Arne Sortevik (FrP) (ordfører for saken): Forslagsstillerne ønsker lovforbud mot reklame i lærebøker i grunnskolen og den videregående skolen. De begrunner dette med at tilbudet om slik finansiering er økende, og at det er viktig å sette grenser for kommersielt press.
Under komitebehandlingen fremkommer det to ulike flertall. Først et flertall hvor alle partier er med, med unntak av representantene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Dette flertallet viser til at oppvekstmiljøet for barn og unge preges av en økende kommersialisering. Flertallet viser til en høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnskolen, som opplever at barn og unge samlet sett utsettes for et meget sterkt kommersielt press. Dette flertallet mener at barn og unge bør læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning, og det mener det er viktig å sette grenser for reklamepresset både i grunnskolen og i den videregående skolen.
Det samme flertallet, med det samme unntaket, viser til betydningen av samarbeid mellom skole, foreninger, kulturliv og bedrifter, og viser spesifikt til at det er viktig å satse mer på elevbedrifter, partnerskapsavtaler og nær kontakt med bedrifter. Endelig viser det samme flertallet til Nyborg-utvalgets innstilling, som hadde tittelen «Oppvekst med prislapp?». De viser til at utvalget der foreslår at det lovfestes et forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskolen, og at et mindretall også ønsket det utvidet til å gjelde den videregående skolen.
Så opptrer det også et annet flertall under komitebehandlingen av saken. Et flertall bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Jan Simonsen, viser til budsjettmerknadene under kap. 223 Videregående opplæring vedrørende læremidler, og de viser til departementets henvisning til en helhetlig gjennomgang av støtteordningene fra Lånekassen til unge i ordinær videregående utdanning. Flertallet forutsetter at Regjeringen snarest følger opp dette arbeidet og fremmer nødvendige forslag.
Samlet er tilrådingen fra komiteen at Dokument nr. 8:78 vedlegges protokollen.
Det forekommer også andre merknader, og dem går jeg ut fra at de ulike representantene vil gjøre rede for. Jeg vil bruke noen minutter på å redegjøre for Fremskrittspartiets syn, som også har tilslutning fra representanten Jan Simonsen.
Vi mener den ordningen som finnes innenfor dagens opplæringslov, og som også – gledelig, etter vår mening – er tydeliggjort i kommentarutgaven til loven, om at det ikke eksisterer forbud mot reklame i lærebøker og andre læremidler, er en god ordning, og vi ønsker at den kan videreføres. Vi kan ikke se at det er godtgjort at omfanget av bruk av reklame i lærebøker i grunnskole og videregående skole i Norge er sterkt økende. Vi kan ikke se at det er gode undersøkelser som kan dokumentere en omfattende bruk. Tvert imot har jeg det inntrykket, bl.a. fra skoledebatter – faktisk i den siste valgkampen – at dette er en ordning som er relativt ukjent ute i skolene, ukjent for elevene, bl.a. fordi muligheten faktisk aktivt motarbeides av skoleledelse og lærere som selv ikke bifaller en slik ordning. Vi ønsker den videreført.
Vi har også i merknaden pekt på at vi ønsker, som de fleste vet, en annen struktur for skolesystemet vårt, en struktur med mye større frihet. Det skal være mye lettere å etablere skoler som andre enn det offentlige eier og driver, og vi vil også foreta noen strukturgrep når det gjelder finansiering, slik at pengene følger eleven. Da vil det også være helt naturlig at man bruker ulike metoder og ulike hjelpemidler for å finansiere læremidlene, og vi ser ikke at en fornuftig bruk av reklame i lærebøker, verken i grunnskolen eller i den videregående skolen, kan være noe stort problem – snarere en god mulighet for å skaffe seg gode læremidler.
Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet mener at forbruks- og kjøpepresset overfor barn og unge bør begrenses og hindres. Reklameomfanget i samfunnet er her sentralt. Arenaen for barn og unge må ha vår oppmerksomhet. Det er skolen som er av særlig betydning.
Komiteens flertall, unntatt Fremskrittspartiet, synes å gi en god analyse av situasjonen. De sier at oppvekstmiljøet preges av økende kommersialisering, at unge blir en stadig viktigere målgruppe, og at det mottas og brukes tilbud om reklamefinansiering i dag. De påpeker at skolen ikke skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering, og at det er viktig å sette grenser. Samtidig har vi registrert at Foreldreutvalget for grunnskolen ber myndighetene om tiltak for å begrense denne utviklingen.
Kan vi så begrense kommersialisering og reklamepress i skolen? Kan vi forsøke å lage noen frisoner for kjøpepress og forbrukspress overfor barn og unge? Ja, hvis det er vilje til det! Etter vår oppfatning haster det med å få satt noen slike grenser, fordi utviklingen går raskt og – ut fra vår vurdering – i en negativ retning. Men det er bare Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som trekker en riktig konklusjon. Det ville ha vært et viktig signal å be om et lovforbud. Da hadde vi hatt muligheter til å komme inn på detaljene ved behandlingen av et slikt lovforbud her i Stortinget.
Nå er ikke jeg naiv i den forstand at jeg tror det ville ha vært mulig, heller ikke ønskelig, å vedta begrensninger som betyr at det blir et totalforbud, eller at man skal fjerne ethvert reklameinnslag i skolehverdagen. Når det gjelder klær, vet vi at elevene selv er gode representanter for en utbredelse av reklame. Det er heller ikke noe ønske om å begrense samarbeidet med bedrifter om – det jeg vil si – lille innslaget av reklame som kan komme i denne sammenheng. Men, som jeg sa, dette dreier seg om det viktigste innslaget i elevenes hverdag: lærebøker og undervisningsmateriell som dekker de vesentligste delene av læreplanen, og som brukes regelmessig.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet peker også på noen negative konsekvenser når det gjelder faglig kvalitet, muligheter for ulikheter mellom skoler og mellom ulike deler av landet, og at det kan undergrave det offentliges ansvar. Likevel er det vesentligste hvordan man kan begrense det kommersielle forbrukspresset overfor barn og unge i skolesituasjonen. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde veldig store forhåpninger til Høyre og Fremskrittspartiet – ja, Fremskrittspartiet sier jo også direkte at dette er uproblematisk. Det er faktisk gunstig for skolene, og det oppfordres til at skolene bør benytte seg av dette. Høyre inntar en mer vente og se-holdning. Men jeg må si at jeg er direkte skuffet over Kristelig Folkeparti. Dette dreier seg altså om å begrense presset på barn og unge som forbrukere, og det må jo være et klart og tydelig verdispørsmål. Jeg oppfatter det slik at det verdiprosjektet som er igangsatt av Regjeringen med Bondevik i spissen, nettopp har hatt til hensikt å finne alternativer til kommersialisering, finne alternativer til materielle goder, men Kristelig Folkeparti velger her å la utviklingen gå sin gang.
Med situasjonen i dagens skole, til tross for forsøk fra departementet på å si at det viktigste bildet i norsk skole er at de har nok ressurser, er allikevel forholdene i skolen slik at de sliter med å få nok undervisningsmateriell, de sliter med å få nok utstyr. Med Regjeringens manglende ressurssatsing på den offentlige skolen er det åpenbart at det her vil være et press for å akseptere andre inntektskilder, herunder reklamefinansiering. Dette er en utvikling som vil øke i omfang, og muligens passer dette inn i statsrådens planer for en privatisering av fellesskolen. Det er òg åpenbart at elever i videregående skole som møter store kostnader knyttet til innkjøp av læremateriell, lettere vil akseptere reklamefinansiering, fordi de ser at dette blir en billigere måte for dem.
Arbeiderpartiet var i gang med en tilskudds- og utlånsordning for lærebøker i videregående skole. Vi hadde lagt inn 100 mill. kr som forslag til årets budsjett, og målet var at vi skulle få gratis læremidler også i videregående skole. Det valgte Regjeringen å kutte, og den fikk støtte til det av et flertall i Stortinget.
La meg avslutte optimistisk: Vi tar på alvor regjeringspartienes felles oppfatning om at skolen ikke skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering, og at vi faktisk ved neste korsvei kan se fram til handling og – som resultat – forbud mot reklame i det vesentligste av læremateriellet i grunnskolen og i den videregående skolen.
Jan Olav Olsen (H): Oppvekstmiljøet for barn og ungdom preges i stadig sterkere grad av økende kommersialisering. Barn og unge er en svært viktig gruppe for reklame. Disse setningene er det ikke vanskelig å være enig i. Derfor er skolen en viktig arena for å gjøre ungdom bevisste i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning.
Heller ikke fra Høyres side ønsker vi, slik som vi òg har sagt i våre merknader, at skolen skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering. Det er viktig å sette grenser for reklamepresset, særlig i grunnskolen, men også i den videregående skolen. Grenser settes best ved utarbeidelse av de gode retningslinjer.
Opplæringsloven i dag hjemler ikke noe forbud mot reklame i lærebøker, i og med at det ikke foreligger noen godkjenningsordning for lærebøker. Høyre ønsker heller ikke noe slikt lovforbud. De gode retningslinjene må utformes slik at grensesetting i forhold til reklamepress og kommersialisering kan settes innenfor disse retningslinjer ut fra den enkelte skoles gode vurdering.
Det at skolen ikke skal bli en arena for markedsføring og kommersialisering, må ikke bli til hinder for at det utvikles et tett og godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi må ikke bli så restriktive at det ikke skal bli anledning for lokale bedrifter til å gi gaver til skolen, om det så skulle være med en liten reklamelogo på.
Regjeringen arbeider med innstillingen fra Nyborg-utvalget «Oppvekst med prislapp?». Det er naturlig og selvsagt at de spørsmål forslagsstillerne tar opp, blir vurdert der. Fra Høyres side ønsker vi å komme tilbake til saken i den sammenheng.
Vi vet at denne innstillingen fra Nyborg-utvalget har ligget i departementet lenge. Den forrige regjeringen, ved Barne- og familiedepartementet, fremmet ikke saken. Nå vil den komme, og vi avventer de konklusjonene som der måtte komme.
Prinsippet om at undervisning i grunnskolen er gratis, er viktig. Det prinsippet må være grunnleggende, og også legges til grunn i forhold til om og eventuelt i hvor stor grad reklame skal tillates. Det må være tillatt å si at reklamefinansierte lærebøker i dag finnes i et svært lite omfang, og der det finnes, er det nettopp for å gjøre bøkene billigere – ja kanskje sågar gratis.
Jeg vil også vise til den flertallsmerknaden som er nevnt av en tidligere taler angående læremidler, og flertallets forutsetning at Regjeringen følger opp dette snarest.
Ellers registrerte jeg representanten Bjørnstads skuffelse, selv om muligens skuffelsen over Høyre ikke var størst. Utgangspunktet var kanskje at det ikke var så mye å bli skuffet over. Jeg håper og forventer at representanten Bjørnstad i skolesaker vil oppleve nye skuffelser – kanskje til glede for mange av oss andre!
For å avslutte: Høyre ønsker retningslinjer som setter opp rammer for markedsføring og kommersialisering i skolen, men vi ønsker ikke å gå tilbake til forbudslinjen. Dette bør kunne reguleres innenfor de gode retningslinjer, samtidig som vi vet at omfanget ikke er stort. Vi tror heller ikke at det vil bli så stort at det blir et problem.
For øvrig avventer vi som nevnt Regjeringens konklusjoner angående Nyborg-utvalgets innstilling.
Lena Jensen (SV): Grunnen til at vi la fram dette Dokument nr. 8-forslaget, er som tidligere sagt at det ikke finnes noe lovforbud mot reklame i lærebøker, verken i grunnskolen eller i den videregående skolen.
Dette er et spørsmål om verdier. Det er spørsmål om: Hvor er vi? Hvor går vi? Hvor ligger framtiden? Og hvordan ser vi for oss grunnskolen og den videregående skolen i framtiden?
Grunnlaget er barn og unges oppvekstvilkår. Verden har forandret seg de siste årene. Verden har forandret seg mye siden jeg var liten og gikk i grunnskolen. Kommersialiseringen har økt. Reklame er i økende og mye sterkere grad rettet mot barn og unge. Undersøkelser som har vært gjort både i Norge og i Norden, viser helt klart at det er en økende grad av kommersialisering både i grunnskolen og videregående skole.
Barn er ikke godt nok i stand til å motta den reklamen som de blir utsatt for. Unge i videregående skole opplever et enormt slankepress, et motepress og et kjøpepress. Man ser det i statistikker og i undersøkelser, som viser en stadig økende grad av både kroppsfiksering og spiseforstyrrelser, spesielt blant jenter. Det er et enormt behov i dagens samfunn for å ha en arena som er uten reklame, og som er fri for kommersiell påvirkning.
Vårt Dokument nr. 8-forslag gikk ikke ut på at man skulle forby all reklame i lærebøker. Vi har i en merknad også lagt vekt på at det lokale samarbeidet med både kulturliv, næringsliv og lokale aktører er veldig viktig for utviklingen av grunnskolen. Det er nå et enormt behov for at staten går inn og begrenser den påvirkningen av kommersialisering i samfunnet som unge opplever. Dette er spesielt viktig når man ser på at Stortinget har vedtatt et gratisprinsipp når det gjelder grunnskolen. Ansvaret for å finansiere grunnskolen og finansiere lærebøker i grunnskolen ligger hos det offentlige. Det er et verdiprinsipp, og som også representanten fra Arbeiderpartiet var, er jeg også veldig skuffet over at dette forslaget ikke får flertall. Men samtidig er jeg positiv til veldig mye av det komiteflertallet påpeker, at det er et problem med kommersialisering, og at det er viktig at skolen ikke blir en arena for markedsføring og kommersialisering.
Jeg legger til grunn at flertallsmerknadene vil bli fulgt opp av departementet, og at man kommer tilbake til Stortinget med forslag til vedtak for begrensninger av kommersialisering i grunnskole og videregående skole.
Arne Lyngstad (KrF): I dag inneholder ikke opplæringsloven noen godkjenningsordning for lærebøker. Dermed hjemler den heller ikke noe forbud mot reklame i lærebøker eller andre læremidler. Likevel er dette spørsmålet en viktig verdisak for Regjeringen, som nå arbeider med oppfølgingen av Nyborg-utvalgets innstilling «Oppvekst med prislapp?». Her forutsetter Kristelig Folkeparti at Regjeringen også vurderer de spørsmål som tas opp i forslaget fra Sosialistisk Venstreparti .
For oss er det flere grunner til at vi som politikere må ha en klar holdning til reklame i skolen. En grunn er det klare prinsippet at undervisningen i den offentlige grunnskolen skal være gratis. En annen grunn er at skolen ikke i samme grad som andre arenaer, skal være preget av kommersialisering. Derfor har vi her en mulighet til å bremse og redusere det kommersielle presset på barn og unge. De tilbringer store deler av dagen på skole eller med skolearbeid, og det er nettopp skolen som har muligheter til å gi elevene den kompetanse og innsikt de trenger for å forstå og takle det kommersielle presset de blir eksponert for i ulike sammenhenger.
Skolen er foreløpig i mindre grad enn mange andre arenaer for barn og unge preget av kommersialisering. Likevel er det mange kommersielle aktører som på ulike måter forsøker å vinne innpass i skolen. Grunnskolen bør sikres som en frisone for kommersiell påvirkning, og gis styrkede muligheter til formidling av kunnskap og holdninger i forhold til kommersialisering og kjøpepress.
Flere utviklingstrekk tilsier at det kommersielle presset mot barn og unge vil øke i årene framover. I dag har vi begrensede virkemidler for å hindre en slik utvikling. Skolen er kanskje den eneste arena i barns liv hvor det offentlige fremdeles har stor grad av handlingsrom når det gjelder å legge premisser for oppvekstmiljøet. Det er også en svært viktig arena. Gjennom retten til opplæring i opplæringsloven og utbyggingen av en tiårig obligatorisk opplæring har staten tatt på seg et betydelig ansvar for barns livskvalitet og oppvekstmiljø. Dette forplikter til en grundig vurdering av alle sider ved skolemiljøet. Det gjelder også forholdet til kommersiell påvirkning på denne arenaen. Det er viktig at det utarbeides nasjonale standarder som gir skolene klare retningslinjer i slike spørsmål. Hovedregelen i retningslinjene bør være grunnskolen som frisone for kommersiell påvirkning. Det bør så defineres hvilke unntak som kan gjøres fra denne hovedregelen.
Dersom ulike skoler velger svært forskjellige tilnærminger i dette spørsmålet, vil ulikhetene i undervisningstilbudet kunne bli store. Dermed vil mangel på nasjonale retningslinjer utløse et press på de skoler som ønsker en restriktiv linje. I forhold til reklame og sponsing vil det lett bli slik at noen skoler og miljøer er mer attraktive for sponsorer enn andre. Dette vil bidra til større forskjeller i barns tilbud.
Skolen har en viktig oppgave når det gjelder å bevisstgjøre barn og unge om forbrukersamfunnet. Forbrukerkunnskap er derfor et viktig emne for skolen. Å øve opp elevenes kritiske evne i forhold til reklame, markedsføring og påvirkning, er sentrale elementer i skolens dannelsesarbeid. Elevene må ha evne til å avsløre påvirkning, såvel som til å forstå hvorfor de blir utsatt for påvirkning.
Dette arbeidet er viktig i hele utdanningsløpet, men spesielt bør ungdomstrinn og videregående skole ta et ansvar. Jeg ser at det er forskjell på behovet for frihet fra påvirkning ut fra elevenes alder og evne til kritisk tenkning. Derimot ser jeg ingen argumenter for at skolen – heller ikke videregående skole – i sin opplæring skal gjøre seg avhengig av reklame. Vi må aldri komme i en situasjon hvor det kan reises spørsmål ved en skoles uavhengighet som læringsinstitusjon, eller evne til å gjøre egne prioriteringer. I videregående skole er det i dag elevene som betaler skolebøkene. Jeg vil minne om at Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen tar til orde for en stipendordning for å redusere elevenes kostnader til læremateriell. Vi skulle derfor ikke ha noe behov for reklamefinansiering av lærebøker for å redusere elevenes kostnader.
Etter å ha hørt representanten Sorteviks innlegg i dag er jeg imidlertid mer styrket i synet på at vi trenger gode retningslinjer som setter grenser for dette med reklame i skolen. Sortevik synliggjør politiske krefter som ønsker mer reklame og sponsing som en del av finansieringssystemet for framtidens skole. Da er jeg glad for at det er bred politisk enighet, med unntak av Fremskrittspartiet, om å sette grenser for reklamepresset både i grunnskolen og i den videregående skolen, ved å utarbeide gode retningslinjer som bidrar til å redusere dette presset. Dette viser vilje til å si fra og vilje til å bruke nødvendige virkemidler.
Jeg er også glad for at representanten Bjørnstad har forventninger til Kristelig Folkeparti. Det er her snakk om utfordringer vi gjerne vil samarbeide med Arbeiderpartiet om. Slik sett er dagens innstilling og dagens debatt et skritt videre i arbeidet.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er over. Nytt møte settes kl. 18.
Behandlingen av sak nr. 6 fortsatte på kveldsmøtet.