Karita Bekkemellem Orheim (A) (ordfører for saken): Stortinget hadde for snart tre år siden en grundig gjennomgang og evaluering av Reform 94. Det var relativt bred enighet i Stortinget om at reformen hadde vært en suksess. Vi så at flere fikk skoleplass, flere fikk lærlingplass, og flere fullførte opplæringen. Likevel så vi at det også var visse mangler. Blant annet var ikke yrkesrettingen i de allmenne fagene på yrkesfag kommet langt nok, og muligheten til fleksibilitet innenfor hovedmodellen var heller ikke utnyttet godt nok.

Sett i lys av Stortingets behandling den gangen burde det kanskje ikke vært nødvendig å behandle denne saken her i dag. Men vi ser altså at dette fortsatt er to problemområder innenfor videregående opplæring.

Det var mye snakk om teoripresset i videregående opplæring også under evalueringen av Reform 94. Det kan ikke være tvil om at det var et behov, både i næringslivet og for mange elever, å ruste opp teoriinnslaget i de gamle yrkesfagene. Men dette ble gjort uten at forutsetningene om en god yrkesretting av teorien ble gjennomført. Prosjektet som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet satte i gang i 2000 om differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring, kan forhåpentligvis bidra til at opplæringen i større grad blir tilpasset den enkelte elevs behov.

Jeg er glad for at en så godt som samlet komite slutter seg til forslaget, som vil gjøre det lettere for elever som ønsker det, å ta hele opplæringen i bedrift. Dette vil være helt i tråd med retten til tilpasset opplæring. Dersom vi skal få et slikt system til å fungere, må samarbeidet mellom skole og næringsliv styrkes. I mange fylker har skolene et godt samarbeid med lokalt næringsliv. Fra mitt eget hjemfylke, Møre og Romsdal, har vi flere gode eksempler på det. Dette er nyttig ikke bare for skolene, men også for bedriftene, som på den måten kan være med og sikre at de får kvalifisert arbeidskraft også i tiden framover. Det er viktig at det er nære og sammenhengende bånd mellom den praktiske opplæringen og hvordan den teoretiske delen organiseres og legges opp. Når næringslivet får større ansvar for den praktiske delen av opplæringen, er det også viktig ikke å forverre vilkårene for å ta imot lærlinger.

I den forbindelse vil jeg kommentere forslaget fra Fremskrittspartiet om å øke lærlingtilskuddet igjen. Også i Arbeiderpartiet har vi sett at den omleggingen av tilskuddsordningen som ble gjort fra årsskiftet, har fått konsekvenser. Det er viktig at vi ikke svekker mulighetene til å få en lærlingplass. I enkelte fag er det også fare for at opplæringskontorer må legge ned eller redusere sin virksomhet som følge av at tilskuddene er redusert. Dette er særlig betenkelig i en situasjon hvor vi ønsker å gi bedriftene større ansvar for oppfølgingen av dem som har behov for å ta hele den fireårige opplæringen i bedrift. I Arbeiderpartiet er vi bekymret for at det reduserte lærlingtilskuddet særlig vil gå ut over de lærlingene som står svakest i utgangspunktet. Derfor ønsker vi å øke lærlingtilskuddet. Vi mener det beste er å gjøre dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Vi så i media i forrige uke at mye tyder på at yrkesfagene er blitt mer populære, selv om den endelige statistikken ikke er helt klar. Dette er en positiv utvikling som vi er nødt til å bygge videre på.

Søren Fredrik Voie (H): La meg først få lov å uttrykke tilfredshet med at det nå er etablert et flertall i Stortinget for å åpne for mer fleksible løsninger for de mange elever som sliter med å gjennomføre en fagopplæring innenfor hovedmodellen i Reform 94.

Høyre har helt siden forberedelsene til Reform 94 og jevnlig i ettertid fremmet konkrete forslag i Stortinget om en mer fleksibel og elevtilpasset opplæring innen dette området, men har først i den senere tid fått gehør hos stortingsflertallet for at dette var både nødvendig og ønskelig.

Allerede ved behandlingen av Blegen-utvalgets innstilling, som lå til grunn før innføringen av Reform 94, mente Høyre at innstillingen var altfor sterkt preget av ønsket om å gjøre også videregående skole til en enhetsskole. Høyre advarte mot denne utviklingen og mente den gang – som nå – at det er viktig å holde fast på at videregående opplæring må bygge på forskjellige, men likeverdige tilbud. Høyre understreket også behovet for en større grad av differensiering av undervisningen ut fra elevenes behov og faglige nivå.

Høyre har også tidligere i Stortinget fremmet forslag om tiltak for å styrke fagopplæringen. Vi har lagt særlig vekt på at det er viktig å åpne for alternative løp i yrkesutdannelsen, for også å kunne gi et tilbud til ungdom som er lite skolemotivert, eller som har problemer med teorimengden.

Stortinget vedtok i juni 1995 å åpne adgang for at særdeles lite skolemotiverte elever kan få godkjent lærekontrakt utenfor hovedmodellen i Reform 94, slik at disse elevene kan få full fagopplæring i bedrift. Høyre mente da at Regjeringens forslag ikke gikk langt nok, og at de kriterier som var valgt, innebar en uheldig stempling av den aktuelle elevgruppen. Høyre fremmet derfor forslag om at elever som vil ha lite utbytte av hovedmodellen for fagopplæring, kan få alternativt opplæringsløp. Teorisvake elever bør få anledning til å gå opp til fagprøve med forenklet modell med yrkesteori.

Etter Høyres mening er et av de alvorligste problemene med Reform 94 at det har blitt vanskeligere for teori-svake elever å gjennomføre en fagopplæring, men det har hittil vært lite gehør i Stortinget for å gjøre noe med disse problemene.

Med dagens forslag og den brede tilslutning dette kommer til å få i Stortinget, er nå signalene fra Stortinget så klare at det er all grunn til å regne med oppfølging og endring til det bedre. Med andre ord: Vi vil komme et langt stykke videre i den retning Høyre har arbeidet for i mange år.

Det er også grunn til å berømme bedriftene i næringslivet og offentlig virksomhet for at de så klart har gitt uttrykk for at de er beredt til å påta seg de ekstra forpliktelser som følger av at flere yrkeselever vil kunne få hele opplæringen i bedrift. Fra Stortingets side må vi være klare og like villig til å foreta nødvendige endringer og tilpasninger i tilstøtende regelverk dersom det skulle oppstå hindringer i denne forbindelse og ved gjennomføringen av reformen.

Først og fremst er dette en gledens dag for elevene, men det er også hyggelig å registrere at jevnt og godt arbeid over mange år gir gode resultater – for den enkelte elev, for bedriftene og for samfunnet som helhet.

Helt til slutt har jeg bare lyst til å si at det er ingen skam å snu, selv ikke for Arbeiderpartiet. Jeg minner om at det var regjeringen Stoltenberg som så sent som i fjor foreslo å kutte i lærlingtilskuddet, og når Arbeiderpartiet nå signaliserer at de ønsker å gå tilbake på den politikken, synes jeg det er en positiv holdning.

Arne Sortevik (FrP): Det tør være kjent at Fremskrittspartiet lenge har hatt et kritisk syn på overdimensjoneringen av allmennteori ved yrkesfaglig studieretning etter at vi fikk Reform 94. Dette medfører ofte at elever som er motiverte for praktisk, yrkesrettet utdanning, opplever stor avstand mellom forventning og virkelighet.

Fremskrittspartiet ser en sammenheng mellom de høye frafallstallene og den teoretiserte yrkesutdanningen. Etter ti år med teori ønsker søkerne til yrkesfaglig studieretning å få praktisk opplæring, ikke mer teori. Fremskrittspartiet har som hovedsyn på yrkesfaglig utdanning at teoriundervisningen må tilpasses den virkelighet eleven møter i yrkeslivet. Det innebærer etter Fremskrittspartiets syn at omfanget av og innholdet i den teoretiske delen av undervisningen begrenses og knyttes bedre og tydeligere til selve yrkesfaget.

Fremskrittspartiet er også opptatt av å understreke viktigheten av samarbeid mellom skole og bedrifter, altså næringslivet, og vi er opptatt av at det også må omfatte et økonomisk godt fundament.

I løpet av behandlingen av denne saken i komiteen har det blitt avdekket at det som var en del av budsjettvedtaket – og som ingen partier fant grunn til å reagere på under omtalen av mindre justeringer – viser seg å være en kraftig reduksjon av ordningen med lærlingtilskudd. Vi har funnet det naturlig – når vi har en sak som denne til behandling – å knytte våre forslag nettopp til det forholdet. Jeg viser da til vårt forslag nr. 3, som også ble omtalt av representanten fra Arbeiderpartiet. Jeg hadde håpet og trodd at de som i de siste ukene har uttrykt forferdelse og bekymring over en kraftig reduksjon i tilskuddsordningen til lærlingvirksomheten, ville ha støttet Fremskrittspartiets forslag her for å klargjøre at det kommer penger i revidert nasjonalbudsjett.

Så tilbake til utgangspunktet: Vårt syn er at vi skal ha en fleksibel og praktisk rettet yrkesopplæring som hovedprinsipp. Derfor fremmer vi vårt forslag nr. 1 om nettopp det.

Vi er også opptatt av finansieringen, og vi fremmer forslag nr. 2 om «endret finansieringsmodell for driften av videregående skoler slik at pengene følger eleven etter stykkprisprinsippet», og videre at finansieringsmodellen gjennom stykkpris dekker inn en ordning med lærlingtilskudd til bedriften som forestår slik yrkesopplæring.

Med det har jeg tatt opp våre tre forslag. Jeg vil legge til at vi subsidiært vil støtte det forslaget som er lagt fram av de øvrige partiene.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til.

Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder):Etter å ha hørt Søren Fredrik Voies innlegg kan man få en følelse av at dette SV-forslaget er et resultat av Høyres heroiske kamp gjennom mange år for å justere Reform 94. Det er det ikke! Dette forslaget er en oppfølging, og det føyer seg inn i rekken av andre justeringsforslag som vi i SV har fremmet.

Under evalueringen av Reform 94 fremmet vi forslag om et nytt utdanningsnivå, nemlig det vi kaller lærekandidat. Vi fikk det vedtatt, vi fikk det lovfestet senere, og nå følger vi opp det vi sa under evalueringen om det som går på mer fleksible løp for dem som skal fram til et fagbrev. Dette er en nødvendig justering av Reform 94. Jeg er glad for at det er et så stort flertall som står bak dette forslaget. Jeg er glad på vegne av de elevene – opp til 30 pst. av elevene innenfor ulike studieretninger – som av forskjellige grunner sliter og ikke når fram til det fagbrevet de egentlig ønsker seg. Jeg er ganske overbevist om at om vi får inn denne fleksibiliteten, disse alternative veiene fram til fagbrev, vil flere nå det målet de har satt seg, og som de ønsker å få til.

Det vedtaket vi fatter i dag, retter seg først og fremst mot departementet. Jeg forventer at departementet ganske kjapt følger opp, og gir klare meldinger til fylkeskommunene om at dette skal være et alternativt løp. Det skal være lettere å få dette løpet for elever som av ulike grunner trenger det. De kan mangle skolemotivasjon, være trøtte og lei skolen, og de skal da ha dette som et alternativ. Vedtaket retter seg mot fylkeskommunene som skal legge til rette for alternative løp. Det er viktig at fylkeskommunene tar dette signalet, griper det allerede fra høsten og legger forholdene til rette for elever som trenger alternative løp. Dette retter seg mot skolene som må lage systemer, strukturer, som er slik at vi kan fange opp de elevene som vil få problemer med hovedmodellen 2+2, og som dette skal være en vei for. Med vedtaket retter man seg også mot fagopplæringsrådene for å se på hvordan en kan kombinere teori og praksis innenfor det etablerte systemet. Alle disse fire partene har en utfordring på bakgrunn av det vedtaket som vi nå fatter.

Vedtaket er todelt. Det går både på strukturen og på innholdet i Reform 94. Først kjapt om strukturen.

Vi gjør en strukturell endring og sier at det nå skal være alternative løp. Nå vil noen si at det finnes i dag, og det gjør det for så vidt, men på bakgrunn av det Stortinget nå sier, skal det være lettere å velge alternativt i forhold til 2+2-modellen. Hovedmodellen ligger der, 2+2-modellen er hovedmodellen, men det skal være lettere å få andre løp fram til fagbrev. Det skal ikke være nødvendig med en sakkyndig vurdering, og det skal ikke være nødvendig med en stigmatisering for at elever skal få dette tilbudet. Her er det altså elevene selv, sammen med skolen, sammen med foreldre og sammen med andre aktører, som sier: Vi trenger dette, og vi må få dette hvis vi skal klare å nå fram til det som er målet. Dette kan vi klare hvis vi får et løp som er tilpasset vår motivasjon, våre evner og våre forutsetninger. Dessuten må også skolene, når dette skal være et alternativ, legge til rette pedagogiske opplegg. Det betyr at det må være et nært samspill mellom skoler og bedrifter der elevene tegner kontrakt, slik at det blir lagt opp til gode løp og et godt samarbeid, og slik at en klarer å integrere teori og praksis på en god måte. En kan og skal også der ha bedriften som læringsarena.

Dette vedtaket går også på innholdet i opplæringen. Vi sier at teori og praksis, og da knytter vi det opp til den ordinære skoleundervisningen, grunnkurs og VK1, må integreres på en bedre måte enn det vi får til i dag. De som jobber med det ordinære løpet, 2+2-løpet, må være mer bevisste og lage et opplegg der elevene lettere ser sammenhengen mellom teori og praksis. Og hvis vi får det til, tror jeg også at flere vil klare hovedløpet, som tross alt står der som et hovedløp, men vi åpner nå for tilleggsløp og andre veier fram. Det er det viktige.

Så helt til slutt det som går på tilskuddssatsene. Det er riktig at da vi behandlet statsbudsjettet, ble det gjort en reduksjon i bevilgningene. Vi sa også at det skulle være en samordning av satser. Men det var vel aldri noen som antydet at en skulle kutte ut tilskuddet til eksempelvis opplæringskontorene. Vi har fylker der inntil 70 pst. av lærekontraktene er etablert gjennom et opplæringskontor. Og når hele tilskuddet til opplæringskontorene blir borte, kan dette rasere tilbudet i fylkene. Dette er uholdbart, det går ikke an. I forbindelse med revidert er vi iallfall nødt til å få tilbake tilskuddet til opplæringskontorene, slik at de kan drive den virksomhet som vi er helt avhengig av hvis vi skal få det antall kontrakter som vi er nødt til å ha i årene framover.

Arne Lyngstad (KrF): Gjennom retten til videregående opplæring får elevene mulighet til å ta fagutdanning. Slik har Reform 94 vært vellykket. Men elever er ulike og har ulike forutsetninger og behov. Dagens hovedmodell for fagopplæring gjennom to år i skole og to år i bedrift passer ikke for alle elever. Det har vært erkjennelsen som også har ligget til grunn når vi tidligere har åpnet for at en kan starte i bedrift, for så å fylle opp med teori senere. Den adgangen har hittil vært knyttet til en sakkyndig vurdering, en sakkyndig vurdering som for så vidt har hatt en god intensjon gjennom at en ønsker å legge til rette for et tilrettelagt opplæringsløp. Jeg skulle ønske at skolene brukte disse alternative mulighetene i større grad enn det som viser seg i praksis. For å gjøre disse mulighetene mer reelle bør vi nå avvikle ordningen med sakkyndig vurdering. Jeg forutsetter imidlertid at ansvaret for og arbeidet med tilrettelagt opplæring ikke svekkes som følge av at vi avvikler en slik ordning.

Kristelig Folkeparti ønsker å beholde dagens hovedmodell i fagopplæringen, men vi erkjenner at en del unge har andre behov og ønsker. Disse bør vi imøtekomme for å gi unge en god introduksjon til arbeidslivet og øke lysten til å satse på kompetanse og livslang læring. Slik som det er i dag, er det en veldig programmering i forhold til bestemte utdanningsløp gjennom hovedmodellen, og det er mer med på å svekke unges introduksjon til arbeidslivet enn å styrke den.

Til slutt: Jeg registrerer også at saksordfører Bekkemellem Orheim nå signaliserer vilje til å øke lærlingtilskuddet i 2002, dette etter at hennes egen regjering i St.prp. nr. 1 for 2001-2002 omtaler dette kuttet som «ein mindre reduksjon». Omtalen i St.prp. nr. 1 må vel kunne sies å være et kraftig understatement, og en skal være en god tallknuser for å forstå at dette innebar et kutt på ca. 15 pst. Når det er sagt, vil jeg si at jeg synes det er positivt at Arbeiderpartiet og flere andre som også har stemt for den samme budsjettsum og den samme tilskuddsordning, nå signaliserer og erkjenner at en reduksjon i en slik størrelsesorden sannsynligvis fører til færre lærlingkontrakter. Også i Kristelig Folkeparti vil vi bidra til å finne en løsning på den utfordringen.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg vil gjerne bare benytte anledningen til å si et par ord om oppfølgingen av denne saken, også i lys av enkelte medieoppslag som kanskje kan etterlate inntrykk av at det er en viss uenighet mellom en av forslagsstillerne og departementet om oppfølgingen av saken.

La meg derfor først si at jeg uten videre kan slutte meg til intensjonen i det forslaget som her er fremmet, og at jeg er meget glad for det brede flertallet som nå danner seg bak denne saken. Det er helt på den rene at det i enkelte tilfeller er unødig omstendelig og kan virke stigmatiserende at man må påkalle sakkyndig vurdering for å gå rett ut i lære etter grunnskolen. Så dette er jeg helt ut enig i, dette bør bli lettere. Det er også i tråd med Sem-erklæringen. Og jeg kan meddele her og nå at det ikke bare er slik at departementet vil legge til rette for dette, vi har allerede tatt initiativ til å kunne foreta umiddelbare utprøvinger og forsøk med denne ordningen, nemlig at det skal bli lettere. De signalene skal dermed allerede være gått til aktuelle parter, herunder fylkene.

Så til dette med å bedre forholdet mellom teori og praksis. Teoriopplæringen er jo noe som stadig kan forbedres, og det er også et viktig signal som til stadighet meddeles til sektoren.

Men når det gjelder å avvikle ordningen med sakkyndig vurdering, så krever det en viss utredning, ikke om vi skal gjøre det, men det at vi gjør det, og hvordan vi skal gjøre det. Jeg vil gjerne begrunne det. Det krever faktisk en lovendring å avvikle ordningen med og kravet til sakkyndig vurdering, og det betyr at dersom vi skal foreta en lovendring, vil ikke selve lovendringen kunne få virkning før for de som går ut av grunnskolen våren 2003, altså ikke våren 2002, men vi legger til rette for utprøvinger før den tid. Det krever endringer i formidlingsbestemmelsene, og det krever en vurdering av det økonomiske oppgjøret i forhold til lærebedriftene. Jeg er også veldig opptatt av at disse elevene er sikret en vei frem til en form for sluttkompetanse, og at vi vet hvordan den veien går, og at den fører frem. Det krever at vi vurderer fylkeskommunens plikter osv. Vi har allerede startet drøftelsene om dette med fylkesutdanningssjefene og Rådet for fagopplæring. De har ennå ikke villet gi noen endelige råd om dette forslaget til oss, men de ville at dette skulle utredes noe nærmere før de gav oss et endelig råd. Det vil de da gjøre når de har sett noe nærmere på dette.

Så altså: Vi legger til rette for umiddelbare utprøvinger, men det vil ta noe lengre tid å endre loven. Det kjenner sikkert en lovgivende forsamling til.

Når det så gjelder eventuelle endringer i hovedmodellen, har jeg bare lyst til å si dette: Det er grunn til å konstatere at vi på bakgrunn av den modellen vi har, har fått langt flere lærlinger og også en høyere status for yrkesfagene, og det er positivt. Likevel mener jeg at det er mulig å få til forenklinger og helt sikkert også forbedringer i systemet, og jeg avventer Kvalitetsutvalgets innstilling for å komme med eventuelle forslag om det. Da vil det være rikelig anledning til å komme tilbake til en drøftelse av dette, akkurat som vi i lys av Kvalitetsutvalgets innstilling vil drøfte det som hørte under forrige sak vedrørende evaluerings- og vurderingsformer.

Rolf Reikvam (SV): Jeg skal være kjapp, men jeg er nødt til å kommentere det som statsråden tok opp i forbindelse med sakkyndige vurderinger. Jeg også aksepterer og innser at det her skal til en lovendring, men det som er viktig nå – umiddelbart – er at det går ut meldinger til fylkeskommunene om hva som er intensjonen med dette forslaget, hva Stortinget har sagt. Vi vet jo at den sakkyndige vurderingen varierer fra skole til skole og fra fylke til fylke, og det er viktig at det som fremkommer i denne saken, går ut til skolene, til PP-kontorene, som ofte foretar den sakkyndige vurderingen, slik at det allerede fra høsten av blir reelt lettere for elever som trenger alternative løp, å få det. Vi kan ikke fortsette med å plage mange elever som sliter med den tradisjonelle måten, 2+2-modellen, og som vil få det lettere og vil klare veien fram til fagbrev hvis de får et alternativt løp. Det er poenget, og så får vi selvsagt ta den tiden vi trenger til å gjøre den nødvendige justering av loven. Det er en forholdsvis enkel sak – det er vel snakk om å kutte én eller to setninger i loven – så det skal vi nok klare. Det som er viktig, er at det Stortinget nå gjør i dag, går ut, at det får virkning så fort som mulig og så greit som mulig.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg mener jeg var helt klar i mitt innlegg. Det er ikke bare slik at signalet skal gå ut, det er gått ut. Vi har hatt møte bl.a. med fylkesutdanningssjefene, så de er meget vel klar over det forslaget som ligger her, og de er selvfølgelig også klar over denne debatten og den oppslutningen dette forslaget har fått.

Men jeg synes det må være lov, i lys av den mediedebatten som har pågått, å gjøre oppmerksom på at dersom man skal foreta en varig endring i krav om sakkyndig vurdering, så krever det en lovendring, og det arbeidet må gjøres skikkelig også av rettssikkerhetshensyn. Derfor er det rent tidsmessig ikke mulig å få det til å gjelde for ungdomsskoleelever som går ut denne våren. Men at det skal bli lettere, og at det kan skje som utprøvinger og forsøk, det signalet er gått ut, og det mener jeg at jeg gjorde klart i mitt innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.