit til landet i de første månedene dette året. Selv om det nå ser ut til at det kommer noen færre, er det et meget stort behov for å opprette nye asylmottak rundt omkring i landet.

Arbeiderpartiet har forståelse for at mange kommuner ikke ønsker at nye mottak skal opprettes nettopp i deres kommune. Det er likevel vanskelig å kunne gi kommunene en generell vetorett i den situasjonen vi er i for tiden. Norge har internasjonale forpliktelser i forhold til mottak og midlertidig innkvartering av asylsøkere.

Når det er sagt, mener Arbeiderpartiet at det er nødvendig at den prosessen som skal og må foregå før et mottak etableres i en kommune, skjer i samarbeid med den aktuelle kommune. UDI må ikke overkjøre kommunene slik at kommunene ikke har noe å si ved en slik etablering. Det er tross alt mange oppgaver som den enkelte kommune som får etablert et nytt mottak, blir satt til å løse.

Jeg vil komme med ett eksempel på etablering av mottak som Arbeiderpartiet mener kan være uheldig. Det gjelder ei lita bygd på Sunnmøre som heter Sæbø. Der bor det bare 90 mennesker, for det meste eldre. Det er 2,7 mil til nærmeste nabo, som er Ørsta. I disse dager har en privatperson kjøpt det gamle sykehjemmet og ønsker å etablere asylmottak der, et mottak som skal romme 100 personer, altså flere enn de som bor fast i bygda. Jeg skjønner at folk i bygda reagerer – for det har de gjort til gagns. Å presse gjennom et mottak i denne vesle bygda mot kommunens og de fleste innbyggernes ønske, er kanskje ikke veien å gå, selv om UDI har retten på sin side. Men å vedta at man skal ha unntak for noen, som det er spesifikke forslag om i Stortinget, tror jeg heller ikke er veien å gå.

Arbeiderpartiet forventer også at UDI nå har kapasitet til å håndtere de mange asylsakene mye raskere enn tidligere, slik at alle de som ikke får oppholdstillatelse, blir sendt ut igjen og ikke opptar plass i mottak. At hurtigdomstolen er på plass og utsendelse kommer i gang, er viktig. Det var urovekkende å høre statsråd Dørum i Stortinget i går, der han bekreftet at det nå er ca. 4 000 som venter på å bli sendt ut. Da er det ikke rart at det er behov for mange nye mottak. Dette må Regjeringen ordne opp i umiddelbart.

Senterpartiet foreslår i sitt forslag at kommunene skal sikres full kompensasjon for merkostnader ved etablering av mottak. Overgangsordninger som sikrer kompensasjon den første tiden etter en eventuell nedlegging, skal også medregnes.

Arbeiderpartiet er redd det kan bli vanskelig å avgrense hva en slik kompensasjon skal inneholde. Vi har registrert at enkelte kommuner har uttrykt misnøye med de utgifter som er påløpt i kommunen i forbindelse med de statlige mottakene. Dersom det viser seg at de satsene som nå gjelder, ikke dekker de utgiftene kommunene har, må man vurdere å heve satsene. Det kan også skje ved at staten kjøper de aktuelle tjenestene i kommunen eller privat, slik at ingen kommuner blir utsatt for uforutsette utgifter ved å være vertskommune for et asylmottak.

Kari Lise Holmberg (H): Alle asylsøkere som får innvilget opphold i landet, må ha et sted å bo. Det er en realitet. Det medfører igjen at de asylsøkere som har fått godkjent oppholdstillatelse, må bosettes i en kommune.

Det er verdt å merke seg den prosessen vi faktisk har i forbindelse med bosetting. Staten har ansvaret for mottak og midlertidig innkvartering, men hvor mange som skal bosettes i det enkelte fylke, avgjøres i et nasjonalt bosettingsutvalg der kommunesektoren er representert. Dette er for øvrig en relativt ny ordning som har vist seg å fungere bra.

Kommunene har ingen vetorett og kan ikke nekte å motta asylsøkerne. Det må etter Høyres mening fortsatt være utgangspunktet, dersom vi skal greie å få asylsøkerne så raskt som mulig ut i aktivt samfunnsliv. Og det er faktisk den viktigste forutsetningen for en vellykket integrering.

Det er en kjensgjerning at bosettingsspørsmålet opptar mange på det kommunale nivå, og at enkelte kommuner nok har følt seg overkjørt når det etableres asylmottak. Vi har som kjent et bredt spekter av kommuner i dette landet, fra svært små og opp til hovedstadsnivå. Forutsetningen for å få til en vellykket integrering er at kommunene er positive til den bosettingen som skjer. En god dialog mellom de statlige myndighetene og kommunene og fylkene er derfor avgjørende. Like nødvendig er det at myndighetene ved UDI tar i betraktning forholdene i den enkelte kommune og ser bosettingen av asylsøkere i sammenheng med kommunenes størrelse og forutsetninger.

Det er sagt mange ganger her i dag at Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta imot asylsøkere og flyktninger, og det er altså ikke noe i dagens situasjon som tyder på at bosettingsspørsmålet blir mindre viktig framover. De som får innvilget oppholdstillatelse, skal bosettes, i god dialog mellom UDI og de aktuelle fylker og kommuner. Det må være en generell regel.

Selv om de fleste i det politiske miljøet står relativt samlet når det gjelder integreringspolitikken, må jeg innrømme at jeg stiller meg noe undrende til Arbeiderpartiets akutte bekymring og partiets påpeking av at nå må noe gjøres. Det er nærliggende å spørre hvorfor ikke Arbeiderpartiet gjorde dette da de selv satt i regjering.

Vi har i flere år hatt stor tilstrømning av asylsøkere. Dårlige rutiner for saksbehandling har ført til uhåndterlige køer, noe som igjen har medført at langt flere enn nødvendig har fått opphold på humanitært grunnlag, fordi de har måttet vente for lenge på å få behandlet sine søknader.

Dessuten har vi ikke greid å hjemsende asylsøkere som har fått avslag på sine søknader. Det er fortsatt en stor utfordring. Ifølge politiet har de verken kapasitet eller ressurser. Lønn og tariffspørsmål er en hindringsfaktor. Mitt spørsmål blir da: Hvorfor kan vi ikke la andre grupper i samfunnet ta seg av denne oppgaven, slik at vi kan få fortgang på utsendelsen av de asylsøkerne som ikke har rett til å være her? Det er mange ressurspersoner med relevant erfaringsbakgrunn, ikke minst innen Forsvaret. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i dag har lagt fram et forslag hvor de ber Regjeringen vurdere mulighetene for å bruke Forsvarets ressurser. Dette forslaget bør kunne vurderes og støttes.

Men tilbake til bosettingen: Regjeringen har i samarbeid med UDI iverksatt en rekke tiltak for å bedre rutinene og få raskere bosetting ute i kommunene. Dette har blitt behørig omtalt tidligere i dag, så i stikkords form nevner jeg nå bare

• oppsplitting av asylinstituttet i asylsenter og ventetransitt, med korte mottaksopphold og rask retur

• konkurranseutsatte asylmottak

• et lite forsøk med privat bosetting, som også skal evalueres

Når det gjelder informasjon og kommunikasjon med kommunene og fylkene, tror jeg nok det fortsatt finnes forbedringspotensial.

Regjeringen og UDI arbeider med å få bedre prosesser ved etablering av mottakene. Likevel er det slik at en aldri blir god nok. Vi støtter derfor Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:83 punkt 1.

Det er ingen uenighet om at staten skal dekke de økonomiske utgiftene til kommunene. Men en annen diskusjon er hvor grensene skal gå, og hvilke tilbud som skal iverksettes i den enkelte kommune. Hvor mange kulturtilbud skal f.eks. iverksettes? Det må være opp til det kommunale selvstyret å vurdere servicetilbudet innenfor de økonomiske rammene som blir gitt fra statlig hold. Forslaget om full økonomisk dekning er upresist og kan derfor ikke støttes.

Heikki Holmås (SV): Hvis vi begynner med begynnelsen, er det sånn at folk er på flukt i verden, og Norge har tatt på seg jobben med å ta imot folk som er på flukt. Det er en nasjonal forpliktelse å ta imot de 15 000 flyktningene som kom i fjor, og vi trenger en måte å få det til på.

Da er spørsmålene: Er det riktig at kommunene skal kunne nekte å ta imot asylsøkere som Norge er forpliktet til å ta imot? Nei, ikke hvis det fører til at vi ikke klarer å oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Men er det rimelig at kommunene får bedrive langsiktig planlegging av nødvendige offentlige tjenester i forbindelse med asylmottak, sånn som barnehager og skoler og helsetjenester? Ja, definitivt. Og er det rimelig at kommuner som vil drive mottak, får drive med oppbygging av kompetanse på området for å få litt langsiktighet i arbeidet? Ja. Er det sånn det funker i dag? Nei.

Da er vi inne på det som er kjernen, og det er to problemer. Det ene er som kjent at antall asylsøkere svinger fra år til år. Vi har derfor et sterkt behov for å ha kommuner som er parate til på kort varsel å bygge opp igjen mottak, og som når det er nødvendig, eller når behovet avtar, kan bygge dem ned igjen, men likevel være på alerten. Da vil jeg vise til de forslag som SV tidligere har fremmet om paratkommuner, som nettopp kan ha en sånn funksjon.

Det andre problemet er anbud, og da vil jeg lese opp det som flertallet i komiteen – også Fremskrittspartiet – gikk inn for ved behandlingen av asyl- og flyktningmeldingen. De sa nemlig:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at all mottaksdrift legges ut på anbud.»

I dette ligger at det vil bli mer gjennomsiktige og bedre beslutningsprosesser, noe som også vil være en trygghet mot påstander om ulik behandling og uryddige tildelingsrutiner.

Grunnen til at jeg nevner dette, er at i det øyeblikket man bestemmer seg for å legge all drift av asylmottak ut på anbud, har det to konsekvenser. Det ene er at man ikke lenger kan styre asylmottakene mot de stedene som nettopp har kompetanse, som nettopp sier seg villige til å drive disse mottakene. Man legger opp til at det eneste som skal bestemme, er pris. Og det er nå engang sånn – og det er spesielt til Fremskrittspartiet – at det mange steder som ikke er fullt så sentrale, som ikke ligger tett inntil tettsteder, vil være billigere å få leid nedlagte militærleirer. Det er billigere å skaffe seg et lokale i Nordkjosbotn enn i nærheten av Drammen. Dermed vil det altså være steder som er langt fra folk, der lokalsamfunnet vil ha flere og sterkere aversjoner mot å få et asylmottak, og der det i utgangspunktet kanskje ikke er smartest å legge et asylmottak. Det andre forholdet ved å legge alt ut på anbud og ikke ha paratkommuner er at man får problemer med å sørge for at de som jobber der, har skikkelig kompetanse. Man vil få en kjapp rekruttering når man i en kommune plutselig får melding om at det i løpet av to uker skal opprettes et asylmottak i nærheten.

Så kommer vi inn på det siste: Er det rimelig at kommunene skal bære kostnadene for statens nasjonale forpliktelser i forbindelse med asylmottakene? Nei, det er ikke det! Det er rimelig at de ekstrautgiftene som små steder får – som ekstrautgifter til helsevesen, som ekstrautgifter til barnehager osv. – uavkortet skal dekkes av staten. Og det skjer ikke i dag. Derfor vil jeg ta opp det forslaget som Senterpartiet og SV står sammen om i Innst. S. nr. 133.

Så vil jeg si en ting helt til slutt. Det gjelder et forslag som er omdelt, og som Magnhild Meltveit Kleppa kommer tilbake til. Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere har vært tatt opp lenge, sist i forbindelse med budsjettet i fjor høst, og tidligere i forbindelse med asylmeldingen. Vi har sagt at det er riktig at enslige mindreårige asylsøkere skal tas hånd om av barnevernet, og vi har sagt at det er riktig at de må få en skikkelig oppfølging og et skikkelig tilbud. Gang på gang har det vært lovet fra ministere og fra andre på regjeringshold at de skal få et skikkelig tilbud. Likevel får vi oppslag, som f.eks. det som stod i Dagsavisen i dag, som tyder på at det fortsatt er stort behov for å følge opp situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Hvis de hadde vært alene i Norge og vært 15 år, hadde de under alle andre omstendigheter fått et skikkelig tilbud fra barnevernet.

Presidenten: Heikki Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Østberg (KrF): Stortingsrepresentant Jan Simonsens Dokument nr. 8-forslag bifalles ikke av flertallet i komiteen. For Kristelig Folkeparti er det to viktige prinsipper som har vært lagt til grunn når vi har kommet til den konklusjonen.

For det første: Norge er forpliktet av Flyktningkonvensjonen. Som nasjon må vi ta imot og behandle søknader om asyl. For Kristelig Folkeparti er nettopp spørsmålet om menneskerettigheter, menneskesyn og menneskeverd avgjørende i slike spørsmål.

For det andre: Dette er en nasjonal og ingen kommunal forpliktelse. Det må altså være et statlig ansvar. Det er derfor ikke mulig å innvilge kommunene vetorett i disse spørsmålene.

Når vi skal motta asylsøkere, er det viktig at prosessen er god. Statsråden har da også i brev til komiteen redegjort for hvordan prosessen nå gjennomføres. Det er viktig at UDI varsler når man tenker å etablere virksomhet et sted – i forkant av at slik virksomhet blir etablert. Det er viktig å informere befolkningen i lokalpressen der etablering skal finne sted. Men det er galt hvis dette er den informasjonen kommunene får, og de må lese sine egne lokalmedier for å bli informert. Når anbud leveres, er det viktig at den forpliktelse man har til å informere kommunen, følges opp. Hvis kommunen søker, er den selvfølgelig klar over situasjonen. Det er viktig at det blir varslet når vedtak blir fattet. Dette dreier seg i stor grad om forbedringspotensial når det gjelder dialogen, og når det gjelder nært samarbeid.

Både i Dokument nr. 8:70 og i Dokument nr. 8:83 er det pekt på dårlige eksempler. Det er pekt på at man i Kommune-Norge opplever å bli overkjørt, og det er klart at dette er uheldig. I Dokument nr. 8:83, fra representantene Meltveit Kleppa og Skjælaaen, om å bedre prosessene ved etablering av asylmottak, er det nettopp dette de tar opp. Det er altså flere eksempler på dårlige prosesser som er trukket fram i begge disse Dokument nr. 8-forslagene.

KS mener ifølge dokumentet at flere kommuner har hatt samme erfaring som Sokndal kommune. Selv kjenner jeg til erfaringer fra en kommune sør for min hjemkommune, Harstad, hvor man hadde tilrettelagt med bolig og utstyr, og så var det plutselig ikke bruk for de plassene likevel. Kommunen hadde gjort jobben sin, men plassene ble ikke brukt. Dette er selvfølgelig uheldig.

Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, sier seg i Dokument nr. 8:83 tilfreds med at dagens bosettingsordning er utformet slik at staten ikke kan pålegge kommunene å bosette flyktninger. Dette skjer altså frivillig. Frivilligheten var et sentralt tema i en tidligere debatt i dag. Flertallet innser at staten ved UDI har ansvaret for at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall mottaksplasser for asylsøkere, og flertallet understreker det jeg har vært inne på, nemlig den gode dialog.

For Kristelig Folkeparti er det derfor naturlig å slutte opp om representantene Meltveit Kleppa og Skjælaaens forslag:

«Stortinget ber Regjeringa gjennomgå etablert praksis for etablering av flyktningmottak med sikte på betre førebuande prosessar mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og aktuelle kommunar.»

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet er svært fornøgd med full oppslutning i komiteen om å be Regjeringa gjennomgå praksisen med etablering av flyktningmottak med sikte på betre førebuande prosessar mellom UDI og kommunane. Berre SV støttar Senterpartiets forslag om full økonomisk kompensasjon for meirkostnader ved ei slik etablering, her medrekna òg overgangsordningar som sikrar kompensasjon den fyrste tida etter nedlegging.

Vi legg til grunn at staten ikkje kan påleggja kommunane å busetja flyktningar. Vi legg til grunn at mottak av flyktningar og asylsøkjarar er ei nasjonal oppgåve – det må alltid vera nokre mottak i beredskap. Men når det i dag er slik at det ikkje krevst godkjenning frå kommunen ved oppretting av eit privat mottak, inneber det at ein kommune utan å vera førebudd kan oppleve utfordringar som t.d. klassedeling i grunnskulen midt i eit skuleår, større behov for helsetenester, barnevernstiltak, tolketenester og eventuell norskundervisning for vaksne i eit nyoppretta mottak. Kommunane har plikt til å stilla med tenester for bebuarar i asylmottak. Slik meiner vi det òg må vera, men dess viktigare er det med ein langt betre førebuande dialog mellom kommunane og UDI enn i dag.

Vi tok opp dette forslaget med utgangspunkt i Sokndal kommune, som altså hadde hatt nøye drøftingar i formannskapet og i andre organ og hadde vedteke at kommunen ikkje var i stand til å leggja til rette for mottak. Årsaka var m.a. at dei frå før sleit med nødvendig fagkompetanse både i skule- og helsevesen. Så fekk dei beskjed den 21. januar, trass i eit samrøystes vedtak om at dette greidde dei ikkje, om at det ville bli etablert eit mottak den 1. februar.

Det er ingen tvil om at UDI har ekstra utfordringar i ei tid med stor tilstrøyming av asylsøkjarar, og utfordringane vert ikkje mindre dersom det ikkje vert lagt opp til optimal informasjon og dialog undervegs. KS har meldt at fleire kommunar har vore i same situasjon som Sokndal. Etter at dette forslaget vart fremja, har òg fleire enkeltkommunar vendt seg til meg. Kommunane ser at det kan vere vanskeleg med ein vetorett. Eg deler den vurderinga, og støttar ikkje Jan Simonsen sitt forslag. Men det er heilt klart at ein praksis som i dag i mange tilfelle ikkje er noko utgangspunkt for den dialogen som bør etablerast mellom lokalsamfunn og mottak.

Når det gjeld dei økonomiske sidene, kan altså både praktiske og økonomiske forhold frå kommunane si side medverke til eit nei. Det kan vere underkapasitet innanfor barnevernstenester, det kan vere manglande bemanningsmessig og bygningsmessig kapasitet i skule og barnehage, eller vanskar med å rekruttera aktuelt fagpersonell. Og vi kjenner alle til at mange kommunar frå før har ein stram kommuneøkonomi. Og sjølv om komiteen ikkje vil gå så langt som til at det òg skal omfatta overgangsordningar, er eg glad for den sterke merknaden som er på side 3 i innstillinga i forhold til at staten i utgangspunktet skal bera alle kostnader ved etablering av mottak. Innhenting av anbod har altså medført at mottak kan bli opna eller stengde på kortare varsel. Då kan kommunane koma i den situasjonen at dei har gjort sitt beste for å skaffa nok personell, og plutseleg er det ikkje bruk for dei, og dei må ta kostnadene sjølve. Difor meiner eg at både kommunane og statsråden no må følgja nøye med på slike overgangskostnader.

Så forholda for einslege mindreårige asylsøkjarar. Ja, det er ille at FNs barnekomite kjem med den meldinga som dei gjer. Men det er òg ille med alle dei meldingane som kjem frå støttekontaktar og andre om korleis einslege mindreårige asylsøkjarar eigentleg har det i Noreg for tida. Eg skal koma tilbake til det i eit treminuttarsinnlegg. I denne omgangen tek eg opp eit forslag om at Stortinget ber Regjeringa setja i verk strakstiltak for å sikra einslege mindreårige asylsøkjarar betre oppfølging.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp det forslag hun selv refererte.

Statsråd Erna Solberg: For meg er det av og til et tankekors at jeg som kommunal- og regionalminister får mange forespørsler om å etablere arbeidsplasser rundt omkring i Norge. Og når man da på innvandrings- og utlendingsområdet ønsker å gjøre det, er det ikke akkurat applaus som kommer når man faktisk får etablert dem. Det er et tankekors.

Jeg skjønner godt at det er store problemer knyttet til dette, men jeg er glad for at komiteens brede flertall er enig i at vi ikke kan gi kommunene vetorett i disse sakene. For det første ville det vært håpløst i forhold til tempo, og jeg tror også vi hadde skapt mange vonde og vanskelige debatter ute i Kommune-Norge hvis vi hadde gitt dem denne retten. Jeg tror faktisk at det letter trykket i en rekke lokalsamfunn at det er staten som tar ansvaret, og så får vi heller ta kjeften av og til på det området.

Det er altså slik at vi har så mange ankomster for tiden at vi i en periode har opprettet et nytt asylmottak hver uke. Det er et stort press på UDI for å finne tilstrekkelige innkvarteringsløsninger, og det innebærer også utfordringer for kommunene som skal være vertskommuner for mottak, eller som selv velger å drive dem. Uansett løsning kommer kommunene til å ha oppgaver eller ansvar knyttet til beboere i mottak. Derfor er det viktig at vi har et godt forhold til Kommune-Norge. Det krever ekstra innsats på flere områder. Statlige ordninger med kompensasjon til kommuner med mottak er ment å dekke de utgiftene som kommunene har i denne sammenhengen. Med jevne mellomrom har beløpet vært vurdert, senest i 2000, da man hadde forhandlinger og gikk gjennom hva som faktisk var dekningsgraden.

Mottak av asylsøkere er en utfordring, og det hadde vært bra hvis alle parter var enig i både etablering og avvikling av mottak, slik at det kan skje på best mulig måte. Det er nå konkurranseutsatte mottak, og jeg mener dette er riktig i forhold til beslutningsprosessen. I de kravene er det bl.a. et krav om skriftlig varsling av kommunen når en anbudsgiver legger inn anbud. I tillegg er eventuelle tilbydere pålagt å informere den berørte kommunen om at tilbud om mottaksdrift er sendt til UDI, og at det i prosessen forut for mottaksetableringen legges opp til kontakt, dialog og samarbeid mellom UDI, kommunen og driftsoperatøren. Jeg har tro på at vi kan gjøre det bedre på disse områdene. Flertallet ber oss om en gjennomgang, som jeg er enig i, og jeg kan da kvittere for at det er en prosess som UDI er inne i allerede, for man har et arbeid i gang med å gjennomgå rutinene for dette. Det er ikke bare kommunalkomiteen i Stortinget som får kontakt og brev, det gjør også statsråden, og vi ser enkelte eksempler på at ting kunne ha vært gjort bedre, selv om vi av og til føler at det kan være en del misforståelser.

Jeg er også enig med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i det de har skrevet om at det er viktig å ha «noen mottak med lengre avtaletid for å sikre en kjernekompetanse». Det er et vesentlig element i det som et flertall på Stortinget sa i forbindelse med St.meld. nr. 17 for 2000-2001. UDI vil i løpet av mai komme med en vurdering av hvordan man skal innføre noen langsiktige avtaler for drift av mottak, med det formål å bygge opp og ta vare på og videreutvikle kompetanse for driftsoperatører og tilsatte i mottak.

Jeg har også lyst til å knytte noen kommentarer til det som har skjedd når det gjelder selve systemet og rutinene. I forbindelse med at etablering og drift av mottak er blitt konkurranseutsatt, har UDI etablert rutiner – som er kalt en anskaffelsesprotokoll. Der settes det opp en fremdriftsplan som eventuelle tilbydere må forholde seg til. Planen omfatter både dato for annonsering, frist for å melde sin interesse og for eventuelle spørsmål. Det er i dette systemet også lagt opp til kontakt med kommunen, der vi skal sørge for at vi kan klare å få tid til god kontakt. Men vi har altså en vurdering av hvordan dette skal kunne utvikles bedre i fremtiden. Det er feil når kommuner opplever at mottaksetablering blir informert dem gjennom lokalpressen. Det skjønner jeg at de reagerer negativt på, og sånn skal det heller ikke være.

Jeg har lyst til å si en ting når det gjelder ett av problemene vi har i dag. Ifølge den siste statusen jeg så, har vi ca. 16 000 beboere. Så mange har vi omtrent aldri hatt tidligere, selv under toppen av Kosovo- og Bosnia-krisen. Det er to problemer: å få dem ut i begge ender. Det ene er å få dem returnert. Ja, det jobber vi hardt med å få til. Men jeg må jo gjøre oppmerksom på at en arbeidskonflikt som den vi for øyeblikket har knyttet til politiet, er ikke så lett bare å overse. Det er altså sånn at politiet selv har valgt å ha en form for gå sakte-aksjon, fordi de nå er uenige i et regelverk som de faktisk selv har underskrevet på, et regelverk som har vart i over to år, og som de har erklært sin uenighet i, utenom selve forhandlingssystemet. Det gjør at vi får et ekstra stort behov for øyeblikket, men jeg håper at vi kan løse problemet relativt raskt.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Simonsen (uav): La meg først takke komiteen for at den har behandlet forslaget mitt på en skikkelig, seriøs og grundig måte. Jeg har merket meg at en samlet komite viser forståelse for problemstillingen. De skriver:

«Komiteen kan derfor forstå at enkelte kommuner føler seg overkjørt når det etableres asylmottak som i noen tilfeller medfører forholdsvis mange asylsøkere i enkelte kommuner».

Komiteen innrømmer også at den ser det problematisk med etablering av mottak der kommunene motsetter seg dette. Men flertallet i komiteen mener tydeligvis at det ikke er noen vei utenom – det kan bli nødvendig.

Selv er jeg overbevist om at vi ikke vil komme i en situasjon der så mange kommuner er negative at de gjør det umulig å oppfylle våre nasjonale forpliktelser. Inntil en slik situasjon eventuelt oppstår, bør man i det minste unngå å dytte asylmottak på kommuner som er negative. De forslagene som jeg har lagt fram tidligere i dag om en innstramming av asylpolitikken, med enklere og raskere saksbehandling av opplagte saker, vil redusere antall asylsøkere til Norge kraftig, og dermed redusere problemet med å finne egnede steder for å plassere asylsøkerne.

Jeg har registrert at Fremskrittspartiet har tatt opp mitt forslag i komiteen og i salen, og jeg er selvfølgelig glad for det.

Lodve Solholm (FrP): Det er dessverre mange kommunar som føler seg overkøyrde, og det er mange små bygdesamfunn som også føler seg overkøyrde, når ein går til oppretting av asylmottak. Ein av desse kommunane er Ørsta kommune på Sunnmøre, der den vesle bygda Sæbø, med ca. 80 fastbuande, no kanskje får eit asylmottak med 100 asylsøkjarar. Det er ein aldersheim som skal brukast, ein aldersheim som i si tid var oppretta for 30–40 bebuarar, og no skal ein plassere 100 personar der. Det vil seie at bygningen ikkje er eigna.

Representanten Heikki Holmås snakka om anbod. Eg vil anta at når ein legg dette ut på anbod, er det noko som heiter anbodsdokument, og at det i desse anbodsdokumenta ikkje berre er pris. Det må jo vere krav om standard, krav om ein del tenester, skule f.eks., som kan vere aktuelt, og det må bli stilt krav om lokale. Derfor må eg seie at eg er veldig forundra over UDI. Kommunen har sagt nei, dei ønskjer ikkje noko mottak på Sæbø, men kommunen har ikkje sagt nei til at det blir lagt eit mottak i Ørsta kommune. Når dei, så vidt eg veit, ikkje har sagt nei til det, synest eg at dette blir å overkøyre og skape unødige konfliktar. Derfor vil eg be statsråden, og det er jo det som er tanken bak det forslaget som eg er medforslagsstillar til, om ho kan gå inn og sjå på dette på nytt og få UDI til å innsjå at det er – unnskyld uttrykket – galskap å plassere eit asylmottak i denne vesle bygda. Og eg reknar med at statsråden i og med at ho har familiære band til Sunnmøre, også kjenner plassen Sæbø, slik at ho veit godt kva slags bygd vi snakkar om. Det ville vere synd både for kommunen og for asylsøkjarane dersom dei skulle bli på ein slik liten plass, og det ville kanskje bli konfliktfylt. Så eg vil be statsråden om eventuelt å gå inn og sjå på dette. Då vil vi kunne vurdere om vi skal gjere dette forslaget vårt om til eit oversendingsforslag.

Per Sandberg (FrP): Det er akkurat slike tilfeller som representanten Solholm tok opp i sitt innlegg nå, som skaper konflikter. Derfor er det litt forunderlig at vi på en måte ikke har mer tillit til at kommunene selv greier den type beslutninger. Når det gjelder flyktninger, har kommunene beslutningsrett. Jeg er ikke redd for – men det virker som om de andre partiene er det – at hvis vi lar kommunene få beslutningsrett her, vil det si det samme som at alle kommuner i hele landet sier nei til asylmottak. Jeg tror ikke noe på det. Jeg tror faktisk at kommunene vil vurdere det på samme måte som når de vurderer det å ta imot flyktninger. Men det vil bety at i de kommunene hvor det er små ressurser fra før, lite kompetanse, ikke er noe arbeidskraft, og hvor det ikke er mulig å etablere noe arbeidskraft, blir det en belastning for kommunene. Da tror jeg faktisk at SV kanskje ville få oppfylt sin drøm om paratkommuner. Da ville vi ha blitt nødt til å etablere det, og det tror jeg enkelte kommuner er parate til å gjøre.

Til Kristelig Folkeparti: Dette handler ikke om å bryte menneskerettigheter eller konvensjoner. Det handler rett og slett om å ha det samme systemet for asylmottak som vi har for flyktninger. Vi kan ikke påstå at vi bryter noen menneskerettigheter eller konvensjoner fordi om kommunene har beslutningsrett når det gjelder å ta imot flyktninger. Det er jo det Kristelig Folkeparti indirekte sier.

Så til det som Høyres representant var inne på. Jeg skjønner godt at vi på en måte må ha mer tvang i forhold til å etablere asylmottak, hvis det er riktig og hvis jeg forstår representanten fra Høyre rett, at de baserer framtiden på at vi skal ta imot 15 000 til 20 000 asylsøkere i året. For det er det representanten fra Høyre sier når hun innleder med å si at vi har stor asylinnvandring nå, men det er kanskje lite i forhold til det vi kan forvente oss i framtiden. Da skjønner jeg at vi kan ha behov for å bruke tvang overfor kommunene for å etablere flere og flere asylmottak. Men Fremskrittspartiet har en intensjon om at i hvert fall Regjeringen følger opp det den selv sier i forhold til å stramme inn på asylinnvandringen. Selv om de ikke slutter seg til Fremskrittspartiets forslag, sies det i hvert fall indirekte fra Regjeringen – og statsråden sier selv – at de skal stramme inn slik at den økningen vi nå ser, ikke skal være så stor i framtiden.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er innlysande at det er avgjerande viktig at einslege mindreårige asylsøkjarar får ein god start og ei god oppfølging i Noreg. Mange av dei har traumatiske hendingar bak seg, det er opplevingar som ein skal gjennomarbeida, dei er så åleine som det går an å vera. Når flyktningmeldinga vart behandla i fjor, vart søkjelyset sett på situasjonen for nettopp denne gruppa. I St.meld. nr. 17 for 2000-2001 var det fleirtal for ei rekkje tiltak, både ei betre vergeordning, større grad av bruk av fosterheimar framfor asylmottak, og det skulle opprettast eigne mottaksavdelingar med styrkt bemanning som betre kunne handtera mange av dei problema barn og unge slit med. Nokon av oss meinte at kvar mindreårig asylsøkjar burde vera ei bekymringssak for barnevernet. Eg er styrkt i trua på akkurat det, og alle asylmottak som har einslege mindreårige asylsøkjarar, skulle ha hatt status som barnevernsinstitusjon, for dermed automatisk å sikra ei betre oppfølging.

Det kan sjå ut som om ein ved innføring av anbodsmodellen har søkjelyset så einsidig på kostnader at denne gruppa i staden for å få det betre faktisk har fått dårlegare oppfølging. Eg er overraska når eg høyrer om – seinast i går – eksempel som fortel om 15-åringar som får utbetalt pengar i handa. Dei må syta for mat og klede. Dei får ikkje oppfølging og gjennomarbeiding som dei har bruk for både i forhold til det å læra å bu, i forhold til å takla skule og fritid og i forhold til gjennomarbeiding av opplevingar.

Så kom denne rapporten i dag frå FNs barnekomite, og den forsterkar behovet for strakstiltak. Det kan godt vera at noko av det som er innhenta der, er forbetra. Lat oss håpa det! Men i alle fall er det ut frå dei enkelteksempla som fleire av oss får rapporter om, behov for iverksetjing av strakstiltak. Og eg vil så innstendig eg kan, be Stortinget slutta seg til det forslaget, slik at statsråden kan følgja opp dette raskt.

Statsråd Erna Solberg: Det er helt riktig at det ikke bare er pris vi fokuserer på når det gjelder mottakene, det spesifiseres selvfølgelig en kvalitetsstandard, hvilke krav et mottak skal oppfylle. Det er ikke alt som går på fysiske ting. Jeg tror jeg åpent skal innrømme at vi i Norge i dag har mange fysisk dårlige bygninger som brukes til asylmottak, bygninger som vi vanligvis ikke ville brukt til det. Men det er altså noe vi gjør i en akuttsituasjon. Når vi bygger opp så raskt som vi har gjort, bruker vi fasiliteter som ellers ikke nødvendigvis ville vært brukt til dette. Det skyldes bl.a. også at det var relativt mye kritikk den gangen vi plasserte mange av asylsøkerne på høyfjellshotell – langt vekk fra folk – og hadde en veldig høy standard, men ikke så god kontakt.

Jeg tror ikke det er riktig at det bare er på små steder vi ser det er konflikt. Når jeg ser hvor det er konflikter knyttet til etablering, er det også på sentrale steder, det er på mange forskjellige steder. Det kan være dårlig behandling i prosessen ved etableringen av mottaket, men det kan i og for seg også være en lokalpolitisk debatt knyttet til det som ikke alltid har de fargene og kulørene som vi ønsker den skal ha. Det kan gå litt på det at man både kan ha fremmedfrykt og være redd for kriminalitet knyttet til asylmottakene. Derfor er det viktig å ha en prosess.

Når det så kommer til Sæbø, er det helt riktig, som Lodve Solholm sa, at jeg har familiære bånd til stedet, i form av at mine svigerforeldres slekt kommer fra området og kjenner det godt. Jeg er helt enig i at det er et lite sted i forhold til å plassere et asylmottak. Men jeg har lyst til å understreke at når vi har gitt UDI myndighet til å etablere mottak, og det er gjort anbud, er en del av anbudssituasjonen at man kommer i erstatningsforhold hvis man ikke følger opp de anbudene man har fått. Jeg vil derfor ikke her fra talerstolen si at jeg kan instruere UDI til å si at de ikke skal etablere et mottak på Sæbø. Det kan godt tenkes at det mottaket blir veldig bra. Jeg skal love representanten Solholm at jeg skal gå inn og se på spørsmålet. Men når vi inngår kommersielle avtaler om at noen skal drifte, er det klart at vi har begrensninger i forhold til hva vi gjør i forhold til å endre det spørsmålet.

Så til enslige mindreårige asylsøkere. Ja, jeg er fremdeles helt enig i at vi trenger å styrke arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere. Jeg tror ikke det er et sesam sesam å gjøre det til et barnevernsspørsmål. Jeg har faktisk sett mange ungdommer i barnevernets omsorg som både er i drift og har store sosiale problemer. Jeg tror ikke det er svaret. Svaret er at uansett hvem som har ansvaret i kommunen, skal vi ha bedre kvalitet. Derfor jobber vi med tiltak for å få bedret dette. Vi har begynt med et samarbeid med SOS-barnebyer, hvor de utreder en bosettingsmodell som gir en tettere oppfølging. Vi har styrket bemanningen på en del av avdelingene for de enslige mindreårige rundt omkring, spesielt de for de unge. Det er gjort tiltak når det gjelder enslige mindreårige, men det er fremdeles en jobb å gjøre for å følge opp de tiltakene som bl.a. ble tatt opp i St.meld. nr. 17 for 2000-2001, og noe av det kommer vi rimelig raskt med i en tiltaksplan som vi arbeider med, knyttet til ungdom og integrering i det norske samfunn.

Kari Lise Holmberg (H): Det ser ut til å være nødvendig å ta en liten runde på en kommentar som kom fra Per Sandberg i forhold til at jeg hadde nevnt tallet 15 000 i mitt innlegg. De 15 000 refererte seg til det antallet som kom hit i 2001. Det jeg ikke sa noe om, var at derav er 40 pst. asylsøkere med åpenbart grunnløse asylsøknader, og de skal raskt sendes ut. Utover det er det også et visst antall asylsøkere med grunnløse søknader som antakeligvis får avslag etter hvert, og som også må returnere. Vi er da antakeligvis nede i 7 000–8 000 asylsøkere som skal bosettes. Det er mange, og det medfører store utfordringer fortsatt.

Dagens situasjon er utfordrende, og det ser ikke ut til å bli noen øyeblikkelig løsning på det. Når vi mener at dette da får være statens ansvar, og at det ikke skal være frivillig for kommunene, er det fordi det er så viktig å få asylsøkerne bosatt i kommunene, slik at man raskt blir integrert. Det dreier seg om opplæring. Nå har vi i hele dag snakket om hvor viktig det er å få norskkunnskaper og samfunnskunnskap, om hvor viktig det er å komme ut i arbeidslivet, være blant kolleger og lære norsk på den måten, få ungene ut i barnehage og skole, slik at de lever i et inkluderende miljø, og det å få både voksne og barn med på kulturelle aktiviteter i lokalmiljøet. Disse forutsetningene blir best ivaretatt ved at staten fortsatt tar denne jobben. Og det er ikke noe i verdenssituasjonen i dag som tilsier at vi kommer til å stå overfor et mindre antall asylsøkere, så langt jeg kan se.

Jeg har god tro på at med den jobbingen vår regjering gjør på dette feltet, med den strammere organiseringen og de forbedrede rutinene, med kontakten og tiltak i forhold til utenriksstasjoner og politi, klarer vi etter hvert å håndtere dette bedre.

Per Sandberg (FrP): Det er mulig jeg var litt uklar i min kommentar til Høyres representant. Vi er jo alle sammen klar over at det antallet som får opphold, varierer fra 35 pst. til 50 pst. Men når representanten fra Høyre på en måte fremstiller det som at det bare var 6 000 som fikk opphold i 2001, vil jeg gjerne kort referere fra UDIs rapport: I fjor var det 5 906 personer som fikk beskyttelse, 18 486 personer fikk arbeidstillatelse, og 12 095 personer fikk oppholdstillatelse på bakgrunn av familiegjenforening. Så tallet fra i fjor på dem som fikk bosetting i Norge, er nærmere 20 000. Og det er klart at hvis vi ser av prognosen for i år at asyltilstrømningen er på 18 000 – i media i dag ble det sagt 20 000 – og hvis en skal regne at 40 pst. av disse får opphold hvert år, er det raskt å regne ut hvor mange som etter hvert får opphold i Norge. Poenget mitt er at jeg ser at det blir store konflikter rundt omkring i kommunene når man skal etablere mottak og boliger til alle disse som får opphold. Det må vel alle sammen innse, at jo flere som skal bosettes i kommunene, jo større ressurser og bedre kompetanse trenger kommunene – det må være en logisk forklaring. Det er vel ingen som kan være motstander av å innse det. Det var det som var poenget mitt.

Så er det klart, som jeg sa i mitt forrige innlegg, at etter at Bondevik I tok over i 1997, kom det i underkant av 3 000 asylsøkere til Norge. Siden den gang har kurven gått rett til værs. Det var fordi den første erklæringen Bondevik I hadde i sin tid, i 1997, gikk ut på at dørene skulle åpnes, og at innvandringspolitikken skulle liberaliseres. Det er jo det vi ser resultatet av nå, den reklamen som Bondevik I den gangen hadde, og som den nye regjeringen, med Høyre i spissen, nå viderefører. Det er en logisk forklaring på at vi har den store asyltilstrømningen til Norge, samtidig med at de andre landene rundt omkring oss strammer inn, selvfølgelig. Og så har Schengen bidratt til en stor del av dette også, men jeg tror ikke det er hele forklaringen.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I eit brev frå KS til statsråden vart det i januar skreve at etablering av asylmottak er eit arbeid der ein bør vera varsam med konkurranseutsetjing. Dei viser til at alle oppgåvene blir pålagde kommunane, og dei seier då at dei bør få moglegheiter sjølve til å driva asylmottaket. Det vil òg kunne bli ei meir effektiv utnytting av ressursane. Om kommunane ikkje sjølve ynskjer å stå for drifta, må det sikrast eit betre samarbeid mellom UDI som driftsoperatør og kommunane, og kommunane må garanterast full dekning av utgiftene til bebuarane i asylmottaket.

No gjev Stortinget i dag si støtte til betre prosessar. Stortinget seier òg at staten i utgangspunktet skal bera alle kostnadene. Eg vil oppfordra statsråden til å sjå på sjølve konkurranseutsetjinga, altså anbodsprinsippet, for å sikra betre prosessar.

Lodve Solholm (FrP): Eg synest statsråden på mange måtar gav eit positivt svar, og det gav meg eit håp om at vi kanskje kan ta til fornuft.

Eg ser at statsråden har eit poeng når det gjeld anbod og eventuelt erstatningsansvar. Men eg er overtydd om at når statsråden seier at ho er villig til å sjå på saka på nytt, ta ein ny samtale med UDI, og at ein då tek litt omsyn til både bygdefolket og kva kommunen har sagt, så har eg god tru på det.

Dessutan registrerte eg òg at Arbeidarpartiet har støtta intensjonen i forslaget om at det ikkje bør etablerast eit asylmottak på Sæbø. Dermed er det i alle fall så langt eit stort mindretal som ønskjer at statsråden skal sjå på dette. Og, som sagt, eg tek det så positivt at vi gjer vårt forslag nr. 4 om til oversendingsforslag.

Presidenten: Da har representanten Solholm gjort det framsatte forslag, nr. 4, om til et oversendelsesforslag, og ordlyden blir å endre til: «Stortinget henstiller til Regjeringen» osv.

Statsråd Erna Solberg: Bare to korte merknader, den ene til representanten Per Sandberg. Det er ofte fristende å lete etter innenlandske forklaringer på hvorfor ting skjer.

Jeg har lyst til å si at hvis det var sånn at det var de norske reglene og den norske politiske debatten som var grunnlaget for den store tilstrømmingen vi hadde i akkurat den perioden, kunne man kanskje kontrollere det litt mot hva som har skjedd i andre land. Jeg nevnte tidligere i dag at i Frankrike har antallet asylsøkere i samme perioden økt fra litt over 10 000 til 100 000. Og det er ikke fordi de behandler dem pent eller at de har veldig gode ordninger eller sånt. Det er også en stor bevegelse av folk, og de har lang saksbehandlingstid. Så selv om man skal lete etter norsk politikks forklaringer på ting, er det kanskje av og til en del av de store bevegelsene som gjør at vi får den store tilstrømmingen.

Jeg håper at det blir mindre uro i våre nærområder fremover. Det vil være det største bidraget til at vi får ned asylantankomstene til Norge, og at vi samtidig får sendt det klare signalet til alle dem som ikke har en grunn for å rømme fra landet sitt, at det å bo i Norge på et asylmottak ikke er noe man kan gjøre et år eller to for så å komme tilbake igjen til hjemlandet sitt, og man har hatt det ganske bra i denne perioden og har egentlig bare reist for turens skyld.

Jeg tror at vi kanskje skal være litt mer åpne for at ting har sine forklaringer utenfor vår lille andedam, og ikke minst utenfor vår lille politikkdiskusjon på disse områdene, mer enn i forhold til de ulike spillene mellom partiene.

Det andre punktet er forholdet til anbudsregelverket. Jeg mener at det er riktig at vi setter etablering av mottak ut på anbud. Jeg tror det er viktig at vi jobber med å videreutvikle regelverket og rammene rundt det, at vi får erfaring f. eks. med hensyn til kravene til hvilken kontakt vi skal ha med kommunene. Men jeg tror at vi hadde fått akkurat samme kjeften fra kommunene hvis vi ikke hadde brukt anbud, men brukt det gamle tilbudssystemet som var tidligere. Det var faktisk sånn at i de forrige rundene hvor man også etablerte asylmottak, fikk de daværende kommunalministrene kritikk fordi ting gikk for raskt. Kommunene fikk ikke være med på prosessene. Så dette er en kjent problemstilling fra hver gang man har bygd opp mottak.

En annen kjent problemstilling er at hver gang man bygger dem ned, kommer det kritikk fra de samme stedene for at man bygger dem ned, for da mister man arbeidsplasser som har vært sårt tiltrengt en del steder.

Jeg tror dette har noe med tempo og prosess mer enn det har med anbudssystemet å gjøre. Og tempo og prosess kommer av at når det først kommer en strøm av asylsøkere, så skal de bo et sted. Det er ikke noen andre områder i dette landet som ikke er en kommune, enn de utenlandske ambassadene. All jord ellers i Norge er en del av en kommune. Og det betyr at asylmottak må ligge i en norsk kommune. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg skulle plassert dem hvis jeg skulle vente på at kommunene sa ja.

Presidenten: Er det slik at Heikki Holmås bad om ordet? – Vær så god!

Heikki Holmås (SV): Jeg trodde faktisk jeg hadde fått tegnet meg før, så jeg bad derfor om ordet. Jeg bad om ordet av tre grunner. For det første vil jeg kommentere dette med kvalitet som ble tatt opp av Lodve Solholm. Vi hadde en merknad i komiteen knyttet til kvalitet – ved å styrke tilsynet med asylmottakene sørger man nettopp for at de asylmottak som drives, har god kvalitet. Og det er viktig, både i forbindelse med hele anbudsordningen og det er ikke minst viktig for de menneskene som skal bo i asylmottaket. Det var ikke Fremskrittspartiet med på. Det syntes de ikke var viktig da, men vi synes det er flott at de synes det er viktig nå.

Det andre jeg ville påpeke, gjelder anbud. I forbindelse med meldingen og det store arbeidet med omstilling av offentlig sektor er det én ting statsråd Norman har hatt som sitt mantra, og det er dette med totalkostnadsvurderinger. Hele poenget med en totalkostnadsvurdering er at man skal se på de samlede kostnadene ved en omorganisering. Når man omorganiserer staten dit hen at man sier ok, greit, nå skal vi gå vekk fra en tilbudsordning til kommunene når det gjelder f.eks. asylmottak, og se på hvor mye dette anbudet egentlig koster staten – hvor mye koster dette anbudet vi nå får inn, for UDI egentlig? – må man selvfølgelig også regne med de kostnadene som påløper kommunen. Noen steder der det kan være billig å drive selve mottaket, kan det være steindyrt for kommunen å skaffe et skikkelig helsevesen, barnehage, tolketjenester og alt dette andre som Meltveit Kleppa tok opp tidligere, mens det andre steder, der det kan være litt dyrere å drive og man ikke når opp i en anbudskonkurranse, kan man likevel ha en besparelse for samfunnet som helhet, og for det offentlige som helhet, fordi de andre tjenestene er billigere. Jeg vil derfor spørre: Har statsråden fått til et skikkelig totalkostnadsopplegg som sørger for at vi får gode beslutninger i forhold til disse anbudene?

Helt til slutt vil jeg bare si én ting, for jeg er helt enig i det statsråden sa om at det er ting som skjer i resten av verden, som teller. Nå er det altså sånn at den største økningen i antall asylsøkere som faktisk fikk opphold i Norge etter Bondevik I-regjeringen, kom som følge av krigen i Kosovo, og den kan neppe skyldes Kjell Magne Bondevik.

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil bare svare på spørsmålet om totalkostnadsvurdering. Vi har ikke gjort noen spesiell vurdering av totalkostnadene knyttet til anbudsspørsmålet. Vi må huske på at vi går fra et system hvor det var tilbud også fra private tilbydere. Det er en god stund siden kommunene drev. Det var i forbindelse med krigen i Bosnia at mange kommuner drev en del asylmottak, og så ble de bygd ned. I neste ombyggingsfase har det enten vært kommersielle aktører eller frivillige organisasjoner, altså store organisasjoner, som har drevet mottak i Norge. Man har gått fra en situasjon hvor man hadde en mulighet til å gi et tilbud, men ikke spesifiserte anbud. Det som var viktig for stortingsflertallet i fjor, var faktisk at det skulle være anbud med et transaksjonssystem knyttet til det, det skulle ikke bare være slik at man kunne få tilbud fra ulike aktører. Kommunene har aldri hatt vetorett når det gjelder kommunale kostnader. I 2000 hadde man en gjennomgang av gjennomsnittskostnadene for å etablere og drive et mottak i løpet av ett år. Kostnadsnivået var da lagt i forhold til de tekniske beregningene. Det er det beregningssystemet vi har nå i forhold til hva man får dekket. Det må vi ved jevne mellomrom justere for, men det kan være enkeltkommuner som har større problemer når det gjelder dette, det ser jeg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.