Til Stortinget
Med Reform 94 ble andelen allmennteori på de yrkesfaglige
studieretningene økt. Dette var viktig fordi det stilles
større krav til grunnkunnskaper i for eksempel norsk, engelsk
og matematikk enn tidligere. Men avstanden mellom opplæringen
og det yrket elevene ønsker å utdanne seg til
kan bli stor. For elever som trenger lengre tid på teorien,
og lite skolemotiverte elever som ønsker seg en yrkesutdanning
kan den store andelen allmennteori på grunnkurs og videregående
kurs derfor bli et hinder for å oppnå fag-/svennebrev.
De yrkesfaglige studieretningene har problem med stort frafall.
Gjennomføringsprosenten har økt betraktelig etter
innføringen av Reform 94, men fremdeles er det et frafall
på om lag 30 pst. på noen yrkesfag, noe som er
betydelig høyere enn på allmennfaglige studieretning.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen slo fast i Innst. S. nr.
246 (1998-1999) at det «ikke er tilfredsstillende at 30
prosent av elevene er forsinket i sin opplæring av ulike årsaker, eller
har brutt opplæringen». Nyere undersøkelser
fra skoleetaten i Oslo viser at det totale frafallet i den videregående
opplæringen har vært økende i perioden 1996-2000,
og at frafallet er størst på enkelte yrkesfaglige
studieretninger, blant annet mekaniske fag, tekniske byggfag og
hotell- og næringsmiddelfag. Studiene viser også at
minoritetsspråklige elever og elever med rett til særskilt
tilrettelagt opplæring har spesielt lav progresjon i forhold
til majoriteten av elever, og at mange avbryter utdanningen underveis.
Lærling: En som har tegnet
lærekontrakt, og dermed har som mål å oppnå fullt
fagbrev.
Elev: En som er tatt inntil ett av femten grunnfag i videregående
skole.
Lærekandidat: En som har tegnet opplæringskontrakt,
og dermed har som mål å oppnå kompetanse
på lavere nivå.
Opplæringskontrakt: En kontrakt som regulerer opplæringsforhold
mellom lærekandidat, bedrift og fylkeskommunen. Utløser økonomisk
tilskudd til bedrift og lønn til lærekandidaten.
Opplæringsavtale: En forpliktende avtale mellom skole,
elev og bedrift som benyttes for å tilrettelegge opplæringen
for en elev. Benyttes ofte i kombinasjon med opplæring
i skole. Utløser ikke automatisk økonomiske tilskudd.
Dagens opplæring i videregående skole foregår
i kombinasjon mellom skole og arbeidsliv. Etter innføringen
av Reform 94 er hovedmodellen at de to første årene
av opplæringen gis i skolen, mens den avsluttende spesialiseringsdelen
(inntil to år) gis i en lærebedrift. Etter endt
opplæringstid går lærlingen opp til fag-
eller svenneprøve. Dersom det ikke kan skaffes nok læreplasser,
skal fylkeskommunen gi tilbud om spesialisering i form av et videregående
kurs II i skolen. Den avsluttende prøven (fag-/svenneprøve)
er den samme om siste delen av opplæringen har foregått
i skole eller bedrift.
Enkelte spesielle og særlig små fag har såkalte særløp, som innebærer
at elevene tegner lærekontrakt direkte fra grunnkurs, i
stedet for å gå videre til et videregående
kurs.
Det er fastsatt særløp for 27 lærefag.
Andre fag har justert hovedmodellen ved å utvide den totale
læretiden og/eller ved å ha lengre opplæringstid
i skole.
Elever som etter sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-Psykologisk
Tjeneste anses å være særdeles lite skolemotiverte,
kan ifølge opplæringsloven få anledning
til å tegne lærekontrakt for full
opplæring i bedrift. Dette er elever som ikke har
rett til særskilt tilrettelagt opplæring, men
som likevel kan ha behov for individuell opplæringsplan
for å nå fram til godkjent fag- eller svennebrev.
Kriteriene for å få dette tilbudet har likevel
vært såpass strenge at dette har vært
et tilbud til kun få elever.
En mulighet for elever som av ulike grunner ikke vil planlegge
et løp frem til fagbrev er lærerkandidatordningen,
som innebærer å tegne opplæringskontrakt
med en lærebedrift med sikte på å nå et
lavere mål enn fag-/svennebrev. Det skal utarbeides
en individuell plan for den enkelte lærekandidaten, og
lærekandidaten går ved slutten av kontraktstiden
opp til en kompetanseprøve som viser hvilket nivå opplæringen
har ført fram til.
Enkelte fag har altså moderert hovedmodellen noe, og
det finnes alternative muligheter for elever som trenger å lære
teoridelen på andre måter og for lite motiverte
elever. Fremdeles er det behov for større fleksibilitet
som et tiltak for å hindre at det skapes unødvendig
mange som gir opp opplæringsløpet.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen konkluderte i Innst.
S. nr. 246 (1998-1999) med at det var nødvendig å legge
bedre til rette for tilpasset opplæring:
«Komiteen viser til at nærmere 30 pst. av
elevene som starter på en utdanning frem til fagbrev, ikke
når frem i løpet av den normerte tiden. Dette
skyldes flere forhold, blant annet at det kun i liten grad har vært planlagt
for kompetanse under fagbrevsnivå. Videregående
opplæring må likevel ta inn over seg at mange elever
har problemer med å tilegne seg praktisk opplæring
ved å starte med stor vektlegging på teori slik modellen
med to år i skole og to i bedrift forutsetter. Komiteen
mener derfor det må åpnes for større
grad av særløp for elever som trenger en annen
opplæringsmodell. Å legge til rette for tilpasset
opplæring gjør det nødvendig med større
valgfrihet til elever som av ulike grunner ikke klarer å tilpasse
seg hovedmodellen. Komiteen mener derfor at departementet og fylkeskommunene
sammen med partene må finne frem til større fleksibilitet
enn det som blir praktisert i dag.»
En forutsetning for en yrkesrettet opplæring er et nært
samarbeid med næringslivet og god tilgang på læreplasser.
Det har vært en positiv utvikling når det gjelder
læreplasser, men det er fremdeles mangel på læreplasser
i enkelte fag. Dette gjør det vanskelig å yrkesrette
fagopplæringen, fordi noen elever ikke får anledning
til praksis i arbeidslivet, og det blir færre muligheter
for veksling mellom teori og praksis underveis i opplæringen.
Dersom læreplasstilgangen igjen skulle vise tilbakegang,
må departementet komme tilbake til Stortinget med forslag
om tiltak overfor bedriftene med sterkere forpliktelse til å ta
inn lærlinger.
Et prosjekt som representerer et alternativ til den tradisjonelle
fagopplæringen, er prosjektet «Skole på byggeplass»,
som er et samarbeidsprosjekt mellom Aetat, skoleverket og byggebransjen,
iverksatt av Veidekke ASA. Det er et tilbud om videregående kurs
I i Betongfag, der all opplæring foregår ute på ulike
byggeprosjekter, der elevene får konkrete oppgaver i tilknytning
til prosjektet som utføres.
Elevene har samme læreplan som andre elever, men teoriundervisningen
er praktisk rettet og nært knyttet til elevenes praksis.
Etter opplæringsåret og en læretid på to-tre år,
avlegges fagprøve.
I dag tilbys dette bare til arbeidssøkere over 19 år som
er registrert hos Aetat. Denne modellen bør utvikles
til å bli et tilbud til ungdom i videregående skole,
som et supplement til hovedmodellen.
Dersom en grunnskoleelev skal starte sin opplæring som
lærling er det fylkeskommunal PPT som skal utføre
den sakkyndige vurderingen. Det krever at kommunal PPT og grunnskolen
kjenner til muligheten til å ta all opplæring
som lærling, og at den fylkeskommunale PPT utfører
sakkyndige vurderinger. Dette krever gode kommunikasjonslinjer mellom
utdanningsnivåene og gode rutiner for å ta kontakt
tidlig i det 10. skoleåret.
Det er også et spørsmål i hvilken
grad en spesialpedagog/psykolog kan vurdere om en lite
skolemotivert elev har mulighet eller ikke for å oppnå fullt
fagbrev som lærling. Dette siste gjelder særlig
for elever som kommer rett fra 10. klasse, hvor ikke PPT for grunnskolen;
men for videregående skole skal avgi sakkyndighetsuttalelse.
Dagens modell med to år i skole og to år i
bedrift må fortsatt være hovedmodellen for yrkesopplæringen
i videregående skole, og omfanget av yrkesteorien og allmennteorien
bør beholdes. Men opplæringen i skolen de to første årene
er fremdeles for lite yrkesrettet, og for atskilt fra den praktiske
opplæringen. Dette skaper problemer for mange elever som
trenger å lære teori i nær tilknytning
til det praktiske. Det har ført til stort frafall blant
yrkeselevene. Det er derfor behov for:
1. Økt yrkesretting av
teoriopplæringen, med bedre integrering av teori og praksis
innenfor hovedmodellen, i tråd med det læreplanen
foreskriver. Læreplanen i grunnkurs og VK1 må justeres
slik at det blir klarere bånd mellom teori og praksisdelen.
2. Økt fleksibilitet slik at flere elever kan få tilbud om
alternative veier fram mot fagbrev/svennebrev.
3. Ordningen med sakkyndig vurdering av PPT for at en elev
får tilbud om alternativt utdanningsløp, bør
avvikles.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide tiltak for å øke
yrkesrettingen i fagopplæringen i videregående skole
ved å bedre integreringen av teori og praksis i opplæringen
i skole. Ordningen med sakkyndig vurdering for at en elev skal få tilbud
om alternativt utdanningsløp frem til praksis/lærekandidat,
må avvikles.
19. februar 2002